HÅ KOMMUNE. Nye Ogna skule. Romprogram

Transkript

1 HÅ KOMMUNE Nye Ogna skule Romprogram

2 INNHOLD 1. Romprogram 1.0 Innledning 1.1 Idégrunnlag 1.2 Læringsrom 1.3 Bibliotek 1.4 SFO 1.5 Spesialrom Kunst og håndverk Musikk, kulturskole Naturfag Mat og helse Kantine Amfi 2. Personal- og administrasjon 3. Uteareal Side 1

3 1. ROMPROGRAM 1.0 Innledning I innledningen er det gjort rede for noen valg og de konsekvenser disse valgene får for planleggingen av Nye Ogna skule. Romprogrammet er utarbeidet med bakgrunn i idegrunnlaget i Skolebruksplan for Hå kommune. I romprogrammet for Nye Ogna skule er det gjort rede for de ulike behov for rom og uteareal, basert på de forutsetningene som ligger i Skolebruksplanen. Det legges opp til en liten flerbrukshall på 16x24m2. Biblioteket er et kombinasjonsbibliotek som foreslås bli lagt opp til et delt areal med Hå folkebibliotek. I sammenheng med skolehelsetjenesten legges det opp til også å dekke behovet for Helsestasjon på Ogna. 1.1 Idégrunnlag Skolebygningen er den viktigste fysiske rammen omkring læringsaktiviteten til elevene, og læring skal ha hovedfokus ved utforming av skoleanlegg. Utformingen av skolebygningene må være funksjonell i forhold til virksomheten som skal foregå der- og ikke være til hinder for at ulike organisasjonsmodeller kan tas i bruk. Både elever og ansatte må oppleve skolebygningen som attraktiv og funksjonell. Et moderne bibliotek og noe undervisning i kulturskolen må også bli ivaretatt i skoleanlegget Elevers læring Alle elever har krav på tilpasset opplæring. Dette betyr at skolen må legge til rette for at elevene kan ta i bruk ulike læringsstrategier og realisere de ulike læringsstilene som elevene har. Noen lærer best ved å se, andre gjennom å lytte eller ved å røre på seg. Noen elever lærer best ved å arbeide alene, mens andre lærer best ved å samarbeide med andre. Arbeidsmåter og arbeidsformer vil derfor være ulike og varierte. Elevene lærer gjennom: det opplevde subjektive inntrykk og ved å snakke om sine erfaringer å eksperimentere og konstruere å være kreativ og handlende, og ta risiko Side 2

4 analytisk refleksjon og «framhenting» av kunnskap Når eleven får ta i bruk sin foretrukne måte å lære på, stiller det store krav til skoleanlegget. I læringsrommet har elevene mulighet til å løse samme oppgave på ulike måter og ved hjelp av ulike redskaper. Elevene skal kunne arbeide med helt ulike oppgaver uten at dette skal skape store forstyrrelser for de andre Helhetlig kompetanse Store samfunnsendringer og lengre tid på skolen har ført til endringer i kompetansekravene som elevene møter i skolen. Skolen blir en viktig arena for kunnskap og dannelse. Kunnskapskompetanse, metodekompetanse og sosial kompetanse er viktige elementer i en helhetlig kompetanse. I de senere årene har det vært stort fokus på kunnskap og resultat gjennom testing. Dannelse og sosial kompetanse er også viktige element for at elevene skal bli selvstendige og nyttige samfunnsborgere. Evne til selvstendig tenking, vurdering og reflektering, danner sammen med faglig kunnskap en helhetlig kompetanse Skoleanlegget Skoleanlegget skal være arena for: Læring og sosial utvikling Lek Ulike nærmiljøtiltak Kulturelle aktiviteter Estetisk opplevelse og påvirkning Omsorg og tilsyn Vestibyle Skoleanlegget skal framstå som innbydende å komme til. Vestibylen/hovedinngangen skal invitere besøkende inn. Den skal være åpen, lys og hyggelig, og den skal synliggjøre elevene sine kreative arbeider. Det skal være lett å orientere seg videre inn i bygget fra vestibylen, ikke bare i form av skilting, men ved en gjennomtenkt planløsning. En form for mottakelse/resepsjon må ligge i umiddelbar nærhet til hovedinngangen. Side 3

