Etter prekvalifiseringen vil Hå kommune i samarbeid med NAL oppnevne en jury som skal evaluere forslagene og kåre en vinner.

Transkript

1 PREKVALIFISERING TIL BEGRENSET PLAN- OG DESIGNKONKURRANSE NY SKOLE PÅ BJORHAUG - NÆRBØ ØST, HÅ KOMMUNE Invitasjon til prekvalifisering Hå kommune skal bygge ny skole på Nærbø. Skoletomten ligger i området «Bjorhaug», ca. 900m nordøst for jernbanestasjonen i Nærbø. Tomtearealet er på daa. Den nye skolen skal erstatte «Bø skule» som rives når den nye skolen står ferdig. Eksisterende «Bø skule» ligger rett nord for den nye skoletomten. Det er utarbeidet forslag til «Områderegulering for Bjorhaug, Nærbø øst» (plan nr ) som innebærer en utvidelse av tettstedet Nærbø mot nordøst. Dette er en omfattende plan som gir en ny struktur for denne delen av Nærbø. Sentralt i reguleringsplanen er ny skoletomt på gnr. 26 bnr. 14. som ligger på østsiden av fylkesveg Gudmestadvegen. Skoletomten har reguleringsformålet «Offentlig tjenesteyting 3» på plankartet, del 2. Tomteområdet skråner svakt oppover fra Gudmestadvegen mot jordene i nordøst. Arkitektkonkurransen vil danne grunnlag for detaljregulering av skoleområdet. Nærmere opplysninger om «Områderegulering for Bjorhaug, Nærbø øst» finnes på hjemmesiden til Hå kommune ( ). Her finnes også en digital kartløsning for Hå kommune. For å sikre god kvalitet på den nye skolen vil Hå kommune arrangere en arkitektkonkurranse. Dette vil bli en begrenset konkurranse med 4 prekvalifiserte arkitektkontorer. Det formelle regelverket for prekvalifiseringen er gitt i «Forskrift om offentlige anskaffelser del IV, kapittel 23. Plan- og designkonkurranse». Etter prekvalifiseringen vil Hå kommune i samarbeid med NAL oppnevne en jury som skal evaluere forslagene og kåre en vinner. Hver av de 4 arkitektkontorene som blir valgt ut vil få et honorar på kr Hå kommune tar sikte på å engasjere vinneren av konkurransen til å fullføre vinnerutkastet, men forbeholder seg retten til å benytte idèer og momenter også fra de øvrige honorerte forslag i det videre arbeid. Det tas forbehold om endelig godkjenning av områdereguleringsplan og finansiering i kommunestyret. Kort om den påfølgende arkitektkonkurransen Hå kommune ønsker å bygge en ny skole som skal være moderne, funksjonell, fleksibel og energivennlig. Den nye skolen ( 1-7) planlegges for 450 elever med et areal på 5400m2 + en ATOavdeling (alternativ tilpasset opplæring) på 800m2. Den nye skolen blir på ca. 6200m2 i forhold til de vurderinger som er gjort så langt. Det kan bli mindre endringer av dette arealet i forbindelse med kvalitetssikring av romprogrammet før selve konkurransen starter. I konkurranseforslaget må det vises en utvidelsesmulighet av skolen til 600 elever. Den nye skolen og uteområdene må tilfredsstille kravene til universell utforming. Side 1

2 Idègrunnlag Skolebygningen er den viktigste fysiske rammen rundt læringsaktiviteten til elevene og læring skal ha hovedfokus ved utforming av skoleanlegg. Utformingen av skolebygningene må være funksjonell i forhold til virksomheten som skal foregå der og ikke være til hinder for at ulike organiseringsmodeller kan tas i bruk. Både elever og ansatte må oppleve skolebygningen som attraktiv og funksjonell. Tilpasset moderne voksenopplæring og noe av undervisningen innen kulturskolen må også kunne bli ivaretatt innenfor skoleanlegget. Alle elever har krav på tilpasset opplæring. Det betyr at skolen må legge til rette for at elevene kan ta i bruk ulike læringsstrategier og realisere de ulike læringsstilene til elevene. Noen lærer best ved å se, andre gjennom å lytte eller ved å røre på seg. Noen elever lærer best ved å arbeide alene, mens andre lærer best ved å samarbeide med andre. Arbeidsmåter og arbeidsformer vil derfor være ulike og varierte. Når eleven får ta i bruk sin fortrukne måte å lære på, stiller det store krav til skoleanlegget. I læringsrommet har elevene anledning til å løse samme oppgave på ulike måter og ved hjelp av ulike verktøy. De skal også kunne arbeide med helt ulike oppgaver uten at det skal skape store forstyrrelser for andre elever. Store samfunnsendringer og lengre tid på skolen har ført til endringer i kompetansekravene som møter elevene i skolen. Skolen blir den viktigste arena for kunnskap og dannelse. Kunnskapskompetanse, metodekompetanse og sosial kompetanse er viktige element i en helhetlig kompetanse. Gode læringsarenaer skal finnes for utvikling på alle områdene. Skoleanlegget Skoleanlegget skal være arena for: Læring og sosial utvikling Lek Ulike nærmiljøtiltak Kulturelle aktiviteter Estetisk opplevelse og påvirkning Omsorg og tilsyn Skoleanlegget skal framstå som innbydene å komme til. Hovedinngangen/vestibylen skal invitere besøkende inn. Den skal være åpen, lys og hyggelig, og den skal synliggjøre elevene sine kreative arbeider. Det skal være lett å orientere seg videre inn i bygget fra vestibylen, ikke bare i form av skilting, men ved en gjennomtenkt planløsning. En form for resepsjon/mottakelse må ligge i umiddelbar nærhet av hovedinngangen. Bygget skal ha en funksjonell og praktisk utforming og likevel ha med estetiske kvaliteter. Lys er en viktig kilde til konsentrasjon og inspirasjon. Det er en utfordring å få de lokale lysforholdene til å samspille med utformingen av bygget for øvrig. Side 2

3 Ulike funksjoner må ligge i formålstjenlig avstand til hverandre. Skoleanlegget er med og skaper holdninger hos brukerne. For å utvikle et godt læringsmiljø er det viktig at skoleanleggets form, både ute og inne, bidrar til å danne naturlige «hjemmesoner» uten forstyrrende trafikk av forbipasserende til andre aktiviteter. Det er ønskelig med en scene tilknyttet vestibylen, og da gjerne kombinert med musikkrommet som forberedelsesrom. Små skoler i den store Skolen som virksomhet organiserer elevene i arbeidsenheter på ca elever og 4-7 lærere. Lærerne blir organisert i arbeidslag som har felles ansvar for virksomheten i hver sin enhet. Dette er viktig for at elevene skal oppleve at de har en base som er oversiktlig og trygg og dermed skaper et godt læringsmiljø. LÆRINGSROM Elevene sitt læringsareal kaller vi læringsrom. Dette er et samlebegrep som erstatter tidligere klasserom, grupperom og allrom. Hver arbeidsenhet har sine læringsrom. Læringsrommet består av et antall mindre rom som omkranser eller blir omkranset av et stort areal for arbeid og pauser. Hver arbeidsenhet disponerer en kjøkkenkrok (minikjøkken). Det skal være gjennomsyn fra det store til de mindre rommene. Elevene i enheten blir organisert i grupper på elever. Gruppene kan være aldershomogene eller aldersblandet. Hver elev har en kontaktlærer, men den enkelte elev kan i løpet av dagen inngå i ulike gruppekonstellasjoner avhengig av arbeidsoppgaver og arbeidsplaner. Prinsippet om elevaktiv skole står fast, og det betyr en lærerrolle med hovedvekt på veiledning og prosessutvikling, men det skal også være rom for forelesninger. Kontaktlærer har behov for å samtale og planlegge med sin gruppe og med den enkelte elev. Som del av et lærerlag vil hun/han også være veileder for resten av elevgruppa i tema og fagområde som er avtalt med laget. Det elevene trenger av læremidler i arbeidet skal i størst mulig grad finnes i læringsrommet. Alle elevene skal ha eget skap/hylle. Læringsrommet skal ha et areal som er egnet til presentasjon/framføring (miniscene). Læringsrommene skal ha plasser til arbeidsfellesskap, et antall individuelle arbeidsplasser, dataarbeidsplasser og ulike spesialrom. Arbeidsplassene skal være varierte, slik at en tar hensyn til at noen elever trenger å ha helt ro, noen lærer best når de lytter til musikk, noen trenger sterkt lys, noen mer dempet lys, noen trenger mer formelle arbeidsplasser, mens andre lærer best når de får røre litt på seg, får stå eller ligge på golvet. Elevaktiviteter av ulik art må kunne foregå side om side i læringsrommene. Elevene skal ha anledning til: Lek ( særlig for de minste elevene ) Praktisk arbeid i alle fag Side 3

4 Elevaktive arbeidsmåter som f. eks. prosjektarbeid Vitenskapelige arbeidsmåter med feltarbeid, undersøkelser og observasjoner Framføringer av ulike slag Å kunne utføre oppgaver sammen også på tvers av grupper og alderstrinn Å bruke IT i alle fag, som arbeidsverktøy og i opplæring Å ta ansvar for egen opplæring medfører at elever arbeider med ulike områder til ulike tider og i ulikt tempo Samtale/dialog Skolen skal gi rom for elevgrupper av varierende størrelse og individuelle arbeidsmuligheter. De mindre rommene i enheten skal tjene flere funksjoner: Spesialundervisning, morsmålundervisning Verksteder for intensive kurs i lesing, matematikk, språk etc. Stasjonsundervisning på ulike områder Arbeidsrom for elever som bruker lydrike aktivitetsformer Fast samlingsplass for elevgrupper på elever Leke-/byggeaktiviteter i tilknytning til SFO og småskoletrinnet Kulturskolen sine behov i den desentraliserte opplæringen IKT IKT-løsninger skal være tidsmessige og tilgjengelige i hele skolebygget, inkl. spesialrommene/verkstedene. Elevgarderober Skolen tilrettelegges som «inneskole». Det må derfor tilrettelegges for våt- og tørrsone og plass til å sette fra seg utesko og oppbevaring av innesko, individuelle garderobeplasser og muligheter for å tørke vått tøy. Bibliotek / Pedagogisk servicesenter Biblioteket må ligge sentralt plassert i forhold til læringsrommene. Det skal legges til rette for samlokalisering og samarbeid med folkebiblioteket der dette er mulig. Biblioteket skal være et pedagogisk servicesenter som inneholder: Side 4

5 Oppbevaring og utlån av en registrert samling av bøker ( skjønnlitteratur, oppslagsverk, faglitteratur, håndbøker, aviser, tidsskrifter, kart, bilder, lokalt stoff etc.) Plass der elever og lærere kan møtes for å innhente, bearbeide og formidle informasjon IKT- og andre arbeidsplasser med redigeringsutstyr Oppbevaring, registrering og utlån av medieutstyr, bilder og lyd Fleksibelt utstillingsutstyr som f.eks. oppslagstavler, montrer, m.m. Framvisningsutstyr ( skjerm, prosjektor, lyd- og lysanlegg, m.m. ) Læremidler og utstyr Biblioteket skal ha internett- og søke-/registreringsmaskiner for utlån av alle læremidler på skolen. Bibliotekrommet skal være innbydende og skal stimulere læringsaktivitetene. Rommet bør også ha utstillingsplass for elev- og gjestearbeid. Biblioteket bør således ligge sentralt i forhold til rom for kunst og håndverk, musikk, natur og miljø samt mat og helse. Bibliotekaren skal ha egen arbeidsplass. ATO-avdeling Det skal etableres en avdeling for alternativ tilpasset opplæring som integreres i den nye skolen. ATO-avdelingen planlegges med 15 elever og 15 ansatte. Hver elev må ha eget rom. Det er også behov for kjøkken, hobby-rom for «grov-arbeid» og lager samt HC-WC. Det er ønskelig med et avskjermet lekeareal tilknyttet ATO-avdelingen. SFO Dagene skal være preget av helhet og sammenheng for alle barn, og i særlig grad de minste. Det er derfor valgt en løsning der lokalene for opplæring og fritid er de samme for de minste elevene som også kan velge et tilbud om skolefritidsordning ( SFO ). Lokalene som SFO skal bruke må gi anledning til lek, fritidsaktiviteter, lekselesing, matlaging og måltid. SFO må sikres med gode skap- og hylleplasser. Spesialrom/fagområde Hvilke spesialrom/fagområde skolen trenger må vurderes ut fra den enkelte skole. Kunst og håndverk Faget må ha egne læringsrom selv om en del av faget kan utføres i de ordinære læringsrommene. Musikk Musikkfaget må ha egne rom selv om deler av faget som teori og bevegelse kan legges til andre rom. Komponering og øving bør foregå i øvingsrom, og samspill i egne rom som er felles for hele skolen. Det er viktig at musikkavdelingen blir lagt i tilknytning til vestibyle/aula slik at rommene kan fungere som forberedelsesrom og scene. Også her må kulturskolen være en nyttig samarbeidspartner i planlegging og tilrettelegging. Side 5

6 Natur og miljø Mye av faget kan læres i nærmiljøet. Det er viktig at skolen legger til rette for dette. Mange av læringsaktivitetene i faget kan foregå i de ordinære læringsrommene. Spesielt ungdomstrinnet trenger spesialrom for å gjennomføre deler av faget. Også på barnetrinnet bør det vurderes å ha spesialrom for å utføre enkle forsøk for å stimulere til interesse for faget. Mat og helse Mat og helse kan og bør lokaliseres i forbindelse med kantine og vestibyle. Rommene til mat og helse må kunne brukes fleksibelt. Kantine Kantine bør være i sambruk med mat og helse og vestibyle. Kantinen må kunne brukes fleksibelt. Felles kantine for elever og ansatte må vurderes. Gymnastikksal - Flerbrukshall Gymnastikksal planlegges som en «flerbrukshall». Størrelsen på flerbrukshallen er 1/3 av en idrettshall. Flerbrukshallen må derfor plasseres slik at det er mulighet for en senere utvidelse til en fullverdig idrettshall. Den må også være tilrettelagt for aktiviteter som dans og drama. En eventuell sceneløsning vil være avhengig av utforming og bruk av vestibyle. Arbeidsrom for ansatte Plasseringen av personalet sitt arbeidsrom bør vurderes med tanke på fleksitid for elever, nye arbeidsoppgaver og fleksibel bruk av årsverket for personalet, samspill med fellesfunksjonene og ledelsen ved skolen. Arbeidsrom for lærere skal som hovedregel plasseres i tilknytning til læringsrommene. Lærerne skal ha tilgang til hver sin individuelle arbeidsplass med skap- og hylleplass, dataarbeidsplasser og rom for samarbeid. Noen av arbeidsplassene for lærerne kan også være i læringsrommet til elevene. Arbeidsplasser for lærere på større skoler bør deles opp i flere arbeidsrom slik at det blir mest mulig ro i arbeidsrommet. Kulturskolen Etter Opplæringsloven skal alle kommuner ha et kulturskoletilbud der alle elevene skal få anledning til å oppleve og utøve kunst og kultur gjennom egen aktivitet og i møte med andre menneske. Kulturskolen skal: Være åpen for alle innbyggere i kommunen Gi tilpasset opplæring til alle interesserte som får tilbud I prinsippet være åpen for alle estetiske uttrykksformer Være synlig, aktiv og tilgjengelig i det kommunale kulturlivet Side 6

7 Stille krav til kvalitet i tilbudet Være en møteplass for elever og profesjonelle utøvere Være et pedagogisk kompetansesenter innen sitt felt som kan støtte og rettlede barnehager, skoler og kulturlivet i kommunen Sentrale element i organiseringen av kulturskolen: Kulturskolen skal disponere egne lokaler Samspill og samhandling skal vektlegges for alle elevene Undervisningen bør for det meste være på dagtid for barn i førskolealder og barn i klasse Undervisning for eldre elever kan også organiseres i skoletiden Desentralisert undervisning på skolene. Kulturskolen må få disponere hensiktsmessige rom til sin undervisning på skolene Skolene må legge til rette for et godt samarbeid med kulturskolen Skolene bruker rommene når kulturskolen ikke har undervisning Hensiktsmessige lokaler til kulturskolen: Kulturskolen må ha rom til administrasjon, fagbibliotek, møte- og grupperom, lytterom, arbeidsrom for lærere, garderobe, kjøkken/kantine For elevene må det være rom til ulike aktiviteter innen dans og drama, bilder, samspill/konserter/framvisninger, medieverksted med anledning til opptak og overføringer, utstillinger m.m. Uterommet Som aktivitetsarena og sosial møteplass skal uterommet planlegges i forhold til elevene sin alder og deres behov for ulike og varierte aktiviteter og være et nærmiljøanlegg til åpen bruk for alle året rundt. Uterommet må innby til ulike aktiviteter slik at elevene får bruke kroppen sin til noe positivt i pausene mellom læringsøktene. Det er viktig at utformingen er slik at elevene får lyst til å bruke uterommet aktivt. Som læringsarena skal uterommet planlegges for å ivareta eksisterende biotoper som er interessante i opplæringen. Det skal avsettes hensiktsmessig plass til «skolehage» og/eller veksthus i tilknytning til mat/helse og natur- og miljølære. Det skal videre planlegges for overdekket uterom/samlingsplass gjerne med bål-/grillplass. Side 7

8 Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten må disponere hensiktsmessige rom til helseundersøkelser, vaksinasjon og samtale. Ut fra avsett tid og elevtall vil skolehelsetjenesten være til stede på skolene mellom 2 og 9 timer i uken. Kontor for helsesøster må inneholde oppvaskbenk med vaskekum og utslagsvask. I tilknytning til kontoret skal det være et venterom. Skolen kan bruke lokalene når helsesøster ikke er tilstede. Bruk og sambruk av skoleanlegget Skolebygget er primært et læringsanlegg for elevene, men skal også tjene lokalsamfunnet. Nærmiljøanleggene skal være åpne for alle. Vestibyle/aula, gymnastikksal, heimkunnskapsrom/kantine, rom for kunst og håndverk og musikkrom bør være rom som kan leies ut. FRAMDRIFT Hå kommune har satt opp følgende framdriftsplan: Juli-august 2012: Prekvalifisering arkitekter 3. september 2012: Frist for prekvalifisering av arkitekter 1. oktober 2012: Oppstartsmøte arkitektkonkurranse 14. desember 2012: Frist for levering av konkurranseforslag 1. februar 2013: Valg av arkitekt 1.oktober 2013: 1.desember 2013: Frist prosjektering Anbudsfrist 1. januar 2014: Byggestart 1. august 2015: Innflytting i ny skole Søknadens form og innhold Følgende dokumentasjon må leveres: 1) Skatteattest for skatt 2) Skatteattest for merverdiavgift 3) HMS-egenerklæring 4) Firmaattest 5) Årsregnskap Side 8

9 6) Presentasjon av firma og referanseprosjekter 7) CV for arkitekter, landskapsarkitekter og andre medarbeidere som vil inngå i prosjektet 8) Oppgavebeskrivelse Punkt 1-5 er kvalifikasjonskrav, dvs. absolutte krav for å delta i konkurransen. Punkt 6-8 er dokumentasjon som nyttes i tildelingskriteriene. Dersom det leveres søknad fra samarbeidskonstellasjoner der en søker støtter seg til andre firmas tekniske/økonomiske/faglige kvalifikasjoner skal det legges ved en underskrevet forpliktende erklæring som bekrefter dette forholdet fra de firmaer som inngår i samarbeidet. Vedståelsesfrist skal være 6 måneder. Søknad om deltakelse skal være på norsk. Tildelingskriterier Deltakerne i prekvalifiseringen vil bli vurdert etter følgende kriterier: 1. Gjennomføringsevne; herunder Kvalitet og relevans for gjennomførte prosjekter, jf. punkt 6 ovenfor. Kvalitet, kompetanse og erfaring for personer, jf. punkt 7 ovenfor. 2. Forståelse for oppgaven; herunder holdninger og filosofi som vil bli lagt til grunn for oppgaven, jf. punkt 8 ovenfor. Innlevering Frist: 3. september 2012 klokken 14:00. Sted: Rådhuset på Varhaug, Postboks 24, Rådhusgata 8, 4368 Varhaug Søknaden kan også leveres elektronisk til: bygg@ha.kommune.no Side 9