Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 2 av 45 INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 DIAGRAMMER, FIGURER OG TABELLER... 5 SAMMENDRAG...

Transkript

1 Lokal energiutredning Lebesby kommune Utgave Avsluttet

2 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 2 av 45 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 DIAGRAMMER, FIGURER OG TABELLER... 5 SAMMENDRAG INNLEDNING Presentasjon av aktører Nordkyn Kraftlag AL Luostejok Kraftlag A/L Lebesby kommune Befolkningsutvikling Utvikling og alder boliger Statkraft AS Norsk Miljøkraft Statnett SF Fred Olsen Renewables AS PowerON AS FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET Mål for arbeidet Graddagstall for kommunen Temperaturkorrigering av forbruket BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM Infrastruktur for energi Avbruddsdata Nordkyn Kraftlag AL Alderssammensetning Distribusjonsnett El Annen distribusjon Fjernvarme Nordkyn Kraftlag AL Innholdsfortegnelse Versjon:

3 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 3 av Energibruk Andre energikilder Utvikling stasjonær forbrenning Elektrisk energi Fordeling på kundegruppe Varmepumper Områdevis utvikling i elforbruket Utbredelse av vannbåren varme Potensial vannbåren varme i boligmarkedet Næring Lokal produksjon Mårøyfjord Lokal produksjon Statkraft FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN Energiprognose VURDERING AV LØSNINGER FOR UTVALGTE OMRÅDER Bakgrunn for valg av områder Utnyttelse av lokale energiressurser VEDLEGG Datagrunnlaget Områdevis utvikling elektrisk energi Kifjord Dyfjord Kjøllefjord Hytteområdet Laksefjord Friarfjord Adamselv Veidnesklubben Boliger med et varmesystem Boliger med flere varmesystem Kort om aktuelle teknologier Vannkraft Småkraftpotensialet Bioenergi Naturgass Vindkraft Varmepumper Sjøvannsvarmepumper Nordkyn Kraftlag AL Innholdsfortegnelse Versjon:

4 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 4 av 45 Temperaturavhengighet for ulike bygningstyper Utslipp CO 2 Finnmark Definisjoner Avbruddsindekser Linker Nordkyn Kraftlag AL Innholdsfortegnelse Versjon:

5 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 5 av 45 Diagrammer, Figurer og Tabeller FIGUR 1 FORSYNINGSOMRÅDE NORDKYN KRAFTLAG AL... 8 DIAGRAM 2 FORDELING AV FORBRUK PÅ KOMMUNER FIGUR 3 FORSYNINGSOMRÅDE TIL LUOSTEJOK KRAFTLAG A/L... 9 DIAGRAM 4 FORDELING AV FORBRUK PÅ KOMMUNER... 9 FIGUR 5 KART LEBESBY KOMMUNE DIAGRAM 6 BEFOLKNINGSUTVIKLING DIAGRAM 7 UTVIKLING I ANTALL BOLIGER ETTER BYGGEÅR DIAGRAM 8 ANTALL BOLIGER ETTER BOLIGTYPE (SSB 2007) TABELL 9 ENERGIKRAV I TEK TEMPERATURKORRIGERT TIL FINNMARK DIAGRAM 10 ENERGIGRADTALL LEBESBY (KILDE DNMI/ENOVA) TABELL 11 TEMPERATURAVHENGIG ANDEL AV FORBRUKET (NVE RAPPORT, ENOVA) DIAGRAM 12 PROSENTVIS IKKE LEVERT ENERGI I FORHOLD TIL LEVERT ENERGI TABELL 13 INDEKSER KORTVARIGE OG LANGVARIGE AVBRUDD DIAGRAM 14 STASJONÆR OG MOBIL BRUK AV ENERGI DIAGRAM 15 UTVIKLING I BRUK AV ALTERNATIVE ENERGIFORMER DIAGRAM 16 FORDELING AV ANDRE ENERGIBÆRERE PÅ BRUKERGRUPPER DIAGRAM 17 UTVIKLING AV ELEKTRISK ENERGI I LEBESBY KOMMUNE DIAGRAM 18 FORDELING PÅ ULIKE TARIFFGRUPPER TABELL 19 FLEKSIBELT VARMEPOTENSIAL I BOLIGMARKEDET DIAGRAM 20 UTVIKLING I UPRIORITERTE LEVERANSER I LEBESBY KOMMUNE DIAGRAM 21 PRODUKSJON MÅRØYFJORD KRAFTVERK FIGUR 22 PLAN ADAMSELV DIAGRAM 23 ENERGIPROGNOSE LEBESBY KOMMUNE DIAGRAM 24 KLIMAUTSLIPP FINNMARK DIAGRAM 25 EKSEMPEL PÅ DETALJERT STATISTIKK FOR HUSHOLDNINGSKUNDER DIAGRAM 26 UTVIKLING ELEKTRISK ENERGI KIFJORD DIAGRAM 27 UTVIKLING ELEKTRISITET DYFJORD DIAGRAM 28 UTVIKLING ELEKTRISITET KJØLLEFJORD DIAGRAM 29 UTVIKLING ELEKTRISITET I HYTTEOMRÅDET DIAGRAM 30 UTVIKLING ELEKTRISITET LAKSEFJORD DIAGRAM 31 UTVIKLING ELEKTRISITET FRIARFJORD DIAGRAM 32 UTVIKLING ELEKTRISITET ADAMSELV DIAGRAM 33 UTVIKLING ELEKTRISITET VEIDNESKLUBBEN DIAGRAM 34 FORDELING AV VARMESYSTEM MED KUN ETT SYSTEM INSTALLERT DIAGRAM 35 FORDELING AV VARMESYSTEM FOR BOLIGER MED FLERE ENERGIKILDER FIGUR 36 SATSINGSOMRÅDER ENERGIOMLEGGING DIAGRAM 37 POTENSIALET FOR SMÅKRAFTVERK TABELL 38 REGISTRERTE SMÅKRAFTPROSJEKT I LEBESBY KOMMUNE FIGUR 39 OVERSIKT SMÅKRAFT FIGUR 40 GASSFYRT STRÅLEVARME (NVE) FIGUR 41 KOMBIANLEGG (NVE) FIGUR 42 GJENNOMSNITTSVIND FINNMARK EAST 1 (NVE) DIAGRAM 43 ULIKE BYGNINGSTYPER TEMPERATURAVHENGIGHET TABELL 44 KILDEFORDELT UTSLIPP AV CO Nordkyn Kraftlag AL Innholdsfortegnelse Versjon:

6 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 6 av 45 Sammendrag Utrederne håper at denne rapporten kan bidra til nyttig informasjon om energisystemet i kommunen Nytt av året er regjeringens økte satsing på energiomlegging og ikke minst det sterke fokuset som er på utarbeidelse av kommunale energi og klimaplaner. Dette sammen med innføring av energidirektivet og ny PBL, vil legge sterke føringer for kommunene framover. I dag er ikke Lebesby kommune på lista over de kommuner som har, eller har vedtatt å utarbeide en energi og klimaplan. GWh Energiprognose Lebesby 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 Forutsetnigner % endring el ,5 % % endring el ,8 % Prognose vekst el. Siste 5 år i GWh -4,0 Prognose stabil GWh 0,0 Ved og fossilt ingen vekst Basis ,0 % Fossilt brensel næring Fossilt brensel Husholdning Ved Husholdning Temp.korr el. 5,0 Historisk Prognose 0, Ser man på Lebesby kommune sitt totale forbruk av stasjonær energi i 2006, viser det et brudd i forhold til tidligere år. Mens stasjonær elektrisk energi viser en økning på 5 % mellom 2005 og 2006, har annen stasjonær energi blitt redusert med 34 % mellom 2004 og Økningen i elforbruket skyldes i hovedsak økningen i Kjøllefjord med 1,1 GWh og Adamselv med 1,1 GWh. Temperaturkorrigert elektrisk forbruket de siste 5 årene viser en nedgang på 11,5 %, mens nedgangen er på 7,8 % de siste 10 årene. Med bakgrunn i at 2006 viser et brudd på denne negative trenden, er det laget en prognose på det framtidige energiforbruket som har en flat utvikling. Det innbærer stabilisering av stasjonær bruk av energi på ca 34 GWh. Nordkyn Kraftlag AL Sammendrag Versjon:

7 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 7 av 45 1 Innledning Arbeidet med denne lokale energiutredning har vært organisert som et eget prosjekt i Nordkyn Kraftlag AL. Prosjektgruppa har bestått av Håvard Pedersen, Per Kåre Langås, samt Geir Ove Teigen som innleid konsulent. Utenom disse har flere andre personer i Nordkyn Kraftlags organisasjon bidratt med informasjon og grunnlagsdata. Det er i tillegg hentet inn data også fra Luostejok Kraftlag A/L. Ansvarlig medarbeider for Luostejok Kraftlag A/L har vært Ole G. Thomassen. Prosessen med lokale energiutredning startet opp i desember 2003 og med offentliggjøring av første utgave i desember Arbeidet med oppdateringen for 2007, startet medio september og vil pågå fram til offentliggjøring av rapporten. Arbeidet har bestått av en kombinasjon av fysiske arbeidsmøter, i tillegg til utstrakt datautveksling i periodene mellom møtene. De to første offentlige møtene om lokale energiutredningen i Lebesby kommune ble avholdt i lokalene til Nordkyn Kraftlag AL. Oppmøtet var ikke det aller beste, med kun Rådmann og Teknisk sjef til stede. I 2006 ble det avholdt et felles møte for Lebesby og Gamvik kommune i lokalene til Nordkyn Kraftlag AL. I det offentlige møte ble det fokusert på energiomlegging og de muligheter som kommunene har for å få utarbeidet egne miljø og klimaplaner. I årets utgave er det gjort en del redaksjonelle grep ved å flytte mer bakgrunnsinformasjon til vedlegget. Kjøllefjord 1. desember 2007 Per Kåre Langås Nordkyn Kraftlag AL Innledning Versjon:

8 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 8 av Presentasjon av aktører I de etterfølgende underkapitlene følger en nærmere beskrivelse av de enkelte aktørene som har vært sentrale i utarbeidelse av denne rapporten. I tillegg er det gitt en kort oversikt over viktige energiaktører i kommunen. 1.2 Nordkyn Kraftlag AL Nordkyn Kraftlag AL er et produksjons- og fordelingsverk med forsyningsområde i Lebesby og Gamvik kommuner. Kraftlaget har i dag leveranse til 1856 kunder, med et gjennomsnittlig forbruk de siste 5 årene på ca 50,5 GWh. I 2006 var forbruket til 50,6 GWh, hvorav 57 % ble levert i Lebesby kommune (Diagram 4). Nordkyn Kraftlag AL eier og driver om lag 150 km regionalnett, 176 km distribusjonsnett og ca 160 km med lavspentfordeling, fordelt på 128 transformatorkretser. Heleid kraftverk i Mårøyfjord har en installert ytelse på 4,4 MW. Egenproduksjonen i kraftverket var på 31,8 GWh i Nordkyn Kraftlag AL driver også med omsetning av kraft, da hovedsakelig i eget området. Figur 1 Forsyningsområde Nordkyn Kraftlag AL Diagram 2 Fordeling av forbruk på kommuner 2006 Kraftlaget er organisert som et andelslag dannet av Lebesby og Gamvik kommuner, sammen med bedrifter og privatpersoner i de nevnte kommuner. Nordkyn Kraftlag AL Innledning Versjon:

9 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 9 av Luostejok Kraftlag A/L Luostejok Kraftlag A/L er et produksjons- og fordelingsverk med forsyningsområde i Porsanger og Karasjok kommuner, samt Veidnesklubben i Lebesby kommune. Figur 3 Forsyningsområde til Luostejok Kraftlag A/L Kraftlaget er organisert som et andelslag dannet av Porsanger og Karasjok kommuner, sammen med bedrifter og privatpersoner i de nevnte kommuner. Kraftlaget har leveranse til ca kunder, med et gjennomsnittlig energiforbruk de siste 10 årene på 124 GWh. I 2005 var forbruket til 120 GWh, hvorav 63,9 % ble levert i Porsanger kommune og 35,6 % i Karasjok kommune (Diagram 4). Luostejok Kraftlag A/L hadde i tillegg 0,5 % av sine energileveranser i Lebesby kommune. Porsanger ,9 % Karasjok ,6 % Lebesby ,5 % Diagram 4 Fordeling av forbruk på kommuner Nordkyn Kraftlag AL Innledning Versjon:

10 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 10 av Lebesby kommune Lebesby kommune ligger på vestsiden av Nordkinnhalvøya - med Kinnarodden på 71 8' 1" nordlig bredde, som er Europas nordligste fastlandspunkt. Kommunen ligger omtrent midt i Finnmark fylke. Kommunen har et landareal på 3458 km 2, som er større enn Vestfold fylke. Figur 5 Kart Lebesby kommune Fiskeri er primærnæringa på Nordkyn, men landbruk og oppdrett er primærgrunnlaget i indre del. Primærnæringa sysselsetter ca 38 % av folk i arbeidsfør alder, mens resten er sysselsatt innen offentlig- og servicesektoren. Kommunen har 5 barne- og ungdomsskoler: Veidnes, Kunes, Lebesby, Dyfjord og Kjøllefjord. Videregående skoletilbud på 1.år allmennfag, forkurs for høyere utdanning (voksengymnas). Det er ca 40 lag og foreninger i kommunen. Av kulturbygninger finnes både kino, idrettshall, samfunnshus, basseng, fotballstadion, tur- og lysløype, ungdomsklubber. Det arrangeres kulturuke en gang i året. De mindre tettsteder har post, skoler, grendehus, nærbutikk. Kommunesenteret Kjøllefjord har ca 1150 innbyggere og har allsidig servicetilbud og god infrastruktur. Lebesby kommune har vedtatt en nærings- og samfunnsplan for kommunen. Hovedmålet er presentert slik: Lebesby kommune skal være aktiv og pågående for å møte morgendagens utfordringer for kommunal tjenesteyting og lokal næringsutvikling. Hovedmålet innen næringspolitikk og næringsutvikling er som følger: Lebesby kommune vil sette fokus på entreprenørskap, utvikle primærnæringene og reiseliv, samt satse på energi. Hele plandokumentet kan lastes ned på: samfunnsplan pdf Nordkyn Kraftlag AL Innledning Versjon:

11 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 11 av Befolkningsutvikling Diagram 6 viser at folketallet i Lebesby kommune er redusert fra 1736 personer til 1357 personer i løpet av de 20 siste årene. Dette tilsvarer en nedgang på 22 % de siste 20 årene og 12 % på de siste 10 årene. Totalt var det registrert personer i Finnmark ved inngangen av ,9 % av disse holdt til i Lebesby kommune. Diagram 6 Befolkningsutvikling Utvikling og alder boliger Diagram 7 viser at antall boliger i Lebesby kommune har økt fra 686 boliger i 1980 til 709 ved siste boligtelling i De siste 10 årene er det bygd 41 boliger i kommunen. 800 Antall boliger Ukjent 92 Diagram 7 Utvikling i antall boliger etter byggeår Oppdaterte tall fra SSB fra 2004, viser at Lebesby kommune disponerer 51 boliger, hvorav 12 er definert som omsorgsboliger. Dette tilsvarer 7,2 % av alle boligene som var registrert i SSB 20 G Finnmarkskommuner Inngangen til 1 Kv Nordkyn Kraftlag AL Innledning Versjon:

12 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 12 av 45 Diagram 8 viser siste boligstatistikk for Lebesby kommune fordelt etter boligtype. Totalt var det registrert 769 boliger i kommunen. I motsetning til tallene fra boligtellingen i 2001, er også ubebodde boliger tatt med i denne oversikten. Rekkehus, kjed ehus og andre småhus 36 5 % Boligblokk 31 4 % Bygning for bofellesskap 7 1 % Andre bygningstyper 55 7 % Tomannsbolig 55 7 % Enebolig % Diagram 8 Antall boliger etter boligtype (SSB 2007) 1.5 Statkraft AS Statkraft SF er Norges største kraftprodusent og har sin hovedvirksomhet innen utvikling og drift av kraftanlegg og krafthandel i Norge og andre land. I Lebesby eier de i dag Adamselv Kraftverk på 50 MW og med en produksjon på 199 GWh. Statkraft SF har også fått konsesjon på bygging av vindkraftanlegg på Gartefjell. Arbeidet ble startet opp høsten 2005 og ble avsluttet høsten Statkraft har også planer om å bygge en 750 MW vindpark på Nordkyn. Det siste er at selskapet også har engasjert seg innen tidevannsenergi og saltkraftverk. 1.6 Norsk Miljøkraft Har forhåndsmeldt et vindkraftanlegg på Skjøtningberg på 400 MW. Anlegget forutsetter også ny 220 kv linje fram til Adamselv. 1.7 Statnett SF Driver sentralnettet med bla utvekslingspunktet i Adamselv. Transformatorkapasitet her vil bli økt i takt med utbygging av vindkraft på Nordkyn. Statnett SF har nå forhåndsmeldt en ny 420 kv linje fra Balsfjord og til Skaidi. En slik linje vil være en forutsetning for at de store vindkraftutbyggingene kan finne sted. Nordkyn Kraftlag AL Innledning Versjon:

13 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 13 av Fred Olsen Renewables AS Laksefjorden vindpark vil ha en samlet installert effekt på 100 MW. Hver enkelt vindturbin vil ha en installert effekt mellom 2 og 5 MW. Det vil dermed kunne bygges inntil 50 vindturbiner i det omsøkte området. Høringsfristen for konsesjonssøknad og konsekvensutredningen var satt til 30. juni Byggestart er foreløpig utsatt på ubestemt tid. Foruten ny linje ut til vindparken, forutsettes det at ca 60 km av eksisterende 66 kv linje inn mot Adamselv oppgraderes til 132 kv. 1.9 PowerON AS PowerON AS ved M. Sc. Geir Ove Teigen har vært innleid som ekstern prosjektleder, med ansvar for rapportutarbeidelse, samt pådriver/motivator for framdrift samt utveksling av data med andre everk. Selskapet har også vært bidragsyter til Regional Kraftsystemplan for Finnmark Ved årets oppdatering av de lokale energiutredningene, er firmaet involvert i arbeidet med utredninger for 9 kommuner. PowerON AS har også med bakgrunn i lokal energiutredning utarbeidet Energi og Miljøplan for Alta kommune. Lokale energiutredninger i regi av Nordkyn Kraftlag AL er lagt ut på Nordkyn Kraftlag AL Innledning Versjon:

14 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 14 av 45 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet Utarbeidelse av lokal energiutredning er et forskriftskrav, nedsatt av Olje og energidepartementet, og trådte i kraft Frist for offentliggjøring av denne utgave, er satt til Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger, som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt innenfor kommunens områder. 2.1 Mål for arbeidet trådte forskrift om energiutredninger i kraft. Gjennom forskriften pålegges områdekonsesjonæren, i dette tilfellet Nordkyn Kraftlag AL, å gå i gang med utarbeidelse av lokale energiutredninger for de respektive kommunene som områdekonsesjonen gjelder for. For utredningsansvarlig Nordkyn Kraftlag AL har hovedmålsetningen vært å framskaffe informasjon om energibruk og energiproduksjon og dermed skape større interesse rundt energispørsmål lokalt i kommunen. Med bakgrunn i lokale energiutredninger og det fokuset som nå er på energi og klima, tror områdekonsesjonærene at interessen vil øke hos kommuner og andre energiaktører. På sikt håper utredningsansvarlig at denne lokale energiutredningen vil øke kunnskapen om alternative løsninger for energioppdekningen. Samtidig vil et samarbeid mellom aktørene, bidra til bedre beslutninger og dermed også mer rasjonelle energiløsninger for både kommunen og samfunnet for øvrig. Nytt av året er regjeringens økte satsing på energiomlegging. Dette sammen med innføring av energidirektivet og den nye PBL, vil legge sterke føringer for energivalg ute i kommunene. Fra å ha en nasjonal målsetning på energiomlegging på 10 % innen , økes målet nå til 30 TWh innen TWh tilsvarer 25 % av elforbruket med basis i Hvor mye ønsker Lebesby kommune å bidra med i denne nasjonale dugnaden for energiomlegging? Grunnlaget er beskrevet i denne utredningen, men utfordringen for kommunene blir å styre denne energiomleggingen. For å løfte energiarbeidet opp på et strategis nivå, har ENOVA et eget Energi og Klimaprogram myntet på kommunene. Lokal energiplaner og forprosjekt på varmesatsing, vil således bidra til en forutsigbarhet for både eksisterende og nye energiaktører i kommunen. I så måte er også samarbeidet mellom områdekonsesjonær Nordkyn Kraftlag AL og kommunen viktig, for at man skal oppnå de beste lokale energiløsningene. Gjennom en serie kurs i regi av ENOVA, inviteres nå kommune med på en felles energidugnad gjennom utarbeidelse av lokale energi og klimaplaner. 2 Elforbruk på 120 TWh i % endring innen 2010 er 12 TWh. 25 % endring innen 2016 er 30 TWh. Nordkyn Kraftlag AL Forutsetninger for utredningsarbeidet Versjon:

15 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 15 av 45 Første febuar 2007 ble en ny PBL, som stiller strengere krav til energiomlegging og energibruk, innført for nye bygg. Riktignok er det innført en overgangsordning, men i utgangspunktet skal minimum 40 % av oppvarmingsbehovet og tappevann dekkes av andre kilder enn el og fossile brensler. I tillegg settes det energikrav til bygninger. Disse kan tilfredsstilles gjennom egne rammekrav eller et sett med gjennomførte tiltak. Rammekravene som er oppgitt er normalisert og gjelder for standarisert klima (Sone 1 Oslo). I hht Enøk normtall har Sone 7 (Finnmark/Innland Troms) et oppvarmingsbehov som er ca 42 % høyere. Tabell 9 viser de nye rammekravene for energi, tilpasset Finnmarksklima. For netteier vil det være vesentlig å vite om disse kravene blir fulgt opp lokalt, slik at egne investeringer kan optimaliseres. Uten en klar strategi fra kommunen, må netteier ta hensyn til både varmebehovet og annen elektrisk bruk i sin planlegging av nye anlegg. Dette kan gi en unødvendig overkapasitet i nettet, med påfølgende økte kostnader for kundene. Ref klimasone Korriger tabell til klimasone: Finnmark/Innland Troms Areal oppvarmet småhus 160 Korreksjonsfaktor varmebehov 1,42 Netto energibehov korrigert for Småhus Bolig blokker Barnehager Kontorbygg Skolebygg Universitetsog høyskole Sykehus Sykehjem Hoteller Idrettsbygg Romoppvarming * Oppvarming ventilasjonsluft * Vannoppvarming Sum varme Vifter og pumper Belysning Teknisk Utstyr Romkjøling Kjølebatterier Sum Korrigert for Sone: Kulturbygg Lett industri, verksted Forretningsbygg Avrundet sone: Småhus 160 m 2 Ref: PBL Sone Økning i totalforbruket ref. sone 1 25 % 11 % 27 % 13 % 21 % 12 % 14 % 16 % 15 % 20 % 15 % 20 % 22 % * Temp.korrigert Universitets Forretningsbygg Lett industri, Småhus Boligblokker Barnehager Kontorbygg Skolebygg og høyskole Sykehus Sykehjem Hoteller Idrettsbygg Kulturbygg verksted Romoppvarming 46 % 32 % 50 % 25 % 34 % 23 % 22 % 26 % 31 % 31 % 24 % 43 % 42 % Oppvarming ventilasjonsluft 5 % 8 % 19 % 16 % 23 % 17 % 16 % 20 % 15 % 26 % 18 % 17 % 16 % Vannoppvarming 19 % 23 % 5 % 3 % 6 % 2 % 8 % 11 % 11 % 22 % 4 % 5 % 4 % Sum varme 70 % 62 % 74 % 44 % 63 % 43 % 46 % 57 % 57 % 79 % 45 % 65 % 63 % Vifter og pumper 5 % 8 % 12 % 12 % 15 % 13 % 15 % 18 % 13 % 10 % 15 % 11 % 9 % Belysning 11 % 13 % 11 % 13 % 13 % 12 % 13 % 17 % 17 % 9 % 21 % 11 % 8 % Teknisk Utstyr 14 % 17 % 3 % 18 % 8 % 17 % 13 % 8 % 2 % 1 % 1 % 1 % 10 % Romkjøling 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Kjølebatterier 0 % 0 % 0 % 13 % 0 % 15 % 14 % 0 % 11 % 0 % 17 % 12 % 9 % Tabell 9 Energikrav i TEK temperaturkorrigert til Finnmark Lebesby kommune har allerede markert seg positivt i forhold til produksjon av miljøvennlig vindkraft. Sammen med informasjon og rammer for lokal bruk av energi, slik denne lokale energiutredningen prøver å beskrive, har kommunen et godt utgangspunkt for å få på plass en god energi og klimaplan. Med støtte fra ENOVA til utarbeidelse av energi og klimaplan, burde vegen være kort til at kommunen kan vise til deltagelse i den nasjonale energi og klimadugnaden som er satt i gang. 34 % av Norges kommuner har allerede Energi og Klimaplaner eller vedtak om å utarbeide slike planer. Nordkyn Kraftlag AL Forutsetninger for utredningsarbeidet Versjon:

16 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 16 av Graddagstall for kommunen Diagram 10 viser energigradstall for Lebesby kommune fra målt som snitt for kommunen. I forhold til normalen på 5680 lå energigradtallet i 2006 hele 9,0 % lavere. Det vil si at energibehovet til oppvarming i 2006 var 9,0 % lavere enn normalt. Det er kun i 1998 at energigradtallet har vært over normgradtallet, dvs at det har vært kaldere enn normalt. Energigradtall Lebesby ,5 % ,0 % ,5 % ,0 % ,5 % ,0 % ,5 % ,0 % Lebesby Normal gradtall Lavere enn normalt 9,0 % 10,1 % 10,2 % 6,4 % 3,9 % 3,5 % 7,2 % 2,8 % -5,3 % 3,1 % -7,5 % Diagram 10 Energigradtall Lebesby (Kilde DNMI/ENOVA) 2.3 Temperaturkorrigering av forbruket Tabell 11 viser en oversettelse av KILE-inndeling for 2006 til normtall for ulike bygningskategorier, basert på tall fra Bygningsnettverket. Sammen med årlig differanse mellom energigradtall og normgradtall, er dette brukt for å temperaturkorrigere forbruket. Det er kun denne andelen av totalforbruket, som er temperaturkorrigert i forhold til differansen mellom de årlige energigradtallene og normalgradstallet (Diagram 10). Tabell 11 viser også Gruppe Beskrivelse Temp.andel 8 Annen industri 0,40 10 Bygge og anleggsvirksomhet 0,40 11 Post- og telekommunikasjon 0,40 14 Varehandel 0,25 15 Hotell- og restaurantvirksomhet 0,20 16 Bank- og forsikringsvirksomhet 0,40 17 Offentlig forvaltning 0,40 18 Undervisning 0,60 19 Helse- og sosialtjenester 0,40 20 Tjenesteyting ellers 0,25 21 Jordbruk, skogbruk, fiske 0,40 23 Husholdninger 0,55 24 Hytter og fritidshus 0,55 25 Gate og veilys 0 26 Annen bruk (Slipp) 0,40 Temp.andel Kifjord 50,2 % 49,5 % Dyfjord 46,7 % 44,4 % Kjøllefjord 44,5 % 45,5 % Hytteområdet 43,7 % 46,3 % Laksefjorden 49,6 % 49,9 % Friarfjord 42,6 % 42,2 % Adamselv 46,3 % 42,6 % Veidnesklubben 45,3 % 50,3 % Sum Lebesby 45,3 % 45,8 % Mehamn 43,0 % 43,0 % Gamvik 47,4 % 47,4 % Hopsfjorden 48,3 % 48,3 % Langfjorden 49,7 % 49,7 % Sum Gamvik 44,7 % 46,6 % Sum Nordkyn 45,1 % 46,1 % hvordan den temperaturavhengige andelen varier mellom de ulike delområdene. Ulike bygningers temperaturavhengighet er vist mer detaljert i vedlegget. Tabell 11 Temperaturavhengig andel av forbruket (NVE rapport, Enova) Nordkyn Kraftlag AL Forutsetninger for utredningsarbeidet Versjon:

17 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 17 av 45 3 Beskrivelse av dagens lokale energisystem I de etterfølgende kapitlene er det gjort et forsøk på å beskrive lokal infrastruktur for energi og ikke minst hvordan den lokale energibruken fordeles seg på de ulike energibærerne. Omfangsmessig domineres beskrivelsen av infrastruktur og bruken av elektrisk energi. Årsaken til dette er naturligvis at denne energiformen er den klart dominante energibæreren i kommunen. 3.1 Infrastruktur for energi Det er allerede nevnt at energi basert på elektrisitet, dominerer i kommunen, som ellers i fylket. Selv om kommunen er over elektrifisert, så legger ikke myndighetene opp til en ukritisk overgang til andre energibærere, uten at det tas hensyn til allerede etablert infrastruktur. Det å kunne utnytte eksisterende infrastruktur før nye investeringer foretas, vil ofte gi et mer rasjonelt og samfunnsøkonomisk energisystem. I forhold til elektrisitetsnettene i Finnmarkskommunene, innbærer det en vurdering av andre energibærer, ved utbygging av nye områder eller forsterkninger. I tillegg er det et stort potensial for å tenke alternativt, når alder og tilstand gjør at everkene allikevel må reinvestere i eksisterende nett Avbruddsdata Nordkyn Kraftlag AL Diagram 12 viser at hos Nordkyn Kraftlag AL utgjorde ikke lever energi pga av avbrudd, 0,231 % av den totale leverte mengden energi i Dette er over 15 ganger mer enn landsgjennomsnittet og over 4 ganger mer enn gjennomsnittet for Finnmark. Tallene viser også en klar økning i ILE fra 2005 til ,50 Ikke levert energi % av levert energi 0,45 0,40 0,35 0,30 Prosent % 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 Alta Kraftlag AL Hammerfest Energi Nett Lustejok Kraftlag AL Nord Troms Kraftlag AS Nordkyn Kraftlag AL Repvåg Kraftlag AL Varanger Kraft AS ,025 0,073 0,064 0,173 0,152 0,224 0, ,011 0,097 0,068 0,136 0,155 0,047 0, ,019 0,167 0,006 0,081 0,106 0,456 0, ,029 0,046 0,070 0,100 0,231 0,072 0,036 Finnmark ,053 0,053 0,053 0,053 0,053 0,053 0,053 Norge ,015 0,015 0,015 0,015 0,015 0,015 0,015 Diagram 12 Prosentvis ikke levert energi i forhold til levert energi Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

18 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 18 av 45 Tabell 13 viser en oppstilling av avbruddsindeksene for de ulike nettselskapene i Finnmark. I vedlegget finnes en nærmere beskrivelse av indeksene. SAIFI beskriver for eksempel antallet avbrudd i forhold til antall kunder. Dvs at Nordkyn Kraftlag AL har 0,3 kortvarige avbrudd og 6,1 langvarig avbrudd pr. kunde. SAIDI viser at hos Nordkyn Kraftlag AL utgjør samla varighet på kortvarige avbrudd 0,4 tima pr kunde, mens samla varighet på langvarige avbrudd utgjør tilsvarende 21 tima pr. kunde. Indekser kortvarig avbrudd Saidi Caidi Ctaidi Saifi Caifi timer timer timer Alta Kraftlag AL 0,9 1,8 1,5 1,6 3,1 Hammerfest Energi Nett 0,1 1,2 0,1 0,5 0,6 Lustejok Kraftlag AL 0,1 1,0 0,2 2,0 2,0 Nord Troms Kraftlag AS 6,0 3,1 9,6 1,6 5,3 Nordkyn Kraftlag AL 0,3 1,8 0,4 1,5 2,8 Repvåg Kraftlag AL 1,5 1,5 4,1 2,7 4,1 Varanger Kraft AS 3,2 5,8 1,7 0,5 3,0 Indekser langvarig avbrudd Saidi Caidi Ctaidi Saifi Caifi timer timer timer Alta Kraftlag AL 4,3 3,0 4,0 0,7 2,4 Hammerfest Energi Nett 2,2 3,3 5,0 2,3 7,6 Lustejok Kraftlag AL 3,1 3,1 7,5 2,4 7,5 Nord Troms Kraftlag AS 32,2 8,5 47,8 1,5 21,1 Nordkyn Kraftlag AL 6,1 6,4 21,0 3,4 22,1 Repvåg Kraftlag AL 2,4 3,4 5,7 2,4 8,3 Varanger Kraft AS 3,2 4,0 4,7 1,5 6,0 Tabell 13 Indekser kortvarige og langvarige avbrudd Alderssammensetning Ser man på enkeltområdene er nettet i Laksfjorden, det eldste i Lebesby kommune. Anleggene kan grovt tidsfestet til begynnelsen av Distribusjonsnett El Hovedinnmatning til Lebesby kommune skjer via Nordkyn Kraftlag AL sin 66 kv linje, fra Adamselv transformatorstasjon. I tillegg finnes det alternativ innmatning via 22 kv avgangene i Adamselv, og Nordkyn Kraftlag AL sin kraftstasjon i Mårøyfjord. I forbindelse med vindparken på Gartefjell, utvides også Kjøllefjord trafostasjon, slik at vindkrafta kan mates inn i 66 kv nettet til Nordkyn Kraftlag AL. I vedlegget er det tatt med en mer detaljert nettmessig beskrivelse av de enkelte energiområdene i rapporten. 3.3 Annen distribusjon Lebesby kommune har som de andre kommunene i fylket, elenergi som den desidert viktigste energibæreren for den stasjonære bruken av energi. Dette medfører at kommunen i all hovedsak får sitt stasjonære forbruk av energi tilført gjennom Nordkyn Kraftlag AL sitt distribusjonsnett. Av energiforbruket som ikke er relatert til elenergi, utgjør det mobile forbruket 3 84 % og distribueres via oljeselskapenes etablerte kanaler, via veg og sjøtransport Fjernvarme Det er ikke bygd ut eget fjernvarmenett i Lebesby kommune. 3 Tall fra SSB 2005 Energibruk etter kommune, vare og kilde Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

19 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 19 av Energibruk Diagram 14 viser at i 2005 utgjorde bruken av elektrisitet 56 % av den totale energibruken i Lebesby kommune på i alt 49 GWh. Dette tilsvarer 27,8 GWh elektrisitet og 21,6 GWh andre energibærere. Av andre energibærere kan 3,3 GWh henføres til stasjonær forbrenning i området. Dette tilsvarer kun 11 % av all stasjonær bruk av energi i kommunen. Dvs at 89 % av stasjonær bruk av energi i Lebesby kommune er elektrisk energi. Diagram 14 Stasjonær og mobil bruk av energi Andre energikilder Diagram 15 viser utviklingen av mobilt og stasjonært forbruk av andre energikilder for årene Sum andre energibærere utgjorde 21,6 GWh i Dette er en nedgang på 0,1 GWh fra året før. Utvikling i andre energibærere 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Tungolje, spillolje 0,1 0,0 0,0 0,0 0,3 0,2 0,1 Diesel, etc 9,7 9,6 9,0 9,6 12,7 12,5 13,0 Bensin, parafin 9,4 8,4 6,7 6,5 6,7 6,7 6,3 Gass 0,0 0,1 0,0 0,2 0,3 0,2 0,3 Ved, treavfall, avlut. 1,7 1,4 2,0 2,8 2,8 1,9 1,9 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,3 0,4 0,2 0,1 0,1 0,2 0,0 Sum andre energibærere 21,2 19,9 17,9 19,2 22,9 21,7 21,6 Diagram 15 Utvikling i bruk av alternative energiformer Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

20 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 20 av Utvikling stasjonær forbrenning I tallmaterialet fra SSB på kommunenivå er bruken av andre energibærere fordelt på ulike næringer. Diagram 16 viser denne utviklingen, i tillegg til stasjonær elforbruk fordelt på de samme næringer. Elforbruket er fordelt ihht virkelig fordeling av elforbruket el i 2005 og er ikke temperaturkorrigert. Samlet bruk av stasjonær energi viser en fallende trend etter Utvikling stasjonær energi GWh Basert på stasjonær forbrenning av andre energibærere (SSB) 30 og ukorrigert elforbruk. Elfordeling på bransje etter kundestatistikk 25 for el i Primærnæring Industri Tjeneste Husholdning 0,6 % 17,7 % 30,6 % 51,1 % Primærnæring 0,22 0,22 0,19 0,19 0,18 Industri 5,98 6,08 5,78 5,26 5,02 Tjeneste 10,74 11,04 10,30 9,79 9,22 Husholdning 20,38 20,97 19,24 18,48 16,72 Diagram 16 Fordeling av andre energibærere på brukergrupper Elektrisk energi Diagram 17 viser hvordan forbruksutviklingen innen elektrisitet i Lebesby kommune, har vært de siste 10 årene. Maksimalt forbruk var på 34,0 GWh i Maksimal temperaturkorrigert forbruk var på 34,9 i år Nedgangen i forbruk fra 2004 til 2005, skyldes i hovedsak en stor nedgang i forbruket i Friarfjord og Adamselv. Dette skyltes stillstands og produksjonsnedgang ved oppdrettsanlegg og smoltanlegg i området. Temperaturkorrigert forbruket i 2006 viser en liten oppgang og passerer akkurat 30 GWh I 2006 var det registrert forbruk på i alt 80 ulike trafokretser med en samlet installert effekt på 15,0 MVA. Med 29,3 GWh i forbruk i 2006 og et maksimalt effektuttak på 15,0 MW, kan energien tas ut i løpet av 1951 timer. Utnyttelsesgrad sett i forhold til et helt år på 8760 timer vil dermed bli på 22,3 %. Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

21 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 21 av 45 kwh Utvikling energi Lebesby kommune A Totalt Lebesby Område kwh total kwh total kwh total kwh total Kifjord Dyfjord Kjøllefjord Hytteområdet Laksefjorden Friarfjord Adamselv Veidnesklubben Forbruk Antall timer med maks effektuttak: 1951 Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: 22,3 Andel av forbruket i kommunen i %: 100,0 Sum Ytelse Antall Totalt Lebesby Lebesby Temp. Korrigert Diagram 17 Utvikling av elektrisk energi i Lebesby kommune Fordeling på kundegruppe Diagram 18 viser leveranser av elektrisk energi til ulike kundegrupper i Lebesby kommune i Husholdningskundene utgjør den største kundegruppa med 47 %. Annen industri utgjør 20 %, mens tjenesteytende næringer utgjør 10 %. Helse og sosialtjenester % Tjenesteyting ellers % Undervisning % Husholdninger % Kundefordeling el Lebesby 2006 Annen industri % Varehandel % Andre % Annen industri Bygge og anleggsvirksomhet Post og telekommunikasjon Hjelpevirksomhet for transport Varehandel Hotell og restaurantvirksomhet Bank og forsikringsvirksomhet Offentlig forvaltning Undervisning Helse og sosialtjenester Tjenesteyting ellers Jordbruk, skogbruk, fiske Husholdninger Hytter og fritidshus Gate og veilys Annen bruk Målerkasser Diagram 18 Fordeling på ulike tariffgrupper Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

22 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 22 av Varmepumper Det finnes ikke i dag egen kommunal statistikk over salget av varmepumper. I følge norsk varmeforening, fikk ca 1/3 av alle som kjøpte varmepumper støtte fra Enova. Av disse gjennomførte ca 89 % planlagte installasjon i løpet av året. I Finnmark ble det gitt tilsagn om varmepumper og det antas at 255 av disse ble installert i Antar man videre at disse utgjør ca 1/3 av alle installerte varmepumper under året, blir det totale antallet installerte varmepumper i Finnmark 765. Dersom man antar en jevn fordeling av salget etter folketallet i de enkelte kommune, tilsvarer det et salg på ca 15 5 varmepumper i Lebesby kommune i Områdevis utvikling i elforbruket I vedlegget finnes det detaljert statistikk som viser utviklingen i bruk av elektrisitet for 8 ulike delområder i kommunen. 3.6 Utbredelse av vannbåren varme Dersom man tenker seg en framtidig omlegging fra elenergi til andre energiformer, vil eksisterende varmemarked basert på vannbåren varme være økonomisk interessant. I slike tilfeller vil det kun være nødvendig å skifte ut energikilden, da intern distribusjon i bygg alt er klargjort. Det lokale everket har i dag egne reduserte tariffer for uprioritert leveranse til kjelkunder, slik at dette markedet har man god oversikt over. Så langt leveres det ikke uprioriterte kjelkraft til privat/boligkunder. I den store bolig og folketellingen fra , er det imidlertid svart på hvilke oppvarmingssystemer boliger i Lebesby kommune har. Totalt omfatter denne undersøkelsen 709 boliger. Statistikken i detalj er vist i vedlegget Potensial vannbåren varme i boligmarkedet Antar man et gjennomsnittlig forbruk på kwh og en varmeandel av dette på 50 %, vil det være et varmepotensial i boligmarkedet på 0,7 GWh i Lebesby kommune, basert på informasjonen gitt i vedlegget. Andel varme av totalforbruk kwh 40 % 50 % 60 % Potensial flere varmesystem 40 0,4 0,5 0,6 Potensial ett varmesystem 16 0,2 0,2 0,2 Sum Potensial varme boliger 56 0,6 0,7 0,8 Tabell 19 Fleksibelt varmepotensial i boligmarkedet 4 Enovas Svartjeneste v/ Øistein Qvigstad Nilssen 5 Totalt 1500/73174 deler 6 Folke- og boligtelling 2001 SSB Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

23 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 23 av Næring I 2006 ble det ikke levert kjelkraft til kunder i Lebesby kommune. Tidligere har det vært tre anlegg i drift. Diagram 20 viser at de gjennomsnittlige leveransene av kjelkraft til næringsformål i perioden var på 0,7 GWh. I 2002 var leveransene størst med ca 1,0 GWh. KWh Uprioriterte leveranser Lebesby Uprioriterte leveranser Gjennomsnitt Diagram 20 Utvikling i uprioriterte leveranser i Lebesby kommune Ut fra overnevnte kan en anta at det finnes et marked for vannbåren energi i Lebesby kommune på ca 1,8 GWh, fordelt på 1,1 GWh næring og 0,7 GWh private forbrukere. Utover dette vil det også finnes næringskunder med andre varmekilder og som ikke er registrert hos nettleverandørene med elkjeler. Eksempelvis utgjorde stasjonær forbrenning av andre energikilder 0,7 GWh, innen tjenesteytende næring. Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

24 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 24 av Lokal produksjon Mårøyfjord Diagram 21 viser produksjon og middelproduksjonen i Mårøyfjord Kraftverk de 10 siste årene. Normalproduksjonen er som diagrammet viser på 29,5 GWh. I årene og 2003, har produksjon vært under middelproduksjon. Størst produksjon var det i 1997, 2002 og , hvor produksjonen har vært over 30 GWh. kwh Produksjon Mårøyfjord Kraftverk Variasjon på 6701 kwh Årstall Produksjon Middelproduksjon Diagram 21 Produksjon Mårøyfjord Kraftverk 3.8 Lokal produksjon Statkraft Det er ikke innhentet statstikk for Adamselv Kraftverk i denne omgangen. Årlig produksjonen ligger normalt på ca 199 GWh 7. Med et forbruk på ca 51 GWh i Lebesby kommune og Gamvik kommune, bidrar Adamselv til en stor eksport av miljøvennlig energi fra området. Figur 22 Plan Adamselv Den nye vindparken på Gartefjell ble satt i drift i uke 40. Fram til årsskifte utgjorde vindkraftproduksjonen ca 30,GWh. 7 Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

25 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 25 av 45 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen Når en skal vurdere en framtidig utvikling av energibruken i Lebesby kommune, vil det være flere ulike metoder og teknikker som kan benyttes. Uansett hvilken metode man tror på, vil de alle kjennetegnes ved at de vil være beheftiget med usikkerhet. 4.1 Energiprognose Diagram 23 viser at det stasjonære forbruket av energi i Lebesby kommune, vil holde seg på ca 34 GWh i årene framover. I forutsetningen er det gjort en flat framskrivning med basis i fossile brensler, inklusiv ved/bio og det temperaturkorrigerte elforbruket i Historisk viser temperaturkorrigert elforbruk en nedgang på 11,5 % de siste 5 årene, mot 7,8 % nedgang de siste 10 årene. Stillstands hos flere store forbrukere innen oppdrett/smolt i 2005 gjorde at forbruket var lavt dette året. I 2006 har forbruket økt noe. Det er imidlertid ikke indikasjoner på ytterlig vekst i forbruket, så det er derfor valgt å framskrive alle energibærerne flatt framover. GWh Energiprognose Lebesby 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 Forutsetnigner % endring el ,5 % % endring el ,8 % Prognose vekst el. Siste 5 år i GWh -4,0 Prognose stabil GWh 0,0 Ved og fossilt ingen vekst Basis ,0 % Fossilt brensel næring Fossilt brensel Husholdning Ved Husholdning Temp.korr el. 5,0 Historisk Prognose 0, Diagram 23 Energiprognose Lebesby kommune Nordkyn Kraftlag AL Forventet utvikling av energibruk i kommunen Versjon:

26 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 26 av 45 5 Vurdering av løsninger for utvalgte områder 5.1 Bakgrunn for valg av områder I Lebesby kommune utgjør forbruket i Kjøllefjord 67 % av det totale elforbruket i kommunen. I Kjøllefjord finnes også de største kraftforbrukerne og en nærhet, som kan være interessant med tanke på andre energiformer. Lite nybygging i område gjør at det heller ikke har vært noen stor etterspørsel etter alternativer. En kartlegging av varmemarkedet kan imidlertid avdekke om det er grunnlag for eksempelvis å utnytte sjøvann til oppvarming. 5.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Selv om et framtidig forbruk i Lebesby kommune skulle øke, vil det ikke medføre kapasitetsproblemer i fordelingsnettet. Det vil imidlertid alltid være interessant og se på enda bedre utnyttelse av lokale energiressurser. Med bakgrunn i at myndighetene nå satser stort på energiomlegging, bør lokale energiressurser utnyttes der de finnes. Lebesby kommune har allerede engasjert seg i forhold til vindkraftutbygging i kommunen. Med gode vindforhold, nærhet til sjø og med økt nasjonal fokus på gass, har Lebesby kommune gode mulighet til å bli en positiv bidragsyter i forhold til energiomlegging. Her vil en lokal energi og klimaplan kunne være startskuddet, for både kommune og andre energiaktører. Diagram 24 viser at Lebesby kommune allerede slipper ut 5,0 tonn CO 2 ekv. Pr innbygger. Tonn CO 2 ekv./innbygger 18,00 Kommunevis utslipp av klimagasser pr innbygger 16,00 14,00 12,00 10,00 Kilde: SSB ,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Guovdage aidnu Unjárga Kvalsund Kautokein Nesseby o Deatnu Tana Porsanger Kárájohka Kvænange Lebesby Porsángu Karasjok n Porsanki Måsøy Alta Hasvik Loppa Gamvik Sør Varanger Nordkapp Vadsø Berlevåg Båtsfjord Vardø Hammerf est Annen mobil forbrenning 0,67 1,76 1,42 1,74 1,31 1,25 0,93 1,55 0,94 1,36 1,14 1,22 1,53 0,74 1,22 1,32 1,11 1,33 0,66 0,60 Veitrafikk 7,92 3,22 6,80 3,95 3,04 3,00 2,49 3,21 0,93 2,72 0,98 1,09 1,76 2,07 1,91 1,51 1,47 1,07 1,27 1,02 Andre prosessutslipp 0,07 0,04 0,03 0,04 0,11 0,03 0,02 0,04 0,03 0,05 0,02 0,02 0,04 0,05 0,03 0,04 0,03 0,04 0,04 0,06 Avfall 3,07 0,24 0,00 2,38 0,18 1,20 0,17 0,91 0,06 0,48 0,07 0,00 0,14 0,25 0,18 0,27 0,23 0,13 0,36 0,00 Landbruk 3,19 7,56 3,68 3,57 5,22 3,26 3,42 1,06 4,14 0,88 2,97 2,50 1,24 0,61 0,31 0,52 0,78 0,38 0,56 0,35 Oppvarming utenom industri 0,49 0,22 0,34 0,34 0,34 0,28 0,28 0,38 0,29 0,32 0,29 0,25 0,26 0,47 0,42 0,39 0,26 0,27 0,35 0,33 Industri og bergverk 0,03 0,02 0,01 0,07 0,01 0,01 0,04 0,02 0,04 0,15 0,01 0,05 0,04 0,02 0,08 0,02 0,05 0,12 0,09 0,03 I alt 15,43 13,06 12,28 12,10 10,22 9,03 7,36 7,18 6,41 5,97 5,48 5,12 5,00 4,21 4,15 4,07 3,93 3,33 3,32 2,40 Diagram 24 Klimautslipp Finnmark Nordkyn Kraftlag AL Vurdering av løsninger for utvalgte områder Versjon:

27 Lokal Energiutredning Lebesby Side 27 av 45 Vedlegg Datagrunnlaget Forsyning av Lebesby kommune med elektrisk energi skjer gjennom distribusjonsnettet til Nordkyn Kraftlag AL og noe gjennom Luostejok Kraftlag A/L. For Nordkyn Kraftlag AL sin del, er det brukt virkelig områdefordeling for 2003, som basis for å bygge opp historisk statistikk fordelt på de enkelte delområdene. Fra 2003 er det brukt virkelig fordeling, slik den framkommer i KILE grunnlaget, fordelt på trafo og kundegrupper. I denne lokale energiutredningen er områdevis statistikk flyttet bak til vedlegget. Når datagrunnlaget baserer seg på hele kundegrunnlaget, vil det være mulig å hente ut detaljert statistikk, på både områder og tariffer. Dette kan gi ny kunnskap i forhold til nettplanlegging og tariffer. Diagram 25 viser detaljer for husholdningskundene til Nordkyn Kraftlag AL. kwh Kundevariasjon Tariffgruppe Husholdning Husholdning Lebesby Gamvik Median Gjennomsnitt Størst Minst Standardavvik Lebesby Gamvik Antall Diagram 25 Eksempel på detaljert statistikk for husholdningskunder Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon:

28 Lokal Energiutredning Lebesby Side 28 av 45 Områdevis utvikling elektrisk energi Kifjord Ut fra Kjøllefjord sekundærstasjon går det en 22 kv luftledning mot Dyfjord. Før man kommer til Dyfjord er det to avgreninger. Den ene går til Kifjord hvor den forsyner 2 nettstasjoner og den andre avgreningen forsyner en nettstasjon i Brenngam. Totalt var det 0,13 MVA installert transformatorkapasitet i bruk i Diagram 26 viser at temperaturkorrigert forbruket har variert mellom 0,18 GWh og 0,23 GWh de siste 10 årene var det året med det høyeste målte forbruket, mens det temperaturkorrigerte forbruket var høyest i Forbruket falt fra 2005 til kwh Utvikling energi Kifjord Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: ,4 16,4 0, Sum Ytelse 132 Antall Kifjord Kifjord Temp.korrigert Diagram 26 Utvikling elektrisk energi Kifjord Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon:

29 Lokal Energiutredning Lebesby Side 29 av 45 Dyfjord Ut fra Kjøllefjord sekundærstasjon går det en 22 kv luftledning til Dyfjord. I Dyfjord forsyner denne luftledningen 4 nettstasjoner. Totalt var det 0,45 MVA installert transformatorkapasitet i bruk i Diagram 27 viser at temperaturkorrigert forbruket har variert mellom 1,2 GWh og 0,9 GWh de siste 10 årene var det året med det høyeste målte forbruket, mens det temperaturkorrigerte forbruket var høyest i Forbruket økte fra 2005 til kwh Utvikling energi Dyfjord Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: ,0 3, Sum Ytelse 447 Antall Dyfjord Dyfjord Temp.korrigert Diagram 27 Utvikling elektrisitet Dyfjord Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon:

30 Lokal Energiutredning Lebesby Side 30 av 45 Kjøllefjord Kjøllefjord Sekundærstasjon er forsynt fra to luftledninger. Den ene er en 66 kv luftledning som kommer fra Adamselv kraftstasjon og den andre er en 33 kv luftledning som kommer fra eget kraftverk i Mårøyfjord. Ut fra Kjøllefjord er det 5 avganger på 22 kv. Disse utgangene forsyner 18 nettstasjoner. Diagram 28 viser at temperaturkorrigert forbruket har variert mellom 21,8 GWh og 18,9 GWh de siste 10 årene var det året med det høyeste målte forbruket, mens det temperaturkorrigerte forbruket var høyest i Det er en liten økning i forbruket de tre siste årene. kwh Utvikling energi Kjøllefjord Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: , Andel av forbruket i kommunen i %: 65,2 Sum Ytelse Antall Kjøllefjord Kjøllefjord Temp.korrigert Diagram 28 Utvikling elektrisitet Kjøllefjord Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon: