Nyere tids kulturminner kunnskapsstatus i Nordland - betydningen av en kulturminneplan

Transkript

1 Nyere tids kulturminner kunnskapsstatus i Nordland - betydningen av en kulturminneplan Kari Torp Larsen Mai 2016 Tranøy kai Foto: Bjørn-Are Melvik

2 Kunnskapsstatus / Status for kulturminneplaner Kommunedelplan for kulturminner: Rana, «Verneplan for Rana», 2002 Brønnøy, «Kulturminneplan for Brønnøy», 2006 Temaplan for kulturminner som del av kommuneplanens arealdel/kommunedelplan: Bodø (sentrum) Narvik «Byplaner» hvor kulturminner er vurdert og prioritert, bl.a. : Byplan Svolvær - Byplan Sortland - Utviklingsplan for Sandnessjøen Reguleringsplaner med spesialområder/hensynssoner for bevaring av kulturminner: Ikke oversikt

3 Kulturminnevernets posisjon og praksis i planleggingen Kulturminnevern er sjelden en premissleverandør Mest brukte virkemiddel i kommuneplanens arealdel: : Generelle bestemmelser om at ny bebyggelse skal tilpasses eksisterende bebyggelse og landskap. ( 11-9 nr. 6) Vern av konkrete områder gjennom bruk av hensynssoner for kulturmiljø eller landskap er i mindre grad brukt.

4 Stort forbedringspotensial noe er på gang Det finnes ingen systematisk oversikt over verneverdige bygninger/anlegg/andre nyere tids kulturminner i det store flertallet av kommunene i Nordland 13 kommuner har fått midler fra RA KIK: Saltdal, Andøy, Vestvågøy, Alstahaug, Dønna, Tysfjord, Vågan, Øksnes, Røst, Nesna, Vevelstad, Brønnøy, Vefsn Har i varierende grad kommet i gang med arbeidet Forutsatt budsjettmidler kan Grane og Hattfjelldal regne med å få midler kommende år Flere kan søke neste år

5 Gunstige og mindre gunstige faktorer for ivaretakelse av kulturminner og kulturmiljøer (hentet fra NIKU-undersøkelse: Landskap under press Urbanisering og kulturminnevern) Gunstige faktorer Mindre gunstige faktorer Kulturminneplaner, registre Manglende kunnskap om og oversikt over kulturminner og miljøer Tilstrekkelig bemanning og fagkompetanse i forvaltningen og erkjennelse av betydningen av å ta vare på kulturminner og kulturmiljøer i det politiske system Bevaringsorientering i kommunen, lite utbyggingspress Forutsigbarhet i planleggingen Vedtatte planer følges. Manglende forståelse og erkjennelse av betydningen av kulturminneverdier. Kulturminner oppfattes som et hinder for utviklingen. Vekstideologi i kommunen, sterkt utbyggingspress Utbyggerstyrt arealplanlegging, utstrakt dispensasjonspraksis Godt samarbeid mellom ulike etater og forvaltningsnivåer Hastverksplanlegging og sak til sak politikk Interesse og engasjement i befolkningen Manglende diskusjon om kulturminneverdier

6 Manglende oversikt og kunnskap - konsekvenser Kulturminnene får ikke den oppmerksomheten og bruken de fortjener ressurser som ikke utnyttes Vet man ikke om kulturminnene er det vanskelig å ta hensyn til dem i forbindelse med planlegging og byggesaksbehandling kunnskapsgrunnlaget/verktøyet mangler Resultatet kan bli at man planlegger arealbruk og godkjenner tiltak som ødelegger eller reduserer viktige kulturminneverdier Man må vite hva man har for å kunne «verne og bruke» på beste måte

7 Vern Riving For at kommunen skal kunne nekte riving må kulturminnet ha et formelt, juridisk vern det holder ikke at det vurderes som verneverdig Ombygginger/endringer/nybygg Trengs føringer i planverket for å sikre at tiltak blir gjort på en måte som ivaretar kulturminneverdiene (PBL er en «ja-lov») FORMELT VERN KAN VÆRE NØDVENDIG BEST Å VÆRE I FORKANT før rive- og endringssøknadene kommer!

8 Plan- og bygningsloven Verktøyet Mulighetene Hensynssoner Helhetlige miljøer Bestemmelser Retningslinjer For at kommunedelplanen eller temaplanen skal være juridisk bindende, må den være forankret i kommuneplanens arealdel Generelle bestemmelser som legger føringer for hvordan objektene som er definert som verneverdige i kulturminneplanen skal behandles (Eksempler på bestemmelser ligger på Riksantikvarens hjemmesider )

9 Kommunens ansvar Kommunen er plan- og bygningsmyndighet og særlig viktig aktør i den offentlige kulturminneforvaltningen Det er en utbredt oppfatning at fylkeskommunen har større kulturminnemyndighet enn det som er tilfelle Det store flertallet av verneverdige nyere tids kulturminner er ikke fredet etter kulturminneloven disse har kommunen et hovedansvar for å forvalte etter PBL fylkeskommunen/sametinget er rådgivende instanser og høringsparter Kommunen kan verne RA kan frede fylkeskommunen kan ikke Regionale kulturminnemyndigheter skal bidra til at kulturminner av regional og nasjonal verdi blir ivaretatt i planleggingen kulturminner av lokal verdi er kommunens ansvar Rødskolen, Melbu

10 Kulturminneplan / kulturminneregistreringer - omfang De som har søkt om midler i Nordland: De fleste begrenser seg til materielle kulturminner ikke de immaterielle Noen vil begrense seg til noen kulturminnetyper som er særlig viktige i kommunen Bygninger og bygningsmiljøer Andre vil favne vidt mht tema og ta med «alt» - alle tidsperioder og alle tema/typer Budskapet fra de som har erfaring: Ikke gap over for mye i første omgang Føles oppgaven stor og uoverkommelig foreta en begrensning Start med den kunnskapen som finnes

11 Tidsperspektiv oppfølging Målet bør på sikt være å få en helhetlig oversikt over og prioritering av kommunalt verneverdige kulturminner Krever oppfølging! Ikke en plan for «skuffen», men en aktiv plan som rulleres En kommunedelplan/temaplan for kulturminner skal ha en handlingsdel behov for videre registreringer fordyping i bestemte kulturminnetyper prosjekter for bestemte geografiske områder Tips: Lag en konkret handlingsplan med direkte kopling mot økonomiplanen Prioriter tiltak pr. år hva skal gjøres når

12 Hva er viktige nyere tids kulturminner? Ta utgangspunkt i kommunens/områdets historie og det særegne ved området Næringer som har vært sentrale i ulike tidsperioder og i ulike deler av kommunen Generelle perspektiver: Kulturminner i byene/tettstedene kulturminnes bidrag til å skape attraktive byer og tettsteder Fra de «prangende» til de mer anonyme kulturminnene Fra enkeltminner til miljøer helheter og sammenhenger

13 Kulturminnetyper med behov for oppmerksomhet Brygger, naust, sjøhus, fiskemottak Sommerfjøs/utløer Gårdsbebyggelse Kulturlandskapselementer veier, bruer, steingjerder, båtstøer, damanlegg 1900-tallets kulturminner Eks. Nittedal har prioritert registrering og vurdering av kulturminner fra før 1900 i sin plan, men lagt inn videre registrering av kulturminner fra 1900-tallet i tiltaksdelen

14 Kulturminner av lokal, regional og nasjonal verdi I et eventuelt dokument med lister/oversikter over kommunens kulturminner, anbefales det at kulturminner som er vurdert til å være av regional og nasjonal verdi også tas med Allerede freda og verna kulturminner Der det er gjort en registrering av kulturminner av regional verdi bør disse tas med for å få en mest mulig komplett oversikt for å skape forutsigbarhet «Kulturminneplan for Lofoten» på Nordlandsatlas