Saksbehandler: Bjørn Veirud Arkiv: PLA 52 Arkivsaksnr.: 03/ Dato: * KOMMUNEDELPLAN DRAMMEN SENTRUM - SENTRUMSPLANEN SLUTTBEHANDLING

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bjørn Veirud Arkiv: PLA 52 Arkivsaksnr.: 03/ Dato: * KOMMUNEDELPLAN DRAMMEN SENTRUM - SENTRUMSPLANEN SLUTTBEHANDLING INNSTILLING TIL: Formannskapet, driftstyret for økonomi- og plansaker Bystyret Administrasjonens innstilling: Forslag til kommunedelplan Drammen sentrum (sentrumsplanen), med plankart og bestemmelser datert , vedtas i samsvar med plan- og bygningslovens 20-5 De vedtatte reguleringsplaner som er listet opp i vedlegg 9 oppheves. Nils Fr. Wisløff Rådmann Arild Eek Byutviklingsdirektør

2 Saksutredning: SAMMENDRAG Kommunedelplan Drammen Sentrum er forankret i Kommuneplan Som første fase i planen ble utarbeidet et planprogram, som ble lagt ut til offentlig ettersyn og vedtatt av formannskapet som grunnlag for planarbeidet. Planforslag ble deretter utarbeidet gjennom politiske prosesser med formannskapet og bystyrekomiteene for kultur og byutvikling Formannskapet behandlet planforslaget og vedtok at det ble lagt ut til offentlig ettersyn Uttalelsene som kom inn har ikke medført store omarbeidinger av planforslaget. Fylkesmannens miljøvernavdeling hadde innsigelse til planbestemmelsenes utforming med hensyn på støy og felles utearealer for boliger. Etter en prosess med miljøvernavdelingen og noe bearbeiding er innsigelsene frafalt. Saksframlegget redegjør for planinnhold, uttalelsene som er kommet inn, hvordan uttalelsene er vurdert, og hvilke endringer som er gjort i planen. Administrasjonens vurdering er at planforslaget i hovedtrekk har fått tilslutning ved offentlig ettersyn, at det ikke er store konflikter som er avdekket gjennom uttalelsene. Det anbefales derfor at forslaget til sentrumsplan vedtas, og at de uaktuelle eldre reguleringsplaner som er listet opp i vedlegg samtidig oppheves. PLANOMRÅDET Planområdet omfatter de sentrale deler av de tette byområdene på Bragernes og Strømsø. Planområdet er større enn det en vanligvis oppfatter som Drammen sentrum. Området strekker seg på Bragernessiden fra Øvre Sund til Brakerøya stasjon /E-18, og på Strømsøsiden fra Sundhauggata til Rundtom. Innenfor dette området finner vi det som for de fleste oppfattes som "byen". PLANENS HENSIKT OG INNHOLD Hensikten med sentrumsplanen Kommuneplanen følges opp Kommuneplan ga en rekke mål og utviklingslinjer for sentrumsområdet. Disse har ligget til grunn for planarbeidet. Det er særlig mål og forutsetninger rundt fysiske og miljømessige forhold som er egnet til oppfølging gjennom denne planen. Sentrumsutviklingen får et styringsverktøy Det finnes i dag ikke noe sammenhengende plangrunnlag for sentrum, selv om det er mange vedtatte reguleringsplaner. Noen planer er av nyere dato, og gir aktuelle rammer for utvikling av kvartaler og områder. Men de fleste av planene er gamle, og gir ikke lenger de utviklingsrammer som er ønskelig. Det er derfor behov for å få fram et nytt styringsgrunnlag. Gjennom sentrumsplanen gis det et verktøy for langsiktig styring mot vedtatte mål og kvaliteter. Samtidig gis det et "daglig verktøy" for å vurdere og styre de endringer og omforminger av byen som foreslås gjennom byggesaker, prosjekter og planer. Med sentrumsplanen etableres det et forvaltningsregime som er mer detaljert enn kommuneplanens arealdel, men som fremdeles viser det overordnete grepet og sammenhengen mellom sentrumsområdet og omlandet. Viktige utfordringer og problemstillinger i planarbeidet Bidra til å utvikle at attraktivt og trygt sentrum for alle brukere Styre utviklingen i sentrum slik at den bidrar til bedre miljø og ikke forringer dagens bykvaliteter 2

3 Avveie hensyn til vern kontra vekst og sikre viktige kulturminner for ettertiden Sikre viktige uteområder, grøntdrag og elvemiljø for rekreasjon og oppvekst Legge til rette for et levende sentrum med boliger, kulturliv, handel og næringsliv Legge rammer for styring og forbedringer av det fysiske miljøet: byform, bygninger, gater og plasser, trafikk, arealbruken og aktivitetene Gi forutsigbare og langsiktige utviklingsrammer, for de som bor og er brukere, og for de som skal bygge og investere Temaene i sentrumsplanen Byrom og grøntstruktur Bygningsmiljø og kulturvern Bolig og oppvekstmiljø Kultur og byliv Næringsliv Trafikk og gatebruk Miljø og samfunnssikkerhet Temaene er vurdert og omtalt i planbeskrivelsen, og med bakgrunn i dette er det gitt bestemmelser og retningslinjer. Hovedtrekkene i planforslaget: Arealbruksinndeling: Senterområdet på Bragernes og Strømsø. Her tillates alle senterfunksjoner, også boliger. Men boligene må her bygges på bylivets premisser Bybebyggelse / blandingsområder, her blandes bolig og næring. Karakteren på områdene er ulik, og bestemmelser styrer noe av "blandingsforholdet". Tidligere næringsområder, som kan betraktes som byutviklingsområder, er også vist som blandingsområder. Offentlige områder. Dette er dagens områder, skoler, sykehus, institusjoner, kirkegårder. Næringsområder på sydsiden av Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Kommuneplanens arealdel følges opp slik at det i tillegg til vanlig næring også på visse vilkår tillates handel med arealkrevende og plasskrevende varer. Dette er handelsvirksomhet som bør ligge utenfor senterområdet og blandingsområdene. På Bragernes er vist næringsområdene Aass bryggeri og næringsområdene på Brakerøya. Boligområder. De rene boligområdene er avgrenset. Her tillates kun etablering av boliger med tilhørende anlegg Grøntområdene og grøntstrukturen. Planen legger rammer for sikring og videreutvikling av eksisterende grøntstruktur, parker, plasser torg og andre byrom, de grønne aksene på tvers av dalen og strekningene langs elva. Den boligfortettingen som er lagt opp til i innenfor planområdet gir behov for noen nye grøntområder, som er avsatt i planen. På Bragernes; Tinghusplassen / parkeringsplassen og del av bensinstasjon på Brakerøya. På Strømsø; del av arealet til Strømsø videregående skole og del av bensinstasjon ved Treschows gate. Ved utviklingen av Godsterminal-området i Nybyen vil det også bli stilt krav om et offentlig grøntområde. Trafikk og gatebruk Hensikten har vært å gi \ avklaringer og vurderingsgrunnlag i hele planområdet tilsvarende det vedtatt Kommunedelplan gatebruk Strømsø gir. Denne kommunedelplanen skal fortsatt gjelde. 3

4 Det er kun gatehierarkiet som foreslås juridisk gjeldende, det vil si inndelingen i hovedgater, samlegater, atkomstgater. Kommunens parkeringsnormer vil gjelde uendret innenfor planområdet. Det er ikke funnet grunner til å endre disse. På plankartet er alt trafikkareal vist med samme gråfarge, selv om det innenfor dette både er kjørearealer, gågater, torg og byrom. I planbeskrivelsen og bestemmelsene er byrommene vektlagt som møteplasser som må utvikles med høy kvalitet. Kulturminner "verneplan". Plan for sikring av kulturminner i sentrumsområdet var en klar bestilling i kommuneplanen, og legges nå fram som en del av sentrumsplanen. Vern av kulturminner er innarbeidet i bestemmelsene. Det er foreslått bevaringsområder, med plankrav. Områdene skal følges opp med utarbeiding av