LANDETS BESTE KJØKKENPROSJEKT I BLAKER BARNEHAGE. Å BENYTTE ALLE NATURLIGE LÆRINGSARENAER.

Transkript

1 LANDETS BESTE KJØKKENPROSJEKT I BLAKER BARNEHAGE. Å BENYTTE ALLE NATURLIGE LÆRINGSARENAER. 2015

2

3 Bakgrunn for prosjektet Prosjektet ble igangsatt fordi vi ønsket å benytte alle naturlige læringsarenaer til det beste for barna. Kjøkkenet og matlagingen tar mye tid for personalet og tid bort fra barnegruppene. Vi ønsket at matlagingen i barnehagen skulle bli en arena for læring og næring. Vi ønsket at barna skulle bli aktive deltakere i matlagingen i barnehagen. Mål Kjøkkenet og matlaging i Blaker barnehage skal være en arena for læring hvor barna deltar aktivt i hele prosessen fra planlegging av meny til oppvask. Barna får kunnskap og erfaring med mat og matlaging. Kjennetegn på måloppnåelse Barna deltar aktivt i planleggingen og gjennomføringen av kjøkkentjenesten. Det foregår samtaler og undring mellom barn-barn og barn-voksen rundt mat og matlaging. Barna får innsikt i hvilken næring vi trenger og hva et godt sammensatt måltid består av. Barna vet forskjell på sunne og mindre sunne matvarer.

4 Praktisk gjennomføring av prosjektet Prosjektet startet opp i april 2015 til medio juni En fagarbeider var ildsjel og hovedansvarlig for gjennomføring av prosjektet. De to eldste aldersgruppene i barnehagen ble delt inn i smågrupper på 4 barn som hadde ansvar for en uke om gangen. Sammen med fagarbeideren planla de kommende ukes meny og bestilte matvarene de trengte. Den uken de var på kjøkkenet deltok de i å forberede måltidene, alt fra brødbaking, dele opp grønnsaker, røre i gryter til å måle opp ingredienser. De måtte finne ut hva kjøkkenredskapene het og hva de kunne brukes til. Barna dekket på bordene og ryddet av bordene etter måltidene. De sorterte avfall, kostet, ryddet og vasket opp. Fagområder Prosjektet gav en god og naturlig læringsarena for flere fagområder. Kommunikasjon, språk og tekst. Barna fikk øve seg på å ta kommunikasjonsansvar. De fikk øvelse i å lytte til andre og gi respons. Det var en god arena for å videreutvikle begrepsforståelsen og bruke et variert ordforråd.

5 De fikk møte symboler som bokstaver og tall i daglige sammenhenger. Det foregikk mye dialog og kommunikasjon mellom barn-barn og barnvoksen. Kropp, bevegelse og helse. Barna fikk en begynnende forståelse for betydningen av gode vaner og et sundt kosthold. De fikk erfaring med hygiene, håndvask og hmsrutiner. Barna fikk erfaring med å kildesorterte avfall. Antall, rom og form. Barna fikk erfaring med å planlegge måltidene, mengde og antall. De fikk erfaring med å måle, sortere og sammenligne. Prosjektet var en god arena for å tilegne seg anvendbare matematiske begreper. Nærmiljø og samfunn. Barna fikk erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn gjennom å være med og bestemme og oppleve det å måtte la andre bestemme.

6 Erfaringer. Barna deltok aktivt i hele prosessen som planlagt. De aller fleste barna synes det var gøy med forberedelsene og selve matlagingen. I forhold til opprydding og etterarbeid var ikke alle barna like engasjerte og ivrige. Det foregikk mange gode samtaler mellom barn-barn og barn-voksen om matlaging, ernæring, hygiene, redskaper og helt andre temaer som barna var opptatte av. For personalet så opplevdes det ikke som om kjøkkentjenesten tok spesielt mer tid enn før prosjektet startet. Barna gledet seg til det var deres tur til å være kjøkkenansvarlige og de snakket mye om hva de gjorde. Kjennetegnene på måloppnåelsen ble nådd slik vi ser det. Konklusjon. Kjøkkenprosjektet var svært vellykket. Fra at kjøkkenet var en arena som tok personalet bort fra barnegruppa så er det nå en naturlig læringsarena hvor barna deltar aktivt sammen med en voksen. Fra august 2015 implementeres denne arbeidsmåten i Blaker barnehage.