Lokal energiutredning. Lebesby kommune. Utgave

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning. Lebesby kommune. Utgave"

Transkript

1 Lokal energiutredning Lebesby kommune Utgave Avsluttet

2 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 2 av 45 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 DIAGRAMMER, FIGURER OG TABELLER... 5 Diagrammer... 5 Figurer/Tabeller... 5 SAMMENDRAG BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN Presentasjon av aktører Nordkyn Kraftlag AL Luostejok Kraftlag A/L Lebesby kommune Befolkningsutvikling Utvikling og alder boliger Statkraft SF/Finnmark Energi Norsk Miljøkraft Statnett SF Fred Olsen Renewables AS PowerON AS FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET Mål for arbeidet Graddagstall for kommunen Temperaturkorrigering av forbruket Datagrunnlaget BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM Infrastruktur for energi Avbruddsdata Nordkyn Kraftlag AL Alderssammensetning Distribusjonsnett El Nordkyn Kraftlag AL Innholdsfortegnelse Versjon:

3 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 3 av Annen distribusjon Fjernvarme Energibruk Alternative energikilder Utvikling stasjonær forbrenning Elektrisk energi Fordeling på kundegruppe Varmepumper Områdevis utvikling i elforbruket Utbredelse av vannbåren varme Boliger med et varmesystem Boliger med flere varmesystem Potensial vannbåren varme i boligmarkedet Næring Lokal produksjon Mårøyfjord Lokal produksjon Adamselv Kraftverk Fjernvarme FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN Energiprognose VURDERING AV LØSNINGER FOR UTVALGTE OMRÅDER Bakgrunn for valg av områder Utnyttelse av lokale energiressurser Kort om aktuelle teknologier Vannkraft Bioenergi Naturgass Vindkraft Varmepumper VEDLEGG Områdevis utvikling elektrisk energi Kifjord Dyfjord Kjøllefjord Hytteområdet Laksefjord Friarfjord Adamselv... 4 Veidnesklubben Småkraftpotensialet Temperaturavhengighet for ulike bygningstyper Nordkyn Kraftlag AL Innholdsfortegnelse Versjon:

4 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 4 av 45 Definisjoner Linker Nordkyn Kraftlag AL Innholdsfortegnelse Versjon:

5 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 5 av 45 Diagrammer, Figurer og Tabeller Diagrammer DIAGRAM 1 BEFOLKNINGSUTVIKLING 12 DIAGRAM 2 UTVIKLING I ANTALL BOLIGER ETTER BYGGEÅR 12 DIAGRAM 3 ENERGIGRADTALL LEBESBY (KILDE DNMI/ENOVA) 16 DIAGRAM 4 EKSEMPEL PÅ DETALJERT STATISTIKK FOR HUSHOLDNINGSKUNDER 17 DIAGRAM 5 PROSENTVIS IKKE LEVERT ENERGI I FORHOLD TIL LEVERT ENERGI 18 DIAGRAM 6 UTVIKLING I BRUK AV ALTERNATIVE ENERGIFORMER 2 DIAGRAM 7 FORDELING AV ANDRE ENERGIBÆRERE PÅ BRUKERGRUPPER 21 DIAGRAM 8 UTVIKLING AV ELEKTRISK ENERGI I LEBESBY KOMMUNE 22 DIAGRAM 9 FORDELING PÅ ULIKE TARIFFGRUPPER 22 DIAGRAM 1 FORDELING AV VARMESYSTEM MED KUN ETT SYSTEM INSTALLERT 23 DIAGRAM 11 FORDELING AV VARMESYSTEM FOR BOLIGER MED FLERE ENERGIKILDER 24 DIAGRAM 12 FORDELING UPRIORITERT LEBESBY KOMMUNE DIAGRAM 13 UTVIKLING I UPRIORITERTE LEVERANSER I LEBESBY KOMMUNE 25 DIAGRAM 14 ENERGIPROGNOSE LEBESBY KOMMUNE 27 DIAGRAM 15 UTVIKLING ELEKTRISK ENERGI KIFJORD 34 DIAGRAM 16 UTVIKLING ELEKTRISITET DYFJORD 35 DIAGRAM 17 UTVIKLING ELEKTRISITET KJØLLEFJORD 36 DIAGRAM 18 UTVIKLING ELEKTRISITET I HYTTEOMRÅDET 37 DIAGRAM 19 UTVIKLING ELEKTRISITET LAKSEFJORD. 38 DIAGRAM 2 UTVIKLING ELEKTRISITET FRIARFJORD 39 DIAGRAM 21 UTVIKLING ELEKTRISITET ADAMSELV 4 DIAGRAM 22 UTVIKLING ELEKTRISITET VEIDNESKLUBBEN 41 DIAGRAM 23 ULIKE BYGNINGSTYPER TEMPERATURAVHENGIGHET 43 Figurer/Tabeller FIGUR 1 FORSYNINGSOMRÅDE NORDKYN KRAFTLAG AL 9 FIGUR 2 FORDELING AV FORBRUK PÅ KOMMUNER 25 9 FIGUR 3 FORSYNINGSOMRÅDE TIL LUOSTEJOK KRAFTLAG A/L 1 FIGUR 4 FORDELING AV FORBRUK PÅ KOMMUNER 1 FIGUR 1.5 LEBESBY KOMMUNE 11 FIGUR 6 NASJONALE ENERGIMÅL OG KOMMUNAL INVOLVERING 15 FIGUR 7 ENERGI ET NØDVENDIG SAMSPILL 15 FIGUR 8 STASJONÆR OG MOBIL BRUK AV ENERGI 2 FIGUR 9 PRODUKSJON MÅRØYFJORD KRAFTVERK 26 FIGUR 1 PLAN ADAMSELV 26 FIGUR 11 SATSINGSOMRÅDER ENERGIOMLEGGING 28 FIGUR 12 POTENSIALET FOR SMÅKRAFTVERK 29 FIGUR 13 GASSFYRT STRÅLEVARME (NVE) 3 FIGUR 14 KOMBIANLEGG (NVE) 3 FIGUR 15 GJENNOMSNITTSVIND FINNMARK EAST 1 (NVE) 31 FIGUR 16 OVERSIKT SMÅKRAFT 42 TABELL 1 TEMPERATURAVHENGIG ANDEL AV FORBRUKET (NVE RAPPORT, ENOVA) 16 TABELL 2 FLEKSIBELT VARMEPOTENSIAL I BOLIGMARKEDET 24 TABELL 3 REGISTRERTE SMÅKRAFTPROSJEKT I LEBESBY KOMMUNE 42 Nordkyn Kraftlag AL Diagrammer, Figurer og Tabeller Versjon:

6 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 6 av 45 Sammendrag I medhold av forskrift om kraftsystemutredninger har områdekonsesjonærene Nordkyn Kraftlag AL og Luostejok Kraftlag A/L, utarbeidet lokal energiutredning for Lebesby kommune. Oppdateringen av versjon 3 startet i september 26, og blir avsluttet med offentlig møte i desember samme år. Utrederne håper at denne rapporten kan bidra til nyttig informasjon om energisystemet i kommunen. For netteierne, vil det være viktig å kunne være åpen om belastningsforhold i nettet, slik at andre aktører kan foreta en selvstendig vurdering av potensialet for alternative energiløsninger. Nytt av året er regjeringens økte satsing på energiomlegging. Dette sammen med innføring av energidirektivet og ny PBL, vil legge sterke føringer for energivalg ute i kommunene. I så måte er også samarbeidet mellom områdekonsesjonærene og kommunen viktig, for å oppnå de beste lokale energiløsningene vedtok Lebesby kommune en nærings- og samfunnsplan for kommunen, hvor det bla. skulle satses på lokal næringsutvikling. Herunder også en satsing på energi. I arbeidet med denne utredningen har det vært benyttet data fra både Nordkyn Kraftlag AL og Luostejok Kraftlag A/L, for å få fram en totaloversikt over det elektriske forbruket i kommunen. Der det har manglet eksakte data, er det benyttet fordelingsnøkler til å fordele energi og kunder, ut på den enkelte kommune. Beskrivelsen av energisystemet i Lebesby kommune, domineres av beskrivelsen av det elektriske systemet for energi, da dette er hovedenergikilden for det stasjonære forbruket i kommunen. Elektrisk innholder også rapporten en beskrivelse av infrastruktur og forbruk innen ulike delområder i kommunen, da data har vært tilgjengelig. Statistikk for andre energibærere har ikke vært tilgjengelig for enkeltområder i kommunen, men gjelder for kommunen samlet. Ser man på Lebesby kommune sitt totale forbruk av stasjonær energi i 24, utgjorde dette 33,7 GWh. Annen stasjonær energi enn elektrisitet utgjorde 4, GWh, eller 11,9 % av all stasjonær energi. Annen Stasjonært enerrgi; 4, GWh; 11,9 % Stasjonær energi Lebesby Stasjonær energi til privathusholdning består av 2,4 GWh vedforbruk og,9 GWh fossilt brensel. Fossilt brensel til industri, offentlig og privat tjenesteyting utgjør,7 GWh. Elektrisk energi; 29,7 GWh; 88,1 % Nordkyn Kraftlag AL Sammendrag Versjon:

7 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 7 av 45 Ukorrigert forbruk av elektrisitet var på 27,8 GWh i 25. Temperaturkorrigert forbruk var tilsvarende på 29,1 GWh. Foruten 1998 har alle årene vært mildere enn normalt. Samlet var det i bruk 14,1 MVA transformatorkapasitet i kommunen i 25, fordelt på 78 ulike trafokretser. Gjennomsnittlig utnyttelsesgrad var på 22,6 %. Det største forbruksområdet er Kjøllefjord med 66,7 % av forbruket i kommunen. kwh Utvikling energi Lebesby kommune Antall timer med maks effektuttak: Totalt Lebesby Område kwh total kwh total kwh total kwh total Kifjord Dyfjord Kjøllefjord Hytteområdet Laksefjorden Friarfjord Adamselv Veidnesklubben Forbruk Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: 22,6 Andel av forbruket i kommunen i %: 1, Sum Ytelse 14 9 Antall Totalt Lebesby Lebesby Temp. Korrigert Temperaturkorrigert elektrisk forbruket de siste 5 årene viser en nedgang på 16,6 %, mens nedgangen er på 5,5 % de siste 1 årene. Redusert produksjon ved et smoltanlegg, gir en forbruksmessig for stor nedgang til å benytte videre i prognosene. Energiprognosene framover baserer seg derfor på flat utvikling i forbruket, basert på 25 nivået. GWh Energiprognose 45, 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, Forutsetnigner Endring el ,6 % Endring el ,5 % Prognose vekst el. Siste 5 år i GWh -5,8 Prognose stabil GWh, Ved og fossilt ingen vekst Basis 24, % Fossilt brensel næring Fossilt brensel Husholdning Ved Husholdning Temp.korr el. 5, Historisk Prognose, Nordkyn Kraftlag AL Sammendrag Versjon:

8 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 8 av 45 1 Beskrivelse av utredningsprosessen Arbeidet med denne lokale energiutredning har vært organisert som et eget prosjekt i Nordkyn Kraftlag AL. Prosjektgruppa har bestått av Håvard Pedersen, Per Kåre Langås, samt Geir Ove Teigen som innleid konsulent. Utenom disse har flere andre personer i Nordkyn Kraftlags organisasjon bidratt med informasjon og grunnlagsdata. Det er i tillegg hentet inn data også fra Luostejok Kraftlag A/L. Ansvarlig medarbeider for Luostejok Kraftlag A/L har vært Svein Thomassen. Prosessen med lokale energiutredning startet opp i desember 23 og med offentliggjøring av første utgave i desember 24. Arbeidet med oppdateringen for 26, startet medio september og vil pågå fram til offentliggjøring av rapporten. Arbeidet har bestått av en kombinasjon av fysiske arbeidsmøter, i tillegg til utstrakt datautveksling i periodene mellom møtene. De to første offentlige møtene om lokale energiutredningen i Lebesby kommune ble avholdt i lokalene til Nordkyn Kraftlag AL. Oppmøtet var ikke de aller beste, med kun Rådmann og Teknisk sjef til stede. Kjøllefjord 15. desember 26 Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av utredningsprosessen Versjon:

9 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 9 av Presentasjon av aktører I det etterfølgende underkapitlene følger en nærmere beskrivelse av de enkelte aktørene som har vært sentrale i utarbeidelse av denne rapporten. I tillegg er det gitt en kort oversikt over viktige energiaktører i kommunen. 1.2 Nordkyn Kraftlag AL Nordkyn Kraftlag AL er et produksjons- og fordelingsverk med forsyningsområde i Lebesby og Gamvik kommuner. Kraftlaget har i dag leveranse til 184 kunder, med et gjennomsnittlig forbruk i perioden 2-25 på ca 54 GWh. I 25 var forbruket til 49,2 GWh, hvorav 55 % ble levert i Lebesby kommune (Figur 2). Nordkyn Kraftlag AL eier og driver om lag 15 km regionalnett, 176 km distribusjonsnett og ca 16 km med lavspentfordeling, fordelt på 128 transformatorkretser. Heleid kraftverk i Mårøyfjord har en installert ytelse på 4,4 MW. Egenproduksjonen i kraftverk var på 32, GWh i 25. Nordkyn Kraftlag AL driver også med omsetning av kraft, hovedsakelig i eget området. Figur 1 Forsyningsområde Nordkyn Kraftlag AL Kommunefordeling 25 49,2 GWh Gamvik; 22,1 GWh; 45 % Lebesby; 27,1 GWh; 55 % Figur 2 Fordeling av forbruk på kommuner 25 Kraftlaget er organisert som et andelslag dannet av Lebesby og Gamvik kommuner, sammen med bedrifter og privatpersoner i de nevnte kommuner. Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av utredningsprosessen Versjon:

10 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 1 av Luostejok Kraftlag A/L Luostejok Kraftlag A/L er et produksjons- og fordelingsverk med forsyningsområde i Porsanger og Karasjok kommuner, samt Veidnesklubben i Lebesby kommune. Figur 3 Forsyningsområde til Luostejok Kraftlag A/L Kraftlaget er organisert som et andelslag dannet av Porsanger og Karasjok kommuner, sammen med bedrifter og privatpersoner i de nevnte kommuner. Kraftlaget har leveranse til ca. 42 kunder, med et gjennomsnittlig energiforbruk de siste 1 årene på 124 GWh. I 25 var forbruket til 122 GWh, hvorav 63,8 % ble levert i Porsanger kommune og 35,5 % i Karasjok kommune (Figur 4). Luostejok Kraftlag A/L hadde i tillegg,6 % av sine energileveranser i Lebesby kommune. Kommunefordeling Luostejok Kraftlag Sum Luostejok 122,4 GWh Andre 44,2 GWh 36,2 % Karasjok 43,5 GWh 35,5 % Porsanger 78,1 GWh 63,8 % Lebesby,8 GWh,6 % Figur 4 Fordeling av forbruk på kommuner Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av utredningsprosessen Versjon:

11 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 11 av Lebesby kommune Lebesby kommune ligger på vestsiden av Nordkinnhalvøya - med Kinnarodden på 71 8' 1" nordlig bredde, som er Europas nordligste fastlandspunkt. Kommunen ligger omtrent midt i Finnmark fylke. Kommunen har et landareal på 3458 km 2, som er større enn Vestfold fylke. Figur 1.5 Lebesby kommune Fiskeri er primærnæringa på Nordkyn, men landbruk og oppdrett er primærgrunnlaget i indre del. Primærnæringa sysselsetter ca 38 % av folk i arbeidsfør alder, mens resten er sysselsatt innen offentlig- og servicesektoren. Kommunen har 5 barne- og ungdomsskoler: Veidnes, Kunes, Lebesby, Dyfjord og Kjøllefjord. Videregående skoletilbud på 1.år allmennfag, forkurs for høyere utdanning (voksengymnas). Det er ca 4 lag og foreninger i kommunen. Av kulturbygninger finnes både kino, idrettshall, samfunnshus, basseng, fotballstadion, tur- og lysløype, ungdomsklubber. Det arrangeres kulturuke en gang i året. De mindre tettsteder har post, skoler, grendehus, nærbutikk. Kommunesenteret Kjøllefjord har ca 115 innbyggere og har allsidig servicetilbud og god infrastruktur. Lebesby kommune har vedtatt en nærings- og samfunnsplan for kommunen. Hovedmålet er presentert slik: Lebesby kommune skal være aktiv og pågående for å møte morgendagens utfordringer for kommunal tjenesteyting og lokal næringsutvikling. Hovedmålet innen næringspolitikk og næringsutvikling er som følger: Lebesby kommune vil sette fokus på entreprenørskap, utvikle primærnæringene og reiseliv, samt satse på energi. Hele plandokumentet kan lastes ned på: samfunnsplan pdf Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av utredningsprosessen Versjon:

12 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 12 av Befolkningsutvikling Diagram 1 viser at folketallet i Lebesby kommune er redusert fra 1811 personer til 143 personer i løpet av de 2 siste årene. Dette tilsvarer en nedgang på 21 % de siste 2 årene og 9 % på de siste 1 årene. Totalt var det registrert personer i Finnmark ved inngangen av ,9 % av disse holdt til i Lebesby kommune Befolkningsendring Lebesby Nedgang siste 2 årene på 22% Nedgang siste 1 årene på 12% Kilde: SSB 4 Befolkning i kommuner Befollkningstall Diagram 1 Befolkningsutvikling Utvikling og alder boliger Diagram 2 viser at antall boliger i Lebesby kommune har økt fra 686 boliger i 198 til 79 ved siste boligtelling i 21. De siste 1 årene er det bygd 41 boliger i kommunen. 8 Antall boliger Ukjent 92 Diagram 2 Utvikling i antall boliger etter byggeår Oppdaterte tall fra SSB fra 24, viser at Lebesby kommune disponerer 51 boliger, hvorav 12 er definert som omsorgsboliger. Dette tilsvarer 7,2 % av alle boligene som var registrert i SSB 2 G Finnmarkskommuner Inngangen til 1 Kv. 26. Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av utredningsprosessen Versjon:

13 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 13 av Statkraft SF/Finnmark Energi Statkraft SF er Norges største kraftprodusent og har sin hovedvirksomhet innen utvikling og drift av kraftanlegg og krafthandel i Norge og andre land. I Lebesby eier de i dag Adamselv Kraftverk på 5 MW og med en produksjon på 199 GWh. Statkraft SF har også fått konsesjon på bygging av vindkraftanlegg på Gartefjell. Arbeidet ble startet opp høsten 25 og forventes avsluttet høsten 26. Det siste er at selskapet også har engasjert seg innen tidevannsenergi. 1.6 Norsk Miljøkraft Har forhåndsmeldt et vindkraftanlegg på Skjøtningberg på 4 MW. Anlegget forutsetter også ny 22 kv linje fram til Adamselv. 1.7 Statnett SF Driver sentralnettet med bla. utvekslingspunktet i Adamselv. Transformatorkapasitet her vil bli økt i takt med utbygging av vindkraft på Nordkyn. 1.8 Fred Olsen Renewables AS Laksefjorden vindpark vil ha en samlet installert effekt på 1 MW. Hver enkelt vindturbin vil ha en installert effekt mellom 2 og 5 MW. Det vil dermed kunne bygges inntil 5 vindturbiner i det omsøkte området. Høringsfristen for konsesjonssøknad og konsekvensutredningen var satt til 3. juni 25. Byggestart er stipulert til andre kvartal i 27. Foruten ny linje ut til vindparken, forutsettes det at ca 6 km av eksisterende 66 kv linje inn mot Adamselv oppgraderes til 132 kv. 1.9 PowerON AS PowerON AS har vært innleid som ekstern prosjektleder, med ansvar for rapportutarbeidelse, samt pådriver/motivator for framdrift samt utveksling av data med andre everk. Totalt bidro PowerON AS ved utarbeidelse av energiutredninger, for 9 ulike kommuner i Nord-Troms og Finnmark i 24. Selskapet har også vært bidragsyter til Regional Kraftsystemplan for Finnmark Ved årets oppdatering av de lokale energiutredningene, er firmaet involvert i arbeidet med utredninger for 6 kommuner. PowerON AS har også med bakgrunn i lokal energiutredning utarbeidet Energi og Miljøplan for Alta kommune. Lokale energiutredninger i regi av Nordkyn Kraftlag AL er lagt ut på Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av utredningsprosessen Versjon:

14 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 14 av 45 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet Utarbeidelse av lokal energiutredning er et forskriftskrav, nedsatt av Olje og energidepartementet, og trådte i kraft Frist for offentliggjøring av denne utgave, er satt til Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger, som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt innenfor kommunens områder. Med denne bakgrunn, vil dette kapitlet innholde en nærmere beskrivelse av de forutsetningene som lagt til grunn, for utarbeidelse av lokal energiutredning i Lebesby kommune. 2.1 Mål for arbeidet trådte forskrift om energiutredninger i kraft. Gjennom forskriften pålegges områdekonsesjonæren, i dette tilfellet Nordkyn Kraftlag AL, å gå i gang med utarbeidelse av lokale energiutredninger for de respektive kommunene som områdekonsesjonen gjelder for. For utredningsansvarlig Nordkyn Kraftlag AL har hovedmålsetningen ved utarbeidelse av lokal energiutredning for Lebesby kommune, vært å framskaffe informasjon om energibruk og dermed skape større interesse rundt energispørsmål lokalt i kommunen. Med bakgrunn i denne utredningen tror utredningsansvarlig at engasjementet og bevisstheten omkring framtidig energibruk, vil øke hos kommuner og andre energiaktører. På sikt håper utredningsansvarlig at denne lokale energiutredningen vil øke kunnskapen om alternative løsninger for energioppdekningen. Samtidig vil et samarbeid mellom aktørene, bidra til bedre beslutninger og dermed også mer rasjonelle energiløsninger for både kommunen og samfunnet for øvrig. Nytt av året er regjeringens økte satsing på energiomlegging. Dette sammen med innføring av energidirektivet og den nye PBL, vil legge sterke føringer for energivalg ute i kommunene. Fra å ha en nasjonal målsetning på energiomlegging på 1 % innen 21 2, økes målet nå til 3 TWh innen TWh tilsvarer 25 % av elforbruket med basis i 21. Hvor mye ønsker Lebesby kommune å bidra med i denne nasjonale dugnaden for energiomlegging? Grunnlaget er beskrevet i denne utredningen, men utfordringen for kommunene blir å styre denne energiomleggingen. For å løfte energiarbeidet opp på et strategis nivå, har ENOVA et eget Energi og Miljøprogram myntet på kommunene. Lokal energiplaner og forprosjekt på varmesatsing, vil således bidra til en forutsigbarhet for både eksisterende og nye energiaktører i kommunen. I så måte er også samarbeidet mellom områdekonsesjonær Nordkyn Kraftlag AL og kommunen viktig, for å oppnå de beste lokale energiløsningene. 2 Elforbruk på 12 TWh i % endring innen 21 er 12 TWh. 25 % endring innen 216 er 3 TWh. Nordkyn Kraftlag AL Forutsetninger for utredningsarbeidet Versjon:

15 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 15 av 45 Figur 6 Nasjonale energimål og kommunal involvering Et annet viktig moment for Nordkyn Kraftlag AL ved utarbeidelse av lokale energiutredninger, er at utredningen kan gi viktige innspill i forhold til eget regionalnett og det arbeidet som utføres med kraftsystemutredninger. Det er en gang slik at atferd lokalt vil påvirke overordnede systemer også, slik det er vist i Figur 7. Energi i system! Et nødvendig samspill for rasjonelle løsninger Lokale energiutredninger Arealplaner, Reguleringsplaner Arealplaner, Reguleringsplaner Lokale energiutredninger Kraftsystemutredning (Regional) Kraftsystemutredning for Sentralnettet Kraftsystemutredning (Regional) Kraftsystemutredning for Sentralnettet Figur 7 Energi et nødvendig samspill Gjennom lokal energiutredning, vil kommunen få et viktig hjelpemiddel til eget planarbeid, der energi i mange sammenhenger vil være et viktig tema. Utredningsansvarlig håper til slutt at energiutredningen, vil bli et viktig innspill i forhold til framtidig arbeid med kommuneplaner for Lebesby kommune, slik at utredningen dermed vil kunne gi rammer for tiltak i arealplan, reguleringsplan og eventuelt energi og miljøplan. Nordkyn Kraftlag AL Forutsetninger for utredningsarbeidet Versjon:

16 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 16 av Graddagstall for kommunen Diagram 3 viser energigradstall for Lebesby kommune fra målt som snitt for kommunen. I forhold til normalen på 568 lå energigradtallet i 25 hele 1,1 % lavere. Det vil si at energibehovet til oppvarming i 25 var 1,1 % lavere enn normalt. Det er kun i 1998 at energigradtallet har vært over normgradtallet, dvs at det har vært kaldere enn normalt. Energigradtall Lebesby 8 12,5 % 7 1, % 6 7,5 % 5 5, % 4 2,5 % 3, % 2-2,5 % 1-5, % Lebesby Normal gradtall Lavere enn normalt 3,1 % -5,3 % 2,8 % 7,2 % 3,5 % 3,9 % 6,4 % 1,2 % 1,1 % -7,5 % Diagram 3 Energigradtall Lebesby (Kilde DNMI/ENOVA) 2.3 Temperaturkorrigering av forbruket Tabell 1 viser en oversettelse av KILE-inndeling for 25 til normtall for ulike bygningskategorier, basert på tall fra Bygningsnettverket. Sammen med årlig differanse mellom energigradtall og normgradtall, er dette brukt for å temperaturkorrigere forbruket. Det er kun denne andelen av totalforbruket, som er temperaturkorrigert i forhold til differansen mellom de årlige energigradtallene og normalgradstallet (Diagram 3). Tabell 1 viser også hvordan den temperaturavhengige andelen varier mellom de ulike delområdene. Ulike bygningers temperaturavhengighet er vist mer detaljert i vedlegget. Gruppe Beskrivelse Temp.andel 8 Annen industri,4 1 Bygge og anleggsvirksomhet,4 11 Post- og telekommunikasjon,4 14 Varehandel,25 15 Hotell- og restaurantvirksomhet,2 16 Bank- og forsikringsvirksomhet,4 17 Offentlig forvaltning,4 18 Undervisning,6 19 Helse- og sosialtjenester,4 2 Tjenesteyting ellers,25 21 Jordbruk, skogbruk, fiske,4 23 Husholdninger,55 24 Hytter og fritidshus,55 25 Gate og veilys 26 Annen bruk (Slipp),4 Temperaturavhengig andel basert på tariffer 25 Kifjord 5,2 % Mehavn 43, % Dyfjord 46,7 % Gamvik 47,4 % Kjøllefjord 44,5 % Hopseidet/Sjånes 48,3 % Hyttestrøm 43,7 % Langfjorden 49,7 % Laksefjorden 49,6 % Friarfjord 42,6 % Adamselv 46,3 % Veidnesklubben 45,3 % Sum Lebesby 45,3 % Sum Gamvik 44,7 % Sum Nordkyn 45,1 % Tabell 1 Temperaturavhengig andel av forbruket (NVE rapport, Enova) Nordkyn Kraftlag AL Forutsetninger for utredningsarbeidet Versjon:

17 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 17 av Datagrunnlaget Forsyning av Lebesby kommune med elektrisk energi skjer gjennom distribusjonsnettet til Nordkyn Kraftlag AL og noe gjennom Luostejok Kraftlag A/L. For Nordkyn Kraftlag AL sin del, er det brukt virkelig områdefordeling for 23, som basis for å bygge opp historisk statistikk fordelt på de enkelte delområdene. Fra 23 er det brukt virkelig fordeling, slik den framkommer i KILE grunnlaget, fordelt på trafo og kundegrupper. I denne lokale energiutredningen, er områdevis statistikk flyttet bak til vedlegget. Når datagrunnlaget baserer seg på hele kundegrunnlaget, vil det være mulig å hente ut detaljert statistikk, på både områder og tariffer. Dette kan gi ny kunnskap i forhold til nettplanlegging og tariffer. Diagram 4 viser detaljer for husholdningskundene til Nordkyn Kraftlag AL. kwh Kundevariasjon Tariffgruppe Husholdning Husholdning Lebesby Gamvik Median Gjennomsnitt Størst Minst 1 1 Standardavvik Lebesby Gamvik Antall Diagram 4 Eksempel på detaljert statistikk for husholdningskunder Nordkyn Kraftlag AL Forutsetninger for utredningsarbeidet Versjon:

18 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 18 av 45 3 Beskrivelse av dagens lokale energisystem I de etterfølgende kapitlene er det gjort et forsøk på beskrive lokal infrastruktur for energi og ikke minst hvordan den lokale energibruken fordeles seg på de ulike energibærerne. Omfangsmessig domineres beskrivelsen av infrastruktur og bruken av elektrisk energi. Årsaken til dette er naturligvis at denne energiformen er den klart dominante energibæreren i kommunen. Først i dette kapitlet er det tatt med en beskrivelse av nåsituasjonen for energiinfrastrukturen. Deretter er energibruken basert på denne infrastrukturen beskrevet. 3.1 Infrastruktur for energi Det er allerede nevnt at energi basert på elektrisitet, dominerer i kommunen, som ellers i fylket. Selv om kommunen er over elektrifisert, så legger ikke myndighetene opp til en ukritisk overgang til andre energibærere, uten at det tas hensyn til allerede etablert infrastruktur. Det å kunne utnytte eksisterende infrastruktur, før nye investeringer foretas, vil ofte gi et mer rasjonelt og samfunnsøkonomisk energisystem. I forhold til elektrisitetsnettene i Finnmarkskommunene, innbærer det en vurdering av andre energibærer, ved utbygging av nye områder eller forsterkninger. I tillegg er det et stort potensial for å tenke alternativt, når alder og tilstand gjør at everkene allikevel må reinvestere i eksisterende nett Avbruddsdata Nordkyn Kraftlag AL Diagram 5 viser at i Nordkyn Kraftlag AL sitt nett, utgjorde ikke lever energi pga av avbrudd,,16 % av den totale leverte mengden energi. Dette er ca 8 ganger mer enn landsgjennomsnittet og 2 ganger mer enn gjennomsnittet for Finnmark. Tallene viser også en klar nedgang ILE fra 24 til 25. Prosent %,5,45,4,35 Ikke levert energi % av levert energi Finnmark 24 Finnmark 25 Norge 25,3,25,2,15,152,155,1,5,64,5,13 Alta Kraftlag AL Hammerfest Everk Nett Lustejok Kraftlag AL Nord Troms Kraftlag AS,16 Nordkyn Kraftlag AL Repvåg Kraftlag AL Varanger Kraft AS Diagram 5 Prosentvis ikke levert energi i forhold til levert energi Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

19 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 19 av Alderssammensetning Ser man på enkeltområdene er nettet i Laksfjorden, det eldste i Lebesby kommune. Anleggene kan grovt tidsfestet til begynnelsen av Distribusjonsnett El Hovedinnmatning til Lebesby kommune skjer via Nordkyn Kraftlag AL sin 66 kv linje, fra Adamselv transformatorstasjon. I tillegg finnes det alternativ innmatning via 22 kv avgangene i Adamselv, og Nordkyn Kraftlag AL sin kraftstasjon i Mårøyfjord. I forbindelse med vindparken på Gartefjell, utvides også Kjøllefjord trafostasjon, slik at vindkrafta kan mates inn i 66 kv nettet til Nordkyn Kraftlag AL. I vedlegget er det tatt med en mer detaljert nettmessig beskrivelse av de enkelte energiområdene, som omhandles i rapporten. 3.3 Annen distribusjon Lebesby kommune har som de andre kommunene i fylket, elenergi som den desidert viktigste energibæreren for den stasjonære bruken av energi. Dette medfører at kommunen i all hovedsak får sitt stasjonære forbruk av energi tilført gjennom Nordkyn Kraftlag AL sitt distribusjonsnett. Av energiforbruket som ikke er relatert til elenergi, utgjør det mobile forbruket 3 82 % og distribueres via oljeselskapenes etablerte kanaler, via veg og sjøtransport Fjernvarme Det er ikke bygd ut eget fjernvarmenett i Lebesby kommune. 3 Tall fra SSB 25 Energibruk etter kommune, vare og kilde Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

20 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 2 av Energibruk Figur 8 viser at i 24 utgjorde bruken av elektrisitet 57 % av den totale energibruken i Lebesby kommune på i alt 52 GWh. Dette tilsvare 3 GWh elektrisitet og 22 GWh andre energibærere. Av andre energibærere kan 4 GWh henføres til stasjonær forbrenning i området. Dette tilsvarer kun 12 % av all stasjonær bruk av energi i kommunen. Dvs at 88 % av stasjonær bruk av energi i Lebesby kommune er elektrisk energi. Samlet energiforbruk Lebesby 24 Mobil energi; 18,5 GWh; 35 % Stasjonær energi; 33,7 GWh; 65 % Elektrisk energi; 29,7 GWh; 57 % Stasjonær energi Lebesby Annen Stasjonært energi; 4, GWh; 11,9 % 52 GWh Totalt Elektrisk energi; 29,7 GWh; 88,1 % Annen stasjonært energi; 4, GWh; 8 % Figur 8 Stasjonær og mobil bruk av energi Alternative energikilder Diagram 6 viser utviklingen i forbruk av andre energikilder til mobilt og stasjonært bruk for årene Sum andre energibærere utgjorde 22,5 GWh i 24. Dette er en nedgang fra 23 på,4 GWh. Nedgangen er størst for fyringsved. GWh Utvikling i ulke andre energibærer enn el. for Lebesby kommune i perioden Kilde SSB Elforbruket i 24 var på 29,7 GWh Tungolje, spillolje,,,3,2 Diesel-, etc 9, 9,6 12,7 12,8 Bensin, parafin 6,7 6,5 6,7 6,7 Gass,,2,3,2 Ved, treavfall, avlut. 2,1 2,8 2,8 2,4 Kull, kullkoks, petrolkoks,2,1,1,2 sum 18, 19,2 22,9 22,5 Diagram 6 Utvikling i bruk av alternative energiformer Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

21 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 21 av Utvikling stasjonær forbrenning I tallmaterialet fra SSB på kommunenivå, er bruken av andre energibærere fordelt på ulike næringer. Diagram 7 viser utviklingen for denne, i tillegg til stasjonær elforbruk fordelt på de samme næringer. Elforbruket er fordelt ihht virkelig fordeling av elforbruket el i 25 og er ikke temperaturkorrigert. Utvikling stasjonær energi GWh 45 4 Basert på stasjonær forbrenning av andre energibærere (SSB) og ukorigert elforbruk. Elfordeling på bransje etter kundestatistikk for el i Primærnæring Industri Tjeneste Husholdning,6 % 17,7 % 3,6 % 51,1 % Primærnæring,22,22,19,19 Industri 5,98 6,8 5,78 5,26 Tjeneste 1,74 11,4 1,3 9,79 Husholdning 2,38 2,97 19,24 18,48 Diagram 7 Fordeling av andre energibærere på brukergrupper Elektrisk energi Diagram 8 viser hvordan forbruksutviklingen innen elektrisitet i Lebesby kommune, har vært de siste 1 årene. Maksimalt forbruk var på 33,9 GWh i 21. Maksimal temperaturkorrigert forbruk var på 34,9 i år 2. Nedgangen i forbruk fra 24 til 25, skyldes i hovedsak en stor nedgang i forbruket i Friarfjord og Adamselv. Stillstands og produksjonsnedgang ved oppdrettsanlegg og smoltanlegg. Bare nedgangen i Friarfjord var på ca 2,8 GWh og utgjør nesten 1 % av det totale temperaturkorrigerte forbruket i Lebesby kommune i 25. For kommunen sett under ett, ligger det temperaturkorrigerte forbruket 5,7 % over det ukorrigert forbruket i 25. I 25 var det forbruk registrert på i alt 78 ulike trafokretser med en samlet installert effekt på 14, MVA. Med 27,8 GWh i forbruk i 25 og et maksimalt effektuttak på 14, MW, kan energien tas ut i løpet av 199 timer. Utnyttelsesgrad sett i forhold til et helt år på 876 timer vil dermed bli på 22,7 %. Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

22 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 22 av 45 kwh Utvikling energi Lebesby kommune Totalt Lebesby Område kwh total kwh total kwh total kwh total Kifjord Dyfjord Kjøllefjord Hytteområdet Laksefjorden Friarfjord Adamselv Veidnesklubben Forbruk Antall timer med maks effektuttak: 199 Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: 22,7 Andel av forbruket i kommunen i %: 1, Sum Ytelse Antall Totalt Lebesby Lebesby Temp. Korrigert Diagram 8 Utvikling av elektrisk energi i Lebesby kommune Fordeling på kundegruppe Diagram 9 viser leveranser av elektrisk energi til ulike kundegrupper, fordelt ut på de enkelte delområdene i Lebesby kommune. Husholdningskundene utgjør den største kundegruppa i Kifjord, Dyfjord og Kjøllefjord, med over 5 %. Hytter og fritidsboliger utgjør en stor kundegruppe i Kifjord og Hytteområdet. Industri er stor i Friarfjord Adamselv, Dyfjord og Kjøllefjord. Kundefordeling 25 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % Husholdning Jordbruk, skogbruk, fiske Bygge og anlegg Varehandel Bank- og forsikring Undervisning Annen Tjenesteyting Hytter og fritidshus Annen industri Post- og tele Hotell- og restaurant Offentlig forvaltning Helse- og sosial tjenester Gate og veilys % Kifjord Dyfjord Kjøllefjord Hytteområde Laksefjorden Friarfjord Adamselv Diagram 9 Fordeling på ulike tariffgrupper Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

23 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 23 av Varmepumper Det finnes ikke i dag egen kommunal statistikk over salget av varmepumper. I følge norsk varmeforening, fikk ca 1/3 av alle som kjøpte varmepumper støtte fra Enova. Av disse gjennomførte ca 89 % planlagte installasjon i løpet av året. I Finnmark ble det gitt tilsagn om varmepumper og det antas at 255 av disse ble installert i 23. Antar man videre at disse utgjør ca 1/3 av alle installerte varmepumper under året, blir det totale antallet installerte varmepumper i Finnmark 765. Dersom man antar en jevn fordeling av salget etter folketallet i de enkelte kommune, tilsvarer det et salg på ca 15 5 varmepumper i Lebesby kommune i Områdevis utvikling i elforbruket I vedlegget finnes det detaljert statistikk som viser utviklingen i bruk av elektrisitet for 8 ulike delområder i kommunen. 3.6 Utbredelse av vannbåren varme Dersom man tenker seg en framtidig omlegging fra elenergi til andre energiformer, vil eksisterende varmemarked basert på vannbåren varme være økonomisk interessant. I slike tilfeller vil det kun være nødvendig å skifte ut energikilden, da intern distribusjon i bygg alt er klargjort. Det lokale everket har i dag egne reduserte tariffer for uprioritert leveranse til kjelkunder, slik at dette markedet har man god oversikt over. Så langt leveres det ikke uprioriterte kjelkraft til privat/boligkunder. I den store bolig og folketellingen fra 21 6, er det imidlertid svart på hvilke oppvarmingssystemer boliger i Lebesby kommune har. Totalt omfatter denne undersøkelsen 79 boliger Boliger med et varmesystem Diagram 12 viser at det er 16 boliger i Lebesby kommune som har installert vannbåren varme i form av varme i gulv eller med radiatorer. Dette utgjør ca 9 % av de boligene som kun har et eneste varmesystem installert. Det dominante oppvarmingssystemet for disse er imidlertid elektrisk oppvarming med totalt 82,4 %. Ett varmesystem i alt Antall med ett system Elektriske ovner/varmekabler e.l. Radiatorer eller vannbåren varme i gulv Ovner for fast brensel Ovner for flytende brensel Et annet system for oppvarming Ett system i alt Diagram 1 Fordeling av varmesystem med kun ett system installert 4 Enovas Svartjeneste v/ Øistein Qvigstad Nilssen 5 Totalt 15/73174 deler 6 Folke- og boligtelling 21 SSB Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

24 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 24 av Boliger med flere varmesystem Diagram 11 viser at 4 boliger i Lebesby kommune har installert radiatorer eller varme i gulv, i tillegg til andre varmesystemer. Dette utgjør 7,5 % av boligene med flere enn ett varmesystem installert. Det dominante varmesystemet med 71,5 %, er fortsatt elektrisitet, i kombinasjon med ovner for fast brensel. Boliger med flere varmesystem Antall med to eller flere system Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for flytende brensel Radiatorer eller vannbåren varme i Elektriske ovner/varmekabler og gulv og ett eller flere andre ovner for fast og flytende brensel systemer Andre kombinasjoner To eller flere systemer i alt Diagram 11 Fordeling av varmesystem for boliger med flere energikilder Potensial vannbåren varme i boligmarkedet Antar man et gjennomsnittlig forbruk på 25. kwh og en varmeandel av dette på 5 %, vil det være et varmepotensial i boligmarkedet på,7 GWh i Lebesby kommune, basert på informasjonen i foregående kapitler. Andel varme av totalforbruk 25 kwh 4 % 5 % 6 % Potensial flere varmesystem 4,4,5,6 Potensial ett varmesystem 16,2,2,2 Sum Potensial varme boliger 56,6,7,8 Tabell 2 Fleksibelt varmepotensial i boligmarkedet Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

25 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 25 av Næring Diagram 12 viser at det i 25 ble levert,81 GWh uprioritert kraft i Lebesby kommune til næringskunder. Dette fordeler seg på 3 ulike anlegg i kommunen. kwh 9 8 Elkjeleforbruk Samfunnshuset Rådhuset Helsesentret Sum Lebesby Elkjeleforbruk Diagram 12 Fordeling uprioritert Lebesby kommune 25 Diagram 13 viser at de gjennomsnittlige leveransene av kjelkraft til næringsformål i perioden var på,8 GWh. I 22 var leveransene størst med ca 1, GWh. KWh 1 2 Uprioriterte leveranser Lebesby Uprioriterte leveranser Gjennomsnitt Diagram 13 Utvikling i uprioriterte leveranser i Lebesby kommune Utifra overnevnte kan en anta at det finnes et marked for vannbåren energi i Lebesby kommune på ca 1,8 GWh, fordelt på 1,1 GWh næring og,7 GWh private forbrukere. Utover dette vil det også finnes næringskunder med andre varmekilder og som ikke er registrert hos nettleverandørene med elkjeler. Eksempelvis utgjorde stasjonær forbrenning av andre energikilder,7 GWh, innen tjenesteytende næring. Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

26 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 26 av Lokal produksjon Mårøyfjord Figur 9 viser produksjon og middelproduksjonen i Mårøyfjord Kraftverk de 1 siste årene. Normalproduksjonen er som diagrammet viser på 29,2 GWh. I årene 1996, 1999 og 2 og 23, har produksjon vært under middelproduksjon. Størst produksjon var det i 1997, 22 og 24-25, hvor produksjonen var over 3 GWh. kwh 35 Produksjon Mårøyfjord Kraftverk Variasjon på 671 kwh Årstall Produksjon Middelproduksjon Figur 9 Produksjon Mårøyfjord Kraftverk 3.8 Lokal produksjon Adamselv Kraftverk Det er ikke innhentet statstikk for Adamselv Kraftverk i denne omgangen. Årlig produksjonen ligger normalt på ca 199 GWh 7. Med et forbruk på ca 51 GWh i Lebesby kommune og Gamvik kommune, bidrar Adamselv til en stor eksport av miljøvennlig energi fra området. Figur 1 Plan Adamselv 3.9 Fjernvarme Det er ikke utbygd eget fjernvarmenett i Lebesby kommune. 7 Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

27 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 27 av 45 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen Når en skal vurdere en framtidig utvikling av energibruken i Lebesby kommune, vil det være flere ulike metoder og teknikker som kan benyttes. Uansett hvilken metode man tror på, vil de alle kjennetegnes ved at de vil være beheftiget med usikkerhet. 4.1 Energiprognose Diagram 14 viser at det stasjonære forbruket av energi i Lebesby kommune, vil holde seg på ca 34 GWh i årene framover. I forutsetningen er det gjort en flat framskrivning med basis i fossile brensler inklusiv ved/bio og det temperaturkorrigerte elforbruket i 25. Historisk viser temperaturkorrigert elforbruk en nedgang på 16,6 % de siste 5 årene, mot 5,5 % nedgang de siste 1 årene. Stillstands hos flere store forbrukere innen oppdrett/smolt, gjør at forbruket dette året blir kunstig lavt, for å ta med i en framskrivning. Det er derfor valgt å framskrive alle energibærerne flatt framover. GWh Energiprognose 45, 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, Forutsetnigner Endring el ,6 % Endring el ,5 % Prognose vekst el. Siste 5 år i GWh -5,8 Prognose stabil GWh, Ved og fossilt ingen vekst Basis 24, % Fossilt brensel næring Fossilt brensel Husholdning Ved Husholdning Temp.korr el. 5, Historisk Prognose, Diagram 14 Energiprognose Lebesby kommune Nordkyn Kraftlag AL Forventet utvikling av energibruk i kommunen Versjon:

28 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 28 av 45 5 Vurdering av løsninger for utvalgte områder 5.1 Bakgrunn for valg av områder I Lebesby kommune utgjør forbruket i Kjøllefjord 67 % av det totale elforbruket i kommunen. Innenfor Kjøllefjord finnes også de største kraftforbrukerne og en nærhet, som kan være interessant med tanke på andre energiformer. Så langt er det imidlertid ikke valgt å se nærmere på dette området. Dersom det skulle bli aktuelt, vil dette bli tatt opp i seinere utgaver av lokale energiutredninger. 5.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Selv om et framtidig forbruk i Lebesby kommune skulle øke, vil det ikke medføre kapasitetsproblemer i fordelingsnettet. Det vil imidlertid alltid være interessant og se på enda bedre utnyttelse av lokale energiressurser. Med bakgrunn i at myndighetene nå satser stort på energiomlegging, bør lokale energiressurser kunne utnyttes bedre. Lebesby kommune har allerede engasjert seg i forhold til vindkraftutbygging i kommunen. Med gode vindforhold, nærhet til sjø og med økt nasjonal fokus på gass, har Lebesby kommune gode mulighet til å bli en positiv bidragsyter i forhold til energiomlegging. 5.3 Kort om aktuelle teknologier I det etterfølgende er det prøvd å gi en kort innføring i de teknologiene som i dag anses som mest aktuelt for Lebesby kommune. Her vil imidlertid en rekke forhold være avgjørende for hvilke teknologier, som kan bli aktuelt. Her kan nevnes pris og rammebetingelser, som kan styre valget av løsninger framover. Figur 11 Satsingsområder energiomlegging Nordkyn Kraftlag AL Vurdering av løsninger for utvalgte områder Versjon:

29 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 29 av Vannkraft Selv om tiden for utbyggingen av større vannkraftanlegg ser ut til å være over, har myndighetene blåst liv i en kampanje, samt lagt til rette for satsing på småkraftverk 8. Med forenkling av regelverk og saksbehandling, samt et framtidig marked for pliktige grønne sertifikater, håper man på en ny giv for mindre vannkraftanlegg. I løpet av 24 er det foretatt en ressurskartlegging innen småkraftverk for Lebesby kommune. Denne kartleggingen i tillegg til prosjekter i samlet plan, viser et potensial på ca 8 GWh (Figur 12). Av dette utgjør småkraftverk, under 1 kw med en utbyggingspris på under 3 Kr/kWh, ca 9 GWh. Potensialet øker med ca 26 GWh, om man godtar en utbyggingspris inntil 5 Kr/kWh 9. Konkret har også Nordkyn Kraftlag AL, fått konsesjon for et kraftverk i Smielva. I vedlegget finnes en detaljert oversikt over de ulike småkraftprosjektene. Det antas at det vil være tilstrekkelig kapasitet i eksisterende distribusjonsnett, men at det sannsynligvis må bygges noen nye produksjonsradialer for å få tilknyttet alle småkraftprosjektene. 9 Lebesby - Potensiale for småkraftverk 3, , 6 GWh 5 18, , 2 6, 1 Samlet Plan kw kw under 3 kr kw under 3 kr kw mellom 3-5 kr kw mellom 3-5 kr SUM potensial Lebesby GWh 38, 9,2, 26,4 6, 79,7 Lebesby MW 1,3 2,3, 6,5 1,5 2,5, Figur 12 Potensialet for småkraftverk Bioenergi Bioenergi gir varme eller elektrisitet gjennom forbrenning av ved, planterester og annet organisk materiale (biomasse). Finnmark Miljøvarme AS har i dag utstyr for produksjon av briketter basert på papir og trevirke fra store deler av Vestfylket, i tillegg til 3 energisentraler med tilhørende fjernvarmenett. Erfaringene fra drift og overholdelse av leveringsforpliktelsene framover, vil være avgjørende for om denne teknologien vil spre seg til andre til Lebesby kommune. 8 Strategi for økt etablering av små vannkraftverk OED 23 9 NVE Potensialet for småkraftverk i Norge Nordkyn Kraftlag AL Vurdering av løsninger for utvalgte områder Versjon:

30 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 3 av Naturgass Naturgass gir ved forbrenning vesentlige reduksjoner i utslipp av miljøskadelige forbindelser, sammenlignet med annen fossil brensel. I tillegg har gassen forbrenningsmessige fordeler, som gjør gassen til en populær energikilde 1. Myndighetene har i tillegg lagt opp til en satsing på innenlands bruk av gass. For Finnmark og Nord- Norge har også Snøhvitutbyggingen utenfor Hammerfest gjort temaet høyaktuelt. Nøkkelen framover blir imidlertid å finne fram til rasjonelle distribusjonsløsninger, slik at tilgjengeligheten blir større. Ser man på mulighetene til å fase inn gass i eksisterende bygg og anlegg er det i utgangspunktet to muligheter. Den ene er basert på konvertering fra oljefyrte til gassfyrte kjeleanlegg, mens den andre muligheten går på installasjon av gassfyrte strålevarme. Figur 13 Gassfyrt Strålevarme (NVE) Framover vil det være naturlig også å se på andre bruksområder for naturgassen Kogenerering hvor det samtidig produseres to nyttbare energiformer fra en og samme energikilde, kan være interessant i ulike tilfeller. Her vil imidlertid behovet termisk varme og el eller termisk varme og mekanisk energi, være avgjørende for valg av løsning. Det er i dag mulighet å få tak i anlegg fra noen få kilowatt og opp til flere hundre Megawatt. Figur 14 Kombianlegg (NVE) 1 Kilde:http://www.be-as.no/generelt_naturgass_n.htm Nordkyn Kraftlag AL Vurdering av løsninger for utvalgte områder Versjon:

31 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 31 av Vindkraft Det er i dag planer om større vindkraftutbygging i Lebesby kommune. NVE vindatlas viser at kommunen har store områder med de beste vindforholdene i landet. Dette gjenspeiler seg også i at det er gitt konsesjon for utbygging av en vindpark allerede, i tillegg til at flere parker er forhåndsmeldt. Flere av disse er imidlertid avhengig av at det blir foretatt en oppgradering av Sentral og Regionalnettet. En ny støtteordning fra ENOVA er omsider på plass og vil i så måte også legge viktige føringer for nye prosjekter. Figur 15 Gjennomsnittsvind Finnmark East 1 (NVE) Varmepumper En varmepumpe 11 henter varme fra luft, jord, fjell, grunnvann eller sjø. Ved hjelp av en mindre mengde elektrisk energi avgis varmen ved høyere temperatur tilpasset oppvarmingsbehovet. Varmepumper er ikke mer mystiske enn kjøleskap. I et kjøleskap hentes varme fra kjølerommet og flyttes ut på baksiden, mens i en varmepumpe hentes varmen i en kilde utenfor boligen, og transporteres inn i boligen. Varmepumper er i dag teknisk sett bedre produkter enn de var for bare ti år siden. Men det er vesentlige forskjeller mellom produktene. Et komplett varmepumpeanlegg for bolig består av flere deler: Et system for å ta opp varmekilden Selve varmepumpeenheten Et varmefordelingssystem i bygget (varmerør i gulvet, radiatorer, eller lignende) Eventuelt en akkumulatortank for å lagre varme Eventuelt en innebygget varmtvannsbereder. Eventuelt tilskuddsvarme (som brukes når det er ekstra kaldt ute) I det etterfølgende kommer en oversikt over ulike typer av varmepumper. For kystkommuner ligger det et stort potensial i forhold til nærhet til sjø. Sjøvannsvarmepumper vil derfor bli beskrevet litt mer utførlig. 11 Kilde: Brosjyren "Trippelgevinst med varmepumpe" utgitt av NVE 2 Nordkyn Kraftlag AL Vurdering av løsninger for utvalgte områder Versjon:

32 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 32 av 45 Uteluftvarmepumper Kan i prinsippet brukes overalt, men er best egnet i kystnære strøk med lang fyringssesong, uten lange perioder med kuldegrader. Når det er under minus 1 C synker energiinnholdet i uteluften så mye at det er mindre interessant å bruke varmepumpe. Begrepet uteluftvarmepumpe dekker svært forskjellige løsninger, både enkle komfortvarmepumper og luft-til-vann-varmepumper. Avtrekksvarmepumper Utnytter energien i avtrekksluften i ventilasjonsanlegg med mekanisk avtrekk. Dette forutsetter at boligens avtrekksluft kan samles i ett punkt. Bergvarmepumper Krever adkomst med boreutstyr for å bore et 8-15 meter dypt hull på 1-15 cm i diameter. Hullet plasseres gjerne så nær som 2-3 meter fra grunnmur. Bergvarme er en mulighet for de fleste boliger. Grunnvannsvarmepumper Kan anvendes der det finnes grunnvann i store mengder, gjerne opp i dagen. Innholdet av metallforbindelser og partikler bør ikke være for høyt, da dette kan tette varmevekslerne. Jordvarmepumper Krever at det finnes et areal på 2-6 m 2 jord hvor det er mulig å grave,6 til 1,5 meter, avhengig av teledybden. Sjøvannsvarmepumper Forutsetter for en vanlig enebolig at avstanden til sjøen ikke er mer enn 1 meter. Rørene må ligge på steder hvor de ikke ødelegges av ankring. (Grunne innsjøer og elver er bare unntaksvis egnet fordi de har lave vintertemperaturer.) Slanger med frostsikker væske senkes ned i sjøen og henter opp lagret solenergi. For å spare 1. kwh trengs anslagsvis 2 meter rør. Varmeutbyttet er normalt bedre enn for jordvarme. Det aller beste er om slangene kan ligge i bunnslammet, der temperaturen er enda litt høyere enn i vannet. Jo større dyp, jo mer stabil temperatur gjennom hele året. Rørene legges i stor nok dybde til at rørene får ligge i ro for oppankring, is og bevegelser i vannmassene. Fordeler: Sjøvann har høy og stabil temperatur, og er en meget god varmekilde. Sjøvann er en temperaturstabil kilde også midtvinters. Kan dekke 8-9 % av det årlige energibehovet. Ulemper: Begroing utenpå rørene kan være et problem, især i sjøvann. Fare for slitasje på kollektoren og derav følgende havari. Merk: Lengste avstand fra huset og ned til sjøen er normalt 1 meter. Blir det lengre, vil kostnader og varmetap øke. Nordkyn Kraftlag AL Vurdering av løsninger for utvalgte områder Versjon:

33 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 33 av 45 Anlegget dimensjoneres og ledningene legges så dypt at isdannelser utenpå rørene ikke oppstår. Når is legger seg utenpå rørene reduseres varmeopptaket. I strandsonen blir det stor slitasje. Dekk godt til slik at rørene ikke ødelegges. Kostnadene for sjøvannspumper vil vanligvis være fra 5. kroner og oppover til 11, avhengig av størrelse fabrikat og leverandør. Anleggsprisen for kollektor i sjø vil variere med forholdene. Ytelsen vil være som for bergvarmepumper. Nordkyn Kraftlag AL Vurdering av løsninger for utvalgte områder Versjon:

34 Lokal Energiutredning Lebesby Side 34 av 45 Vedlegg Områdevis utvikling elektrisk energi Kifjord Ut fra Kjøllefjord sekundærstasjon går det en 22 kv luftledning mot Dyfjord. Før man kommer til Dyfjord er det to avgreninger. Den ene går til Kifjord hvor den forsyner 2 nettstasjoner og den andre avgreningen forsyner en nettstasjon i Brenngam. Totalt var det,13 MVA installert transformatorkapasitet i bruk i 25. Diagram 15 viser at temperaturkorrigert forbruket har variert mellom,18 GWh og,23 GWh de siste 1 årene. 21 var det året med det høyeste målte forbruket, mens det temperaturkorrigerte forbruket var høyest i 2. Med maksimal effektuttak tilsvarende full transformatorytelse, kan energien tas ut i løpet av 1588 timer. Utnyttelsesgrad sett i forhold til et helt år på 876 timer vil dermed bli på 18,1 %. Energimessig forbrukes,8 % av den elektriske energien i kommunen i dette området. kwh Utvikling energi Kifjord Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: ,1 18,1,8 5 Sum Ytelse 132 Antall Kifjord Kifjord Temp.korrigert Diagram 15 Utvikling elektrisk energi Kifjord Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon:

35 Lokal Energiutredning Lebesby Side 35 av 45 Dyfjord Ut fra Kjøllefjord sekundærstasjon går det en 22 kv luftledning til Dyfjord. I Dyfjord forsyner denne luftledningen 3 nettstasjoner. Totalt var det,45 MVA installert transformatorkapasitet i bruk i 25. Diagram 16 viser at temperaturkorrigert forbruket har variert mellom 1,2 GWh og,9 GWh de siste 1 årene. 22 var det året med det høyeste målte forbruket, mens det temperaturkorrigerte forbruket var høyest i 2. Med maksimal effektuttak tilsvarende full transformatorytelse, kan energien tas ut i løpet av 2142 timer. Utnyttelsesgrad sett i forhold til et helt år på 876 timer vil dermed bli på 24,4 %. Energimessig forbrukes 3,4 % av den elektriske energien i kommunen i dette området. kwh Utvikling energi Dyfjord Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: ,4 3,4 2 Sum Ytelse 447 Antall Dyfjord Dyfjord Temp.korrigert Diagram 16 Utvikling elektrisitet Dyfjord Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon:

36 Lokal Energiutredning Lebesby Side 36 av 45 Kjøllefjord Kjøllefjord Sekundærstasjon er forsynt fra to luftledninger. Den ene er en 66 kv luftledning som kommer fra Adamselv kraftstasjon og den andre er en 33 kv luftledning som kommer fra eget kraftverk i Mårøyfjord. Ut fra Kjøllefjord er det 5 avganger på 22 kv. Disse utgangene forsyner 17 nettstasjoner. Diagram 17 viser at temperaturkorrigert forbruket har variert mellom 21,8 GWh og 18,9 GWh de siste 1 årene. 22 var det året med det høyeste målte forbruket, mens det temperaturkorrigerte forbruket var høyest i 2. Med maksimal effektuttak tilsvarende full transformatorytelse, kan energien tas ut i løpet av 2534 timer. Utnyttelsesgrad sett i forhold til et helt år på 876 timer vil dermed bli på 28,9 %. Energimessig forbrukes 66,8 % av den elektriske energien i kommunen i dette området. kwh Utvikling energi Kjøllefjord Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: ,9 66,8 Sum Ytelse Antall Kjøllefjord Kjøllefjord Temp.korrigert Diagram 17 Utvikling elektrisitet Kjøllefjord Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon:

37 Lokal Energiutredning Lebesby Side 37 av 45 Hytteområdet Diagram 18 viser at temperaturkorrigert forbruket har variert mellom,25 GWh og,35 GWh de siste 1 årene. 25 var det året med både høyest målt og temperaturkorrigert forbruket. Med maksimal effektuttak tilsvarende full transformatorytelse, kan energien tas ut i løpet av 1256 timer. Utnyttelsesgrad sett i forhold til et helt år på 876 timer vil dermed bli på 14,3 %. Energimessig forbrukes 1,3 % av den elektriske energien i kommunen i dette området. kwh Utvikling energi Hytteområdet Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: ,3 1,3 5 Sum Ytelse 282 Antall Hytteområdet Hytteområdet Temp.korrigert Diagram 18 Utvikling elektrisitet i hytteområdet Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon:

38 Lokal Energiutredning Lebesby Side 38 av 45 Laksefjord I fra Adamselv kraftverk er det 2 avganger på 22 kv. Den ene går til Kunes og den andre går til Mårøyfjord. Den sist nevnte et normalt delt i Bekkarfjord. Disse linjene forsyner til sammen 44 nettstasjoner. Deriblant Friarfjord, Bekkarfjord, Adamselv, Lebesby og Kunes. Diagram 19 viser at temperaturkorrigert forbruket har variert mellom 3,7 GWh og 4,1 GWh de siste 1 årene. 21 var det året med det høyeste målte forbruket, mens det temperaturkorrigerte forbruket var høyest i 2. Med maksimal effektuttak tilsvarende full transformatorytelse, kan energien tas ut i løpet av 172 timer. Utnyttelsesgrad sett i forhold til et helt år på 876 timer vil dermed bli på 19,6 %. Energimessig forbrukes 14,5 % av den elektriske energien i kommunen i dette området. kwh Utvikling energi Laksefjord Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: ,6 1 5 Andel av forbruket i kommunen i %: 14,5 Sum Ytelse Antall Laksefjorden Laksefjorden Temp.korrigert Diagram 19 Utvikling elektrisitet Laksefjord. Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon:

39 Lokal Energiutredning Lebesby Side 39 av 45 Friarfjord Diagram 2 viser at temperaturkorrigert forbruket har variert mellom 1,6 GWh og 4,3 GWh de siste 1 årene. 21 var det året med det høyeste målte forbruket, mens det temperaturkorrigerte forbruket var høyest i 24. Nedgangen fra 24 til 25 skyldes nedgang ved smoltanlegget. Med maksimal effektuttak tilsvarende full transformatorytelse, kan energien tas ut i løpet av 116 timer. Utnyttelsesgrad sett i forhold til et helt år på 876 timer vil dermed bli på 11,6 %. Energimessig forbrukes 5,5 % av den elektriske energien i kommunen i dette området. kwh Utvikling energi Friarfjord Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: Sum Ytelse Antall ,6 5, Friarfjord Friarfjord Temp.korrigert Diagram 2 Utvikling elektrisitet Friarfjord Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon:

40 Lokal Energiutredning Lebesby Side 4 av 45 Adamselv Diagram 21 viser at temperaturkorrigert forbruket har variert mellom 1,5 GWh og 1,8 GWh de siste 1 årene. 21 var det året med det høyeste målte forbruket, mens det temperaturkorrigerte forbruket var høyest i 24. Med maksimal effektuttak tilsvarende full transformatorytelse, kan energien tas ut i løpet av 962 timer. Utnyttelsesgrad sett i forhold til et helt år på 876 timer vil dermed bli på 11, %. Energimessig forbrukes 5, % av den elektriske energien i kommunen i dette området. kwh Utvikling energi Adamselv Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: , 5, 4 2 Sum Ytelse Antall Adamselv Adamselv Temp.korrigert Diagram 21 Utvikling elektrisitet Adamselv Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon:

41 Lokal Energiutredning Lebesby Side 41 av 45 Veidnesklubben Veidnesklubben er forsynt via en 22 kv luftledning som tilhører Luostejok Kraftlag AL. Den forsyner 6 nettstasjoner. Diagram 22 viser at temperaturkorrigert forbruket har variert mellom,8 GWh og,9 GWh de siste 1 årene. 21 var det året med det høyeste målte forbruket og det høyeste temperaturkorrigerte forbruket. Med maksimal effektuttak tilsvarende full transformatorytelse, kan energien tas ut i løpet av 1299 timer. Utnyttelsesgrad sett i forhold til et helt år på 876 timer vil dermed bli på 14,8 %. Energimessig forbrukes 2,8 % av den elektriske energien i kommunen i dette området. kwh Utvikling energi Veidnesklubben Antall timer med maks effektuttak: 1299 Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: 14,8 Andel av forbruket i kommunen i %: 2,8 2 Sum Ytelse 6 1 Antall Veidnesklubben Veidnesklubben Temp.korrigert Diagram 22 Utvikling elektrisitet Veidnesklubben Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon:

42 Lokal Energiutredning Lebesby Side 42 av 45 Småkraftpotensialet Tabell 3 Registrerte småkraftprosjekt i Lebesby kommune Figur 16 Oversikt småkraft Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon:

2008-2025 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 2 av 45 INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 DIAGRAMMER, FIGURER OG TABELLER... 5 SAMMENDRAG...

2008-2025 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 2 av 45 INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 DIAGRAMMER, FIGURER OG TABELLER... 5 SAMMENDRAG... Lokal energiutredning Lebesby kommune Utgave 4. 2007 Avsluttet 03.12.2007 2008-2025 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 2 av 45 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 DIAGRAMMER, FIGURER OG

Detaljer

Lokal energiutredning. Gamvik kommune

Lokal energiutredning. Gamvik kommune Lokal energiutredning Gamvik kommune Utgave 3. 2006 Avsluttet 18.12.2006 2007-2022 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 2 av 39 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 DIAGRAMMER, FIGURER OG

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

2006-2021 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 1 av 48. Lokal energiutredning. Nordkapp kommune

2006-2021 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 1 av 48. Lokal energiutredning. Nordkapp kommune 26-221 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 1 av 48 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Utgave 2. 25 Avsluttet 15.12.25 26-221 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 2 av 48 Innholdsfortegnelse

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING

LOKAL ENERGIUTREDNING LOKAL ENERGIUTREDNING Versjon 15.12.2008 Nordkyn Kraftlag Lebesby kommune 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 INNLEDNING... 4 FORUTSETNING OG INFORMASJON... 5 Mål for arbeidet... 5 Historiske

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 Lokal energiutredning Vadsø kommune 2 Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...

Detaljer

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune VEDLEGG TIL Lokal energiutredning 2005 Tydal kommune Innledning...2 Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge...3 Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB...5 Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk...7

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no I kraft av naturen Administrerende direktør John Masvik Finnmark Kraft Finnmark Kraft AS ble stiftet i Alta 17. juni 2009. Selskapets formål er å bygge ut ny vind- og vannkraft i Finnmark, i samarbeid

Detaljer

Energiutredning Sigdal Kommune 2011

Energiutredning Sigdal Kommune 2011 Energiutredning Sigdal Kommune 2011 Innhold 1 BAKGRUNN...3 1.1 FORMÅL...3 2 SAMMENDRAG...4 BAKGRUNN...4 STATUS...4 3 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...8 4 INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE...8 5 BESKRIVELSE

Detaljer

Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune

Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune Innholdsfortegnelse 1. Utredningsprosessen... 3 2. Informasjon om kommunen.... 4 2.1. Kort om kommunen... 4 2.2. Kart over kommunen... 5 2.3. Befolkning...

Detaljer

Energiutredning Sigdal Kommune 2009

Energiutredning Sigdal Kommune 2009 Energiutredning Sigdal Kommune 2009 Innhold 1 BAKGRUNN... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 8 4 INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE... 8 5 BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM... 10 5.1

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS 1927 Tranøy kommune FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Fra: www..stordal.kommune.no

Fra: www..stordal.kommune.no Fra: www..stordal.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Foto fra www..ørskog.kommune.no

Foto fra www..ørskog.kommune.no Foto fra www..ørskog.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Veileder for lokale energiutredninger

Veileder for lokale energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger Revidert utgave av NVE veileder nr 1 2005 Korrigert 25. august 2009 (side 37 og 38) 2 2009 V E I L E D E R Veileder for lokale energiutredninger Revidert utgave av

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923)

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Sist oppdatert februar 2010 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende: FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Energiutredning Modum Kommune 2011

Energiutredning Modum Kommune 2011 Energiutredning Modum Kommune 2011 Innhold 1 BAKGRUNN...4 1.1 FORMÅL...4 2 SAMMENDRAG...5 BAKGRUNN...5 STATUS ENERGIBRUK I MODUM KOMMUNE...5 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...9 3 INFORMASJON OM MODUM

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert Februar 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Mulige effektutfordringer på forbrukssiden. Dag Spilde Energiavdelingen i NVE

Mulige effektutfordringer på forbrukssiden. Dag Spilde Energiavdelingen i NVE Mulige effektutfordringer på forbrukssiden Dag Spilde Energiavdelingen i NVE Flere nye effektrekorder siden år 2000 25 Effekt - time i året med høyest elbruk i sentralnettet Siste rekord 23. januar 2013

Detaljer

Energiutredning Flesberg Kommune 2011

Energiutredning Flesberg Kommune 2011 Energiutredning Flesberg Kommune 2011 Innhold 1 SAMMENDRAG...3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...5 4 INFORMASJON OM FLESBERG KOMMUNE...6 5 BESKRIVELSE AV

Detaljer

Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005

Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005 Lokal energiutredning Sør-Varanger kommune 2 Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET 4 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

ENERGIUTREDNING FOR HASVIK KOMMUNE

ENERGIUTREDNING FOR HASVIK KOMMUNE Energiutredning 2009 Hasvik 1 ENERGIUTREDNING FOR HASVIK KOMMUNE Copyright Anne Olsen-Ryum Energiutredning 2009 Hasvik 2 1 Beskrivelse av utredningsprosessen:... 3 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet:...

Detaljer

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Energibruk og fornybare energiressurser på Agder Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Rådgivningsspesialist på energi- og nettvirksomhet Tidligere Nettkonsult Inkluderer

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Lokal Energiutredning, Sør-Varanger kommune 2006

Lokal Energiutredning, Sør-Varanger kommune 2006 2006 Lokal energiutredning Sør-Varanger kommune 2006 2 Lokal Energiutredning, Sør-Varanger kommune 2006 1. SAMMENDRAG 3 2. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN 4 3. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET 4

Detaljer

ENERGIUTREDNING FOR KVALSUND KOMMUNE

ENERGIUTREDNING FOR KVALSUND KOMMUNE Energiutredning 2009-Kvalsund 1 ENERGIUTREDNING FOR KVALSUND KOMMUNE Foto: Terje Aksberg Energiutredning 2009-Kvalsund 2 1 Beskrivelse av utredningsprosessen:... 3 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet:...

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929)

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Sist oppdatert Februar 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING

LOKAL ENERGIUTREDNING LOKAL ENERGIUTREDNING Versjon 29.12.2008 Repvåg Kraftlag Nordkapp kommune 2008 Side 1 av 42 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 INNLEDNING... 4 FORUTSETNING OG INFORMASJON... 5 Mål for arbeidet...

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Lokal Energiutredning Midsund kommune

Lokal Energiutredning Midsund kommune Lokal Energiutredning Midsund kommune ISTAD NETT AS 2004 Sammendrag Energiforbruket i Midsund kommune i 2001 var 35,2 GWh. Elektrisitetsforbruket det samme året var 27,3 GWh, og stod dermed for ca. 77,6

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Utarbeidet av Energi 1 Follo/Røyken as i samarbeid med Desember 2006 Sammendrag Denne lokale energiutredningen for 2006 er en oppdatering av utredningen for

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune

Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune 2009 Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune Bilde: Eikrem. Tilgjengelig fra: http://www.tingvoll.kommune.no/ Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf 71 56

Detaljer

PowerON AS og Systemenergi AS inngår samarbeid

PowerON AS og Systemenergi AS inngår samarbeid PowerON AS og Systemenergi AS inngår samarbeid PowerON AS inngår samarbeid med Systemenergi AS fra Stavanger, for å styrke kompetansen innen alternative energiformer. Lokal partner innen: Energi Kreativitet

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 SALTDAL KOMMUNE

Lokal energiutredning 2009 SALTDAL KOMMUNE Lokal energiutredning 2009 SALTDAL KOMMUNE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 3. BESKRIVELSE AV DET LOKALE ENERGISYSTEMET... 9 3.1. Infrastruktur for energi... 9 3.1.1 Distribusjonsnett

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Fosnes kommune

Lokal energiutredning 2013. Fosnes kommune Lokal energiutredning 2013 Fosnes kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 FOSNES 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920)

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) Sist oppdatert mars 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 LØSNINGER FOR FREMTIDEN Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 NØKKELTALL NTE 2007 (2006) MILL KR. OMSETNING: 2209(1870) DRIFTSESULTAT: 465(465) TOTALKAPITAL. 8074 (7165) EGENKAPITAL: 4274(3791) NTE

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

Energiutredning Rollag kommune. Energiutredning Rollag Kommune 2009

Energiutredning Rollag kommune. Energiutredning Rollag Kommune 2009 Energiutredning Rollag kommune Energiutredning Rollag Kommune 2009 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 5 4 INFORMASJON OM ROLLAG

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Aure kommune

Lokal energiutredning 2011 Aure kommune Lokal energiutredning 2011 Aure kommune 2009 Lokal energiutredning 2011 Aure kommune Bilde: StatoilHydro Tjeldbergodden, Ole Didriksen. http://www.mediabasen.no/v/kommunene_001/aure/naringsliv/tjelbergodden.jpg.html

Detaljer

Lokal energiutredning for Nesodden kommune 2007

Lokal energiutredning for Nesodden kommune 2007 Lokal energiutredning for Nesodden kommune 2007 Utarbeidet av Energi 1 Follo/Røyken as i samarbeid med Desember 2007 Sammendrag Lokal energiutredning for Nesodden kommune 2007 Denne lokale energiutredningen

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Grong kommune

Lokal energiutredning 2013. Grong kommune Lokal energiutredning 2013 Grong kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 GRONG 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.2

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2013

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2013 Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2013 Innhold Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2013 1 SAMMENDRAG... 2 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 4 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 4 4

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Lokal energiutredning 2005. Nannestad kommune. Kilde: Nannestad Rotaryklubb

Lokal energiutredning 2005. Nannestad kommune. Kilde: Nannestad Rotaryklubb Lokal energiutredning 2005 Nannestad kommune Kilde: Nannestad Rotaryklubb Versjon 1 Revidert 12. november 2005 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 2 av 40 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING...

Detaljer

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929)

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren med

Detaljer

Finnmark Kraft AS fra bris til storm. Søren Karlstrøm (FeFo) Per-Erik Ramstad (Alta Kraftlag) 1

Finnmark Kraft AS fra bris til storm. Søren Karlstrøm (FeFo) Per-Erik Ramstad (Alta Kraftlag) 1 Finnmark Kraft AS fra bris til storm Søren Karlstrøm (FeFo) Per-Erik Ramstad (Alta Kraftlag) 1 Fra bris til storm. 2 Vi har tenkt å snakke om Trekk i tiden Utvikling i viktige næringer Utvikling i kraftbransjen

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Averøy kommune

Lokal energiutredning 2011 Averøy kommune Lokal energiutredning 2011 Averøy kommune 2009 Lokal energiutredning 2011 Averøy kommune Bilde: Atlanterhavsveien, www.kristiansund.kommune.no Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf 71 56 55 00 www.neas.mr.no

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Lokal Energiutrrrredning for Tromsø kommune (1902)

Lokal Energiutrrrredning for Tromsø kommune (1902) Lokal Energiutrrrredning for Tromsø kommune (1902) Sist oppdatert februar 2010 Troms Kraft Nett AS COWI FORORD Lokal energiutredning Utredningsperiode 1997-2016 Forskrift om energiutredninger er utgitt

Detaljer

Energiutredning. Lurøy Kommune

Energiutredning. Lurøy Kommune Energiutredning Lurøy Kommune 2005 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Namsos kommune

Lokal energiutredning 2013. Namsos kommune Lokal energiutredning 2013 Namsos kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer