STRINDA BARNEHAGER MILJØHANDLINGSPLAN

Transkript

1 STRINDA BARNEHAGER MILJØHANDLINGSPLAN

2 Ved Strinda barnehager har vi en egen miljøgruppe blant de ansatte. Medlemmene møtes jevnlig for å planlegge, diskutere og evaluere miljøarbeidet ved Persaunet og Rønningen barnehage. Her er alle seks avdelingene ved enheten representert, i tillegg til administrasjonen, bestående av fagleder. Det er vedtatt at begge barnehagene skal prioritere miljøarbeid og at enheten skal være grønt flaggsertifisert. Miljøgruppa har bestemt at miljøhandlingsplanen for Strinda barnehager skal strekke seg over to år. Dette skyldes at vi mener mye av det grunnleggende miljøarbeidet er viktig å jobbe med over tid, samt at store deler av barnegruppene årlig byttes ut og forutsetningene endres i gruppene. Dette har konsekvenser for miljøarbeidet. For å kunne skape en god kontinuitet i miljøarbeidet for flest mulig barn, benytter vi samme miljøhandlingsplan over to år. Miljøhandlingsplanen for Strinda barnehager tar for seg områdene: o Kildesortering, kompostering og gjenbruk. o Helse, kosthold og fysisk aktivitet. o Hagebruk. o Energi. o Solidaritet. Kildesortering, kompostering og gjenbruk: Alle seks avdelingene ved Strinda barnehager kildesorterer avfallet. Vi deler inn i plast, papir, restavfall, spesialavfall og matavfall. Vi har også inngått en avtale med Fretex for innlevering av brukte klær og sko. Fretex sorterer klærne på sitt mottak, noe legges til salgs i deres butikker, mens resten blir sendt til godkjente mottaksstasjoner i utlandet. Ordningen er kostnadsfri for barnehagen og er et miljøtiltak med fokus på gjenbruk og humanitært arbeid. Ordningen innebærer at alt tøy kan leveres til Fretex. Tøyet behøver ikke å være rent og det behøver ikke å være par av votter, sko etc. Eneste forutsetning er at tøyet ikke er vått. Fretex henter klær og sko i barnehagene på forespørsel. Vi har tatt i bruk skiftetøyposer ved alle våre avdelinger. Dette er med på å redusere bruken av plastposer betydelig. Vi benytter også plastposer fra brød og andre matvarer til avfall på blant annet stellerom. Avfallskopper i barnehagen tømmes etter behov, og barna deltar i tømmingen, uavhengig av alder. Begge barnehagene har flere kompostbinger som er i bruk og som gir verdifull jord til kjøkkenhagene. Barna er med på å fylle kompostbingene med matavfall, for senere å tømme kompostbingen for jord. Dette er en konkret og verdifull erfaring som gir barna innsikt i hvordan organisk avfall blir til jord og gjenbrukes. Også annet avfall går til gjenbruk. Blant annet brukes glass, leverposteibokser, skrukorker med mer til gjenbrukskunst. Flotte lyslykter eller uroer i trærne er eksempler på dette. Noe brukes til 1

3 å pynte avdelingene med, ved arrangement i barnehagen, og annet gis bort som gaver, til slekt og venner. Til jul pakker vi ikke inn gaver i tradisjonelt julegavepapir, men i grått gjenvinnbart papir. Til- og fra-lapper lager barna selv. Når barna skal øve seg på klipping, bruker vi brukt papir eller papir fra gamle blader. Vi har fokus på forbruk generelt. I 2017 og 2018 skal vi ha et ytterligere fokus på å redusere det generelle forbruket vårt. Er det noe vi kan bruke mindre av? Er det noe vi ikke trenger? Barna deltar i sin egen hverdag, med viktige innspill til hvordan vi kan redusere forbruket for et mer bærekraftig samfunn. Mål for kildesortering, kompostering og gjenbruk: Barn og voksne skal få en positiv innstilling til å ta vare på miljøet rundt seg. Barn og voksne skal få forståelse for en bærekraftig utvikling. Barn og voksne skal lære å ta vare på jorda vår, lokalt og globalt. Barn og voksne skal sortere alt avfall. Barn og voksne skal sammen redusere matavfall som går i komposten. Barn og voksne skal redusere forbruket vårt generelt. Helse, kosthold og fysisk aktivitet: Hver morgen serverer alle avdelinger havregrøt til frokost. Her er sukker på grøten byttet ut med rosiner, kanel, solsikkekjerner eller frukt. Sukker er redusert til et minimum i alle sammenhenger. Ved bursdagsfeiringer serverer vi frukt, baker rundstykker eller tilbereder varmmat. Fokuset er flyttet fra maten over på bursdagsbarnet. Denne dagen er barnet i sentrum. Alle avdelinger tilbyr barna å være delaktige i matlagingen fra bunnen av. Noen avdelinger har egne matgrupper, hvor barna er med på å lage varmmat til resten av avdelingen. Andre legger til rette for at barna kan få delta på sine premisser i det daglige arbeidet med mat. Vi forsøker å unngå ferdige produkter og halvfabrikata. Vi er oppmerksomme på saltinnholdet i maten som serveres og forsøker å unngå/redusere produkter med mye salt. Vi handler også en del økologisk mat, samt økologisk melk. Barna ved Strinda barnehager skal få oppleve glede og hygge knyttet til mat, samtidig som de lærer viktigheten av et sunt og næringsrikt kosthold. Også her har vi fokus på måtehold. Vi fråtser ikke i mat og prøver å unngå å kaste unødvendig mye mat. I det ligger det også en bevisstgjøring av egne behov hos barn og voksne. Hva trenger kroppen min av mat? Er jeg mett nå, eller trenger jeg mer mat? Samtidig trenger vi ikke fylle hele tallerkenen med grøt, hvis vi bare klarer å spise halvparten. Hva man har lyst til og behov for, er for mange barn vanskelig å skille fra hverandre. Gode voksne rollemodeller hjelper barna med å bli bevisste. 2

4 Begge barnehagene har fokus på uteliv. I tillegg til naturlig utelek hver dag og tilrettelagte turer hver uke, har også avdelingene andre organiserte aktiviteter som innbyr til fysisk aktivitet, det være seg trimgrupper, sirkusgrupper, dansegrupper med mer. Vi vil fortsette vår holdningskampanje Frisk luft i lungene, er bra for ungene. Vi vil da jobbe målrettet mot tomgangskjøring ved begge barnehagene. Her ønsker vi å skape gode holdninger og være gode rollemodeller for barna. Mål for helse, kosthold og fysisk aktivitet: Lære barn viktigheten av et sunt og næringsrikt kosthold. Alle barn skal få utvikle sitt fysiske potensial. Alle barn skal få muligheten til fysisk aktivitet og uteliv hver dag. Både barn og voksne arbeider med en bevisstgjøring av eget forbruk. Hagearbeid: Begge barnehagene har egen kjøkkenhage og alle avdelingene har egne parseller og/eller ulike oppgaver knyttet til hagen. Begge barnehagene har egne årshjul som henger opp, og som synliggjør hva vi gjør til hvilke årstider. Mye av det som dyrkes i hagen brukes i matlagingen, slik som gulrøtter, poteter, salat og forskjellige urter. I tillegg har begge barnehagene flere frukttrær og bærbusker, det være seg epler og plommer, samt rips, solbær og stikkelsbær. Barna deltar i alt fra å vende jorda og fylle på med ny kompostjord, til såing, luking og høsting. I tillegg er barna ved begge barnehagene involverte i hagebruk og vedlikehold også ut over arbeidet med grønnsakshagen. Barna luker, raker og rydder på barnehagens uteområde, uavhengig av alder. De deltar på sine premisser, og arbeidet tilrettelegges slik at alle kan delta. Strinda barnehager har inngått ett samarbeid med Trondheim kommune angående gjenbruk av busker, trær og blomster. Grønne vekster som graves opp og som ikke lenger skal tas vare på, på ett sted i kommunen, kan gjenbrukes og plantes i våre barnehager. Disse vekstene plantes for å skape kreative og inspirerende uterom i barnehagene våre, samtidig som vi sørger for å gjenbruke nyttige og fullt brukbare trær, busker og blomster. Begge barnehagene har fått nye fuglekasser med innebygd kamera. Hvert år følger vi livet i fuglekassene, fram til fugleungene er klekket. Foreldre kan se på tv-skjermen sammen med barna. På Persaunet barnehage kan livet i fuglekassen sees på avdeling Tårnet. På Rønningen barnehage står tv en på møterommet i første etasje. Alle avdelinger har fått egne humlekasser som er utplassert i kjøkkenhagene. Vi ønsker også å etablere egne insektshotell i løpet av Blomster som tiltrekker seg humler og insekter blir plantet på uteområdet og i kjøkkenhagen til begge barnehagene. 3

5 Mål for hagebruk: Vi skal fortsette å skape nysgjerrighet, interesse og kunnskap om fuglenes og innsektenes liv. Alle barn skal få lære om hagebruk ved å delta i såing, dyrking, bearbeiding og høsting i kjøkkenhagen. Alle barn skal få kunnskap om og erfaring med ulike vekster i hagen, det være seg frukt, bær, grønnsaker, urter, planter og blomster. Energi: Begge barnehagene jobber med energi, gjennomgående gjennom hele året, men også i perioder mer intensivt. Vi tar for oss ulike energikilder og hvordan energi oppstår. Vi har eget strømpoliti ved begge barnehagene, som passer på at lys er avslått i rom som ikke brukes. I tillegg passer barna på at vi ikke har et overforbruk av såpe, vann og papir når de vasker hendene. Vi lærer om fornybare energikilder og eksperimenterer med vind, vann, varme, lys og is. Også innenfor energi har vi fokus på å lære å begrense forbruket vårt. Barna får gjennom dette temaet en god innføring i sammenhengen mellom bruk og forbruk. Mål for energi: Alle barn skal få en utvidet kunnskap om ulike energikilder. Lære barna sammenhengen mellom bruk og forbruk. Lære om strøm, hva er strøm? Alle barn og voksne skal aktivt spare strøm på begge barnehagene. Solidaritet: Begrepet beskriver en følelse av samhørighet og samhold mellom mennesker. Det handler om å bry seg om hverandre og ta vare på hverandre. Begge barnehagene deltar i prosjektet Livsglede for eldre og drar med flere små grupper med barn, på besøk til et helse- og velferdssenter i nærmiljøet. Barna og de eldre gjør ulike aktiviteter i lag og barna spiser maten sin der. Vi etablerer kontakt med dagtilbudet ved Persaunet helse- og velferdssenter når det åpner i Tanken er å videreføre livsglede for eldre-arbeidet vårt til nye arenaer. Den 24. oktober markerer begge barnehagene FN-dagen. Da inviterer vi foreldre til hyggelig samvær og konsert i barnehagen. Fokuset denne dagen er å gjøre noe hyggelig for andre, samt utvikle forståelse og kunnskap om ulike levekår rundt om i verden. Ikke alle barn har det trygt og godt. Fokus på barns rettigheter og ulike kulturer rundt om i verden gir oss en mulighet til å sette oss inn i likhetene og forskjellene og igjen en mulighet til å drøfte bruk og forbruk med barna, 4

6 særlig i den vestlige verden. Har vi for eksempel behov for alle lekene våre? Sammen skal vi vise en raus og aksepterende holdning til andre kulturer, preget av respekt og solidaritet. Barna skal få anledning og ro til undring og ettertanke. Begge barnehagene feirer Lucia-dagen ved å sette fokus på det gode Lucia sto for. Foreldre og eventuelt besteforeldre inviteres til hyggelig samvær, kaffe og lussekatter denne dagen. Mål for solidaritet: Barn og voksne skal bry seg om andre. Barn og voksne skal ha en positiv innstilling til å hjelpe andre. Barn og voksne gir rom for hverandre og aksepterer ulike ønsker og behov. Vi lærer hvordan det er å vokse opp i andre kulturer, andre steder i verden. Vi lærer å se oss selv i en større sammenheng. Barn og voksne lærer konkret hvordan vi kan hjelpe andre. Vår miljøhandlingsplan strekker seg over to år, men evalueres årlig. 5