Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning

Transkript

1 Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning Forord: I denne rapporten fremgår det hvordan Åstvedt barnehage har jobbet med prosjektet Miljøvern 2009 i forbindelse med prosjektet Barnehageløftet og temaet barns medvirkning. Rapporten tar for seg hvordan arbeidet har foregått, utfordringer underveis og drøfting av måloppnåelse i forhold til både miljøvern og barns medvirkning. Som det fremgår i rapporten, startet prosjektet i januar og skal vare i et år prosjektet er derfor ikke ferdigstilt i skrivende stund. Hvert år har Åstvedt barnehage ekstra fokus på et spesielt område. I år bestemte vi oss for temaet Mijøvern. Vi har hatt store ambisjoner i forhold til prosjektet, noe som vi selv synes er veldig bra. Da vi søkte om prosjektmidler fra kommunen var dette under forutsetning av at vi skulle jobbe med prosjektet under fagområdet barns medvirkning. Barns medvirkning er et sentralt element i den daglige driften av barnehagen, men er noe vi ikke tidligere har satt fokus på å observere, for å se hvordan det egentlig foregår i praksis. Dette har foreløpig vært en både lærerik og krevende prosess. Vi har også erfart at det ikke alltid er like lett å få satt i gang planer i en relativt stor organisasjon. Likevel føler vi at vi har kommet i gang med det vi anser som de viktigste områdene i prosjektet, men at det kreves mye tid og arbeid før vi kan kalle det rutiner. Definisjoner: Da vi begynte å jobbe med prosjektet følte vi at det var viktig å skape en felles oppfatning av hva som menes med begrepet barns medvirkning. Vi oppdaget at begrepet lett kan forveksles med barns medbestemmelse. Vi prøvde derfor å skille mellom disse begrepene. Vi kom fram til en definisjon av begge begrepene: Barns medbestemmelse: barna deltar i den demokratiske prosessen ved å velge aktiviteter, men er ikke nødvendigvis med på å påvirke innholdet av den. Det er ofte flertallet som bestemmer. Barns medvirkning: barna er aktive deltagere i hele prosessen, fra start til mål. De er hele tiden involvert i avgjørelsene som tas, og deltar aktivt i arbeidet som gjøres. Det er ikke nødvendigvis flertallet som bestemmer, men det som oppnås er ofte et resultat av mange gode ideer. Vi synes også at det er viktig å sette fokus på at det i alle slike prosesser er viktig at de voksne bestemmer rammene for prosjektet. Vi mener at det viktigste er at barna medvirker innenfor de fastsatte rammene, framfor at de får velge helt fritt. 1

2 Rammer og mål for prosjektet: Barnehagen ønsket å jobbe med prosjektet under hovedoverskriften miljøvern. De ulike avdelingene har jobbet med sine egne områder innenfor dette temaet. På denne måten håpet vi at vi ville kunne fordele ansvarsområder, og sørge for at vi fikk dekket mest mulig av temaet. Kildesortering og kompostering ble et felles arbeidsområde for alle avdelingene. De ulike avdelingene skulle også sette fokus på hva de andre jobbet med, slik at man fikk et helhetsperspektiv på arbeidet som ble gjort, og synliggjorde det for barna. Målene var som følger: Hovedmål: Åstvedt barnehage skal bli en barnehage der både barn og ansatte jobber aktivt for å bedre miljøet rundt seg. Avfall skal i størst mulig grad kildesortes og det skal tilstrebes mest mulig gjenbruk. Barna skal være delaktig i dette arbeidet, og jobbe med temaet gjennom formingsarbeid, sporløs ferdsel i naturen og høsting av egne produkter fra naturen. Delmål: Barna skal lære om hvordan man utøver sporløs ferdsel i naturen. Barna skal bevisstgjøres på hvorfor vi jobber med miljøvern og hvilke gevinster det gir oss. Barna skal vite hva vi kildesorterer, og hva som skjer med det kildesorterte avfallet. Barna skal være aktivt deltagende i arbeid med såing og innhøsting av økologisk hage, samt kompost og gjenbruk av denne. Barna skal gjennom formingsaktiviter få oppleve gleden med å bruke boss til å lage nye flotte ting. Slik så fremdriftsplanen ut ved oppstart av prosjektet: Når? Hva? Hvordan? Januar Oppstart av kildesortering og Nødvendig sorteringsutstyr utplassering av kompostbinge. og kompostbinge vil utplasseres, og prosjektdeltagerne Februar Mars April/Mai Avdelingsvise prosjekter og innføring av daglig kildesortering. Daglig kildesortering og planlegging av økologisk hage. Avdelingsvise prosjekter. Såing i hage, fokus på mat i et miljø og helseperspektiv. Avdelingsvise prosjekter. informeres om bruk av disse. De ulike avdelingene jobber ulike temaer innefor miljøvern, og sorterer avfallet sitt. Område for økologisk hage fastsettes og klargjøres. Barna er med å så i hagen, med jord fra kompostbingen, og gjenbruk av frø. 2

3 Juni/ Juli August/September November/Desember Vedlikehold av naturområder og avdelingsvise prosjekter. Vi høster fra vår egen økologiske hage, og lager måltider basert på dette. Evaluering av prosjektet sammen med barna. Barna er med på å vedlikeholde utstyr og naturområder. Barna er deltagende i høsting og matlaging. Vi snakker om hva vi har drevet med det siste året, og barna får fortelle om sine erfaringer. Prosjektgruppen evaluerer sitt arbeid. Hva har blitt gjort, og hvordan har det fungert? I oppstartsfasen av prosjektet gikk mye av tiden med til å finne ut hvordan vi ville knytte barns medvirkning inn i miljøprosjektet. Utfordringen var å finne ut hvordan vi kunne få flest mulig av barna i de ulike aldersgruppene til å medvirke i arbeidet. På småbarnsavdelingene har vi barn i aldersgruppen 0-3 år, og vi fant raskt ut at det var svært utfordrende å tilrettelegge for medvirkning. Vi kom frem til at det som passet best var et kunstprosjekt, i tillegg til kildesortering. På storbarnsavdelingene var det noe lettere å tilrettelegge for medvirkning. Her ble det brukt mye tid i samlingstundene på å snakke om miljøvern. Hovedsakelig lå fokuset på søppel i naturen, gjenbruk og hvor maten vi kjøper i butikken kommer fra. Vi hadde også mye fokus på hvilken rolle ulike småkryp, som vi finner ute, har i det naturlige kretsløpet. På storbarnsavdelingene ble dermed fokuset lagt til søppelpatruljer, kompostering, etablering av innsektsterrarium og kjøkkenhage. Nedenfor følger en oversikt over de ulike prosjektene. Kunstprosjektet: Dette prosjektet gikk i hovedsak ut på at barna var med å ta vare på alle Biola-korkene som ble brukt på avdelingen. Biolakorkene ble så malt i ulike farger, og vi laget Uroer som vi hengte opp i vinduene på avdelingen. Dette var noe barna så ut til å like svært godt, ettersom de liker å male. Vi ser helt klart at graden av voksenstyring blir relativt stor med barn i denne aldersgruppen. Likevel mener vi at denne fasen er første steg på vei mot noe. Det er en viktig del av prosessen at de voksne setter fokus på hvordan barns medvirkning kan bli en større del av hverdagen, også på småbarnsavdelingene. 3

4 Innsektsterrarium, kjøkkenhage og kompost: I samlingstundene hadde vi snakket mye om at meitemark og andre småkryp spiste ting i naturen, og hjalp til med å lage ny god jord. Dette skjedde på samme tidspunkt som vi begynte etableringen av en kjøkkenhage. Vi snakket med barna om at vi trengte god jord i hagen, slik at vi kunne dyrke våre egne planter og grønnsaker. Dette var noe som virkelig fenget dem. Barna fant raskt ut at det bodde mange meitemark under pinner, steiner og lignende. I mange uker fikk vi daglig servert store rasjoner med meitemark som kunne hjelpe til i kjøkkenhagen. I den forbindelse fikk barna være med å fylle et terrarium med jord og planter og selvfølgelig; småkryp. Terrariumet har fått sin faste plass på avdelingen, og vi følger daglig med på hva som skjer opp i der. Barna påpeker at gresset som ligger på toppen, forsvinner nedover. Mange har tydelig forstått at meitemarken er med på å forbedre jorden. I den samme perioden (mars/april), satte vi også i gang tre kompostbinger. Barnehagen hadde to binger fra før, mens det ble kjøpt inn en ny. Barna er med å legge matavfallet i en egen bøtte hver dag. På slutten av dagen bytter barna på å legge avfallet i kompostbingene, sammen med en voksen. Med jevne mellomrom rører vi i kompostbingene og barna er med på å kontrollere om maten som legges oppi har blitt til jord. Vi gleder oss til jorden er klar og vi kan bruke den i den flotte kjøkkenhagen! Det prosjektet som har tatt mest tid hittil i prosjektperioden er kjøkkenhagen. Vi begynte med en gressplen, uten særlig mye jord. Den første delen av arbeidet var å snu plenen og bearbeide jorden. Her fikk alle barna være med å luke, sammen med litt hjelp av en jordfreser. Hagen ble sakte men sikkert bygget opp etter økologiske prinsipper, og barna har vært med å så frø, vanne og plante ut planter i bedene. De har også vært med å blande inn kugjødselkompost og hønsegjødsel. Dette syntes de var litt ekkelt i starten, det luktet jo bæsj! Vi valgte å satse på å så mange ulike typer grønnsaker og planter, istedenfor mange av en sort. Dette tror vi var lurt, fordi barna da fikk sett et mye større mangfold. Det å anlegge en kjøkkenhage for første gang er mye arbeid, og krever mye av både barn og ansatte. Det var i starten vanskelig å skape engasjement på alle avdelinger, men engasjementet blomstrer i takt med hagen. Vi har vært heldige med den første avlingen, og det ser ut til at vi kan høste mange ulike grønnsaker. I den anledning er det planlagt å ha en høsttakkefest, der barna er med å høste og tilberede grønnsakene. 4

5 Kildesortering: Kildesorteringen i barnehagen er ennå ikke satt i gang på ordentlig. Vi håper å få det på plass i løpet av høsten, når vi har fått en skikkelig avtale med BiR eller lignende selskap. Tanken er at barnehagen skal sortere papir, papp, glass, matavfall, ulike typer plast og metall. Oppsummering av prosjektet så langt: Inntrykket vi sitter med når vi har kommet litt over halvveis i prosjektet, er at vi har kommet godt i gang, men at vi ser at oppstartsfasen har tatt lenger tid en planlagt. Det er ikke alltid like lett å få gjort alt man ønsker i forhold til et prosjekt i en travel barnehagehverdag. Det har også tatt en del tid før alle avdelingene har kommet i gang med sine delprosjekter av ulike årsaker. I forhold til kildesortering, som er en viktig del av prosjektet, ser vi at det er vanskelig å få dette til før det finnes et helhetlig system i forbindelse med henting av avfall. Etableringen av kjøkkenhage og kompost er den delen av prosjektet vi er mest fornøyd med, også i forhold til barns medvirkning. Her har vi klart å få barna til å være aktive deltagere i hele prosessen. Vi ser også at foreldregruppen er engasjert i prosjektet, og synes det flott at barna får ta del i arbeidet med kjøkkenhagen. Det blir også rapportert om at barna snakker mye om arbeidet hjemme. Det blir en spennende tid framover med innhøsting av planter og grønnsaker, det blir også spennende å se hvor vi står i forhold til måloppnåelse når vi skriver desember Vi ser det som høyst sannsynlig at dette er et prosjekt som vil bli videreført til neste år. 5