5 Bygget skal ha en funksjonell og praktisk utforming med estetiske kvaliteter. Lys er en viktig kilde til konsentrasjon og inspirasjon. Det er en utfordring å få de lokale lysforholdene til å samspille med utformingen av bygget for øvrig. Ulike funksjoner må ligge i formålstjenlig avstand til hverandre. Skoleanlegget er med og skaper holdninger hos brukerne. For å utvikle et godt læringsmiljø er det viktig at skoleanlegget si form, både inne og ute, bidrar til å danne naturlige «hjemmesoner» uten forstyrrende trafikk av forbipasserende til andre aktiviteter. Scene i tilknytning til vestibyle er ønskelig, og da gjerne kombinert med musikkrommet som forberedelsesrom Små skoler i den store Skolen som virksomhet organiserer elevene i klassetrinn på ca elever og 2-3 lærere. Undervisningen organiseres med lærere i arbeidslag for trinn 1-4, trinn 5-7 og trinn Lærerne i arbeidslaget har felles ansvar for virksomheten på hvert sitt trinn. Dette er viktig for at elevene skal oppleve at de har en base som er oversiktlig og trygg og dermed skaper et godt læringsmiljø. 1.2 Læringsrom Elevene sitt læringsareal kaller vi læringsrom. Dette er et samlebegrep som erstatter tidligere klasserom, grupperom og allrom. Hvert klassetrinn har sine læringsrom. Hvert klassetrinn har egen inngang med garderobe og toaletter Fleksible grupper Elevene på hvert klassetrinn blir organisert i grupper på elever. Alle elevene skal høre til en gruppe eller en klasse. Hver elev har en kontaktlærer, men den enkelte elev kan i løpet av dagen inngå i ulike gruppekonstellasjoner avhengig av arbeidsoppgaver og arbeidsplaner. Prinsippet om elevaktiv skole står fast, og det betyr en lærerrolle med hovedvekt på veiledning og prosessutvikling, men det skal og så være rom for forelesninger. Kontaktlæreren har behov for å samtale og planlegge med sin gruppe og med den enkelte elev. Som deltaker i et arbeidslag med lærere vil hun/han også være veileder for resten av elevgruppen i tema og fagområder som er avtalt med arbeidslaget. Det som elevene trenger av læremidler i arbeidet skal i størst mulig grad finnes i læringsrommet. Alle elevene skal ha Side 4

6 eget skap / hylle. Læringsrommet skal et areal som er egnet til presentasjon/framføring ( miniscene ). Læringsrommene skal ha plasser til arbeidsfellesskap, et antall individuelle arbeidsplasser og dataarbeidsplasser og rom for mange ulike verksteder. Arbeidsplassene skal være varierte, slik at en tar hensyn til at noen elever trenger å ha det stille, noen elever lærer best når de lytter til musikk, noen trenger sterkt lys, noen mer dempet lys, noen trenger mer formelle arbeidsplasser, mens andre lærer best når de får røre litt på seg, får stå eller ligge på golvet Varierte elevaktiviteter elevaktive arbeidsmåter Elevaktiviteter av ulik art må kunne foregå side om side i læringsrommene. Elevene skal ha anledning til: Lek ( særlig for de minste elevene ) Praktisk arbeid i alle fag Elevaktive arbeidsmåter som for eksempel prosjektarbeid Vitenskapelige arbeidsmåter som feltarbeid, undersøkelser og observasjoner Fremførelse av ulike slag Å kunne utføre oppgaver sammen også på tvers av grupper og alderstrinn Å bruke IT i all fag, som arbeidsverktøy og i opplæring Å ta ansvar for egen læring medfører at elever arbeider med ulike område til ulike tider og i ulikt tempo Samtale / dialog Vekslende elevgrupperinger Skolen skal gi rom for elevgrupper av forskjellig størrelse, men også individuelle arbeidsmuligheter. De mindre rommene i enheten vil tjene flere funksjoner: Spesialundervisning, morsmålundervisning Verksteder for intensive kurs i lesing, matematikk, språk etc. Side 5

7 Stasjonsundervisning på ulike områder Arbeidsrom for elever som bruker lydrike aktivitesformer Fast samlingsplass for elevgrupper på elever Leke/byggeaktiviteter i tilknytning til SFO og Småskoletrinnet Kulturskolen sine behov i den desentraliserte opplæringen IKT IKT-løsninger skal være tidsmessige og tilgjengelige i hele skolebygget, inklusive spesialrommene og verkstedene Elevgarderober Skolen tilrettelegges som «inneskole». Det må derfor tilrettelegges for våt- og tørr sone. 1.3 Bibliotek Biblioteket, som er et kombinasjonsbibliotek, må ligge sentralt plassert i forhold til læringsrommene og inngang for publikum. Biblioteket skal være et pedagogisk servicesenter som inneholder: Oppbevaring og utlån av en registrert samling av bøker ( skjønnlitteratur, oppslagsverk, faglitteratur, håndbøker, aviser, tidsskrifter, kart, bilder, lokalt stoff, etc ) Et sted der elever og lærere kan møtes for å innhente, bearbeide og formidle informasjon IKT- og andre arbeidsplasser med redigeringsutstyr Oppbevaring, registrering og utlån av medieutstyr, bilder og lyd Fleksibelt utstillingsutstyr som f.eks. oppslagstavler, montre, m.m. Framvisningsutstyr ( skjerm, prosjektor, lyd- og lysanlegg, m.m. ) Læremidler og utstyr Side 6

8 Biblioteket skal ha internett- og søke-/registreringsmaskiner for utlån av alle skolen sine læremidler. Bibliotek-rommet skal være innbydende og skal stimulere læringsaktivitetene. Rommet bør også ha utstillingsplass for elev- og gjestearbeid. Biblioteket bør derfor ligge sentralt i forhold til rom for kunst og håndverk, musikk, naturfag og mat & helse. Bibliotekaren skal ha egen arbeidsplass. 1.4 SFO Dagene skal være preget av helhet og sammenheng for alle barn, og i særlig grad de yngste. Det er derfor valgt en løsning der lokalene for opplæring og fritid er de samme for de minste elevene som også kan velge et tilbud om skolefritidsordning ( SFO ). Lokalene som SFO skal bruke må gi anledning til lek, fritidsaktiviteter, lekselesing, matlaging og måltid. SFO må ha egne skap- og hylleplasser. SFO bør plasseres i nærheten av læringsrom for 1. og 2. klassetrinn og kantina. Trenger et lagerrom til SFO. 1.5 Spesialrom Kunst og håndverk Behov for 2 store rom som dekker store grupper. Rommene må være fleksible. Lakkering og keramikk kan være i samme rom. Vi får da: Keramikk m/ovn + overflatebehandling/lakkering Tre- og metallsløyd Verksted til støyende og støvende maskiner tilknyttet tre og metallsløyd Tekstil / Søm / Tegning Lager 2 stk Musikk, kulturskolen Musikk-rom bør ligge i nærheten av inngangsparti / vestibyle. Grunnen til dette er at rommet bør være lett tilgjengelig for bruk på kveldstid av kulturskolen og andre musikkaktiviteter. Hovedrommet bør ha plass til ca. 30 elever samlet og ellers plass til oppsett av bandutstyr og musikkinstrumenter. Det bør i tillegg være 2 øvingsrom for kulturskolen Naturfag Side 7

9 Naturfagavdelingen må ha elevarbeidsplasser tilpasset forsøksarbeid, og det må være lagringsplass for kjemiske stoffer m.m Mat og helse Mat og helserommet bør samordnes med kantine og vestibyle. Kjøkken skal ha plass til 4 arbeidsområder til elevene + 1 arbeidsområde til lærer. Hvert arbeidsområde skal inneholde komplett kjøkken. Et av arbeidsområdene for elever skal være tilpasset med justerbar heving/senkning av kjøkkenbenk for elever i rullestol. Kjølerom i tilknytning. Det skal være et relativt stort spiseareal som kan nyttes til elevkantine. Gjerne kan denne legges i tilknytning til vestibyle Kantine Hå kommune har positive erfaringer med kantine. Utfordringen er å få plass til alle elevene. I praksis er dette løst ved å dele elevene i 3 grupper som spiser til ulike tider. Kantinetilbudet sikrer at alle elevene får et sunt skolemåltid med god mat og drikke. Ordningen er derfor viktig i forhold til å lære elevene gode matvaner. Kantina bør være i sambruk med mat og helse og vestibyle. Kantina må kunne brukes fleksibelt. Felles kantine for elever og ansatte anbefales Amfi Et rom spesielt egnet til forestillinger og framføringer utformet som amfi. Brukes også til presentasjoner og møter utenom skoletid. Skal ha en markert plass for opptreden/framføring. Det må vektlegges god akustikk. Kan med fordel legges i tilknytning til elevkantine, mat og helse og musikkrom. Men det bør være anledning til å stenge av amfiet. Rommet skal være fast utstyrt med lyd og lysanlegg. Må kunne mørklegges. Dette er et allrom der alle elevene skal kunne samles. Side 8

10 2 PERSONAL OG ADMINISTRASJON 2.0 Generelt Personalavdelingen kan ligge i en evt. 2. etasje. Rektor, kontorer for 3 lagledere og 1 mindre møterom bør plasseres i 1. etasje i nærheten av resepsjonen/kontorsekretær. Det bør også være et lite rekvisitarom i mellom. Lokalene til skolehelsetjenesten og Helsestasjonen må også være i 1.etg med egen inngangsdør utenfra. 2.1 Personal-toaletter Det stipuleres ca 4 wc som forbeholdes personale og evt. besøkende. Må sammenholdes med HCWC. 2.2 Personalgarderober Det bør være en egnet plass hvor personalet kan ha garderober for yttertøy og regnklær. 2.3 Arbeidsplasser lærere Det legges til grunn 6 m2 pr. lærer + skap. Undervisningen organiseres i arbeidslag for trinn 1-4, trinn 5-7 og trinn Det må og være et mindre arbeidsrom hvor lærerne kan trekke seg tilbake og arbeide uten å bli forstyrret. 2.4 Kopirom I forbindelse med arbeidsrom for lærere må det finnes et eget lite rom for skriver og kopimaskin etc. Det stipuleres 2 slike rom. 2.5 Nærlager Det bør etableres et lite nærlager i tilknytning til hvert hovedtrinn. Dette vil ivareta behov for lagring av lærebøker, skrivebøker, bærbare PC-er og annet materiell som lærere og elever på trinnet har behov for. Må være låsbart. 2.6 Personalrom Felles personalrom/møterom for skolens personale. Dette kan gjerne legges i tilknytning til mat og helse/kantine. 2.7 Renhold. Det må etableres noen kott for lagring av renholdsmidler og utstyr. Side 9

11 2.8 Moppevask sentrallager for renhold Det bør være et rom av litt størrelse der renholdspersonalet kan ha hovedlager og moppevaskemaskiner plassert. 2.9 Lager/verksted for vaktmester Eget verksted/lager for vaktmester og evt. IKT avd Resepsjon/kontorsekretær En mottaksfunksjon med evt. venteplasser der skolens sekretær samtidig har et effektiv og passende arbeidsplass Kontor rektor Rektor skal ha eget kontor med plass til et lite møtebord Arkiv/lager Et eget låsbart rom for skolens arkiv og lager for kontormateriell som administrasjonen trenger Møterom Ogna skole har 3 arbeidslag. Dette gir behov for 3 møterom. Ett av rommene kan godt ta høyde for større møter Skolehelsetjeneste og Helsestasjon. Skolehelsetjenesten og Helsestasjon må disponere to hensiktsmessige rom til helseundersøkelser, vaksinasjon og samtale. Kontorene må inneholde oppvaskbenk med vaskekum og utslagsvask. I tilknytning til kontorene må det være et venterom, et handikapp toalett og et lager som kan inneholde diverse utstyr og kjøleskap til vaksiner Kontor vaktmester Kontor for vaktmester med SD anlegg og samling av permer og dokumentasjon Kopirom Side 10

12 Det må være et eget rom for plassering av kopimaskin/ skrivere. Lagring av papir. Side 11

13 3 UTEAREAL Det legges til grunn et behov for utendørs bruksareal til ballplasser, leke- og grøntområder for skolen. Helge Håland rektor Side 12