reguleringsplan. Byutviklingsområder Det er ikke utpekt spesielle byutviklingsområder i planen, men følgende områder er under omdanning, og dette avspeiles i de rammer planen gir: Grønland. Reguleringsplan er vedtatt for Union Brygge, men det er også arealer nord for Kreftings gate som vil få en ny utvikling. Godsterminalen i Nybyen. Området ble i kommuneplanen utpekt til vurderingsområde for boliger. I sentrumsplanen er det foreslått som framtidig boligområde. Godsfunksjonen må kunne fortsette inntil annen lokalisering er funnet. Det er lagt noen rammer for utvikling når omdanningen kan skje. Kaiområdet / havneområdet på Strømsø. Kommuneplanen fastslo at den videre havneutvikling skal skje på Holmen, og at dette området etter hvert kan gå over til annen byutvikling. Planen legger noen rammer for videre utvikling. Arealer langs elva, på Bragernessiden, mellom Losjeplassen og Brakerøya. Dette er i dag hovedsakelig et næringsområde, men hvor omdanninger på lengre sikt kan skje. Området har til dels lav utnyttelse. Sentrumsplanen følger opp arealdelen som viser dette som bybebyggelse / blandingsområde. Reguleringsplanen og boligprosjektet "Bragernes strand" er innenfor dette området, og et eksempel på hva som kan bli videre utvikling. PLANENS OPPBYGGING PLANMATERIALET Plankartet Plankartet er juridisk bindende sammen med bestemmelser og retningslinjer. Plankartet legger fast de hovedtrekkene som er nevnt over. På plankartet er alle kvartaler gitt et nummer, (med bokstaven B for Bragernes og S for Strømsø) slik at det er mulig å knytte bestemmelser og retningslinjer til et bestemt kvartal. Bevaringsområder for kulturminnevern er også tegnet inn på plankartet. Bestemmelser og retningslinjer Reguleringsbestemmelser er juridisk bindende og setter rammer sammen med plankartet. Retningslinjer er styringssignaler og synliggjør en del av det grunnlag kommunens vil bruke i saksbehandling og vurdering av prosjekter og planer. Utfordringen har vært å finne bestemmelser og retningslinjer som dekker ønsket utvikling, uten at de blir for omfattende og for detaljerte i en så stor plan som sentrumsplanen. Utfyllende materiale 4

5 Dette er : Planbeskrivelsen, kulturminneregistreringen, bakgrunnsnotatene Byrom og grøntstruktur, Trafikk og gatebruk, Områder og kvartaler. Planbeskrivelsen er planens tekstdel, den er ikke juridisk bindende, men gir bakgrunnen for planen og utdypende materiale og vurderinger. Kulturminneregistreringen er også en del av planen, og gir bakgrunn for bevarings-bestemmelsene og avgrensing av bevaringsområdene. PLANPROSESSEN Planprogram Som først fase ble et planprogram utarbeidet. Dette trakk opp innhold, omfang av planen og planprosessen. Formannskapet vedtok i møte (sak 0187/03) Planprogram for sentrumsplanen (kommunedelplan Drammen sentrum) som grunnlag for utarbeiding av planforslaget. Planforslag Planforslag ble deretter utarbeidet gjennom politiske prosesser / temamøter med formannskapet og bystyrekomiteene for kultur og byutvikling. Bystyrekomité kultur har spesielt hatt et ansvar for kulturminnedelen av sentrumsplanen, verneplanen. Det ble lagt opp til å gi grunnlag for medvirkning fra ulike brukergrupper, og det ble holdt møter blant annet med boligbransjen, funksjonshemmedes fellestråd, samferdselsetatene, næringslivet (frokostmøte i Børsen). Det er holdt møte med Fortidsminneforeningen, Drammens Museum og Buskerud fylkeskommune om kulturminnetemaet. 1. gangs behandling Forslaget til sentrumsplan ble 1. gangsbehandlet av formannskapet Enstemmig vedtak: Forslag til kommunedelplan Drammen sentrum (sentrumsplanen), med plankart og bestemmelser datert , legges ut til offentlig ettersyn i samsvar med plan- og bygningslovens 20-5 Som del av planprosessen foreslås opphevet de vedtatte reguleringsplaner som er listet opp i bestemmelsene Byaksen og Gamle Kirkeplass legges inn på plankartet som verneområder i tillegg til de som er vist. Offentlig ettersyn Etter vedtaket i formannskapet ble materialet bearbeidet og redigert for trykking og utlegging på nettet. Materialet omkring reguleringsplaner som skal oppheves / beholdes ble kvalitetssikret og bearbeidet for å være mer forståelig for de berørte. Prosessen for oppheving av reguleringsplanene ble drøftet med fylkesmannens juridiske avdeling. I samsvar med dette ble det lagt opp en spesiell prosess som innebar at for de planer der vesentlige grunneierinteresser anses berørt ble grunneierne tilskrevet spesielt. Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn fra til Offentlige etater, relevante organisasjoner og interessegrupper er tilskrevet. Ved en kommunedelplan tilskrives ikke alle grunneiere, men særlig berørte er tilskrevet. Planforslaget ble tatt opp på åpne / offentlige møter: bydelsmøte Strømsø, bydelsmøte Bragernes, frokostmøte i Børsen arr. Drammen Næringslivsforening og Byen Vår Drammen, åpent møte på høyskolesenteret arr. "Møtestedet". Uttalelser innkommet 5

6 Det kom inn 35 skriftlige uttalelser. I tillegg kom spørsmål og synspunkter i møter og ved direkte henvendelser. Disse tok stort sett opp de samme temaene som de skriftlige uttalelsene. hovedtrekk. Fylkesmannens miljøvern hadde innsigelse til bestemmelsene om støyforhold og utearealer for boliger. På bakgrunn av endringer i planforslaget har miljøvernavdelingen trukket sine innsigelser, ved brev datert Sammendrag av uttalelsene med kommentarer og vurderinger er vedlegg 10. Uttalelsene angår i hovedsak: Bestemmelsene om støyforhold ved boliger Kravene til uteoppholdsarealer ved boliger Forenkling / skjerping av bestemmelser. Forholdet mellom bestemmelser og retningslinjer Noen innspill til temaer / innhold i planbeskrivelsen Kulturminner - vernebestemmelser / noen forhold ved enkelte verneområder, om tilpassede byggehøyder inntil verneområder Påpeking av behov for sikker og klar gangforbindelse / sammenheng Grønland - Marienlyst Kommentarer til planavgrensing (Nybyen og Øvre Sund) Konkrete ønsker om endring av byggehøyder, formål, vernestatus på noen eiendommer / i noen kvartaler, noe om forholdet til reguleringsplaner som oppheves. Noen spørsmål og påpekinger av uklarheter / feil i planframstillingen VURDERING Sentrumsplanen vil forenkle plangrunnlaget Uaktuelle reguleringsplaner oppheves Innenfor planområdet er det totalt 148 vedtatte reguleringsplaner, stadfestet i perioden mellom 1910 og i dag. Et fåtall planer er tidligere opphevet, noe som innebærer at svært mange gamle planer er juridisk gjeldende. Alle vedtatte reguleringsplaner innenfor sentrumsområdet er vurdert i planprosessen. 83 planer er vurdert å ikke være i samsvar med ønsket utvikling og foreslås opphevet gjennom sentrumsplanprosessen. 65 vedtatte reguleringsplaner beholdes. Kommunedelplanene for Drammenselva, Sentrumsring Parsell Bragernes og Strømsø gatebruk beholdes også. Plangrunnlaget blir entydig og i samsvar med ønsket utvikling Det legges med dette opp til en kraftig opprydding og sterk forenkling av plangrunnlaget. Etter at sentrumsplanen er vedtatt vil samtlige planer innefor området være i samsvar med den utvikling og den styring som er ønskelig. Dette vil effektivisere prosjektvurdering og byggesaksbehandling. Sentrumsplanen blir et styringsverktøy for sentrumsutviklingen Balanse mellom store linjer og konkrete rammer Det forslaget til sentrumsplan som nå legges fram er et forsøk på en balansegang mellom en overordnet plan for de store linjene i sentrumsutviklingen og et operativt styringsverktøy i konkrete saker. Planen er derfor utformet som en kommunedelplan, og ikke en reguleringsplan. Større forutsigbarhet De avklaringer som er gjort, og de rammer for bygging og utvikling som trekkes opp vil gi større forutsigbarhet både for de som bor, de som driver en virksomhet og de som skal bygge og investere. Mer effektiv saksbehandling 6

7 Sentrumsplanen er utformet slik at byggeprosjekter som er i samsvar med planen kan behandles som byggesøknad. Kun når prosjekter ikke er i samsvar med sentrumsplanen kreves det utarbeidet reguleringsplan. Dette er en stor forenkling i forhold til dagens situasjon, som er preget av mye dispensasjoner, behov for situasjonsbestemte vurderinger og krav til utarbeiding av reguleringsplan i noe større saker Planen som prosess for byutvikling i sentrumsområdet På sammen måte som kommuneplanens arealdel legges det opp til at sentrumsplanen skal vurderes / rulleres hvert 4. de år. Dette er i samsvar med plan- og bygningslovens krav til denne plantypen. På denne måten vil også planen bli et verktøy for en løpende utvikling av en sentrumspolitikk. Hovedtrekk i uttalelsene fra offentlig ettersyn Offentlige instanser Innsigelser fra fylkesmannens miljøvernavdeling: bestemmelsene om støy, og krav til private og felles uteoppholdsarealer ved boliger (forslaget til å endre krav i vedtektene). Ellers, og fra andre, planen godt mottatt, det er gitt en del råd til faglige bearbeidinger og forbedringer. Interessegrupper Planen stort sett godt mottatt, en del påpekinger og råd til bearbeiding innenfor de ulike interessene. Private / grunneiere Ønsker om endringer i forhold som angår eiendommer. Noen feil / uklarheter i planmaterialet er påpekt Problemstillinger som er reist endringer i planforslaget Uttalelsene er ikke av en slik karakter at det er vurdert som aktuelt å gjøre store endringer i forslaget til sentrumsplan. Ingen store konflikter er avdekket gjennom uttalelsene. Noen endringer er gjort for å imøtekomme innsigelsene. Noen ønsker fra private grunneiere er etterkommet og noen råd fra institusjoner og interessegrupper er fulgt. Det vises til sammendrag av uttalelsene med kommentarer, bilag 10. Her framgår hvordan hver enkelt uttalelse er vurdert, og hvilke endringer som eventuelt er gjort. Etter administrasjonens vurdering henger det nå ikke igjen store konflikter i forhold til uttalelsene. Samtidig er sentrumsplanen som styringsdokument ikke vesentlig endret. Innsigelsene fra fylkesmannens miljøvernavdeling Innsigelse ut fra mangelfull konkretisering av støyforhold. Endring i planforslaget: Bestemmelsen om støy er omarbeidet, krav er presisert og det er satt rekkefølgekrav om tilfredsstillende støyforhold. Innsigelse til bestemmelsenes minstekrav til felles uteoppholdsareal og anbefaling om mer omfattende krav til privat uteoppholdsareal og lekeområder for bybebyggelse og boligområder. Endring i planforslaget: Krav til felles uteoppholdsareal er noe økt. Kravene til øvrige lekeplassarealer er presisert, både i forhold til størrelse og avstander. På bakgrunn av endringene har miljøvernavdelingen trukket sine innsigelser,ved brev datert Nye parker / grøntområder i Treschows gate og Engene Treschows gate 3, Strømsø (nedlagt bensinstasjon): Planforslaget viste ny park på del av eiendommen. Grunneier, Norske Esso AS la ned bensinstasjonen her og la eiendommen ut for salg. Det var kontakt mellom grunneier og kommunen. Kommunens ønske om del av eiendommen til park ble tatt tydelig inn i salgsprospektet. Kommunen bød på eiendommen i den åpne salgsprosessen, men valgte å ikke kjøpe. 7

8 Grønnarealet er beholdt i planen, og kommunen vil følge opp dette med ny grunneier. Kommunen må regne med å kjøpe grøntarealet. Engene 100 Engene trafikksenter AS (bensinstasjon): Planforslaget viste grøntareal på del av eiendommen, ca 650m2. Grunneier protesterte på dette, og har alternative planer om boligutvikling på eiendommen dersom bensinstasjonen i fremtiden skulle avvikles. Det har vært kontakt mellom grunneier og kommunen, og det er enighet om at konflikten kan løses ved en endring i planforslaget. Grøntarealet tegnes ikke inn med nøyaktig plassering og størrelse, men bare med et symbol. Det settes krav i bestemmelse om at det skal innpasses et offentlig grøntareal med størrelse m2. Det gis bestemmelse som åpner for at et boligprosjekt i kvartalet kan få dekket noe av kravet til felles uteoppholdsareal i det offentlige grøntarealet. Disse forholdene avklares nærmere gjennom reguleringsplan. Grunneier ønsker selv å sette i gang regulering av området. Kommunen må også regne med noe kjøp / økonomisk kompensasjon for andel av grøntarealet. Kulturminner bevaring Det har vært en klar forutsetning at en verneplan skulle være del av sentrumsplanen. Hvordan denne delen av planen skulle bygges opp ble spesielt diskutert i planprosessen, med bystyrekomité for kultur i flere møter, i temamøte med formannskapet, med faginstanser og interessegrupper. I forkant av planarbeidet ble kulturminneregistreringen for sentrum oppdatert, med inndeling i 3 verneklasser, A- svært høy bevaringsverdi (ca 100 stk), B- høy bevaringsverdi (ca 300), C-middels bevaringsverdi (ca 400). På bakgrunn av verneverdier og bystruktur ble det laget forslag til bevaringsområder. Forholdet mellom vekst og vern ble vurdert, og det ble konkludert med at det er funnet en balanse som er brukbar for framtidig sentrumsutvikling. Det vises til vedlegg 5,6,7,8. kulturminneregistrering og forslag til verneområder. Det juridiske verktøyet for vern er bygget opp slik i planen: Vern knyttes til verneklasser Fredet - styrt av kulturminneloven, over kommune A - svært høy bevaringsverdi - skal bevares (kan kun fravikes ved reguleringsplan) B - høy bevaringsverdi - skal bevares (kan kun fravikes ved reguleringsplan) C - middels bevaringsverdi - bør bevares, kommunen kan evt fravike etter bestemte vurderingskriterier nevnt i planens bestemmelser. Vern knyttes til områder Områder vist på kartet er bevaringsområder. Innenfor områdene skal reguleres til spesialområder kulturminner med hjemmel p. plan- og bygningslovens 25.6, og evt. oppsluttende bebyggelse. Inntil slik plan foreligger gjelder plankrav. Før det foreligger reguleringsplan kan bygningsmyndighetene for enkelttiltak / byggesaker fravike plankravet når tiltaket anses å være i samsvar med vernehensynet Kommunen påtar seg her en reguleringsplikt, og utarbeiding av reguleringsplaner blir en oppfølging av sentrumsplanen Uttalelsene fra fagmyndigheter og interessegrupper er i hovedtrekk positive til denne delen av planen. Det er svært få uttalelser fra private / grunneiere som har ønsker om endring. Koplingen mellom bevaringsklasser og bestemmelsene har vært et diskutert tema i den politiske prosessen, både før 1. gangsbehandlingen og i orienteringene etter høringsperioden. Det har vært reist spørsmål om bevaringsklasse A og B burde slås sammen, eller om det burde være mindre strenge bevaringsbestemmelser for klasse B enn A. 8

9 Administrasjonen har valgt å legge fram planforslaget uendret. Bare noen presiseringer er foretatt i bestemmelsene etter innspill fra regional fagmyndighet. Det synes riktig å beholde intensjonen om at både klasse A og B er kulturminner som er viktige for byen å beholde. Samtidig framgår det av kulturminneregistreringen at det er en faktisk forskjell på bevaringsverdien av klasse A og B. Det vurderes derfor slik at denne også bør komme til syne i bestemmelsene. Administrasjonens vurdering er at dette vil bli et godt verktøy, men det er viktig at kulturminneregistreringen holdes oppdatert. Det vil alltid kunne oppstå spørsmål og interessekonflikter i forbindelse med bevaring, men sentrumsplanen gir nå forutsigbarhet på vurderingsgrunnlag og prosesser som skal følges. Dersom det hadde blitt foretatt vesentlige endringer i vernebestemmelsene, som svekket vernet, måtte det innhentes uttalelse fra fagmyndighetene. Arkitektur, estetikk, kvalitet Sentrumsplanen har bestemmelser som uttrykker ønske om god arkitektur, stedstilpassing og høy estetisk kvalitet. Noen av uttalelsene peker på at disse bestemmelsene for lite konkrete og bestemmende. Det er generelt vanskelig å gi absolutte krav til utforming av bygninger, byggeskikk og krav til arkitekturkvalitet, særlig for et så stort og sammensatt område. Det er valgt å ha forholdsvis overordnete bestemmelser, som må konkretiseres gjennom plan og byggesaksbehandling. Men i sentrumsplanen ligger det et tydelig signal om kvalitet i arkitektur og omgivelser. Det vises også i denne sammenhengen til at i formannskapet (temamøte om sentrumsplanen) fremmet Ragnhild Røed (AP) forslag som fulgte saken: "Det innarbeides i sentrumsplanen tydelige signaler om at Drammen kommune ønsker at det i løpet av de nærmeste årene etableres minst ett bygg med særlig estetiske og arkitektoniske kvaliteter, et landemerke hvor det legges vekt på mer enn bare det hverdagslige og funksjonelle". Så langt kan en si at dette allerede er oppfylt gjennom bygging av høyskolesenteret og planlagt ny gangbru, men det er viktig at ambisjonen fortsatt tydeliggjøres, både gjennom sentrumsplanen, kommuneplanen og omdømmeprosjektet. Bestemmelser og retningslinjer er stort sett beholdt som i forslaget til off. ettersyn. Endringer i planforslaget etter 1. gangs. behandling. Endringene framgår av saksframlegget og kommentarene til uttalelsene, bilag 8. Tidligere planmateriale Tidligere planmateriale, planprogrammet og planforslaget til 1. gangsbehandling / offentlig ettersyn, er ikke lagt ved saken nå. Dette materialet er tilgjengelig på kommunens Web sider. Her ligger materialet som "hefter", også bakgrunnsnotatene Tilrettelegging av planmaterialet etter vedtak Etter at planen er vedtatt vil materialet bli bearbeidet for trykking og kommunens Web sider. Kulturminneregistreringen vil også bli gjort tilgjengelig i kartbasen I kommuneplanprosessen vil bli vurdert hvordan sentrumsplanen skal legges inn i kommuneplanen / kommuneplanens arealdel. Anbefaling Administrasjonen anbefaler at forslaget til Sentrumsplan, med oppheving av de opplistede reguleringsplaner, vedtas. 9

10 Vedlegg: Planens dokumenter: 1. Plankart 2. Bestemmelser og retningslinjer 3. Planbeskrivelse 4. Kartvedlegg til planbeskrivelse 5. Kulturminneregistrering, innledning / metode 6. Kulturminneregistrering, liste verneverdige bygninger 7. Kulturminneregistrering, kart verneverdige bygninger 8. Bevaringsområder 9. Vedtatte reguleringsplaner som oppheves 10. Sammendrag av uttalelser, med vurdering 11. Bilagsliste / planens øvrige bilag 10