Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 1 av 48. Lokal energiutredning. Nordkapp kommune

Transkript

1 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 1 av 48 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Utgave Avsluttet

2 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 2 av 48 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 DIAGRAMMER, FIGURER OG TABELLER... 5 Diagrammer... 5 Figurer... 5 Tabeller... 5 SAMMENDRAG BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN Presentasjon av aktører Repvåg kraftlag A/L Nordkapp kommune Befolkningsutvikling Utvikling og alder boliger Sysselsetting Næringsstruktur Statkraft SF PowerON AS FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET Mål for arbeidet Graddagstall Temperaturkorrigering av forbruket Datagrunnlaget BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM Infrastruktur for energi Distribusjonsnett El Avbruddsdata Repvåg Kraftlag A/L Alderssammensetning Nordkapp Skarsvåg Gjesvær Kamøyvær Skipsfjord Repvåg Kraftlag A/L Innholdsfortegnelse Versjon:

3 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 3 av Nordmannset/ Flyplassen Kobbhullet Nordvågen Honningsvåg Storbukt og Holmbukt Sarnesfjorden - området Kåfjord Repvåg Annen distribusjon Energibruk Alternative energikilder Elektrisk energi Fordeling på kundegruppe Områdevise gjennomsnittsabonnement Varmepumper Områdevis utvikling i elforbruket Utbredelse av vannbåren varme Boliger med et varmesystem Boliger med flere varmesystem Potensial vannbåren varme i boligmarkedet Næring kjelmarkedet Lokal elektrisitetsproduksjon Repvåg Kraftverk Elbalanse Repvåg Kraftlag Fjernvarme FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN Prognose folketall Spesifikt forbruk Prognose forbruk Prognoser for elektrisk energi Områdevise prognoser Fordeling kundegrupper Andre energibærere VURDERING AV LØSNINGER FOR UTVALGTE OMRÅDER Bakgrunn for valg av områder Utnyttelse av lokale energiressurser Kort om aktuelle teknologier Vannkraft Bioenergi Naturgass Vindkraft Varmepumper Repvåg Kraftlag A/L Innholdsfortegnelse Versjon:

4 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 4 av 48 VEDLEGG Definisjoner Områdevis utvikling i elenergi Nordkapp Skarsvåg Gjesvær... 4 Kamøyvær... 4 Skipsfjord Nordmannsett/ Flyplassen Kobbhullet Nordvågen Honningsvåg Storbukt og Holmbukt Sarnesfjorden Kåfjord Repvåg Kommunal Energi og Miljøplan Enova Linker Småkraft Repvåg Kraftlag A/L Innholdsfortegnelse Versjon:

5 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 5 av 48 Diagrammer, Figurer og Tabeller Diagrammer DIAGRAM 1.1 FORDELING AV FORBRUK PÅ KOMMUNER 8 DIAGRAM 1.2 NORDKAPP KOMMUNE 9 DIAGRAM 1.3 BEFOLKNINGSUTVIKLING 1 DIAGRAM 1.4 UTVIKLING I ANTALL BOLIGER ETTER BYGGEÅR 11 DIAGRAM 1.5 UTVIKLING SYSSELSATTE NORDKAPP KOMMUNE 11 DIAGRAM 1.6 UTVIKING I NÆRINGSSTRUKTUR 12 DIAGRAM 3.1 PROSENTVIS IKKE LEVERT ENERGI AV LEVERT ENERGI 18 DIAGRAM 3.2 ANDEL ELKRAFT OG ANDRE ENERGIBÆRERE I DIAGRAM 3.3 UTVIKLING I BRUK AV ALTERNATIVE ENERGIFORMER 21 DIAGRAM 3.4 FORDELING AV ANDRE ENERGIBÆRERE PÅ BRUKERGRUPPER 22 DIAGRAM 3.5 UTVIKLING AV ELEKTRISK ENERGI I NORDKAPP KOMMUNE 23 DIAGRAM 3.6 UTVIKLING OG FORDELING MELLOM ULIKE KUNDEGRUPPER 23 DIAGRAM 3.7 FORDELING AV VARMESYSTEM MED KUN ETT SYSTEM INSTALLERT 25 DIAGRAM 3.8 FORDELING AV VARMESYSTEM FOR BOLIGER MED FLERE ENERGIKILDER 26 DIAGRAM 3.9 KJELKRAFT 24 NORDKAPP KOMMUNE 26 DIAGRAM 16 UTVIKLING I UPRIORITERTE LEVERANSER I NORDKAPP KOMMUNE 27 DIAGRAM 3.11 LOKAL ENERGIPRODUKSJON I REPVÅG KRAFTVERK 27 DIAGRAM 3.11 ELBALANSE REPVÅG KRAFTLAG 28 DIAGRAM 4.1 ULIKE PROGNOSER FOR FORBRUK 3 DIAGRAM 5.1 POTENSIALET VANNKRAFT MÅSØY 32 DIAGRAM.1 UTVIKLING ELEKTRISITET NORDKAPP 39 DIAGRAM.2 UTVIKLING ELEKTRISITET SKARSVÅG 39 DIAGRAM.3 UTVIKLING ELEKTRISITET GJESVÆR 4 DIAGRAM.4 UTVIKLING ELEKTRISITET KAMØYVÆR 4 DIAGRAM.5 UTVIKLING ELEKTRISITET SKIPSFJORDEN 41 DIAGRAM.6 UTVIKLING ELEKTRISITET FLYPLASSOMRÅDET 41 DIAGRAM.7 UTVIKLING ELEKTRISITET KOBBHULLET 42 DIAGRAM.8 UTVIKLING ELEKTRISITET NORDVÅGEN 42 DIAGRAM.9 UTVIKLING ELEKTRISITET HONNINGSVÅG 43 DIAGRAM.1 UTVIKLING ELEKTRISITET STORBUKT 43 DIAGRAM.11 UTVIKLING ELEKTRISITET SARNESFJORDEN 44 DIAGRAM.12 UTVIKLING ELEKTRISITET KÅFJORD 44 DIAGRAM.13 UTVIKLING ELEKTRISITET REPVÅG 45 Figurer FIGUR 2.1 ENERGI ET NØDVENDIG SAMSPILL FIGUR 3.1 HOVEDFORSYNING NORDKAPP KOMMUNE FIGUR 5.1 GASSFYRT STRÅLEVARME (NVE) FIGUR 5.2 KOMBIANLEGG (NVE) FIGUR 5.3 VINDRESSURSER MAGERØYA Tabeller TABELL 1.1 UTVIKLING I ANTALL BEDRIFTER ETTER TALLET PÅ ANSATTE TABELL 2.1 GRADDAGSTALL FRUHOLMEN TABELL 2.2 FORDELINGSNØKLER REPVÅG KRAFTLAG A/L TABELL 3.1 GJENNOMSNITTSFORBRUK KUNDEGRUPPE OG OMRÅDE TABELL 3.2 OMRÅDEVIS UTVIKLING I ELENERGI TABELL 3.3 FLEKSIBELT VARMEPOTENSIAL I BOLIGMARKEDET TABELL 4.1 PROGNOSER FOR FOLKETALL TABELL 4.2 UTVIKLING I SPESIFIKK ENERGIFORBRUK PR INNBYGGER TABELL 4.3 PROSENTVIS ENDRING I FORBRUKET SIDEN TABELL 4.4 PROGNOSE OVER FORBRUK I DE ENKELTE DELOMRÅDENE Repvåg Kraftlag A/L Diagrammer, Figurer og Tabeller Versjon:

6 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 6 av 48 Sammendrag I medhold av forskrift om kraftsystemutredninger har områdekonsesjonær Repvåg Kraftlag A/L, utarbeidet lokal energiutredning for Nordkapp kommune. Oppdateringen av versjon 2 startet i september 25, og ble avsluttet med offentlig møte i desember samme år. Utrederne håper at denne rapporten kan bidra til nyttig informasjon om energisystemet i kommunen. For netteier Repvåg Kraftlag A/L, vil det være viktig å kunne være åpen om belastningsforhold i nettet, slik at andre aktører kan foreta en selvstendig vurdering av potensialet for alternative energiløsninger. I så måte er også samarbeidet mellom områdekonsesjonærene og kommunen viktig, for å oppnå de beste lokale energiløsningene. I arbeidet med denne utredningen har det vært benyttet data fra Repvåg Kraftlag A/L, for å få fram en totaloversikt over det elektriske forbruket i kommunen. Der det har manglet eksakte data, er det benyttet fordelingsnøkler til å fordele energi og kunder på den enkelte kommune. Beskrivelsen av energisystemet i Nordkapp kommune, domineres av beskrivelsen av det elektriske systemet for energi, da dette er hovedenergikilden for det stasjonære forbruket i kommunen. Elektrisk innholder også rapporten en beskrivelse av infrastruktur og forbruk innen ulike delområder i kommunen, da data har vært tilgjengelig. Statistikk for andre energibærere har ikke vært tilgjengelig for enkeltområder i kommunen, men gjelder for kommunen samlet. Ser man på Nordkapp kommune sitt totale forbruk av energi i 23, utgjorde det mobile og stasjonære forbruket 126 GWh. Stasjonært forbruk utgjorde 85 GWh, hvorav elektrisitet sto Fordeling mellom elektrisitet og andre energibærere Nordkapp 23 for 85 %. Av andre energibærere enn elektrisitet på 54 GWh, utgjør det stasjonære forbruket på 13 GWh eller 23,4 %. Ser enn på fordelingen mellom husholdninger og bedrifter/offentlige, utgjør husholdningen stasjonære bruk 13,3 % Elektrisitet Elektrisk energi; 72 GWh; 57 % Stasjonær energibruk Andre energikilder 15 % Andre; 54 GWh; 43 % Andre energikilder Mobilt; 42 GWh; 33 % Andre energikilder Stasjonært; 13 GWh; 1 % 85 % av, mens bedrifter/offentlige stasjonære bruk, utgjør 1,1 %. Det var registrert bruk av 1,7 GWh tungolje/spillolje i GWh Repvåg Kraftlag A/L Sammendrag Versjon:

7 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 7 av 48 Det elektriske forbruket var på 71,2 GWh i 24. Nedgangen var på,7 GWh fra året før. Samlet var det i bruk 4,8 MVA transformatorkapasitet i kommunen i 24, fordelt på 12 ulike trafokretser. Gjennomsnittlig utnyttelsesgrad var 19,9 %. Historisk elforbruk Nordkapp kommune Ytterpunktene var Kåfjord 1 med 1,8 % utnyttelsesgrad, 9 mens utnyttelsesgraden i 8 Honningsvåg var på 29,1 %. 7 Av enkeltområder utgjør 6 forbruket i Honningsvåg Antall timer med maks effektuttak: 5 Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: sentrum 44 % av forbruket i 4 Andel av forbruket i kommunen i %: kommunen. 3 Antall kretser i ,9 % 1, 12 2 Ytelse i bruk [kva] Nordkapp kommune Gjennom folke og boligtellingen i 21 framkommer det også hvilke oppvarmingssystemer, som benyttes i de enkelte boligene. Totalt er det 281 boliger som har installert vannbåren varme eller radiatorer i kommunen. Antar man at disse benytter ca 12.5 kwh i året til oppvarming, finnes det et potensialet på 3,5 GWh, tilgjengelig for andre energibærere. Tar man også med et potensialet for 17 kjelkraftkunder innen næring, er man totalt oppe i 7,5 GWh relativt lett konverterbar energi. Gjennomsnittlig årlig forbruksnedgang i perioden var på 8,7 %. Ser man bare på de to siste årene, var det en gjennomsnittlig nedgang på 1, %. En slik nedgang anses å være den mest realistiske utviklingen i årene framover. Elforbruket i Nordkapp kommune vil da øke noe utover i perioden, pga av økning i belastningstyngdepunktene. Transformeringsmessig er det kapasitet nok i nettet, men det kan være interessant og se på alternative energiformer, i forbindelse med større reinvesteringer i elnettet. Andel varme av totalforbruk 25 kwh 4 % 5 % 6 % Potensial flere varmesystem 142 1,4 1,8 2,1 Potensial ett varmesystem 139 1,4 1,7 2,1 Sum Potensial varme boliger 281 2,8 3,5 4,2 Område Område Snitt Snitt ID Beskrivelse Forbruk Endring Endring Endring Nordkapp ,5 % -5,1 % 3,2 % 6,2 % 3,2 % 2 Skarsvåg ,3 % -8,2 % -1, % -8, % -1, % 3 Gjesvær ,7 % -9,3 % -4,9 % -5,4 % -4,9 % 4 Kamøyvær ,9 % -6,1 % -1,5 % -3,9 % -1,5 % 5 Skipsfjorden ,5 % -8,2 % -13,4 % -21,8 % -13,4 % 6 Normanset/Flyplassen ,1 % -5,4 % 5,3 % -2,5 % 5,3 % 7 Kobbhullet ,7 % -28,7 % -29,4 % -42,8 % -29,4 % 8 Nordvågen ,8 % -13,8 % 11,2 % -3,3 % 11,2 % 9 Honningsvåg Sentrum ,5 % -12,6 % 3,4 % -3,8 % 3,4 % 1 Storbukt/Holmbukt , % -6,5 % 2, % -1,7 % 2, % 11 Sarnesfjorden ,8 % 2,8 % 7,2 % -5, % 7,2 % 12 Kåfjord ,1 % 13,8 % -59,1 % -25,5 % -59,1 % 13 Repvåg ,3 % 2,9 %,2 % -12,7 %,2 % Sum Nordkapp ,5 % 18,7 % 5,4 % -8,7 % -1, % Det anbefales at i en senere utgave av lokale energiutredning ser på mulighetene for å fase inn andre energibærere enn el, i tilknytning til forbrukstyngdepunktet Honningsvåg. Repvåg Kraftlag A/L Sammendrag Versjon:

8 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 8 av 48 1 Beskrivelse av utredningsprosessen Arbeidet med denne lokale energiutredning har vært organisert som et eget prosjekt i Repvåg Kraftlag A/L. Prosjektgruppa har bestått av Halvar Andreassen, Bjørn Holger Jensen, samt Geir Ove Teigen som innleid konsulent. Utenom disse har flere andre personer i Repvåg Kraftlags organisasjon bidratt med informasjon og grunnlagsdata. Prosessen med lokale energiutredning startet opp i januar 24 og med offentliggjøring av første utgave i desember 24. Arbeidet med oppdateringen for 25, startet medio september og vil pågå fram til offentliggjøring av rapporten. Arbeidet har bestått av en kombinasjon av fysiske arbeidsmøter, i tillegg til utstrakt datautveksling med hjemmearbeid i periodene mellom møtene. Første offentlige møte om lokale energiutredningen i Nordkapp kommune ble avholdt , på Rica Bryggen Hotell. Oppmøtet var veldig bra med flere deltagere fra kommune og næringsliv. Honningsvåg 14. desember Presentasjon av aktører I det etterfølgende underkapitlene følger en nærmere beskrivelse av de enkelte aktørene som har vært sentrale i utarbeidelse av denne rapporten. 1.2 Repvåg kraftlag A/L Repvåg Kraftlag A/L er et produksjons- og fordelingsverk med forsyningsområde i Nordkapp og Måsøy kommuner, samt deler av Porsanger og Kvalsund kommuner. Kraftlaget har leveranse til ca. 42 kunder, med et totalt forbruk i et normalt år på ca 12 GWh. I 24 var forbruket 114 GWh, hvorav 63 % ble levert i Nordkapp (Diagram 1.1). Diagram 1.1 Fordeling av forbruk på kommuner kommune 12 GWh 1 GWh 8 GWh 6 GWh 4 GWh 2 GWh Nordkapp; 71,2 GWh Porsanger; 14,1 GWh Elforbruk i ulike kommuner i 24 Kvalsund; 2,5 GWh Måsøy; 26,1 GWh Totalt Repvåg Kraftlag; 113,9 GWh GWh Kraftlaget er organisert Nordkapp Porsanger Kvalsund Måsøy Totalt Repvåg Kraftlag som et andelslag dannet av Nordkapp, Måsøy og Porsanger kommuner, sammen med bedrifter og privatpersoner i de nevnte kommuner. Administrasjonen ligger i Honningsvåg med avdelinger i Havøysund og Porsanger. Kvalsund 2,2 % Porsanger 12,4 % Måsøy 22,9 % Nordkapp 62,5 % Repvåg Kraftlag A/L Beskrivelse av utredningsprosessen Versjon:

9 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 9 av 48 Toveiskommunikasjon Repvåg Kraftlag A/L har inngått avtale med Policom AS om leveranse av toveiskommunikasjonssystem i forbindelse med avlesning av kwh-målere. Systemet kommuniserer via strømnettet frem til kundens målerterminal. I tillegg til avlesning av målere, kan systemet brukes til styring av releer. Repvåg Kraftlag A/L har fullført utbygging av toveiskommunikasjon til alle kundene på Magerøya, Måsøy og i Havøysund. Etablering av toveiskommunikasjon til kunder i Porsanger er påbegynt og vil foregå utover høsten 25. Prosjektet med å etablere toveiskommunikasjon til samtlige kunder er forventet fullført i løpet av Nordkapp kommune Nordkapp kommune, landets nordligste kommune ligger ut mot Barentshavet. Kommunen omfatter hele Magerøya og fastlandet omkring munningen av Porsangerfjorden. Arealet utgjør 924 km². Nordkappplatået, det verdenskjente turistmål, ligger på Magerøya og besøkes av ca 2. turister årlig. Diagram 1.2 Nordkapp kommune Honningsvåg havn er en av fylkes største fiskerihavner med landets nordligste losstasjon. Havna er Nord- Norge største cruisehavn med anløp av 1 turistbåter hvert år. Kommunen har i tillegg til Honningsvåg, fire aktive og attraktive fiskevær på Magerøya. Disse er Nordvågen, Kamøyvær, Gjesvær og Skarsvåg som verdens nordligste fiskevær. På fastlandet finner du tettstedet Repvåg. Nordkappmuseet, tilknyttet fiskerihavna, et ansvarsmuseum for kystkultur i Finnmark. Hovednæringene i kommunen er fiske og turisme i tillegg til miljøer med mekaniske verksteder, elektronisk- nautisk- og skipselektronisk service. Historie De eldste steinene på Magerøya er ca.6 millioner år gamle, mens de første spor etter mennesker dateres tilbake ca. 1 år. Nordkapp kommune er Europas nordligste, et nesten arktisk område på yttergrensen for fast bosetting. Repvåg Kraftlag A/L Beskrivelse av utredningsprosessen Versjon:

10 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 1 av 48 Den arktiske naturen er uhyre sårbar. Skal vi klare å redde denne egenartede naturen og det gamle kulturlandskapet for ettertiden, er det helt nødvendig at vi alle sammen viser hensyn. Fisken i havet har alltid vært, og er fortsatt livsgrunnlaget for folket i Nordkapp kommune. Kommunen kan vise til en ca. 1 år gammel bosettingshistorie. De første innbyggerne var jegere og fiskere. I middelalderen slo folk seg ned i fiskevær på ytterkysten. Herfra begynte kommersielt fiske for eksport til katolske land i Europa. På 17-tallet startet Pomor-handelen med salg av fisk til Russland. Høsten 1944 ble alle hus og anlegg i hele kommunen totalrasert under tyskernes tilbaketrekking. Bare kirken stod igjen i Honningsvåg. Gjenoppbyggingen etter krigen skjedde med rekordfart og stor entusiasme. I tillegg til kommunesenteret Honningsvåg finnes en rekke steder av historisk og geografisk interesse Befolkningsutvikling Diagram 1.3 viser at folketallet i Nordkapp kommune er redusert fra 4393 personer til 3415 personer i løpet av de 2 siste årene. Dette tilsvarer en nedgang på 22 %. Diagrammet viser at nedgangen i folketallet var på 11 %, de siste 1 årene. Folketallet etter 2, ser imidlertid ut til å ha stabilisert seg noe. Totalt var det registrert 7374 personer i Finnmark ved inngangen av ,7 % av disse holdt til i Nordkapp kommune. 5 Befolkningsendring Nordkapp Nedgang siste 2 årene på 22% 4 5 Nedgang siste 1 årene på 11% Utvikling folketall 2 5 SSB Befolkning i kommuner Folkemengde Nordkapp Diagram 1.3 Befolkningsutvikling 1 SSB 2 G Finnmarkskommuner Inngangen til 1 Kv. 25. Repvåg Kraftlag A/L Beskrivelse av utredningsprosessen Versjon:

11 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 11 av Utvikling og alder boliger Diagram 1.4 viser at antall boliger i Nordkapp kommune har økt fra 686 boliger i 198 til 79 ved siste boligtelling i 21. De siste 1 årene er det bygd 41 boliger i kommunen. 8 Antall boliger Ukjent 92 Diagram 1.4 Utvikling i antall boliger etter byggeår Sysselsetting Diagram 1.5 viser utviklingen i antall sysselsatte i Nordkapp kommune etter år 2. Fra 2 og til 24 er antall sysselsatte redusert med 311 personer 2. Dette tilsvarer en nedgang på 17,8 % over de siste 5 årene. 219 Nordkapp Nedgang de 5 siste årene på 17,8 % Årstall Antall sysselsatte Nordkapp Diagram 1.5 Utvikling sysselsatte Nordkapp kommune 2 Kilde SSB Statistikkbanken: Repvåg Kraftlag A/L Beskrivelse av utredningsprosessen Versjon:

12 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 12 av Næringsstruktur Diagram 1.6 viser hvor mange bedrifter som er og har vært registrert de siste årene i Nordkapp kommune. Fiskeriene har det største antallet med ca 11 bedrifter. I tillegg er det registrert over 2 bedrifter innen kategoriene bygg og anlegg, detaljhandel, eiendom, hotell, helse og sosialvesenet og fritidsvirksomhet. Fra 22 og til 24 er det totale antall bedrifter redusert fra 436 til Sum 22K4 436 Sum 23K4 41 Sum 24K4 417 Kilde SSB Fisk e, Tjen Prod ester uksj 17 Prod uksj 22 Forl agsvi 28 Prod uksj 35 Prod uksj Gjen Elek Bygg Bilfo Age Deta Hote Land Sjøt r vinn trisit e- og rretn ntur- ljhan ll- trans ansp 22K K K Tjen ester 64 Post og 65 Fina nsiel 7 Eien dom Utlei Data e av beha 73 Fors knin 74 Ann en Offe Und Hels Avlø Inter Friti ntlig ervis e- og ps- esse dsvir 93 Ann en Uop pgitt Diagram 1.6 Utviking i næringsstruktur Tabell 1.1 viser at en stor andel av bedriftene i Nordkapp kommune ikke har ansatte. Det er kun registrert to bedrifter med flere enn 5 ansatte og det er flest bedrifter i kategorien 1-4 ansatte. Totalt er det 176 bedrifter med en eller flere ansatte. 219 Nordkapp 22K4 23K1 24K1 25K1 Bedrifter i alt Ingen ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte og over Antall bedrifter med ansatte Tabell 1.1 Utvikling i antall bedrifter etter tallet på ansatte 3 Kilde SSB Statistikkbanken Repvåg Kraftlag A/L Beskrivelse av utredningsprosessen Versjon:

13 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 13 av Statkraft SF Selskapet har søkt og fått avslag på konsesjon for en vindpark på Honningsvågfjellet. Avslaget er nå anket. 1.5 PowerON AS PowerON AS ved M. Sc. Geir Ove Teigen har vært innleid som ekstern prosjektleder, med ansvar for rapportutarbeidelse, samt pådriver/motivator for framdrift samt utveksling av data med andre everk. Totalt bidro PowerON AS ved utarbeidelse av energiutredninger, for 9 ulike kommuner i Nord-Troms og Finnmark i 24. Selskapet har også vært bidragsyter til Regional Kraftsystemplan for Finnmark Ved årets oppdatering av de lokale energiutredningene, er firmaet involvert i arbeidet med utredninger for 7 kommuner. Repvåg Kraftlag A/L Beskrivelse av utredningsprosessen Versjon:

14 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 14 av 48 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet Utarbeidelse av lokal energiutredning er et forskriftskrav, nedsatt av Olje og energidepartementet, og trådte i kraft Frist for første offentliggjøring er satt til , med dertil årlige oppdateringer. Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger, som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt innenfor kommunens områder. Med bakgrunn i dette, vil kapitlet innholde en nærmere beskrivelse av de forutsetningene som lagt for utarbeidelse av lokal energiutredning for Nordkapp kommune. 2.1 Mål for arbeidet trådte forskrift om energiutredninger i kraft. Gjennom forskriften pålegges områdekonsesjonæren, i dette tilfellet Repvåg Kraftlag A/L, å gå i gang med utarbeidelse av lokale energiutredninger for de respektive kommunene som områdekonsesjonen gjelder for. For utredningsansvarlig Repvåg Kraftlag A/L har hovedmålsetningen ved utarbeidelse av lokal energiutredning for Nordkapp kommune, vært å framskaffe informasjon om energibruk og dermed skape større interesse rundt energispørsmål, lokalt i kommunen. Dette er andre utgave som blir publisert etter at de nye kravene til energiutredninger ble innført. Selv om oppmøtet ikke var så stort under det første offentlige møte, kan det tyde på en viss interesse gjennom de nedlastninger av rapport og presentasjon som er foretatt. Energiutredningen for Nordkapp kommune, samt tilhørende presentasjonen, er så langt lastet ned henholdsvis 36 og 31 ganger fra I tillegg kommer nedlastninger fra Utredningsansvarlig tror at allerede ved første rullering av dette arbeidet, vil engasjementet og bevisstheten omkring framtidig energibruk, være betydelig større. På sikt håper utredningsansvarlig at denne lokale energiutredningen vil øke kunnskapen om alternative løsninger for energioppdekningen. Samtidig vil et samarbeid mellom aktørene, bidra til bedre beslutninger og dermed også mer rasjonelle energiløsninger for både kommunen og samfunnet for øvrig. For netteieren Repvåg Kraftlag A/L vil det være viktig å kunne være åpen om belastningsforhold i nettet, slik at andre aktører kan foreta en selvstendig vurdering av potensialet for alternative energiløsninger. I så måte er også samarbeidet mellom områdekonsesjonærene og kommunen viktig, for å oppnå de beste lokale energiløsningene. Et annet viktig moment for Repvåg Kraftlag A/L ved utarbeidelse av lokale energiutredninger, er at utredningen kan gi viktige innspill i forhold til eget regionalnett og det arbeidet som utføres med kraftsystemutredninger. Det er en gang slik at adferd lokalt vil påvirke overordnede systemer også, slik det er vist i figuren Figur 2.1. Repvåg Kraftlag A/L Forutsetninger for utredningsarbeidet Versjon:

15 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 15 av 48 Energi i system! Et nødvendig samspill for rasjonelle løsninger Lokale energiutredninger Arealplaner, Reguleringsplaner Arealplaner, Reguleringsplaner Lokale energiutredninger Kraftsystemutredning (Regional) Kraftsystemutredning for Sentralnettet Kraftsystemutredning (Regional) Kraftsystemutredning for Sentralnettet Figur 2.1 Energi et nødvendig samspill Gjennom lokal energiutredning, vil kommunen få et viktig hjelpemiddel til eget planarbeid, der energi i mange sammenhenger vil bli et viktig tema. Utredningsansvarlig håper til slutt at energiutredningen, vil bli et viktig innspill i forhold til framtidig arbeid med kommuneplaner for Nordkapp kommune, slik at utredningen dermed vil kunne gi rammer for tiltak i arealplan og reguleringsplan. For ytterligere å sette energi på dagsorden, anbefales det å få utarbeidet energi og miljøstrategi for Nordkapp kommune. ENOVA har i så måte et eget program for dette (Se vedlegg). 2.2 Graddagstall Tabell 2.1 viser graddagsnormaler og gjennomsnittstemperaturer for Fruholmen fyr. Helnes fyr er nå nedlagt og det benyttes derfor data fra Fruholmen. I forhold til normalen for graddagstall for perioden , har perioden vært varmere enn normalt. Graddagstallet i 24 var hele 9 % lavere en normalt. Middeltemperaturen i 24 var også,9 grad høyere enn i 22 og,7 gradere høyere enn i 23. Sammenlignet med forbrukstyngdepunktet Honningsvåg, så ligger graddagsnormalene for Fruholmen ca 6 % lavere. Fruholmen Normal Normal Graddagstall Endring i forhold til Normal % -4 % -9 % Gjennomsnittstemperatur 3,4 3,6 4,3 Honningsvåg Tabell 2.1 Graddagstall Fruholmen 2.3 Temperaturkorrigering av forbruket I veiledninger til arbeidet med lokale energiutredninger er det anbefalt å benytte seg av temperaturkorrigering av forbruket for bedre å kunne sammenligne grunnlastforbruket over tid. Ser man imidlertid på forbruksutviklingen fra 22 til 23 for Nordkapp kommune samlet, falt forbruket med 12 %. En vesentlig del av dette skyldes endret energiadferd, som følge av høye energipriser. I tillegg antar man at for Nordkapp kommune, vil vind kunne spille en like viktig rolle som temperatur for energiforbruket. I rapporten er det i denne omgangen, valgt og ikke temperaturkorrigere forbruket. Repvåg Kraftlag A/L Forutsetninger for utredningsarbeidet Versjon:

16 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 16 av Datagrunnlaget Forsyning av Nordkapp kommune med elektrisk energi skjer gjennom distribusjonsnettet til Repvåg Kraftlag A/L. For Repvåg Kraftlag A/L sin del baserer tallene seg på virkelig fordeling for områdene for perioden , bortsatt fra år 2, som er justert etter snittet i årene Dataene fra Repvåg Kraftlag A/L er imidlertid summert opp for 23 på de enkelte kundegruppene og de enkelte kommunene. Tabell 2.2 viser hvordan NVE inndelingen av kundegrupper, blir når detaljeringsnivå er den enkelte kommune, som Repvåg Kraftlag A/L har forsyning til. Det er også tatt med en kolonne som viser hvordan fordelingsnøkkelen vil være mellom kommunene, om man tar utgangspunkt i sum energileveransene i 23. Fordelingsnøkler Repvåg Husholdnin ger og jordbruk Mindre næring, kun energimåling Mindre næring med effektmåling Fritidsboliger 4621,5- Næring (2-1 kw) Næring (>2kW) Uprioritert Sum Energi totalt 23 Fordeling Ene rgi totalt Nordkapp 59,6 % 23, % 61,5 % 74,5 %, %, % 62,4 % ,9 % Måsøy 23,6 % 18,6 % 23,8 % 2, %, % 1, % 28,4 % , % Porsanger 13,8 % 5,9 % 12,5 % 4,2 %, %, % 9,2 % ,7 % Kvalsund 3, % 7,6 % 2,1 % 1,3 %, %, %, % ,4 % Sum 1, % 1, % 1, % 1, %, % 1, % 1, % , % Tabell 2.2 Fordelingsnøkler Repvåg Kraftlag A/L Med bakgrunn i overnevnte tabeller og fordelingsnøkler er det bygd opp et datasett som viser historisk utvikling de 1 siste årene for hele og deler av Nordkapp kommune. Med bakgrunn estimert utviklingen basert på fordelingsnøklene, vil det også være mulig å se inn i framtiden og komme med forslag til mulig utviking av energibruken i kommunen. Repvåg Kraftlag A/L Forutsetninger for utredningsarbeidet Versjon:

17 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 17 av 48 3 Beskrivelse av dagens lokale energisystem I de etterfølgende kapitlene er det gjort et forsøk på beskrive lokal infrastruktur for energi og ikke minst hvordan den lokale energibruken fordeles seg på de ulike energibærerne. Omfangsmessig domineres beskrivelsen av infrastruktur og bruken av elektrisk energi. Årsaken til dette er naturligvis at denne energiformen er den klart dominante energibæreren i kommunen. Først i dette kapitlet er det tatt med en beskrivelse av nåsituasjonen for energiinfrastrukturen. Deretter er energibruken basert på denne infrastrukturen beskrevet. 3.1 Infrastruktur for energi Det er allerede nevnt at energi basert på elektrisitet, dominerer i kommunen, som ellers i fylket. Selv om kommunen er over elektrifisert, så legger ikke myndighetene opp til en ukritisk overgang til andre energibærere, uten at det tas hensyn til allerede etablert infrastruktur. Det å kunne utnytte eksisterende infrastruktur, før nye investeringer foretas, vil ofte gi et mer rasjonelt og samfunnsøkonomisk energisystem. I forhold til elektrisitetsnettene i Finnmarkskommunene, innbærer det en vurdering av andre energibærer, ved utbygging av nye områder eller forsterkninger. I tillegg er det et stort potensial for å tenke alternativt, når alder og tilstand gjør at everkene allikevel må reinvestere i eksisterende nett. 3.2 Distribusjonsnett El Hovedforsyning av elenergi til Nordkapp kommune skjer vi 2 stk 66 kv linjer fra Smørfjord sekundærstasjon. Nedtransformeringen til 24 kv skjer i Repvåg, Vesterpollen, Veidnes og Storbukt transformatorstasjoner. Figur 3.1 Hovedforsyning Nordkapp kommune Repvåg Kraftlag A/L Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

18 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 18 av Avbruddsdata Repvåg Kraftlag A/L Diagram 3.1 viser at i Repvåg Kraftlag A/L sitt nett, utgjorde ikke lever energi pga av avbrudd,,47 % av den totale leverte mengden energi. Dette er en betydelig nedgang fra året før, hvor ikke levert energi utgjorde,224 %. I 24 var ikke levert energi også lavere enn gjennomsnittet for Finnmark. Ikke levet energi % av levert energi,25,2, Finnmark 24 Norge 24,15 Prosent %,1,64,5,47,15 Alta Kraftlag AL Hammerfest Elverk Nett Lustejok Kraftlag AL Nord Troms Kraftlag AS Nordkyn Kraftlag AL Repvåg Kraftlag AL Varanger Kraft AS Diagram 3.1 Prosentvis ikke levert energi av levert energi Alderssammensetning Ser man på enkeltområdene finnes det eldste nettet i Nordkapp kommune, ut i Kjelvik. Anleggene kan grovt tidsfestet til 195 tallet Nordkapp Nordkapplatået forsynes av en 24 kv avgrening fra luftledningen i Storbukt trafostasjon Skarsvåg. Luftledningen går over i kabel i Røykholldalen, ca. 3,5 km fra platået. På platået er det 2 nettstasjoner begge med ensidig innmating. 24 kv avgrening Nordkapp forsyner også området Skarsvågkrysset, der det er 2 nettstasjoner samt et mastearrangement ved Rundvannet Skarsvåg Skarsvåg forsynes av en 24 kv luftledning fra Storbukt trafostasjon. I Skarsvåg går ledningen over i et 24 kv kabel ringnett som forsyner 3 trafokretser på stedet. Det er ingen effektmessige flaskehalser Gjesvær Gjesvær forsynes av en 24 kv luftledning fra Storbukt trafostasjon. Det er 7 nettstasjoner alle med ensidig innmating. Repvåg Kraftlag A/L Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

19 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 19 av Kamøyvær Kamøyvær forsynes av en 24 kv luftledning, som er en avgrening fra linja Storbukt trafostasjon Skarsvåg. Stedet forsynes av 5 nettstasjoner, alle med ensidig mating Skipsfjord I Skipsfjord ligger et stort hotell og en campingplass med drift om sommeren, for øvrig spredt hyttebebyggelse. Skipsfjord forsynes av en 24 kv luftledning fra Storbukt trafostasjon som går gjennom området. Alternativt kan ledningen mates fra andre siden, via tverrforbindelsen. Det er 3 nettstasjoner som forsyner området Nordmannset/ Flyplassen Nordmannset er et område med industri og verkstedbygg, samt viktig anlegg for vannforsyning til Honningsvåg området. Honningsvåg Lufthavn Valan er også lokalisert her. Området forsynes av en 24 kv luftledning med mating fra Storbukt trafostasjon, med 4 nettstasjoner alle med ensidig mating Kobbhullet Kobbhullet er et område preget av industri, og har forsyning via to kabler fra Storbukt trafostasjon. Det går en 24 kv luftledning fra Kobbhullet og opp til Honningsvågfjellet. Alternativ forsyning via luftledning fra Sarnesområdet. Anleggene i området er av nyere dato og har ingen flaskehalser. Området forsynes i dag av 8 nettstasjoner der 5 har minst to mulige innmatinger Nordvågen Tettstedet Nordvågen forsynes fra Elvedalen Koblingsstasjon og over fjellet til Nordvågen med en 24 kv luftledning. I Nordvågbotn går luftlednigen over i to 24 kv kabler som forsyner stedet via et ringnett. Det er ingen effektmessige flaskehalser. Det er 9 nettstasjoner derav 7 har tosidig mating. Kjelvik er et hytteområde øst for Nordvågen, som forsynes av en 24 kv luftledning fra Nordvågen. Det er 1 nettstasjon (mastearrangement) som forsyner stedet Honningsvåg Honningsvåg by forsynes av to 24 kv kabler fra Storbukt trafostasjon via Seppoladalen, og videre av to 24 kv luftledninger langs Storfjellet og fram til Elvedalen koblingsstasjon sentralt i Honningsvåg. Fra Elvedalen koblingsstasjon er det fire kabelavganger som forsyner Honningsvåg via et 24 kv kabel ringnett. En av avgangene har kabel kun ut til mast på utsida av stasjonen, derfra videre på 24 kv luftledning til Nordkapp Helsesenter. Kabelringnettet er dimensjonert slik at delingspunktene kan velges fritt, det er ingen effektmessige flaskehalser. Byen forsynes av 18 nettstasjoner som alle har minst to mulige innmatinger. Repvåg Kraftlag A/L Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

20 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 2 av Storbukt og Holmbukt Tettstedet Storbukt forsynes av en 24 kv kabel fra Storbukt trafostasjon, med alternativ forsyning via Elvedalen koblingsstasjon. Det er ingen effektmessige flaskehalser. Stedene forsynes av 11 nettstasjoner der 8 har minst to mulige innmatinger Sarnesfjorden - området Sarnesfjorden er et område med spredt bebyggelse, hovedsakelig fritidsboliger. En 24 kv luftledning går gjennom området, og ledningen kan forsynes fra to sider. Området forsynes av 7 nettstasjoner, alle med ensidig mating. Innenfor området finnes også tre veitunneler. De to lengste, derav en undersjøisk, har hver 3 nettstasjoner med tosidig mating. Totalt dekker område 14 nettstasjoner Kåfjord Kåfjord og Ytre Kåfjord forsynes av en 24 kv luftledning fra Vesterpollen trafostasjon. Det er 8 nettstasjoner med ensidig mating som forsyner området der det er fåtall fastboende og ellers hyttebebyggelse Repvåg Repvåg med Repvågstranda forsynes av en 24 kv luftledning fra Repvåg kraftstasjon. Området har 6 nettstasjoner alle med ensidig innmating. 3.3 Annen distribusjon Nordkapp kommune har som de andre kommunene i fylket, elenergi som den desidert viktigste energibæreren for den stasjonære bruken av energi. Dette medfører at kommunen i all hovedsak får sitt stasjonære forbruk av energi tilført gjennom Repvåg kraftlags distribusjonsnett. Av energiforbruket som ikke er relatert til elenergi, utgjør det mobile forbruket 4 over 76 % og distribueres via oljeselskapenes etablerte kanaler, via veg og sjøtransport. Det er med andre ord ikke etablert egen lokal infrastruktur for varme og gass. 4 Tall fra SSB 21 Energibruk etter kommune, vare og kilde Repvåg Kraftlag A/L Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

21 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 21 av Energibruk Diagram 3.2 viser at i 23 utgjorde bruken av elektrisitet 57 % av den totale energibruken i Nordkapp kommune på i alt 126 GWh. Dette tilsvarer 72 GWh elektrisitet og 54 GWh andre energibærere. Fordeling mellom elektrisitet og andre energibærere Nordkapp GWh Andre; 54 GWh; 43 % Elektrisk energi; 72 GWh; 57 % Andre energikilder Mobilt; 42 GWh; 33 % Andre energikilder Stasjonært; 13 GWh; 1 % Stasjonær energibruk Andre energikilder 15 % Elektrisitet 85 % Diagram 3.2 Andel Elkraft og andre energibærere i Alternative energikilder Diagram 3.3 viser utviklingen i forbruk av alternative energikilder for årene 2, 22 og 23. Sum andre energibærere utgjorde 54,3 GWh i 24. Dette er en økning fra 2 på 2,4 GWh. Bruken av tungolje har også økt 4,5 GWh i samme perioder. Når man i denne sammenheng snakker om andre energibærere, så gjelder dette tung- /spillolje, dieselprodukter, bensin/parafin, gass, ved/treavfall og kull/koks. GWh Utvikling i ulike energibærer eks. el. for Nordkapp kommune i perioden Kilde SSB Elforbruket i 23 var på 72 GWh i Nordkapp kommune Tungolje, spillolje 1,5,9 1,7 Diesel-, etc 31,9 32,2 33,4 Bensin, parafin 15,3 14,7 15, Gas s,1,3,2 Ved, treavfall, avlut. 2,8 3,7 3,8 Kull, kullkoks, petrolkoks,3,2,2 sum 51,9 52, 54,3 Diagram 3.3 Utvikling i bruk av alternative energiformer Repvåg Kraftlag A/L Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

22 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 22 av 48 I tallmaterialet fra SSB på kommunenivå, kan man fordele energibruken på ulike bransjer. Hovedoppdelingen for andre energibærere gjelder mobilt og stasjonært forbruk. Diagram 3.4 viser dette, i tillegg til andelen energi for undergrupper av disse. Andre energibærerer enn el., fordelt på bransjer i Nordkapp kommune. Totalt 52, GWh i 22 Totalt 54,3 GWh i 23 Kilde SSB 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 7, % 6, % 5, % 4, % 3, % 2, % 1, % % Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut. Gass Bensin, parafin Diesel-, etc Tungolje, spillolje Stasjonær bruk: Primær-næringer, %, %, %, %,2 %, % Stasjonær bruk: Industri, bergverk, %, %, %, %,7 %,2 % Stasjonær bruk: Offentlig tjenesteyting, %, %, %, % 4,4 %, % Stasjonær bruk: Privat tjenesteyting, %, %,2 %,2 % 4,2 %, % Stasjonær bruk: Husholdninger,4 % 6,8 %,2 % 2,8 % 3,1 %, % Mobil bruk: Annen mobil bruk, %, %, % 2, % 3,5 %, % Mobil bruk: Skip, %, %, %, % 17,1 % 2,9 % Mobil bruk: Fly, %, %, % 4,1 %, %, % Mobil bruk: Veitrafikk, %, %, % 18,6 % 28,4 %, % Andel av totalen 23,4 % 7, %,4 % 27,6 % 61,5 % 3,1 %, % Diagram 3.4 Fordeling av andre energibærere på brukergrupper Ser man på bruken av energibærerne kull/koks og ved/treavfall, så viser diagrammet at disse kan henføres til husholdningenes stasjonære forbrenning. Andelen kull/koks utgjorde kun,4 % av forbruket for andre energibærere i 23. Ved/vedavfall utgjorde 7, % av andre energibærere i 23. Gassbruken utgjorde bare,4 % av totalen og fordeles likt mellom privat tjenesteytende næringer og husholdninger. Bensinprodukter til vegtrafikk tilsvarer 18,6 %, mens andelen diesel utgjør 28,4 % av andre energibærere. Mobil forbrenning innen skipsnæringen utgjør 2, % av andre energibærere. Dieselandelen utgjør 17,1 % av dette, mens det resterende er tungolje/spillolje. Resten av tungolje/spillolje benyttes innen industri. I Nordkapp kommune gikk 4,1 % av andre energibærere, til mobilt forbruk innen flydrift i form av bensin/parafin. Repvåg Kraftlag A/L Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

23 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 23 av Elektrisk energi Diagram 3.5 viser forbruksutviklingen innen elektrisitet i Nordkapp kommune, de siste 1 årene. Maksimalt forbruk var på ca 86,1 GWh i I 23 opplevde kommunen sitt nest lavest forbruk i perioden på 71,9 GWh. I 24 var forbruket nede i 71,2 GWh. 1 Historisk elforbruk Nordkapp kommune Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: ,9 % 1, 3 Antall kretser i Ytelse i bruk [kva] Nordkapp kommune Diagram 3.5 Utvikling av elektrisk energi i Nordkapp kommune I 24 var det registrert forbruk på i alt 12 ulike trafokretser i kommunen. Samlet installert effekt på disse trafokretsene var 4,8 MVA. Med maksimal installert effekt i bruk, kunne hele energien tas ut i løpet av 1744 timer. Dette tilsvarer ca 2 % av tiden, av et helt år på 876 timer Fordeling på kundegruppe Diagram 3.6 viser kundefordelingen av energi, til de ulike delområdene i Nordkapp kommune. En ser at husholdningsmarkedet har det største energiforbruket i Skarsvåg, Gjesvær, Kamøyvær, Nordvågen, Sentrum av Honningsvåg, Storbukt og Repvåg. Større næringskunder med effektledd utgjør den største andelen i områdene Nordkapp, Skipsfjorden, Nordmannsett/Flyplassen og Kobbhullet. I Sarnesfjorden og Kåfjord går største delen av energien til mindre næringsformål. 2,4 GWh ble levert til kjelkraft i Honningsvåg Sentrum, mens resten ble fordelt på 4 andre områder. 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Nordkapp Skarsvåg Gjesvær Kamøyvær Skipsfjorde Normansett Honningsv Storbukt/H Sarnesfjord Kobbhullet Nordvågen n /Flyplassen åg sentrum olmbukt en Kåfjord Repvåg Uprioritert kjelkraft Næring Målekasse Gatelys Mindre Næring Næring m effekt Fritid Husholdning Diagram 3.6 Utvikling og fordeling mellom ulike kundegrupper Repvåg Kraftlag A/L Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

