Notat Til : Formannskapet Fra : Rådmannen

Transkript

1 Notat Til : Formannskapet Fra : Rådmannen Saksbehandler: Bjørn Veirud Saksnr./Arkivkode Sted Dato 03/00425 DRAMMEN SENTRUMSPLANEN - TEMA: VERNEPLAN KULTURMINNER FORSLAG TIL BESTEMMELSER, RETNINGSLINJER OG VERNEOMRÅDER Notat til diskusjon i formannskapets møte Notatet inneholder forslag til vernebestemmelser i sentrumsplanen, og forslag til verneområder, til drøfting i formannskapets møte. Oppsummering av status kulturminneregistrering - registrerte bygninger verneklasser Oppdatert kulturminneregistrering er gjennomført innenfor sentrumsplanens område. Bevaringsliste er utarbeidet. Bevaringsverdige bygninger og anlegg er inntegnet på kart. Materialet vil være en del av sentrumsplanen til 1-. gangsbehandlingen. I registreringen er kulturminnene prioritert i tre grupper etter verneverdi: F Fredet etter Lov om kulturminner. Dette er viktige kulturminner i et nasjonalt perspektiv. Kulturminnene er fredet i henhold til Lov av 9. juni 1978 om kulturminner eller Lov av 3. august 1897 om kirke og kirkegårde. A Svært høy verneverdi. "Umistelige" kulturminner, objekter som er viktige i et lokalt og et regionalt perspektiv. Gruppen omfatter de viktigste kulturminnene i kommunen, bygg og anlegg som er "udiskutable" verneobjekter som dokumentere kommunens historiske identitet og utvikling. B Høy verneverdi. Kulturminner som er viktige for lokal identitet og som har en egenverdi uavhengig av plassering og miljø. C Middels verneverdi. Kulturminner som hver for seg ikke er spesielt interessante eller verdifulle, men som er viktige for helheten i verneverdige miljøer selv om de er ombygde. Gruppen omfatter også bygninger som er tilbakeført til opprinnelig eller tidligere utseende, men hvor fasaden er totalt fornyet. Enkelte monumentalbygg fra de første to tiår etter krigen er også tatt med her.

2 Kulturminneregistreringen er bakgrunnsmateriale for temaet vern i sentrumsplanen Registreringen er et faglig grunnlagsdokument. Sentrumsplanen og planprosessen er arenaen for politiske vurderinger, offentlig diskusjon og prioriteringer av verneomfang. I sentrumsplanen bør det være mulig å vedta bestemmelser om vern som går på verneklasser, slik at planen ikke behøver å vise hver enkelt verneverdig bygning, men kan henvise til kulturminneregistreringen som blir del av planen. Kulturminnene i byutviklingen I sentrumsplanen blir kulturminnevern satt inn i en sammenheng med andre temaer. Problemstillinger som vurderes er blant annet: kulturminnene og bybildet hva er viktig å verne sett ut fra ulike synspunkter avveiing mellom vekst og vern mål og hensikt med kulturminnevernet virkemidler, kommunens rolle Notatet går ikke nærmere inn på disse temaene. De er belyst i planforslaget som utarbeides, og formannskapet vil kunne ta stilling til dette i 1. gangsbehandlingen DET JURIDISKE VERKTØYET Utfordringen i sentrumsplanen Utfordringen i sentrumsplanen blir å finne et "riktig" nivå på vern og å gi de rette juridiske verktøy som gir forutsigbarhet og tilstrekkelig vern. Det er behov for en diskusjon både om verneomfanget og verktøyet. Utgangspunktet for verktøyet er en inndeling i bygninger / bygningsmiljøer som skal vernes og bygninger som har en viss verneverdi men som kan vurderes fjernet etter en nærmere vurdering, blant annet kvalitetene på det som kommer i stedet. Det vil også i fremtiden kunne bli diskusjon om vern av enkeltbygninger, men da vil vi ha registreringen og verneplanen i "bunnen", klarlagt verneverdi og vernestatus og fastlagt prosess for evt. endring av denne. Hovedprinsipp Plankartet sammen med bestemmelser er den juridisk bindende del av sentrumsplanen. Bestemmelsene referer til forhold i plankartet, på samme måte som kommuneplanens arealdel er bygget opp. Planen vil ha bestemmelser om flere forhold. Kulturminnevern er bare et av dem. I sentrumsplanen bør det være mulig å vedta bestemmelser om vern som går på verneklasser, slik at planen ikke behøver å vise hver enkelt bygning, men kan henvise til kulturminneregistreringen som blir en del av planen. Prinsippet bak vernebestemmelsene foreslås slik: Kulturminneregistreringens verneklasse A (svært høy verneverdi, "de umistelige") og klasse B (høy verneverdi) får samme vernestatus i sentrumsplanen: "skal bevares". Verneklasse C (middels verneverdi) får status "bør bevares". Intensjonen er vern, men disse bygningene kan vurderes nærmere ved spørsmål om tiltak. Bygninger i

3 denne klassen kan evt. på visse vilkår tillates fjernet, der byutviklingshensyn taler for det. Det innhentes alltid uttalelse / råd fra antikvarisk myndighet ved tiltak som berører en verneverdig eiendom / eiendom på vernelista (dette er allerede etablert praksis). Verneområder utpekes, båndlegges i sentrumsplanen og reguleres etter plan- og bygningslovens 25.6 til spesialområder kulturminnevern. Dette gir et sikkert vern, også av bygninger av klasse C som ligger innenfor området, fordi de her er vurdert som viktige i en større sammenheng. Problemstillinger Det er en del problemstillinger som bør drøftes i forbindelse med dette hovedgrepet på bestemmelsene, de juridiske virkemidlene i sentrumsplanen: Prioritering / forskjell på verneklassene? Er det riktig prinsipp å ha et sterkt, absolutt vern på de mest bevaringsverdige, og åpne den laveste verneklassen for vurdering etter visse kriterier for å ha et spillerom i sentrumsutviklingen? Hvem bør være formell styrings og vedtaksmyndighet, hvordan bør rolledelingen mellom kommunen og andre vernemyndigheter være? Verneklasse A og B: Bør kommunen kunne håndtere avvik som sterkt berører verneverdien, for eksempel riving ved dispensasjon fra sentrumsplanen, eller bør det da stilles krav om regulering? Bør kommunen kunne håndtere mindre endringer forenlige med verneverdi direkte gjennom byggesaksbehandling? Bør søknad om riving kreve reguleringsplan? Skal A og B klassen i prinsippet behandles likt med hensyn på vernebestemmelse? Uansett vil verneverdien være ulik, og kan gi ulikt spillerom for endringer / ombygginger. Verneklasse C: Bør kommunen kunne håndtere hele avgjørelsen, også om vurderingen kommer ut med tillatelse til riving? Eller bør det da stilles krav om regulering? Verneområdene Bør vi prioritere, og legge opp til et slikt omfang at kommunens selv bør kunne regulere dem i løpet av 4 års perioden etter vedtak av sentrumsplanen? (da går båndleggingen ut) Skal vi også ta med byaksen og evt. Gamle Kirkeplass, som klart må forvaltes under spesielle hensyn, også i forhold til verneverdi? Forslag til bestemmelser, enkeltbygninger Administrasjonens foreløpige forslag i forhold til de ovenfornevnte problemstillingene er: Verneklasse A og B Kommunen avgjør gjennom byggesaksbehandling ombygginger, endringer og tiltak som ikke forringer verneverdien (råd innhentes fra antikvarisk myndighet kfr. pkt 6 i

4 bestemmelsene). Herunder må regnes ombygginger som er vesentlige for bygningenes praktiske bruk, og derved grunnlaget for vern. Ved søknad om riving eller endringer som klart vil forringe verneverdien stilles plankrav / krav om reguleringsplan, evt. gjennom nedlegging av bygge- og deleforbud etter 33. Verneklasse C Kommunen avgjør gjennom byggesaksbehandling / uten plankrav etter kriteriene gjengitt i bestemmelsen, herunder også riving. Bygninger av klasse C som ligger inne i foreslåtte verneområder omfattes av båndleggingen / plankravet. Administrasjonen anser at dette gir et avveid forhold mellom kommunes avgjørelsesmyndighet og forholdet til overordnete sektormyndigheter i byutviklingsspørsmål som angår verneverdier. Det må være et mål å få verneverdige bygninger og anlegg til å framstå med kvalitet og opplevelsesverdi i bybildet. Det er derfor satt inn en retningslinje om tilbakeføring, i pkt 5. Her bør kommunen kunne utarbeide informasjon og eventuelt bygge opp en mulighet for rådgiving i den enkelte sak, Dette bør kunne utprøves i reguleringsprosessene for verneområdene. Det tas også i bestemmelsene uttrykkelig forbehold om at sentrumsplanen ikke skal gi grunnlag for omkamp i allerede avgjorte reguleringssaker. Det vises til pkt 7. I sentrumsplanen vil det også generelt bli stilt krav om at riving ikke blir tillatt før rammesøknad for ny bebyggelse er behandlet, slik at det ikke skal være grunnlag for å legge eiendommer brakk eller til åpen, kommersielt utnyttet parkeringsplass. Forslag til tekst bestemmelser og retningslinjer, vern av enkeltbygninger: De følgende bestemmelsene og retningslinjene er utformet etter anbefalingene over. De avgjørende setningene under pkt. 3 i forhold til dette er vist med kursiv. Generelt: 1. Kulturminner skal tas vare på i byutviklingen. Målet for vern er å bevare det opprinnelige både som autentisk objekt og som formuttrykk. 2. Kulturminner må ses i sammenheng med sine omgivelser, og ved nye bygninger og anlegg i kulturminnenes nærhet må det tilstrebes en tilpassing. For enkeltbygninger og anlegg: 3. Det vises til registrering av kulturminner, datert xxxxxx, bilag xx (liste og kart). For de ulike vernekategoriene gjelder: F. Fredet Bevaring sikret iht. Lov om kulturminner. For disse bygningene gjelder særskilte vernevedtak, og tillatte tiltak framgår av vernevedtaket. Disse bygningene kan ikke endres uten etter samtykke fra Riksantikvaren. A. Svært høy bevaringsverdi Skal bevares.. Ved søknad om tiltak som forringer verneverdien eller søknad om riving stilles plankrav / krav om reguleringsplan B. Høy bevaringsverdi Skal bevares.

5 Ved søknad om tiltak som forringer verneverdien eller søknad om riving stilles plankrav / krav om reguleringsplan C. Middels bevaringsverdi Bør bevares. Ved søknad om endringer som ikke er forenlige med verneverdi, og om slik bygning omfattes av planarbeid, vil kommunen konkret vurdere verneverdien. Ved vurderingen legges vekt på: - Bygningens egenverdi - Om bygningen inngår i en sammenheng med andre verneverdige bygninger - Kvaliteten på det byggverk som evt. vil erstatte bygningen (arkitekturkvalitet, tilpassing til område og gateløp) Kommunen avgjør søknad om tiltak i byggesaksbehandlingen uten plankrav, (også evt. spørsmål om riving). Det kan stilles utvidete krav til dokumentasjon, varsling og vurderinger. 4. Mindre bygningsmessige endringer er tillatt så lenge verneverdien ikke forringes. Dette innebærer bl.a. antikvarisk forsvarlig behandling av fasade og at utforming av tilstøtende bygninger og tilbygg tilpasser seg bygningen mht byggehøyder, målestokk og formspråk 5. Ved utbedring og ombygging av verneverdig bebyggelse er en tilbakeføring til tidligere tilstand ønskelig. Dette kan være en dokumentert tilstand, eller en utforming som var tidstypisk. 6. Plan og byggesak som angår bevaringsverdige bygninger, anlegg og områder, skal forelegges antikvarisk myndighet til uttalelse. 7. I følgende reguleringsplaner er vern avklart og overstyrer pkt. 3: Vedtatte reguleringsplaner: Union, vedtatt av bystyret Bragernes strand, vedtatt av bystyret Reguleringsplaner under vedtaksprosess: Raadhushaven Kvartalet Engene, Losjeplassen, Nedre Torggate, Gjetergata Forslag til verneområder, med bestemmelser Kommentarer / problemstillinger Allerede i kulturminneregistreringen Hus i sentrum i 1993 ble det vist et forslag til verneområder. Den gang ble det vist relativt store områder til vern, med vekt på å omfatte det meste av den verneverdige bebyggelsen.. I sentrumsplanen vil vi nå foreslå en litt annen avgrensing av verneområder, dels fordi det også vil bli gitt vern av enkeltbygninger direkte gjennom kommunedelplanen, dels fordi det er nødvendig å prioritere. Verneområdene forutsettes fulgt opp med reguleringsplan i løpet av en 4 års periode. Det er derfor lagt vekt på områder som trenger en avklart vernestatus. To problemstillinger er tungt framme når det gjelder sikring av områder: Den eldste bebyggelsen, 1600 og 1700 tallet på Strømsø

6 Drammenshusene og kvartalsbyen som ble gjenoppbygget etter bybrannen på Bragernes i Det ligger her en forpliktelse på oppfølging gjennom vedtak i reguleringsplan Raadhushaven. Det ble satt slikt vilkår fra riksantikvaren for å frafalle innsigelsen: "Administrasjonen bes igangsette reguleringsarbeidet for et eller flere bevaringsområder, med hensikt å reguleringsmessig sikre et representativt utvalg av Drammenshus. Valg av område gjøres i samråd med riksantikvar / vernemyndigheter". Dette følges nå opp gjennom sentrumsplanen. Områdene utpekes og båndlegges her. Det er ellers foreslått noen områder hvor flere verneverdige bygninger ligger sammen, og noen som er markante trekk i bybildet. Byaksen var i registreringen Hus i sentrum i 1993 vist som et ønskelig verneområde. Byaksen er helt klart en kvalitet i bybildet som er verneverdig, både historisk sett og som et markant og trivselskapende trekk. Dette gjelder også samspillet mellom de ulike delen av byaksen, Bragernes bybrua Strømsø. Også bakveggene, særlig Bragernesåsen med sin åpne / grønne bebyggelsesstruktur er viktig å beholde. Samtidig er byaksen et levende utviklingsområde, og dette må også hensyntas. Byaksen er i ferd med å få sin avklaring gjennom flere pågående prosesser, gjennom Jan Gehls utredning og konkrete plan- og byggesaker. Byaksen har allerede fått høy status, kvalitetsheving er gjennomført på Bragernes, og en standard er satt. De verneverdige bygningene inntil er påvist i kulturminneregistreringen. Gamle Kirkeplass er i samme kategori. Bevaringsverdig i bybildet, allerede høy status og i stor grad ferdig istandsatt Det er to alternativer: Byaksen og Gamle Kirkeplass inngår i verneområdene, og følges opp med regulering. Byaksen og Gamle kirkeplass inngår ikke i verneområdene, men i sentrumsplanen settes opp bestemmelser / retningslinjer som ivaretar kvaliteten og trekker opp ønskelige utviklingslinjer. Administrasjonen er litt i tvil, dette er følsomme partier av avgjørende betydning for bybildet. Av kapasitetshensyn bør de kanskje utgå av verneområdene, og ivaretas med egne bestemmelser i sentrumsplanen. I samsvar med ovennevnte foreslås følgende verneområder - disse tegnes inn på plankartet med juridisk virkning. PÅ BRAGERNES Amtmand Bloms Løkke / Høytorget Hovedområdet for Drammenshus Elveplassen, ved nederste del av Dronninggata Drammenshus ved Gamle Kirkeplass Seebergløkken Småhusbebyggelsen mellom sykehuset og kirkegården Kirkegata 5 Albumsgate 6 Byvilla og næringsbebyggelse Schwenckegata 4 m.fl. Drammenshus og senere næringsbygg

7 Grev Wedels plass Flere bygninger rundt plassen "Thornegata" Flere Drammenshus "Prins Oscars gate" Anlegg med Drammenshus og murhus "Omstedgata" Verdifullt Drammenshus og andre bygg, næringsbygg PÅ STRØMSØ Tre områder er kjernen i det gamle Strømsø: Tollbugata Bromannsgangen Austadgangen Tordenskiolds gate Drammenshus på Strømsø Svangsgangen talls hus Weberggangen Kvartal mellom Blichs gate, Tollbugata, Schultz gate. Tollboden Et område på kaia, 3 verneverdige bygninger. Forslag til bestemmelse for verneområdene: Verneområder: 8. Områder vist på kartet båndlegges til kulturminnevernvern. Innenfor områdene skal reguleres til spesialområder kulturminner med hjemmel i plan- og bygningslovens 25.6, og evt oppsluttende bebyggelse. Inntil slik plan foreligger, gjelder plankrav. Før det foreligger reguleringsplan kan bygningsmyndighetene for enkelttiltak / byggesaker dispensere fra plankravet når tiltaket anses å være i samsvar med vernehensynet. Kommentarer Til siste setning; plankravet bør ikke kvele alle muligheter for om- og tilbygginger i båndleggingsperioden. Tiltak som er i samsvar med intensjonene i det som vil bli planens innhold må kunne tillates. Verneområdene vil i noen tilfelle også omfatte bygninger som ikke er verneverdige, eller ubebygde tomter. Hensikten her er å kunne stille krav om tilpassing til de verneverdig bygningene. Omriss av områdene er vist på kartvedlegg. Administrasjonen vil i møtet vise avgrensingene av områdene nærmere, og hva områdene omfatter av verneverdier.

8 Vedlegg: Kart verneområder

9 VEDLEGG foreslåtte verneområder