Årsplan. Dr. Brandts Barnehage 2017

Transkript

1 Årsplan Dr. Brandts Barnehage 2017

2 Innledning Barnehagens samfunnsmandat innebærer at vi i nært samarbeid og forståelse med barnas hjem ivaretar barnets behov for omsorg og lek, danning og allsidig utvikling. Lov om Barnehager Barnehageloven er de øverste juridiske rettsreglene som barnehagene i Norge styres etter, og som gir retningslinjer for barnehagens formål og innhold. Rammeplanen for barnehager Rammeplan for barnehagers innhold og oppgaver ble i 2006 utgitt av kunnskapsdepartementet med bakgrunn i barnehageloven og er et bindene rammeverk for alle barnehager i Norge. Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Den tar for seg barnehagens samfunnsmandat og barnehagens rolle for det enkelte barnet. Rammeplanen inneholder 7 fagområder for barnehagen: 1. Kommunikasjon, språk og tekst 2. Kropp, bevegelse og helse 3. Kunst, kultur og kreativitet 4. Natur, miljø og teknikk 5. Etikk, religion og filosofi 6. Nærmiljø og samfunn 7. Antall, rom og form Rammeplanen gir barnehagen en forpliktende ramme for blant annet samarbeid med barnas hjem, overgang barnehage skole, og barns medvirkning. Fagområdene skal være med å gi barna grunnleggende kunnskaper, og innholdet vi presenterer skal være med å støtte barnas vitebegjær, kreativitet og nysgjerrighet. Dr. Brandts barnehage bygger sin virksomhet på rammeplanen, innholdet som er fastsatt i barnehageloven, og internasjonale konvensjoner som FN s barnekonvensjon. Barnekonvensjonen har hatt en enorm betydning i mange land. Den har i aller høyeste grad bidratt til at barns rettigheter og særlige behov for beskyttelse og er blitt løftet opp på den internasjonale, juridiske agendaen. Barnets beste vil alltid være et grunnleggende hensyn i vår drift. Rammeplanen fremhever betydning av at voksnes holdninger, kunnskaper, og ferdigheter er avgjørende når det kommer til å møte, forstå og oppdra barn til aktiv deltagelse i et demokratisk samfunn. 2

3 Innledning: Årsplan Årsplanen vår bygger på Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager. Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen vil arbeide med omsorg, oppdragelse og læring, og også si noe om hvordan barnehagen skal sike barnas gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Årsplanen presenterer videre planene for det pedagogiske arbeidet barnehageåret 2017, og gir en beskrivelse av barnehagens pedagogiske grunnsyn. Den inneholder utdyping av tanker og ideer om hvordan vi arbeider i hverdagen for å fremme hvert enkelt barns selvfølelse, trygghet og medbestemmelse. Den er et arbeidsredskap for personalet, og den gir foreldre innsikt i barnehagens satsningsområder og hvordan vi ønsker å jobbe. Den er også en beskrivelse av vår organisatoriske virksomhet, og er et grunnlag for myndighetenes tilsyn, samt en informasjonskilde for eier, politikere og andre. Pioner barnehager Dr Brandts barnehage er en del av aksjeselskapet Pioner barnehager som i alt består av 3 barnehager. Furehaugen, Skeisbotnen og Dr.Brandts barnehage. Furehaugen og Skeisbotnen er maritime barnehager på Vestlandet, mens Dr.Brandts er en bybarnehage i Oslo. Barnehagens samfunnsmandat innebærer at vi i nært samarbeid og forståelse med hjemmet ivaretar barnas behov for omsorg og lek, læring, danning og allsidig utvikling. Gjennom vår visjon, Vi skaper fremtiden, er det nettopp viktigheten av barnehagens samfunnsmandat vi ønsker å fremheve. Verdiene våre skal gjenspeiles i årsplanen og prosjektplaner, men viktigst av alt i hverdagen sammen med barna. Tre sentrale verdier for Pioner barnehager er: Lyttende Engasjert Nysgjerrig I Pioner barnehager ser vi på barn som meningsbærende subjekter med rettigheter i forhold til eget liv. Vi er derfor svært opptatt av barns egen kultur og barnas kulturelle uttrykksmåter. Vi tilstreber å være lyttende voksne som er nysgjerrig på barnas ytringer, slik at barna får medvirkning i egen hverdag. 3

4 Innledning I Pioner verdsetter vi fellesskap og individualitet, respekt og likeverd. Vi ønsker å fremme nysgjerrighet i hvert enkelt barn og hver enkelt voksen slik at vi utvikler oss sammen. Dette skal komme til uttrykk i hverdagen og være bakgrunnsttanker i alle våre prosjekter, samt synlig i barnehagens pedagogiske dokumentasjon. Vi skal våge å gå nye veier ved å utfordre egen praksis, og vi skal være engasjerte i vår måte å utføre det daglige arbeidet i barnehagen. Dette er mål vi jobber mot gjennom hele barnehageåret. Det er gjennom refleksjon rundt de hverdagslige opplevelsene i barnehagen og evaluering av det pedagogiske arbeidet at vi som arbeider i Pioner utvikler praksisen vår. På felles fagdag i Pioner diskuterer vi nettopp hvordan vi er lyttende, engasjerte og nysgjerrige i hverdagen, ved å se på utsnitt som måltid, turer, planlegging og lek. Dr. Brandts Barnehage Dr. Brandts barnehage er en bybarnehage som ligger flott plassert i Pilestredet park. Barnehagen har per januar 2017, 62 barn fordelt på tre avdelinger. Pilestredet park ble i 2007 tildelt statens byggeskikkpris for byggverk, og omgivelsene kjennetegnes med sine flotte bilfrie parkområder med åpne former og store muligheter for barn i byen. Bygget er fra 1911 og var boligen til Overlege Brandt ved kvinneklinikken i mange år. Fra 1971 har det vært barnehagedrift i lokalene, men barnehagen slik den fremstår nå ble startet opp i Småbarnsavdelingene Gul og Blå avdeling er småbarnsavdelinger med barn fra 0-3 år. Vi er opptatt av at barna skal være trygge og ha tilhørighet til gruppen og barnehagen. Vi jobber mye med vennskap i ulike lekegrupper med tilgjengelige voksne på gulvet sammen med barna. Barna på småbarnsavdelingene har stor omsorg for hverandre. De hjelper hverandre, trøster hverandre og inviterer hverandre med i lek. De deler på leker og bytter på tur. 4

5 Dr. Brandts Barnehage Dette er egenskaper vi knytter til begrepet sosial kompetanse, og er noe vi jobber med hver dag gjennom lek og veiledning fra voksne. Vi har samlingsstunder, hvor vi øver på å være sammen i en gruppe, lar barna få uttrykke seg i fellesskap og deler gode opplevelser som styrker fellesskapsfølelsen. Vi går på turer i nærmiljøet, og bruker området i Pilestredet park, St. Hanshaugen og Bislett aktivt. Innimellom drar vi på lengre turer som bondegårdsbesøk, byturer eller til skogen. Vi er optatt av å gi barna gode opplevelser ved å være ute og vi bruker uterommet aktivt. Lek og omsorg er de viktigste ingrediensene i hverdagen vår. Storbarnsavdelingen RødGrønn er en avdeling med store barn (3-6 år). Avdelingen holder til i 2 etg i bygget. Med de store barna er vi opptatt av å jobbe med å fremme selvstendighet, og gi barna en god selvfølelse. Det er viktig for oss at barna opplever mestring og tro på egne ferdigheter. Det å tørre å uttrykke seg og sette grenser for seg selv, hjelper barna å kunne stå imot press fra andre. Vi jobber aktivt med omsorg og vennskap sammen med barna. I Dr. Brandts byr hverdagen på mange situasjoner der barna får uttrykke i fellesskap hva de mener og ønsker. Vi har barnemøter og samlinger, hvor vi samtaler i felleskap om ulike tema. Turer hver uke går til skogen, samt til byens mange museer og parker. På storbarnsavdelingen ønsker vi å kunne tilby barna felles naturopplevelser, som skal gi barna glede og kjennskap til naturen og dens muligheter. Maxigruppa består av 5 åringene i barnehagen. Gruppa er på kortere og lengre turer 3 dager i uka. To av dagene går turen til skogen, mens en dag utforskes byen og nærmiljøet. Turmålene er ofte steder som Brekkeskogen og Tonsenhagen i Oslo-marka, og byens mange parker og museer. Barnas tanker og ideer om turmål og aktiviteter kommer frem på ukentlige barnemøter. Naturen gir oss mulighet til å undre oss og filosofere sammen med barna. Vi ønsker at barna skal få et naturlig forhold til naturen og miljøet rundt oss, 5

6 Dr. Brandts Barnehage der miljøvern og bærekraftig utvikling er en naturlig del av hverdagen vår. Ellers høster vi det naturen har å by på av bær og sopp, og vi bruker naturmaterialer aktivt i skapende lek og til aktiviteter. Barna opplever årstidene som endrer seg, og hvilke aktiviteter og muligheter de ulike årstidene byr på. Voksne er holdningsskapende i forhold til hvordan vi kan ivareta og bruke naturens ressurser på best mulig måte. Det er mange fordeler med å leke utendørs. For det første er det mye bedre plass ute, og det er nok lekemateriale til alle. Inne-leker kan tas med ut i skogen. Vi kan legge opp til rollelek, konstruksjonslek, herjelek og kjøpeleker er så absolutt ingen nødvendighet for barn. Vi ser at barna fint klarer seg uten dette når de leker ute. Naturen er full av egne «leketøy», alt som finnes i naturen er spennende og har stort lekepotensiale for våre kreative barn. De finner pinner til å bygge hytter med, kongler blir til mat og steiner forvandles til dyr. Vi har altså en tanke om at det vi gjør inne kan også gjøres ute. Vi søker å skape gode uteopplevelser ved å spise sunn og god varmmat som barna hjelper til med å tilberede på bål, eller primus når vi er på tur. 6

7 Dr. Brandts Barnehage Skiskole Hver vinter får maxibarna (femåringene) tilbud om å være med på skiskole i barnehagetiden. Barna og personalet blir hentet i buss i barnehagen og kjørt til Sørkedalen eller Trollvann, hvor instruktører fra skiforeningen holder kurs i skilek. Mer informasjon finnes på nettsiden: www. skiforeningen.no Leirskole Vi tilbyr leirskole for maxigruppen (femåringene) hvert vår. Barna og personalet drar sammen, og barna får et tilbud som innebærer en rekke spesielt tilrettelagte aktiviteter. Aktiviteter som oppdagelsesferd, fisking, bading, lek ved havet, historie-fortelling rundt bålpanne m.m. Danning gjennom omsorg, lek og læring Vår tilnærming til omsorg Barnehagens innhold bygger på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek, læring og danning er sentralt. Omsorgsperspektiver brukes aktivt i personalgruppen både på personalmøter og avdelingsmøter, og har en sentral rolle i tilvenningsperioden av nye barn. Vår overbevisning er at det skal brukes tid på omsorg, og at den skal prioriteres fremfor andre ting som til eksempel språkkartlegging av alle barn. Ansatte i barnehagen vår bruker mye tid med rompa på parketten. På denne måten jobber vi aktivt med å tilnærme oss de minste barna og dette skaper noen muligheter for oss. Ved å innta bakkenivået skapes det en ro i rommet. Vi kan lettere tilby et fang og trøst når barna har behov for det, og vi ser at leken etablerer seg på en annen måte. Forskning viser blant annet at voksne som sitter på gulvet får flere henvendelser fra barn, enn voksne som står og er i bevegelse. For oss er dette en måte å nærme oss barneperspektivet, og er avgjørende for å etterleve vårt barnesyn. 7

8 Danning gjennom omsorg, lek og læring Vi mener at barn skal være deltakere i en omsorgsrelasjon, ikke bare mottakere. Omsorg er ikke instrumentelle handlinger, men unike relasjoner mellom ulike deltakere i barnehagen. Omsorgens utfordring er derfor at menneskelige relasjoner ikke er instrumentelle, samtidig skal vi som barnehagelærere utøve profesjonell omsorg ut i fra våre kunnskaper om barna. Vår tilnærming til lek Leken har en fremtredende rolle i barns liv, og i vår barnehage verdsetter vi leken som vår mest dyrebare skatt. Leken har stor egenverdi i seg selv, og trenger ikke være et middel for læring, selv om barn tilegner seg en sammensatt kompetanse av å leke. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. Lek er prosessrelatert og leken er for barna selve målet. Den er frivillig, lystbetont, spontan og indremotivert. Vi tilrettelegger det pedagogiske opplegget i Dr. Brandts nettopp med sikte på å ivareta barns lek. Fysiske rom og det organisatoriske er siktet mot at barna skal få varierte lekeopplevelser hvor fantasi, skaperglede og livsutfoldelse er sentralt. Leken er en del av barnas egen kultur, og den forteller oss noe om barna i nettopp vår barnehage. Gjennom å bli kjent med barnas lek, og leke sammen, blir vi kjent med barna i vår barnehage fra en annen synsvinkel. Dette hjelper oss videre til å hjelpe barn i det sosiale samspillet. Leken er utgangspunkt for hvordan vi arbeider med prosjekter, og hovedingrediensen i vårt dokumentasjons arbeid. Vi har også et eget prosjekt nettopp om lek, for å sikre at alle ansatte har den sammensatte kompetansen om lek, som kreves for å jobbe i barnehage. Vår tilnærming til danning og læring Vi ser på barn som kompetente mennesker med en iboende evne og vilje til å lære og til å undre seg. Vårt utgangspunkt er at barn er gode, med evne til empati og omsorg for andre. For oss er det avgjørende å ta barnas ulike uttrykksformer på alvor. Vi tilstreber derfor å la barnas uttrykk, tempo og egenart prege hverdagen vår gjennom ulike aktiviteter. Derfor er det satt av mye tid til den frie leken. Barna skal få mulighet til å utrykke seg med egenart og kreativitet. Læringsmiljøet i barnehagen er utarbeidet med nettopp disse premissene til grunn. Vi mener at barn trenger rom som kan 8

9 Danning gjennom omsorg, lek og læring forandres, og formes på bakgrunn av barnegruppens interesser og behov. Når vi setter fokus på å styrke barns medvirkning, støtter vi opp under barnas egen, aktive selvdannelse. Vi jobber for å fremme barn som kan opptre kreative, myndige og kritiske til seg selv og sine omgivelser. Vi ønsker å bruke pedagogiske arbeidsformer som legger til rette for læring gjennom erfaring. Barn lærer gjennom egne erfaringer, og knytter læringen til egen referanse og forståelse. Vi fokuserer på å være aktive, støttende og anerkjennende voksne i møte med barnas opplevelser. Vi skal være deltakende voksne i barnas opplevelsesverden. Barnas egne interesser og spørsmål skal være utgangspunkt for videre læringsprosesser og temaer. Likestilling i barnehagen Når vi skal utvikle hva likestilling er, og kan være i barnehagen vår, må vi se det i sammenheng med barns rett til å bli sett på mange måter. I Dr. Brandts er vi opptatt av å behandle alle barn ut fra den de er. For å klare dette er vi nødt til reflektere over hvem vi er som voksne, og hvilke holdninger og verdier vi bringer med oss i barnehagen. Vi må arbeide systematisk med synet på barnet og synet på kunnskapen vi skaper, fornyer og dokumenterer på ulikt vis i barnehagen. Vi skal i løpet av året, på avdelingsmøter og personalmøter reflektere over samspillet mellom barna og de voksne i et kjønnsperspektiv. Vi ønsker å se nærmere på språket og hvordan språket skaper mening i barnehagen. De voksnes og barnas kroppslige uttrykk skal sees i lys av de voksnes kompetanse om seg selv og barna. Personalet vil sette fokus på barnas bevegelsesrepertoar, vennskapsrelasjoner og sin bevissthet om hvordan man benevner de ulike bevegelsene og væremåtene hos jentene og guttene. Hvordan vi tolker det som skjer i ulike situasjoner, er ofte preget av våre ubevisste holdninger til hva som er normalt for hvert kjønn. Barnehagen skal også ha en reflektert holdning til hvordan vi innreder rommene, hvilke leker som tilbys og er tilgjengelige hvor, og hvordan dette kan være med å bygge opp under gode kjønnsrollemodeller. Dette året skal vi spesielt jobbe mye med å skape kreative rom, hvor vi ønsker å fokusere på gjenbruksmaterialer. Udefinerbare materialer kan også være en motmakt til kjønnsstereotypiske leker. Gutter og jenter blir tilbudt et materiale som ikke er tiltenkt den ene eller den andre, eller påvirket av samfunnet og lekeprodusentenes tanker om hva gutter og jenter leker med. Men isteden tilby lekematerialer som gir like pedagogiske muligheter for alle uansett forutsetninger. 9

10 Våre satsningsområder Undring, etikk og demokrati gjennom pedagogisk dokumentasjon Pedagogisk dokumentasjon er et hjelpemiddel for å frem ulike oppfatninger og bidra til kritisk refleksjon over praksis. Eksempler på vårt dokumentasjonsverktøy er praksisfortellinger fra hverdagen hvor vi bruker hverandres observasjoner og snakker om hva som skjer/har skjedd, hvordan påvirker dette barna/personalet, hva kan vi lære av dette, og til slutt eventuelt gjøre annerledes. Et annet viktig verktøy for oss er digitale foto som vi bruker mye i hverdagen. Gjennom bilder av barns lek og prosesser, kan dette hjelpe oss å huske, og reflektere sammen med barna. Det som blir viktig da, er ikke bare å se på bildene, men snakke om hvorfor vi valgt å gjøre akkurat dette, hvordan vi gjorde det, og hva dette lærte oss. Og da bruke barnas refleksjoner som innspill til det videre arbeidet. Da kan dette bidra til at barna gjenopplever aktivitetene, deler opplevelser med andre og gir aktivitetene en stemme. Vi vil i 2016 fortsette vårt arbeide med pedagogisk dokumentasjon som en metodisk tilnærming for å gjøre barnehagen enda bedre. Dokumentasjon handler om å fange hverdagen og gjøre noe synlig og tilgjengelig for seg selv og andre. Vi i Dr. Brandts ser det som avgjørende å stoppe opp ved, sette spørsmålstegn ved, og reflektere over barnehagehverdagen sammen med barna og i personalgruppen. Vi opplever at dokumentasjonen da kan brukes som et metodisk verktøy som ikke bare viser frem hva som blir gjort, men som danner grunnlag for og bidrar til refleksjon over og i prosesser i barnehagens pedagogiske praksis. Dette vil videre kunne være med på å videreutvikle virksomheten vår. Vår tanke er at den pedagogiske dokumentasjonen skal sammen med prosjekt og ukeplanen gi nyttig informasjon til -og være en fin måte for foreldrene å involvere seg i og få et innblikk i barnehagehverdagen. Blogg - Digitalt arkivskap for pedagogisk praksis og hverdagsmagi! Intensjonen med bloggen er å ha en arena for systematisering av pedagogisk dokumentasjon. På bloggen finner man digitale praksisfortellinger fra hverdags-øyeblikk i barnehagen. Bloggen er et middel for å synliggjør hvordan vi arbeider med prosjektarbeid. Hvert innlegg er linket opp mot ett eller flere av de syv fagområdene i rammeplan for barnehager. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. På denne måten settes praksis i sammenheng med rammeverket for barnehager. Av hensyn til barnas personvern, og vår intensjon, er det ikke fokus på enkeltbarn, men et forsøk på å formidle prosessene barna og de voksne befinner seg i. Bloggen finner du her: 10

11 Våre satsningsområder Etikk i dokumentasjonsarbeidet Vi i Dr. Brandts barnehage er opptatt av etisk bevissthet i forhold til pedagogisk dokumentasjon. Vi stiller oss hele tiden spørsmål som skal hjelpe oss i arbeidet. Eksempler på dette er: Hvordan kvalitetssikrer vi etisk bevissthet? Hvilke bilder tar vi/hvilke historier forteller vi på ukebrev i garderoben? Hvordan fremstilles barna? Hva tenker barnet om det bilde eller den tegningen vi presenterer? Hva sier bildet vi har valgt ut om vår pedagogiske virksomhet, læringssyn, menneskesyn? Kreative rom I pioner barnehager har vi fokus på kreative rom. Vi ønsker at rommene i barnehagen skal inspirere til kreativitet, stimulere barnas fantasi og gi barna lyst til å leke i det de kommer inn i rommet. Det at barna får være med å skape sine egne rom og miljøer, plukke materialer de trenger til leken sin handler også om deres medvirkning. Når materialene er formbare og rommene lett om-gjørlige, får barnas lek legge føringer for hvordan rommet blir akkurat der og da. Samtidig får barna erfaringer med hvordan ulike materialer fungerer sammen. De får erfare å bruke sine kreative evner, å skape noe i samspill med rommet. Rommene utformes og skapes om underveis i løpet av barnehageåret. Det vil påvirkes av hvilken barnegruppe som går i barnehagen, og hva de er opptatt av. Målet med et slikt satsningsområde er også å øke vår bruk av naturmaterialer som lekemateriell og formingsmateriell, og dermed øke barnas innblikk i bærekraftig utvikling. En pappeske kan bli til en båt, en dorull kan bli kikkert i kapteinsabeltanns skute som seiler på et stoffstykke og makulert papir kan bli skum på bølgetoppene. Mulighetene er uendelige, her handler det om å se og verdsette de sammen med barna. 11

12 Våre satsningsområder Kosthold Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av å utvikle smakssansene til barna ved å utfordre og oppmuntre til å smake på nye ting. Matglede har stort fokus og vi bevisstgjør barn og voksne på at maten vi spiser har verdi for kroppen. Vi bruker tid på å snakke med barna om hva maten inneholder, hvor den opprinnelig kommer fra, og hvordan den ender opp hos oss på matbordet. I Dr. Brandts setter vi av mye tid på å lage maten i barnehagen sammen med barna. Barna er med og dekker på bordet, og smører maten sin selv mens voksne og barn prater sammen. Mat gir dermed rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter, og barna utvikler ferdigheter, kunnskaper og holdninger som et grunnlag å ta med seg videre. På denne måten blir måltidene en del av det pedagogiske opplegget i barnehagen. I Dr. Brandts barnehage får barna 3 måltider om dagen; frokost, lunsj og ettermiddagsmat. Barna får servert varmmat 2 ganger i uken utfra en fastsatt meny som kvalitetssikrer at de viktigste næringsgruppene er med. Vann serveres som tørstedrikk gjennom hele dagen. Som et ledd i vår satsning er vi en «5 om dagen barnehage». Vi har utarbeidet en egen kostholdsveileder som informasjon til foreldre og ansatte. 12

13 Våre satsningsområder Glede og bevegelse Barnets vesen er å være aktiv, og de uttrykker seg derfor mye gjennom kroppen. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Ved å være i aktivitet finner barn mening i både sin egen eksistens og med verden rundt seg. Barna danner og lagrer seg erfaringer som gir grunnlag for at de opplever seg selv som et eget individ, og som en integrert del i et samspill med andre. Vårt mål i arbeidet med glede og bevegelse er å tilrettelegge og ha fokus på glede, humor og mestringsopplevelser for alle barn. Vår erfaring er at ved å oppleve mestring og glede ved noe man gjør, har man ofte et ønske om gjentakelse, og dette er noe som kan føre til videre utvikling og læring. Vår forståelse er at ved å mestre kroppen og fungere godt motorisk, har barna et godt utgangspunkt for lek og samvær med andre barn. Dette er bakgrunnen for at vi har valgt ut glede og bevegelse som et spesielt fokusområde i vårt pedagogiske innhold, noe som igjen reflekteres i hverdagen på alle avdelingene, og i våre prosjekter. Huset vi holder til i gir store muligheter til utfoldelse av kroppslig lek. Vi er opptatt av at vi også er bevisste på å lage rom i rommene som gir rom for bevegelse, og at barna blir stimulert på utelekeplassen og på turer til å være i kroppslig bevegelse. Barna kan utfolde seg kroppslig på en helt annen måte ute enn inne. De kan løpe, hoppe, klatre og herje til de blir skikkelig slitne. Her tilfredsstilles også barnas stadige krav til utfordringer samtidig som terrenget stimulerer den motoriske utviklingen. Utendørs kan man bruke utestemmen, så høyt man vil. Barna slipper å hysjes på, og leken begrenses ikke av å måtte beherske seg og være stille. 13

14 Våre satsningsområder Språk- og lekegrupper Barnehagen er en viktig arena for barns språkutvikling, og dette gjenspeiler seg gjennom hverdagen i Dr Brandts barnehage. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å kunne utvikle et godt muntlig språk. Vi ser nødvendigheten av å sette ord på opplevelser, tanker og følelser for at barna skal kunne utvikle et rikt og variert språk, og dette har vi fokus på i både formelle og uformelle læringssituasjoner i hverdagen. Alle hverdagssituasjoner byr på unike språklige utfordringer både mellom barn/barn og mellom barn/voksen. I Dr. Brandts har vi kompetanse og kunnskap om barns generelle språkutvikling. Noen barn trenger ekstra språkstimulering, og i språkgrupper har vi organiserte språkopplegg tilpasset barnas behov og alder. Språkgruppene skal preges av lek med språket. For å forsterke ord, uttrykk og handlinger visualiserer og konkretiserer vi som en del av læringsprosessen. Vi rullerer på de som er med i gruppene, ut ifra barnas behov. I hverdagen legger vi også til rette for ulike lekegrupper sammen med barna. Barna deles inn i smågrupper sammen med en voksen, og gruppene deles gjerne inn etter ulike behov hos barna. Noen barn trenger hjelp til å komme inn i og videreutvikle leken, og vi legger til rette for lek, spill og andre aktiviteter etter barnas innspill og behov. Overgang barnehage/skole I tråd med vårt sosiokulturelle læringssyn er vi opptatt av å følge barn, fremfor å fylle barn, og på den måten gjøre dem rustet til å møte hverdagen på skolen. Vi tilbyr barnehageavsluttende aktiviteter med variasjon og progresjon. Vi er opptatt av å øke mestringsnivået og læringsutbyttet, ved stigende vanskelighetsgrad som gir mestringsglede og læringsglede for barna. Vi samarbeider med skolene i nærmiljøet, og besøker dem sammen med barna når tiden for skolestart nærmer seg. Oslostandaren er retningslinjer som gjelder for alle barnehager i Oslo og inkluderer retningslinjer for overgang barnehage-skole. 5- åringene har egne maxigrupper hvor de jobber med ulike oppgaver som gjør dem godt rustet frem mot skolestart. Barn som har behov for særskilt tilrettelegging, da vil barnehagen ta initiativ til et overføringsmøte der aktuelle instanser, etter samtykke fra foreldre, møtes for å planlegge overføring og skolestart til beste for barnet. Maxigrupper Temaene i gruppen er forankret i overgangsplanen i Oslostandaren. Barnehagen stimulerer barna gjennom oppgaver som gir problemløsnings- verktøy, samarbeidsevne, og undring rundt tema som lærere jobber med første året på skolen. Barna som er klare blir stimulert på lesing/skriving, og alle på deres undring rundt logiske slutninger. 14

15 Våre satsningsområder Siste halvåret før skolestart har vi fokus på å gi barna mye informasjon om hva skole er, hva friminutt, rektor, matematikk osv er. Men vår overbevisning er at det viktigst vi gir barna det siste året i barnehage, er troen på seg selv i samspill med andre, og en god selvfølelse. Videre er vår overbevisning at det meste av denne kunnskapen finner barna gjennom leken, og i det daglige samspillet. Eksempler på det vi øver på i Maxigruppene er: Lytte, ta ordet i en gruppe Trene teknikker: blyantgrep, bruke saks Trafikkopplæring Få erfaring med bruk av digitale verktøy som Ipad og pc Øve Samarbeidsevne Lære å skrive navnet sitt Kjenne igjen noen bokstaver, og lydene til disse Forstå og bruke de vanligste begrepene i matematikk gjennom spill og lek 15

16 Våre satsningsområder Bærekraft i Pioner barnehagene Global oppvarming, forsøpling av hav og forurensing av lufta. Dette er dagsaktuelle tema. Hvilken stand overlater vår generasjon verden til barnehagebarna, og i neste ledd, barnehagebarna til sin neste generasjon? Vi i Pioner barnehager tror på enkeltindividets makt og påvirkningsmuligheter. Det kan ofte være tilstrekkelig at en eller få går foran og viser vei og er forbilder for andre. Barnas røst, arvtagerne, blir ofte ikke hørt i media, samtidig vil det for de fleste politikere vil være vanskelig å argumentere mot barns meninger i offentligheten. Barnehagen har derfor en ubrukt og unik mulighet til å påvirke lokalt og nasjonalt gjennom å være et talerør for barna. Pioner barnehager ønsker å utgjøre en forskjell gjennom at barna blir talspersoner for deres generasjon og gi dem kunnskap om økologi som de kan ta med videre i livet. Gjennom å så en spire i barndommen, kan vi bidra til at barna videre i livet utvikler seg til å bli de som gjør en forskjell og er med på å skape et bærekraftig miljø på jordkloden. 16

17 Våre satsningsområder Gjennom å bruke minst mulig papir i hverdagen, er vi med på å unngå unødvendig bruk av ressurser som kan benyttes til andre formål. Alt av arkiv skal være elektronisk og informasjonsskriv blir sendt ut til foreldre via mail om mulig. Barna skal opplyses om prosessen fra produkt til gjenvinning De eldste barna skal tilbys tur til gjenvinningsstasjon der de kan få se prosessen fra avfall til energi Dersom det ikke er tilfredsstillende resirkuleringsordninger for bedrifter i kommunen, skal de voksne og barna legge en plan på hvordan de kan påvirke kommunen til å bli mer grønn i hverdagen Ha samlingsstunder hvor barna er involvert i refleksjon rundt tema som: Hva er søppel/gjenbruk? Hvorfor og hvordan ta vare på kloden vår? Hva kan barn gjøre? Besøke steder hvor det dyrkes mat, Geitmya skolehager og Botanisk hage. Lage grønnsakskasser/bed i bhg hvor barna er med på såing/høstingen Aktivt bruke gjenbruksmateriell i lek og til kreativ utforsking. Samle inn overskuddsmateriell hos foreldre, inspirere til at barna sorterer hjemme. Kjøpe leker og annet på Fretex etc om mulig Gå turer i skogen til alle årstider og i all slags vær. Vi studerer alt rundt oss og snakker om sammenhengene i naturen og hvordan vi alle er avhengige av hverandre Lager tegnebøker til barna som de får utdelt en gang i uka. Kopiere mindre. Sende mest mulig digitalt, også skjema fra barnehagen To ganger i mnd servers varmmat uten kjøtt 17

18 Prosjektarbeid - veien er målet Gjennom arbeid med prosjekter ønsker vi å realisere noen av de målene vi har for det pedagogiske innholdet. Prosessene i prosjektarbeidet vil hele tiden stå sentralt, og være der hvor resultatene kommer til syne. Barns kultur i prosjektarbeid Barna viser oss gjennom leken hvem de er, og hvilke kulturelle impulser som har betydning for dem. Barna skaper kultur. Vi er bevisste at den leken og den barnekulturen som finner sted i vår barnehage, er preget av samspillet med personalet, rommene og barnas hjem. Dette er en viktig inngangsport i planleggingen av vårt pedagogiske innhold. Vår oppfatning er at barna uttrykker og skaper kultur med hele seg. De bruker et stort register av uttrykksmåter når de skaper mening. Vi tenker at selv om vi aldri kan bli en del av deres egen kultur, er det flere likheter enn ulikheter mellom våre kulturelle væremåter. For at vi skal gi barna best mulige vilkår for å skape og være kreative, må vi tilrettelegge, diskutere, reflektere og observere hva som skjer i leken og barnas liv. Dette tar vi med oss inn i arbeidet med prosjekter. Barns medvirkning i prosjektarbeid Sentralt i våre prosjektarbeid står barns medvirkning. Med barns medvirkning mener vi at barna skal være en del av demokratiske prosesser, både i prosjektene og gjennom barnehagedagen. Dette krever reflekterte ansatte, og et klart og definert syn på barn. Vi skal følge barnets tempo, være opptatt av barnets deltagelse og mestring, og vi skal lære i fellesskap sammen med barna. De voksne har ansvar for å lytte til hele barnet. Ikke bare til hva barna sier med ord, men også lytte til hva barna ikke sier, hva de uttrykker i lek og handling. Den aktive lyttingen hos de voksne bidrar f. eks til valg av tema for prosjekt, innhold i prosjekt der tema allerede er valgt, og den er med på å vise veien videre i et prosjektarbeid. Barns medvirkning er viktig for oss og utformingen av rommene i prosjektene vil derfor basere seg på barnas interesser og være ulikt på avdelingene. Det skal oppstå en relasjon mellom barnet og miljøet, og for at dette skal kunne skje må organiseringen og materiellet i rommet være interessant for barnet. Barna påvirker prosjektet hele veien, miljøene vil kanskje også derfor forandres etter hvert som prosjektet formes. Vi mener at gjennom arbeid med prosjektarbeid kan man fremme trygge barn som står sterkt rustet til å ta egne valg, og påvirke egen hverdag i fremtiden, både på skolen og i arbeidslivet, men viktigst av alt i dag. Vår overbevisning er at voksne trenger ikke ha svar på alt, og de vet heller ikke alltid best. Utfordringen ligger i å gripe fatt i barnets her-og-nå-situasjon og undre seg og utvikle seg sammen med barna. 18

19 Prosjektarbeid - veien er målet! Vi vil i barnehageåret 2017 gjennomføre 3 ulike prosjekter, som alle vil ha en egen prosjektplan med mer grundig innføring i teoriene og pedagogiske tanker bak temaene, og som vil avsluttes med en prosjektevaluering. Forut sin barneaksjon Barnehagen er med på Forut sin barneaksjon, et solidaritetsprosjekt som er med og sprer tanker om medmenneskelighet og solidaritet, men også vekker nysgjerrighet i forhold til andre kulturer og væremåter. Vi følger et eller flere barn (hovedpersonen/personene i hver aksjon) og aksjonen følger barna videre i livet. Barnehagen får tilsendt et pedagogisk opplegg om barna og landsbyen de tilhører. Med dette får barnehagen tilgang til film, CD, fortellerark og veiledningshefter til bruk i arbeidet. Prosjektet bidrar til å informere barna om globale forskjeller, ulikheter og sammenhenger på et nivå som barn i Norge forstår og synes er spennende. I midten av november holder vi en baazar hvor barna er med å bidrar til innsamling, ved å selge ting de har laget i prosjektet, til inntekt for FORUT. På denne måten ønsker vi at barna skal få oppleve at de kan være med på å gjøre en forskjell for barn andre steder i verden. 19

20 Prosjekter for 2017 i Dr. Brandts Vår 2017 Eventyrlige fortellinger I dette prosjektet skal vi fordype oss i en eventyrlig verden. Vi ønsker at barna skal få erfaringer med sjanger, form og språklek i eventyr og barnebøker. Hver avdeling skal velge et eller flere eventyr (eller en bok), som vi skal fordype oss spesielt i. Språket i eventyrene er rike og morsomme. I eventyr møter barnet et ordforråd som er forskjellig fra dagligtalen, og slik får det mulighet til å støte på nye ord i en spennende kontekst. Vi skal bruke digitale hjelpemidler i prosessen, hvor barna skal være produsenter, og vi skal bruke gjenbruksmaterialer i skapende virksomhet. Naturen blir dradd inn i prosjektet på turer og i leken på uteområdet. Ved å ta fantasi, fortellinger, språket, kreativiteten og sensitiviteten til barns lek i bruk, skal vi sammen skape en spennende, pirrende og morsom hverdag for barna. Dramatisk lek blir derfor også en naturlig del av prosjektet vårt, hvor barna og de voksne kan utforske ulike roller. Drama er et av de områdene i barnehagen som naturlig kan integrere alle barnets estetiske uttrykk, gjennom musikk, bevegelse, dans, forming eller diktning. I dette prosjektet ønsker vi at eventyrene være inspirasjon til den dramatiske leken som finner sted. Vi ønsker at barna skal bli inspirert til ulike rollefigurer, og kanskje også fange opp noe av formspråket. De største barna skal teste ut ulike former for dramalek. Det være seg dramaforløp og teatersportlek. De voksne må da være behjelpelig å sette premissene sammen med barna. Grønne fingre og grønne tanker I dette prosjektet ønsker vi at barna skal få videreutvikle deres forståelse av bærekraftig utvikling, og gi dem erfaringer med miljøvennlige perspektiver. De skal få undre og fordype seg i økologi, lek og kreativitet med gjenbruksmaterialer. Vårt mål er at barna skal få opplevelser som gjør at de ønsker å ta vare på naturen og de levende organismene som finnes der. De skal gjennom å så og høste egne grønnsaker se verdien i kortreist mat, og de skal få innsikt i prosessene rundt matforsyning. Gjennom å besøke miljøstasjoner og andre aktuelle bedrifter, skal vi vise barna prosessene rundt avfall og energigjenvinning. Vi skal studere innsekter, lære om fuglearter, lage terrarier/innsekts hotell, skape kreative og inspirerende lekemiljøer på avdelingen hvor «grønne tanker» er hovedtema. De store skal få kjennskap til miljøagentene og Blekkulf, og vi skal holde nærmiljøet vårt rent for søppel. 20

21 Prosjekter for 2017 i Dr. Brandts Høst 2017 Gode venner på Sri Lanka På høsten etter tilvenningen starter vi med vår solidaritetsaksjon hvor vi lærer om barn i andre land. Vi får tilsendt et pedagogisk opplegg som fokuserer på fellesskap, toleranse, medmenneskelighet og medansvar. Vi har fokus på barns rettigheter og demokrati i dette prosjektet. Denne ganen møter vi en gutt som bor i en fiskefamilie ved det store havet i Sri Lanka. Vi ser filmsnutter med de store barna, har samlinger og leser fortellinger. Vi fordyper oss i kulturen, ser på likheter og forskjeller mellom barna, og reflekterer over hva barn i Norge kan gjøre for å hjelpe barn som trenger det. Med de minste bruker vi mye visuelle hjelpemidler, vi lager instrumenter, ser på dyrene osv. Prosjektet avsluttes med en innsamlingsaksjon, hvor vi selger varer barna har laget av gjenbruksmaterialer, og sender pengene til barna i Sri Lanka. Julen 2017 Vi i Dr. Brandts ønsker at juleforberedelsene i barnehagen skal være en rolig og god måned som preges av tilstedeværelse, ettertanke, refleksjon og giverglede. Vårt ønske er at vi i barnehagen skal ha mer fokus på å gi istedenfor å få i tiden før jul. Når jula kommer blir det likevel mange gaver til barna, og mange har kanskje kalender hjemme. Vi har de siste årene derfor laget noe som vi kaller «Dr. Brandts Omvendte julekalender» som vil bli gjennomført også i Vi gir istedenfor å få. En dag hver i desember har barna med en gave som er en leke de ikke bruker, eller bare vil gi bort til barn som trenger det. Disse gavene havner i Frelsesarmeen sin julegryte på universitetsplassen. Den dagen vi trekker barnets navn, får barnet vise den frem og pakke den inn sammen med en voksen, før de putter den i «nissesekken» som står på avdelingene. Vi reflekterer rundt samtaler og filosofi med barn i personalgruppen. På personalmøter diskuterer vi hvordan vi møter barnas tanker rundt ulike religioner og tradisjoner. Vi har også laget noen faste tradisjoner i barnehager tilknyttet den norske kulturarven. Nissefest, lysfest (Lucia), kirkebesøk, besøke byens julemarkeder og bake- og juleverksted. 21

22 Samarbeid med barnas hjem Foreldreråd og samarbeidsutvalget (SU) Hver barnehage skal ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg (SU). Foreldrerådet består av alle foreldrene i barnehage. For å ha en god samarbeidsform med foreldrene er det dannet et samarbeidsutvalg. SU skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ som skal ivareta og sikre samarbeidet mellom barnehagen og foreldrene. Dette utvalget består av representanter fra hver avdeling som skal representere foreldregruppens interesser overfor både barnehagen og resten av foreldregruppen. Til møter med SU stiller styrer og ansattes representanter. Eventuelt også eier. Foreldremøter Det blir holdt en til to foreldremøter i barnehagen hvert år, ett på høsten og ett på våren, ellers kalles det inn til møter ved behov. Foreldre får innkalling, og det er svært ønskelig at en representant for barna stiller på disse møtene. Foreldresamtaler Foreldrene gis tilbud om en til to foreldresamtaler i løpet av året. En på høsten og en på våren. Dette er et frivillig tilbud til foreldrene som barnehagen anbefaler å benytte seg av. De voksne på avdelingen observerer barna og gir en tilbakemelding til foreldrene om hvordan det går i barnehagen. Det er også mulig for foreldre å ta opp ting de er usikre på, trenger hjelp til eller lignende. Denne dialogen skal være gjensidig mellom foreldre og barnehagens personal, slik at det blir til det beste for barnet. Det er også mulighet for å be om samtale utenom de faste innkallingene. Primærkontaktsystem Ved oppstart i barnehagen får hvert barn en primærkontakt. Dette er for at barnet og foreldrene skal få en hovedperson å forholde seg til de første dagene. Etter hvert vil barnet bli integrert i hele gruppen, og bli kjent med og forholde seg til alle de voksne. Når barnet er trygg i barnehagen, er primærkontaktens oppgave i hovedsak knyttet til individuell observasjon og oppfølging. Det er viktig at barna er trygge på alle de voksne i barnehagen. Brukerundersøkelse Barnehagen vil hvert år gjennomføre en brukerundersøkelse. Resultatet av denne vil bli retningsgivende for videre utvikling og satsningsområder av barnehagen påfølgende barnehageår. 22

23 Systematisk vurdering Vi legger vekt på systematisk evaluering av arbeidet vårt slik at vi kan bygge et godt erfaringsgrunnlag for egen læring og utvikling. Prosjektarbeidene deles blant annet inn i en planleggingsfase, oppstartsfase, gjennomføringsfase og en sluttfase hvor evaluering står sentralt. Ved å fokusere på evaluering og forbedring gjennom prosjektforløpet, ønsker vi å legge et solid grunnlag for utvikling, læring og endring av praksis i barnehagen. Vi ser det som avgjørende å stoppe opp, sette spørsmålstegn ved, og reflektere over hverdagen sammen med barna. Vi opplever at dokumentasjonen da kan brukes som et metodisk verktøy som danner grunnlag for og bidrar til refleksjon rundt barnehagens pedagogiske praksis. Barnas erfaringer og synspunkter er viktig for vurderingsgrunnlaget. Vi praktiserer barnemøter med de eldste barna, for på den måten å høre deres mening om barnehagedagen sin. Disse meningene blir med i planene videre. Personalet vurderer målene våre kontinuerlig gjennom året. Vi har mål for avdelingene basert på brukerundersøkelsene, og pedagogene har mål for eget arbeid. Vurderingene blir så behandlet av styrer, og får konsekvenser for arbeidet i påfølgende barnehageår. Foreldrenes vurdering blir behandlet gjennom brukerundersøkelser, og på foreldremøter og i Su diskuterer vi hvordan vi står i forhold til vurderingene som er tatt. 23

24 Nyttig å vite Nettside/blogg og Instagram Barnehagens nettside er Barnehagens blogg er Planleggingsdager Barnehagen har fem planleggingsdager per år. Datoer for disse finnes også på nettsiden. Dette er en viktig del av personalets faglige utvikling. Vi samarbeider i team med de to andre barnehagene i Pioner, og personalet møtes hvert år for kompetanseutvikling enten i Oslo eller Bergen. For 2017 er planleggingsdagene: HMS Barnehagen har en rekke kontrollrutiner for HMS som omfatter blant annet, lekeplasskontroll, tellelister, avviksbehandling og rutiner ved turer til sjø. Alle ansatte får førstehjelpskurs og livredningskurs når de starter i barnehagen, og som oppdateres årlig. Barnehagens ansatte har bedriftshelsetjeneste gjennom PBL. Barnehagen har en brannvernleder som har gjennomført godkjent kurs. Barnehagen har minimum fire brannøvelser i løpet av året. PBL-A Barnehagen er medlem av private barnehages landsforbund. De ansatte er dermed sikret en konkurransedyktig tariffavtale og pensjonsrettigheter i Storebrand Pedagogiske planer Foreldre mottar ukeplan/månedsplan og ukebrev på mail. Planen er en indikasjon på hva vi planlegger at barnegruppen skal gjennom i løpet av en periode. Ukebrevene er en mulighet for foreldre til å få innblikk i barnas hverdagsopplevelser og pedagogenes pedagogiske tanker rundt innholdet i barnehagen. Bursdagsfeiring Vi ønsker å gjøre stas på bursdagsbarnet gjennom oppmerksomhet, sang/flagg, utdeling av bursdagskrone og noe godt å spise utenom det vanlige. Vi opplever at vi kan lage like mye stas og smakfullt å spise ut av andre alternativer enn søtsaker. Bursdagsbarnet får velge fryktspyd eller smoothie som vi sammen tilbereder i barnehagen. Vi ønsker ikke å legge forbud mot å ta med kake, muffins eller lignende. Men i tråd med kostholdsveilederen, oppfordrer vi til sunnere alternativer. Det tas ikke med gaver ved bursdagsfeiring i barnehagetiden, barna lager tegninger/kort i barnehagen til bursdagsbarnet. 24

25 Nyttig å vite Mat Foreldrene betaler kostpenger i tillegg til foreldrebetalingen. Per januar 2017 er kostpengene 425 kr i mnd. Barnehagen serverer tre måltider i løpet av dagen. Dette innebærer frokost fra klokken 7.45 frem til 8.30, formiddagsmat mellom og et ettermiddagsmåltid mellom klokka Barn med spesielle allergier får servert alternativer tilpasset deres behov. Syke barn Barn som har feber, som er smittebærere eller som har nedsatt allmenntilstand skal ikke være i barnehagen. La barna slippe å gå i barnehagen når de er syke! Ved oppkast eller diare gjelder 48 timers regelen. Medisiner er foreldrenes ansvar, men vi kan medisinere i barnehagetiden gjennom avtale med personalet. I så tilfelle må man fylle ut skjema som fås av pedagogiske ledere. Personalet må ha opplysninger om barnets helse som er relevant for barnas opphold i barnehagen. Klær Alt tøy må merkes. Barna må være kledd for en dag i barnehagen - ute som inne. Barna skal ha ekstratøy i barnehagen. Yttertøyet tas med hjem til vask ved behov. Samarbeidsinstanser utenfor barnehagen Oslo kommune- bydel St. Hanshaugen Pedagogisk-psykologisk tjeneste - PPT Fysioterapeut, logoped Barnevernstjenesten Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk BUP Skolene i nærområdet Utdanningsinstitusjoner, HIOA 25

26 Kontaktinformasjon Telefon. Hoved nummer: Rød: Blå : Grønn: Gul: E-post styrer: Mariann@brandts.no Adresse: Dr. Brandts barnehage Pilestredet park Oslo 26

27 Merkedager og tradisjoner Måned Aktivitet Når Hvem Januar Skiforeningens skiskole Eventyrlige fortellinger Prosjektstart Karneval Varer over fem uker. Uke Maxibarna (skolestarterne) Alle Alle Februar Planleggingsdag Barnehagen er stengt Mars Hovedopptak Søknadsfrist 01. mars Alle Barnehagen Stengt i påskeuken Påskefrokoster for barna på avdelingene uka før Blå/Gul m / foreldre Rød/Grønn m / foreldre April Prosjektstart Grønne fingre og Grønne Tanker Foreldremøte Foreldremøte Foreldremøte Gul Avdeling Blå Avdeling Rød/Grønn Avdeling Leirskole Vangen Mai Maxibarna (skolestarterne) 17 mai markering Planleggingsdag Alle Barnehagen er stengt Mai Tilbud om foreldresamtaler/overgang barnehage-skole samtaler Alle 27

28 Merkedager og tradisjoner Måned Aktivitet Når Hvem Juni Juli Sommerfest Alle Med avslutning for avgangsbarna Feriestengt i fellesferien Uke 28, 29 og 30 Alle August Hovedopptak Oppstartsamtaler og tilvenning av nye barn Alle September Prosjektstart Gode venner på Sri Lanka Planleggingsdag Felles fagdag for bydel St. Hanshaugen Alle Barnehagen stengt Planleggingsdag Barnehagen er stengt Oktober Halloweenfest Alle Planleggingsdag Barnehagen er stengt November Kunstutstilling og basar m /Forut (for foreldre) Alle Foreldresamtaler Ulike dager Alle Desember Lysfest Nissefest Juleferie Stengt mellom jul og nyttår Alle m / foreldre Alle. 28

29 29