24 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 24 av Områdevise gjennomsnittsabonnement Tabell 3.1 viser hvordan gjennomsnittsforbruket til de ulike kundegruppene varierer med de ulike områdeinndelingene, som er brukt i denne rapporten. Det er også en sammenligning for Repvåg Kraftlags kunder i andre kommuner. Gjennomsnittsforbruket til en husholdningskunde var på 14.1 kwh i Nordkapp kommune. Gjennomsnittforbruk kundetype og Næring m effekt Mindre Næring Næring Målekasse Uprioritert kjelkraft område Gatelys Husholdning Fritid Område NGA2 NH4 NH4F NT3 NT4 NT4M NT4T Nordkapp Skarsvåg Gjesvær Kamøyvær Skipsfjorden Normansett/Flyplassen Kobbhullet Nordvågen Honningsvåg sentrum Storbukt/Holmbukt Sarnesfjorden Kåfjord Repvåg Snitt Nordkapp Snitt Måsøy Snitt Porsanger Snitt Kvalsund Snitt Repvåg kraftlag Tabell 3.1 Gjennomsnittsforbruk kundegruppe og område Varmepumper Det finnes ikke i dag egen kommunal statistikk over salget av varmepumper. I følge norsk varmeforening, fikk ca 1/3 av alle som kjøpte varmepumper støtte fra Enova. Av disse gjennomførte ca 89 % planlagte installasjon i løpet av året. I Finnmark ble det gitt tilsagn om varmepumper og det antas at 255 av disse ble installert i 23. Antar man videre at disse utgjør ca 1/3 av alle installerte varmepumper under året, blir det totale antallet installerte varmepumper i Finnmark 765. Dersom man antar en jevn fordeling av salget etter folketallet i de enkelte kommune, tilsvarer det et salg på ca 36 6 varmepumper i Nordkapp i 23. En vet også at det i tillegg finnes 1 stk sjøvannsvarmepumpe tilknyttet et forretningsbygg i Honningsvåg. 5 Enovas Svartjeneste v/ Øistein Qvigstad Nilssen 6 Totalt 3497/73174 deler Repvåg Kraftlag A/L Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

25 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 25 av Områdevis utvikling i elforbruket I dag finnes det ikke detaljert energistatistikk innenfor kommunegrensa, når det gjelder alternative energiformer til elektrisitet. Statistikk for disse energiformene, vil derfor gjelde for hele kommunen sett under ett. Når det gjelder elektrisitetsstatistikk vil denne kunne brytes ned på kundenivå, slik at det er mulig å se på utviklingen innen de enkelte delområdene i kommunen. I vedlegget er det vist detaljerte diagrammer for enkeltområdene i Nordkapp kommune. Område Installert Beskrivelse Ytelse Ytelse Antall kwh total kwh total kwh total kwh total kwh total kwh total kwh total kwh total kwh total kwh total Nordkapp Skarsvåg Gjesvær Kamøyvær Skipsfjorden Normansett/Flyplassen Kobbhullet Nordvågen Honningsvåg sentrum Storbukt/Holmbukt Sarnesfjorden Kåfjord Repvåg Nordkapp kommune Tabell 3.2 Områdevis utvikling i elenergi 3.6 Utbredelse av vannbåren varme Dersom man tenker seg en framtidig omlegging fra elenergi til andre energiformer, vil eksisterende varmemarked basert på vannbåren varme være økonomisk interessant. I slike tilfeller vil det kun være nødvendig å skifte ut energikjelen, da intern distribusjon alt er klargjort. Det lokale everket har i dag egne reduserte tariffer for uprioritert leveranse til kjelkunder, slik at dette markedet har man god oversikt over. Så langt leveres det ikke uprioriterte kjelkraft til privat/boligkunder. I den store bolig og folketellingen fra 21 7, er det imidlertid svart på hvilke oppvarmingssystemer boliger i Nordkapp kommune har. Totalt omfatter denne undersøkelsen 162 boliger Boliger med et varmesystem Diagram 3.7 viser at det er 139 boliger i Nordkapp kommune som har installert vannbåren varme i Ett varmesystem i alt form av varme i gulv 45 eller med radiatorer. Dette utgjør 24,1 % av 4 de boligene som kun 35 har et eneste varmesystem 3 installert. Diagram 3.7 Fordeling av varmesystem med kun ett system installert Det dominante oppvarmingssystemet for disse er imidlertid elektrisk oppvarming med totalt 66,1 % Elektriske ovner/varmekabler e.l. Radiatorer eller vannbåren varme i gulv Ovner for fast brensel Ovner for flytende brensel Antall med ett system 576 Et annet system for oppvarming Ett system i alt Folke- og boligtelling 21 SSB Repvåg Kraftlag A/L Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

26 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 26 av Boliger med flere varmesystem Diagram 3.8 viser at 142 boliger i Nordkapp kommune har installert radiatorer eller varme i gulv, i tillegg til andre varmesystemer. Dette utgjør 6 Boliger med flere varmesystem 13,6 % av boligene 5 med flere enn ett varmesystem installert. Diagram 3.8 Fordeling av varmesystem for boliger med flere energikilder Det dominante varmesystemet med 51,9 %, er fortsatt elektrisitet i kombinasjon med ovner for fast brensel Potensial vannbåren varme i boligmarkedet Antar man et gjennomsnittlig forbruk på 25. kwh og en varmeandel av dette på 5 %, vil det være et varmepotensial i boligmarkedet på 3,5 GWh i Nordkapp kommune, basert på informasjonen i foregående kapitler. Andel varme av totalforbruk 25 kwh 4 % 5 % 6 % Potensial flere varmesystem 142 1,4 1,8 2,1 Potensial ett varmesystem 139 1,4 1,7 2,1 Sum Potensial varme boliger 281 2,8 3,5 4,2 Tabell 3.3 Fleksibelt varmepotensial i boligmarkedet Næring kjelmarkedet Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast og flytende brensel Antall med to eller flere system 144 Radiatorer eller vannbåren varme i gulv og ett eller flere andre systemer Andre kombinasjoner To eller flere systemer i alt Diagram 3.9 viser kjelkraft på uprioritert forbruk i Nordkapp kommune for % av kjelkraften er levert til det offentlig, Uprioriterte leveranser 24 med Honningsvåg 9 VGS, som den største 8 enkelt kunde. 7 Diagram 3.9 Kjelkraft 24 Nordkapp kommune Skolen Skarsvåg Skolen Gjesvær Statoil Norge Nordvågen Skole H.våg H.våg videreg. Brannstasjone Helsesenter skole n Skolen Honningsvåg Nordea Magerøy Gården G. HAGEN AS REFA AS Ragnvald Larsen Rica North Cape Hotell Hotell View Uprioriterte leveranser Repvåg Kraftlag A/L Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon: