GAMVIK KOMMUNE GAMVIK KOMMUNE (HØRINGSUTKAST) KOMMUNEDELPLAN FOR LOKALE KULTURBYGG

Transkript

1 GAMVIK KOMMUNE GAMVIK KOMMUNE (HØRINGSUTKAST) KOMMUNEDELPLAN FOR LOKALE KULTURBYGG

2 KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURBYGG (høringsutkast) 1. INNLEDNING 1.1 Gamvik kommune befolkning klima og vegetasjon historie 1.2 Planarbeid utarbeidelse og arbeidsmetode 1.3 Målsetting 1.4 Forutsetninger 1.5 Lover - pålegg side 2 Dette er første utkast til kommunedelplan for kulturbygg i Gamvik kommune. Grunnlagsmaterialet er hentet fra: Behovsundersøkelse blant lag og foreninger i 1998, kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv for perioden Handlingsdelen med prioriteringene er hentet fra behovsundersøkelsen

3 GAMVIK KOMMIJNE 2 1. INNLEDNING 1.1 Gamvik kommune befolkning : Gamvik kommune har ca innbyggere og ligger på østsiden av Nordkynhalvøya. Kommunen er delt i tre med Mehamn som kommunesenter hvor det bor ca. 900 personer. Gamvik og Skjånes/Langfjordnes har henholdsvis 250 og 200 innbyggere. Kommunen kan by på rik og variert natur, fiskerike elver og vann og et aktivt kulturliv. Næringslivet er bygd opp rundt fiske og fiskeforedling, og eksporterer til store deler av verden. Flyplassen i Mehamn har daglige ruteforbindelser med hele landet, og hurtigruta har to daglige anløp i Mehamn klima og vegetasjon : Etter meteorologiske definisjoner har områdene rundt Gamvik aldri sommer. En sommer måned skal ha en gjennomsnittstemperatur på over 100 C. Ved Slettnes fyr er august varmeste måned med 9,6 C. Gamvik har altså egentlig bare vinter, vår og høst selv om vi har både midnattssol og lange perioder med fint sommervær. Gjennomsnittlig vindstyrke er høy. I januar var det 21 dager med vindstyrke liten kuling eller mer, og det kan nevnes at "Nordkynveien" fra Bekkafflord til Hopseidet, som går over svært ugjestmilde strøk, ble brøytet 238 dager vinteren Ved første øyekast virker vegetasjonen i kommunen mildest talt fattigslig. Mangelen på trær og større busker, samt store områder med "steinørkener" gir et helt spesielt inntrykk. Plantelivet er likevel langt fra så sparsomt som en skulle tro. På Nordkyn er det registrert 350 forskjellige arter av blomsterplanter. Plantelivet er i stor grad likt det som finnes i høyellet i Sør-Norge, på høyder m.o.h. så her kan en finne Ijeilpianter side om side med strandplanter historie : Sporene etter tidligere bosetting på halvøya forteller oss at det har bodd folk her i år. Fiske og jordbruk har til alle tider lagt livsgrunnlaget for både fastboende og sesongarbeidere. Spesielt var god havn og den k6rte avstanden til fiskefeltene viktig. Pomorhandelen, som varte helt frem til 1. verdenskrig, besto stort sett av byttehandel med russerne. Fisk ble byttet mot mel og andre livsnødvendige varer. Rundt 1900 drev den kjente hvalfangeren og oppfinnerensvend Foyn hvalstasjonen i Mehamn. Fabrikken var den største i sitt slag i Finnmark, men da fisket slo feil i 1903 la fiskerne skylda på hvalfangerne. I "Mehamn opprøret" den 2. juni rev tilreisende fiskere ned og ødela fabrikken. I dette voldsomme slaget ble det bla satt inn soldater for å opprettholde lov og orden. Fabrikken ble aldri bygd opp igjen, for bestanden av hval var sunket drastisk, men Mehamn vil alltid ha en sentral plass i hvalfangsthistorien. 1.2 Planarbeid : Utarbeidelse og arbeidsmetode : Kommunedelplan for lokale kulturbygg er i sin helhet utarbeidet på oppdrag av konsulent.firmaet Idrett- og Næringsservice i Tana v/ Kåre Breivik, for Gamvik kommune. Alle lag og foreninger har gjennom en behovsundersøkelse fått kommet med opplysninger og/eller ønsker til planen. (Alle kommunale etater er informert om arbeidet, og er gitt anledning til å komme med innspill.) Plan- og utviklingssjef Geir Hansen og Kulturkonsulent Terje Moen / Heidi Stene har bidratt med faktaopplysninger om kommunen. Høringsutkast

4 GAMVIK KOMMUNE 3 Plan for lokale kulttnbygg 1.3 Mål : Kommunedelplanen for lokale kulturbygg i Gamvik kommune skal bidra til å : klargjøre behovene for kulturlokaler på kommunalt og lokalt nivå. vurdere eksisterende bygningsmasse og utnyttelse av eksisterende bygg vurdere samlokalisering og sambruksmuligheter. vurdere ombygging/ nybygg for å møte nye behov, bl.a. møtesteder for barn og unge samordne byggeplaner 1.4 Forutsetninger. Planen gjelder for vedtatte fireårsperiode Prioriteringene vil bli rullert årlig. Det er ikke anledning å søke om stats- og spillemidler til anlegg som ikke er med i en kommunedelplan. Etter at planen er vedtatt i kommunestyret vil ikke nye ønsker og/eller planer komme i betraktning før etter neste rullering. Handlingsprogrammet kan gies en årlig behandling. Selve planen følger planperioden. 1.5 Lover - pålegg En klar forutsetning for å fåstatstilskudd til lokale kulturbygg, er at slike prosjekter inngår i en kommunal plan for kulturbygg. En slik plan må utformes som en kommunedelplan og behandles innenfor rammene for gjeldende lovverk.. 2. DEFINISJONER, KLASSIFISERING AV KULTURBYGG. Kulturdepartementet har i egne retningslinjer for søknad om statsmidler gitt en beskrivelse av hva et lokalt kulturbygg er. Sitat: Lokale kulturbygg er fellesbenevnelsen for samfi4nnshus, kulturhus, grendehus, allaktivitetshus, bydelshus og organisasjonseide forsamlingshus. Med lokale kulturbygg menes felles lokaler og bygg som gir rom for ulik kulturell virksomhet, som møte- og forsamlingsvirksomhet, egenaktivitet og formidling av kunst og kultur. Lokale kulturbygg skalfingere som et kulturelt og sosialt møtested for lokalsamfitnnet. Lokalene skal være til bruk for alle alders- og befolkningsgrupper, og for all lovlig organisasjons- og kulturvirksomhet. Lokalene må være planlagt utfra behov / ønsker for aktivitet i ulike grupper i lokalmiljøet, og de bør være tilrettelagt for flere funksjoner. Lokale kulturbygg vil ofte være samlokalisert med andre typer lokaler. Dette kan være -skoler, barnehager, idrettsanlegg, bibliotek, næringslokaler eller andre formål. 3. OVERSIKT OVER KIRKER OG KULTURBYGG KIRI<ER OG MISJONSHUS. Gamvik kommune er eget prestegjeld og ligger under Vadsø prosti. Kommunen er eier og har driftsansvaret for Gamvik kirke som hovedkirke. Nåværende kirke er ført opp på den gamle kirketomten etter kirken som ble brent i slutten av krigsårene. Den nye kirken ble vigslet 27. april Kirken er bygget i betong og har 224 sitteplasser. Menighetssalen har ca. 80 sitteplasser og et lite kjøkken. Iløringsutkast

5 GAMV1K KOMMUNE 4 Kommunen har også drifisansvaret for Meharnn kapell som ble vigslet den 4. juli Kapefiet er oppført i betong og kalket hvitt. Mehamn kapell har 203 sitteplasser. Hertil kommer menighetssalen med ca. 100 sitteplasser. Den totale grunnflate er 270 m2 Hop kapell ble bygget av kommunen i Misjonshuset. i Gamvik kalles fra gammelt av.bakeriet.. Her var det bakeri i starten. Veien fra krysset med Strandveien og forbi huset heter da også Bakeriveien.. Misjonshuset i Gamvik ble oppført 1949 og eies i dag av Gamvik Indremisjon som også står for driften. Det gis ikke kommunalt tilskudd til drift av misjonshuset. Kirkelig fellesråd har det økonomiske ansvaret for kirken og kapellene. SAMFUNNSHUS. Mehamn Samfunnshus. Bygningen med en grunnflate på 630 m2 ligger i tettstedet Mehamn. Befolkningstallet på tettstedet er 900 personer. Bygningen ble oppført i 1951 som samfunnshus og framhaldsskole av Gamvik kommune som fortsatt eier bygget. Da Mehamn Ungdomsskole ble bygd, ble skoledelen ved samfunnshuset omgjort til kommunale og statlige kontorer. Disse lokalene er i dag rådhus. Det har vært utført restaureringsarbeider i 1983/.84. Samfunnshuset har storsal, toaletter for handikappede og funksjonsfriske brukere, kjøkken, forsamlingsrom, scene, stollager, skuespillergarderober etc. Gamvik skole og samfunnshus. Bygningen ble oppført som skolebygning i ble bygningen utvidet med sløydsal, samffinnshussal og basseng (12,5m x 12,5m) nilgarderober. Bygningen ligger i tettstedet Gamvik og eies av kommunen. FLERBRUKSHUS. Nervei flerbrukshus. Bygget i 1997 av Gamvik kommune som også eier bygget. Bygget har en grunnflate på 192 m2. Et husstyre er ansvarlig for utleie..revyhuset., opprinnelig bygd av Losjen Nordens Stjerne i Senere solgt til bl.a. Gamvik Mannskor, men tilhører nå Gamvik revy- og teaterlag. Grunnflate 140 m2. Pensjonisthuset ble bygget i 1985 av Mehamn pensjonistforening. Eies fortsatt av pensjonistforeningen. Kommunen leier kontorarealer. I tillegg brukes huset til kulturaktiviteter, selskapsformål etc. Bygget har en grunnflate på 143 m2. Bridgehuset ble opprinnelig kalt.husmorstua., og var eid av Mehamn Husmorlag. Det ble bygget i 1954, men restaurert i 1990 og I dag eies og drives bygget av Mehamn Bridgeklubb. Bygningen har en grunnflate på 115 m2 SKOLER. Mehamn barneskole ble bygget i 1952 av Gamvik kommune. Tilbygg med ungdomsskole i Det meste av daværende bygning brant ned nyttårsaften Ble bygd opp igjen i Elevtall: ca. 85 elever 1-10 årig skole. Grunnflate på 1137 m2. Horingsutkast

6 GAMVIK KOMMUNE 5 Gamvik skole. Se egen omtale under avsnittet om samfunnshus. Skolen har i dag 17 elever i alderstrinnet 1-10 år. Kjellerlokalet benyttes i dag til museumsformål, men skal flytte til Brodtkorb - bruket. Total areal (grunnflate ) er 1650 m2. Skjånes skole/skoleinternat. Ble opprinnelig oppført som et skoleinternat og kapell for distriktet. Ble i 1975 bygd om som skole og samfunnshusdel, i tilknytning til statsinternat. Skoledelen b1e i 1995, og internat - delen i 1997 overført fra staten til kommunen. Skolen har i dag 25 elever. Grunnflaten er på 851 rn2. Nervei skole er en 1-10 årig skole med 8 elever og lokalisert til Nervei flerbrukshus. (se egen omtale under flerbrukshus) BARNEHAGER. Mehamn barnehage ble bygget i 1974 av Gamvik kommune. Ble renovert og utbygd i Barnehagen har 2.avd. i hovedbygg og èn avd år i nærliggende enebolig. Gr.flate 324 m2. Knotten barnehage ble bygd i 1969 som lærerbolig og et tilbygg ble oppført i Grunnflate 103 m2. Toppen Barnehage ble bygget i 1972 som enebolig. Barnehagen ble i 1994 etablert av Gamvik kommune i denne boligen. Bygget har en grunnflate på 118 m2. Gamvik barnehage er lokalisert til Brodtkorb handel som ble bygget Lokalene eies av Gamvik Røde Kors, og komtnunen leier lokaler til drift av bamehage. Tilbudet skal flyttes til underetasjen i Gamvik skole. Grunnflaten er 140 m2. Skjånes barnehage er bygget av en stiftelse i 1990, og drives av kommunen. Gr.flate 165 m2. IDRETTSHALL / SVØMMEHALL. Mehamn svømmehall og idrettshall ble bygget i 1986 av Gamvik kommune. Gr.flate 2044 m2. Svømmebassenget ble renovert i 1997 / 98. ANDRE OFFENTLIGE BYGG. Rådhuset ble bygget i 1951 av Gamvik kommune. Ombygd i 1986 og ny ombygging i Gamvik herredshus ble bygget i 1954 av Gamvik kommune. Administrasjon flyttet til Mehamn i Lokalene ble bygget om til bibliotek / ungdomsklubb i 1993 / 95. Grunnflate 250 m2. Mehamn helsesenter ble bygget i 1985 av Gamvik kommune, og utvidet med en ny avdeling i Samlet grunnflate på 770 m2. 4. KORT OVERSIKT OVER LAG OG FORENINGER 4.1 Medlemmer : Registreringen av aktiviteten i idrettslag er basert på tall de ulike lagene har oppgitt til kommunen. Det er i dag tre idrettslag og tre skytterlag i kommunen - en i hver skolekrets - en dykkerklubb, samt en fotballklubb med medlemmer fra Gamvik og Lebesby kommuner. I tillegg til disse kommer andre lag og foreninger som i tillegg til annen virksomhet også driver Høringsutkast

7 GAMVIK KOMMUNE med treningsaktiviteter. Dette gjelder bl. a Mehamn Tamil Forening, Norsk-Finsk Forening og Grendelagene. I tillegg til organisert idrettsaktivitet er en stor del av befolkningen i kommunen aktive brukere av ski- og scooterkper, folkebad og trirnrom. Veldig mange benytter seg også av fiske og rekreasjonsmuligheter ute i naturen. Re istrerin av medlemmer i la ene : 6 * Av medlemmene i Nordkinn Fotballklubb er 52 bosatt i Gamvik kommune, 4.2 Aktivitet i lagene : 5 Sikring av arealer Nedenforstående tekst er hentet fra arealdelen av kommunedelplanen. 1. Byggeområder : Under byggeområder hører stedene Gamvik, Mehamn, Skjånes og Nervei. Samt eksisterende hytteområder. Heringsutkast