Organisasjonsnivå: Re videregående skole. Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: Sist endret: BIBLIOTEKPLANEN

Transkript

1 KVALITETSSYSTEM Område: Kvalitet Kapittel: Dokument nr: 03 Organisasjonsnivå: Re videregående skole Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: Sist endret: Godkjent av: Rektor BIBLIOTEKPLANEN Re videregående skole (oppdatert april 2012) Vedtatt i skolens ledergruppe

2 Bibliotekplanen Bakgrunn 1.1 Oppdrag Biblioteket fikk i oppdrag av rektor å revidere bibliotekplanen for Re videregående skole. Revidert plan skal omfatte årene Bibliotekplanen er underlagt skolens utviklingsplan, som revideres hvert år. Dette er det tatt hensyn til i ny plan, som viderefører prinsippene i Kunnskapsløftet fra eksisterende bibliotekplan Styringsdokumenter Skolens utviklingsplan og Læringsplakaten (Kunnskapsløftet) er bibliotekplanens styringsdokumenter. Bibliotekplanen skal være 3-årig. Vi velger derfor ikke å relatere mål og tiltak til spesifikke mål og tiltak i skolens utviklingsplan, siden den revideres hvert år. Alle skolens overordnede mål i nåværende utviklingsplan er viktige. Vi ser at de to første målene er mest relevant for bibliotekets del. Skolens elever får individuelt tilpasset opplæring og Skolens elever gis utfordringer og muligheter til økt kompetanse og personlig vekst. De fleste mål og tiltak i bibliotekplanen faller inn under disse to. Dessuten er mål 7 Vi tilpasser skolens bygningsmasse til å møte Kunnskapsløftet, et økt elevtall og antall ansatte svært relevant for biblioteket. 1.2 Beskrivelse av skolebiblioteket Måloppnåelse fra bibliotekplanen er svært god. De fleste tiltak er fullført. Biblioteket er mer integrert i skolens pedagogiske virksomhet, for eksempel opplæring i kildekritikk. IKT-utstyr og nye møbler er kjøpt inn. Vi har fått tilført nye oppgaver. Dette er for eksempel registrering og utlån av IKT-utstyr. Dessuten har vi fått felles førstelinjetjeneste med IKT. Bakgrunn for dette, var tidligere ide om å ha en IKT-lærling knyttet til biblioteket. Servicedesken, som det heter nå, fungerer godt. IKT-avdelingen har en turnusordning i servicedesken, og ansatte og elever får hjelp i skranken. Dette er meget positivt, men vi ser at vi har utfordringer i forhold til rutiner og gjennomføring av opplæring i biblioteket samtidig med åpen skranke for bibliotek og IKT. Ikke alle tiltak er gjennomført fra planen , og enkelte er videreført i planen for For eksempel er ikke lærerbiblioteket ferdig katalogisert. Stillingsressursen ved skolebiblioteket er økt med 50%, slik at den i dag er 150%. Ansvaret for administreringen av gratis læremidler er lagt til biblioteket, og det følger med en stilingsressurs på 30 % fra Fra 2010 er stillingsressursen til gratis læremidler 20%. 1.3 Utarbeiding av bibliotekplanen. Det var ønskelig også denne gang å ha en bibliotekkomité. Det var en stor styrke ved forrige bibliotekplan. Komitéens medlemmer var: Ellen Marie Holten og Gino Ismail (elever), Lars Erik Lund (lærer), Unni Sørsveen (bibliotekar) og Katarina Einarsen Enne (bibliotekar) og leder/sekretær for komitéen. Det ble avholdt fire møter våren Vi har også snakket med rektor, lærere, IKT og elevtjenesten om mulige tiltak. Dessuten har vi samarbeidet med spesialrådgiver IKT om felles mål og tiltak i forbindelse med pedagogisk IKT. Mål og tiltak i bibliotekplanen er utarbeidet av bibliotekarene 2 Biblioteket som læringsarena Hovedfokus i er å videreutvikle kvaliteten på bibliotekets tjenester. Vi må sikre at kvaliteten opprettholdes til tross for liten fysisk plass i bibliotekrommet.

3 2.1 Bibliotekets tjenester Biblioteket er en læringsarena, og tjenestene er de bærende funksjonene i biblioteket. Biblioteket har en pedagogisk funksjon, integrert i skolens undervisning. Biblioteket skal være med å sikre at elever får tilpasset opplæring, og at de får utfordringer og muligheter til økt kompetanse og personlig vekst. Bibliotekets ansatte skal bidra til et godt læringsmiljø for alle. Det legges spesielt vekt på grunnleggende ferdigheter innen lesing, informasjonskompetanse og digital kompetanse. Biblioteket skal tilrettelegge for informasjonsinnhenting, utøvelse av kildekritikk, utvelging av relevant informasjon (informasjonskompetanse), slik at elevene opplever at det er kultur for læring. 2.2 Pedagogisk IKT Både biblioteket og IKT-avdelingen har høsten 2008 utarbeidet planer innen sitt fagområde. I denne forbindelse har vi samarbeidet om pedagogisk IKT. Vi ønsker å bruke felles definisjoner, og ha noen felles mål. Et overordnet mål for Re videregående skole er at elever og ansatte opplever at de har digital kompetanse og informasjonskompetanse Digital kompetanse er et begrep som benyttes når man omtaler fremtidens skole. For å sikre en felles oppfatning av digital kompetanse har vi valgt å bruke definisjonen til Ola Erstad: Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. NTNU definerer slik: Informasjonskompetanse er evnen til å vite når du har behov for informasjon, hva slags informasjon du trenger og hvordan du skal finne, vurdere og bruke informasjonen på en effektiv måte. Informasjonskompetanse er et av bibliotekets kjerneområder, og biblioteket fremmer opplæring og bruk. 2.3 Grunnleggende ferdigheter Til de grunnleggende ferdighetene hører bruk av digitale verktøy (herunder digital kompetanse og informasjonskompetanse), lesing og skriving. Gode leseferdigheter henger sammen med gode skriveferdigheter, og biblioteket er med å stimulerer disse ferdighetene gjennom veiledning i litteratur og samskriving/kreativ skriving. 2.4 Tilpasset opplæring Biblioteket fokuserer kontinuerlig på tilpasset opplæring. Bibliotekets tjenester, som for eksempel opplæring i kildekritikk, tilpasses klassetrinn og klasser. Møblering og utforming av bibliotekrommet blir prøvd ut i ulike varianter, for å ivareta forskjellige behov. Elektronisk kommunikasjon i foregående punkt, er også en form for tilpasset opplæring. 3 Kommunikasjon Biblioteket skal fokusere på kvalitet, kompetanse og kommunikasjon med elever og ansatte. Både kommunikasjon ansikt til ansikt og elektronisk kommunikasjon. Elektronisk kommunikasjon vil foregå på læringsplattformen It s learning og gjennom vår hjemmeside. Det vil være i form av statisk informasjon, som for eksempel presentasjon av kvalitetssikrede informasjonskilder og bruk av disse. Biblioteket skal utarbeide gode pedagogiske tekster i presentasjon av bibliotekets tjenester og informasjon om hvordan bruke bibliotekets samling og andre samlinger/databaser brukes *. Dessuten skal vi i større grad ta i bruk web 2.0 teknologien, sosial elektronisk interaksjon.

4 4 Bibliotekets fysiske utforming Bibliotekrommet er for lite i forhold til å møte elevenes og ansattes behov. Det er ikke nok arbeidsplasser/ sitteplasser i forhold til etterspørselen fra elevene og lærerne. Foreløpig må vi være kreative og finne nye løsninger innenfor eksisterende ramme. En slik løsning er for eksempel vår nye planlagte mobile servicestasjon rett utenfor bibliotekets inngangsdør. Det er en kombinert løsning for å ivareta tilfredsstillende opplæring i biblioteket og en markedsføring av litteratur. Med ivaretagelse av tilfredsstillende opplæring mener vi gjennomføring av kildekritikk- og bibliotekopplæring uten for mye forstyrrelser. Da vil servicedesken kunne flytte ut på den mobile servicestasjonen, og begge funksjoner vil ivareta tjenesteyting. Det er også spennende å prøve ut mobil litteraturveiledning i en av hovedgangene på skolen. En annen løsning innenfor eksisterende rammer er å opprette en bibliotekfilial i kantina. Vi ønsker å skissere en tredje løsning, men den vil gå utover rammene. Det bygges et tak over hele skolegården, og bibliotekveggen mot skolegården rives. Dermed kan biblioteket utvides, og nye samarbeidsformer kan oppstå. Tanken er ikke ny, og den er blant annet nevnt i bibliotekplanen Fremtidsvisjon Ved utbygging ut mot skolegården vil det bli plass til elever og ansatte som ønsker å bruke biblioteket. Litteratur, lydanlegg, leseplasser, sittegrupper, datamaskiner vil fortsatt være tilgjengelig i nytt rom. I tillegg til eksisterende tjenester kan nye tjenester for eksempel være et amfi. Der skal det være mulig å vise film på digital storskjerm med tilhørende øretelefoner til en klasse. Det skal være mulig for elevene å prøve ut sine egne digitale presentasjoner i dette amfiet. Forfatter- og fortellerbesøk skal ha sin naturlige plass her. Servicedesken vil ha en fortsatt naturlig plass i en slik løsning. Det bør bygges grupperom. Elevtjenesten kan få plass til et karrieresenter. Kanskje kan man flytte noen av kontorets tjenester for elevene til et slikt bibliotek/storsenter/læringssenter. Våren 2012 har skolen fått midler til å utrede en utvidelse av skolebiblioteket. 5 Mål og tiltak 5.1 Biblioteket er et av de beste skolebibliotekene i Vestfold. Elever og ansatte skal oppleve at de har et bibliotek de skal være stolt av. Punkt Tiltak Ansvar Når Biblioteket skal fortsatt omfattes av skolens Rektor utviklingsplan og lærerne samarbeider om videreutvikling av biblioteket som læringsarena og pedagogisk ressurs Biblioteket er en ressurs i tilpasset opplæring, og bør være en samarbeidspartner. og lærerne Rektor Studierektorer og UHS

5 5.2 Elever og ansatte opplever at de har informasjonskompetanse Punkt Tiltak Ansvar Når Avdeling/fagseksjon og bibliotek møtes årlig for å Studierektor planlegge samarbeid om digital kompetanse og informasjonskompetanse (felles mål med IKT) Biblioteket videreutvikler opplæringen innen kildekritikk og informasjonskompetanse for hvert klassetrinn og hver avdeling Faglærer og bibliotekar samarbeider om UHS og undervisningsprosjekter, slik at elevenes opplæring i kildekritikk og informasjonskompetanse blir ivaretatt Biblioteket videreutvikler opplæringen innen UHS siterings- og referanseteknikk, slik at det utarbeides et tilpasset opplegg for alle klassetrinn Ansatte som ønsker det, får opplæring i kildekritikk. Spesialrådgiv er i IKT i samarbeid med biblioteket 5.3 Biblioteket medvirker til oppnåelse av lese- og skrivekompetanse og norsklærerne samarbeider om litteraturveiledning i grunnkursklassene Elevene skal kunne bli inspirert av utstillinger på biblioteket Biblioteket skal fortsette å være en samarbeidspartner for å få forfatter- og fortellerbesøk til Re vgs Biblioteket skal være med og skaffe til veie litteratur og læremidler for lesehemmede elever. og lærerne UHS og Studierektor, norsklærerne bibliotekarene og elevtjenesten 1 kvartal Mål 5.4 Biblioteket markedsfører sine tjenester gjennom bibliotekopplæring, undervisningsopplegg i kildekritikk, via bibliotekets hjemmeside og Its learning tar ytterligere i bruk web 2.0 teknologien Bibliotekets hjemmeside skal være oppdatert og informativ Bibliotekets pedagogiske tekster, både trykte og elektroniske, skal være informative og lettfattelige Biblioteket skal være oppdatert på IKT-utstyr og versjoner innen biblioteksystemet Mikromarc. Brukergrensesnittet skal være lettfattelig for elever og ansatte Biblioteket skal stimulere til at det skrives bokanmeldelser på bloggen UHS og UHS og UHS, og elever i med lærere

6 Mål 5.5 Biblioteket er med å sikrer et godt lærings- og arbeidsmiljø for alle Rutiner og informasjon gjennomgås kontinuerlig vedr felles førstelinjetjeneste Bibliotekets tjenester i forhold til biblioteket som rom, må fortløpende vurderes Biblioteket vurderer behovet for stasjonære PC er i forhold til bærbare PC er. Rektor, IKTavd og biblioteket Rektor og bibliotekarene Rektor, og IKT Fortløpende Mål 5.6 Biblioteket har mange samarbeidspartnere som bidrar til et godt og tidsaktuelt opplæringstilbud Biblioteket samarbeider kontinuerlig med Re UHS og bibliotek om litteraturformidling Biblioteket samarbeider med kontaktutvalget UHS og mellom folkebibliotek og skolebibliotek i Re kommune Fortsetter det påbegynte samarbeidet med kontaktutvalget i Re kommune om grunnleggende ferdigheter innen lesing og digital kompetanse Videreutvikler samarbeidet i Fagforum for bibliotekarer i vgs i Vestfold UHS og Mål 5.7 Bibliotekrommet er utformet funksjonelt, slik at det er mulig å utføre bibliotekets tjenester tilfredsstillende Bibliotekrommet skal være utformet funksjonelt, slik at det er mulig å utføre bibliotekets tjenester tilfredsstillende Rektor, UHS og Finne gode løsninger innenfor dagens rammer Rektor, UHS og Utvide biblioteket mot skolegården, vurdere å Rektor kalle det læringssenter Skolen skal ha et lagerrom for gratis læremidler. Rektor Innen 1. Juli