ÅRSPLAN. August 2016 Desember 2017

Transkript

1 ÅRSPLAN August 2016 Desember 2017 HAMPEHAUGEN BARNEHAGE AS, VALTJØNNVEIEN 40, 4760 BIRKELAND,TLF: e-post: Hjemmeside: hampehaugen.barnehage.no

2 Vi i Hampehaugen barnehage jobber for at de voksne skal ha blikk for alle, og tid for den enkelte. VELKOMMEN TIL ET NYTT BARNEHAGEÅR I HAMPEHAUGEN BARENHAGE. Vi har laget en årsplan som beskriver den pedagogiske virksomheten, et Infohefte hvor vi har samlet praktiske opplysninger, en aktivitetskalender for barnehageåret som gir oversikt over de ulike arrangement vi skal ha gjennom året og en oversikt over planleggingsdager. Årsplanen er laget frem til desember 2017 da det kommer ny rammeplan som er gjeldende fra august Temaplan: Det er laget temaplaner for hver avdeling. Der vil dere finne informasjon om hva som skjer gjennom året. Månedsbrev og månedsplan (kalender): I begynnelsen av hver måned gir avdelingen ut månedsbrev og månedsplan hvor de skriver om hvordan måneden har gått, og hva de har gjort. I månedsbrevet får dere også informasjon om hva avdelingen har planlagt av aktiviteter / tema den kommende måneden. Dere får også en månedsplan (kalender) hvor det står når de ulike aktivitetene finner sted. Det er pedagogene som skriver månedsbrevet / månedsplanen. Månedsbrev/plan blir sendt ut på mail til alle foreldrene. I tillegg til dette blir det delt ut en generell årsplan til nye barn, som gjelder for alle barnehagene i Birkenes. «Hampeknatten» Den nye turplassen som er satt opp i samarbeid med foreldrene.

3 Litt historikk og eierforhold Hampehaugen barnehage ble startet opp i august 1991 av Birkenes Husmorlag (senere Birkenes K&F). I april 2003 ble Birkenes K&F lag og Vegusdal K&F lag slått sammen og navnet ble da Vegusdal K&F lag. De drev barnehagen frem til januar 2006, da den ble kjøpt av Hampehaugen Barnehage AS. Det er Linda Vegusdal Stølen og Anne Lundemoen Håkedal som eier og driver Hampehaugen Barnehage As. Hampehaugen Barnehage er en 4 avdelings barnehage (0-6 år) som stod ferdig 1. november Barnehagen har beliggenhet mellom Birkeland Barneskole og Birkenes hallen. Hampehaugen barnehage består av 4 avdelinger. Sola for de største barna 5-6 åringene, Regnbuen for 3-4 åringene, Småtroll og Nøtteliten for de minste barna 1-2 åringene. Styring og ledelse Daglig leder: Linda Vegusdal Stølen Styrer: Anne Lundemoen Håkedal Barnehagen har en daglig leder som har det daglige administrative ansvaret, og en styrer som har det daglige pedagogiske ansvaret. Styret i Hampehaugen Barnehage AS foretar ansettelser av personalet. Telefonnummer til barnehagen: Telefonnummer til barnehagen: Direktenummer til Sola: Direktenummer til Regnbuen: Direktenummer til Småtroll: Direktenummer til Nøtteliten: Vi forventer at foreldre til barn i Hampehaugen Barnehage leser årsplanen/infoskriv/månedsbrev/temaplaner/mail. Det er synd for barnet å gå glipp av en tur eller lignende fordi planene ikke blir lest av foreldrene.

4 Barnehagens virksomhet er bygget på Lov om barnehager, FN`s barnekonvensjon og rammeplanen. Sammen med årsplanen utgjør disse barnehagens styringsverktøy. Årsplanen beskriver vårt pedagogiske grunnsyn, våre verdier, målene vi arbeider mot og hvilke metoder vi benytter for å nå disse. Vi håper at planen gir brukere og andre interesserte god informasjon om barnehagen og dens innhold. Barnehagens pedagogiske grunnsyn En pedagogisk plattform handler om hva slags syn vi har på barn og hvordan vi tenker at de lærer og utvikler seg, og den skal danne grunnlag for arbeidet i barnehagen og være en vesentlig del av fundamentet for kvalitetsarbeid. Barnehagen jobber mot en barnehagehverdag preget av omsorg, opplevelser, lek og læring i et spennende miljø med trygge og engasjerte deltakere. I Hampehaugen barnehage jobber vi mot: Å møte alle med respekt Være gode forbilder / rollemodeller Se det enkelte barn Ta individuelle hensyn Ha trygge barn Ta barn på alvor Følge opp hva barna spør om Gi barna gode opplevelser Gi barna en god hverdag Være blide ansatte og medarbeidere Grensesetting Være en barnehage være et fellesskap Det er bedre å bygge de små, enn å reparere de store

5 Barnehageloven 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Barnehagens verdier I Hampehaugen barnehage har personalet sammen kommet frem til verdiene; trygghet, raushet, inkludering, vennskap, se meg, empati og lekende voksne (TRIVSEL) som skal gjenspeile seg i alt vårt arbeid. Vi er nå inne i en prosess hvor vi bruker personalmøter til å jobbe med hva vi legger i de forskjellige verdiene og hvordan vi skal jobbe med de. TRYGGHET RAUSHET INKLUDERING VENNSKAP SE MEG EMPATI LEKENDE VOKSNE

6 Være sammen «Være sammen» dreier seg om kompetanseutvikling i barnehagen. Målet er å heve kompetansen til de ansatte i barnehagen, slik at kvaliteten i det daglige arbeidet med barna styrkes.i dette arbeidet er det et sterkt fokus på implementeringsarbeidet,som omhandler hvordan hver barnehage tar teorien i bruk. Kjerneinnholdet er autoritative voksne, relasjonsbygging, kommunikasjon, tidlig innsats, håndtering av utfordrende atferd, implementering og organisasjonsutvikling. Programmet består av to deler. En del retter seg mot personalet i barnehagen. Gjennom teori, veiledning og praksis skal vi heve vår kompetanse slik at vi blir varme og grensesettende voksne. Dette har vi jobbet med siden høsten Høsten 2015 startet vi opp med den andre delen som retter seg mot det enkelt barnet, barn i gruppe og mot barn og voksne i samspill. Vi blir kjent med Regnbueløven som er en sentral verdibærer i programmet. Hovedfokuset vårt gjennom Være Sammen er vennskap, noe vi snakker masse med barna om. Og vi kan se, høre og oppleve at barna har mange tanker om det å være en venn. Vi gir barna et godt grunnlag for å være inkluderende og gode mot hverandre, og vi lærer dem å reflektere over egne handlinger og sin væremåte i møte med andre. Hver avdeling jobber forskjellig med dette men målet er allikevel det samme: Barna skal bli sett og hørt og få hjelp til å utvikle seg i felleskap med andre. Vi voksne har en veldig sentral rolle i det å være tilstede og veilede der det trengs. Være sammen er forankret i barnehageloven og Regjeringens mobbemanifest Her står det bl.a. nedfelt: - Alle barn og unge skal ha et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. - vi forplikter oss til å arbeide for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø for alle barn og unge.

7 Omsorg, lek og læring Rammeplanen sier noe om barnehagens innhold. Den sier noe om omsorg, lek og læring og om Fagområdene. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1.formål, 1.ledd, 1.punktum) Vi i Hampehaugen ønsker å arbeide for å gi barna en hverdag preget av omsorg, voksne som handler omsorgsfullt overfor barn og barn som har handler omsorgsfullt overfor hverandre. En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle hverdagssituasjonene i barnehagen, når barn leker, i måltidene, i garderoben osv. God omsorg gir trygghet for barna, trygge barn tørr å utforske leken. Leken skal ha en fremtredende plass i barnehagehverdagen, leken har en egenverdi og er en side av barnekulturen der barna opplever glede og humor. Gjennom lek legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. Læringen skjer i det daglige samspillet mellom andre mennesker og med miljøet. De lærer gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Vi voksne skal på best mulig måte prøve å møte og støtte barna slik at barna danner gode relasjoner i barnehagen som er den beste forutsetningen for god læring og opplevelse av glede og mestring. Dannelse er en livslang prosess, siden barnehagen er blitt en stor del av barnas hverdag er det naturlig at barnehagehverdagen er med på å prege barnas dannelse. I barnehagen er det en gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring som er forutsetninger for barnets danning. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre, ved å gi barna gode danningsprosesser settes barnet i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverden og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. (Rammeplanen for barnehagen) Dersom barnet kommer hjem og svarer i dag har e bare lekt så skal du vite at gjennom leken lærer de å vise omsorg, de har opplevd vennskap, lært språk, lært konfliktløsning, øvet tålmodigheten, bygget selvfølelse, vært et barn, opplevd glede og latter, bygget selvtillit og masse, masse mer.

8 Fri lek, basert på egen motivasjon og eget initiativ Lek er først og fremst noe barnet opplever som morsomt og gledesfylt noe barnet har lyst til å gjøre av egen fri vilje. Leken er helt på barnas initiativ, enten de setter den i gang selv, eller har lyst til å være med på noe andre inviterer til. Barnet tenker ikke at «nå lærer jeg noe», eller «nå er jeg flink», og det opplever noe som vi kaller «flyt». Flyt er når barnet har liten indre motstand, kan glemme seg selv og bare være til stede i aktiviteten. Barnet har en sterk opplevelse av frihet og kan utfolde seg fritt.

9 Uteliv i barnehagen I Hampehaugen barnehage ønsker vi å legge til rette for et godt uteliv for barna deres. Vi arbeider for at barna skal bli glade i å være ute i barnehagens uteområde og å oppleve naturens mangfold av positive opplevelser. Uteliv er grov og finmotorisk fremmende, kreativiteten til barna settes i gang i tillegg til at det er en helsemessig gevinst. Barn har behov for utfordringer og spenning, og barnehagens uteområde og naturen i nærmiljøet er de perfekte omgivelser for både lek og læring. Det at vi har fokus på å være mye ute gjør at barna tilegner seg kunnskap som blant annet årstider, dyrelivet, planter og været. Barna utvikler også respekt og kjærlighet for naturen og dyrelivet. Rammeplanen sier at: «Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen» (R:37) Sola og Regnbuen har faste tur dager i uka, hvor alle barna skal ha minst en tur i løpet av uka. Vi har mange flotte turplasser som vi benytter oss av, deriblant to gapahuker innover lina og den nye grillhytta vår på «Hampeknatten». I tillegg er vi også flittige brukere av nærmiljøet. På turene lager vi mat, gjerne på bål eller grill. Vi legger stor vekt på fysisk aktivitet og setter fokus på at barna skal erfare naturen gjennom de forskjellige årstidene. Nøtteliten og Småtroll som er småbarnsavdelinger har små men mange spontanturer i nærmiljøet rundt barnehagen. Barna skal oppleve gleden av det å gå på tur. Vi setter fokus på det og ha god tid, det er veien som er målet, ikke hvor vi skal. Etter hvert har vi også lengre turer med niste og eventuelt mat på bål. Sammen med barna undrer vi oss over spennende ting som vi oppdager i naturen, og barna skal få utforske på sine egne premisser.

10 Mobbing i barnehagen Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold (Kunnskapsdepartementet, 2006:50) Hva er mobbing? Mobbing er, når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger. I barnehagen kan mobbingen arte seg som slag og spark, ignorering, utestenging og erting. Mobbing i barnehagen dreier seg om at noen barn plages og fornedres systematisk. I rammeplan for barnehagen står det blant annet: - Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av mobbing. - Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker mobbing. - Personalet i barnehagen skal arbeide fore et inkluderende miljø som motvirker mobbing. - Sosialkompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av mobbing. «Lite» for voksne kan være «stort» for barn. Det er de voksnes ansvar å avdekke negative signaler fra barn. Selv små signaler er alvorlige og må gripes tak i. For å forebygge mobbing er det viktig å bygge opp barnas sosiale kompetanse Som metode for dette bruker vi blant annet materiell fra «Være Sammen». Å starte tidlig med å jobbe med inkludering, sosial kompetanse og aggresjonsmestring gir stor gevist kontra å vente til barna blir ungdommer. Foreldrene er en viktig samarbeidspartner for oss i barnehagen. Barna får holdninger til andre mennesker gjennom det de opplever, ser og hører. Foreldrenes handlinger og holdninger er også av stor betydning for mobbing. Gjennom omtale av andre barn og familie, hvem som inviteres i bursdager, hvem barna får lov å leke med på fritiden, hvem som inkluderes/ekskluderes osv. Barnehagen skal være et sted der barn skal få muligheten til å få venner og en god start på livet. I Hampehaugen barnehage er personalet gode rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barnas læring av sosiale ferdigheter. Et aktivt, varmt og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Målet for Hampehaugen barnehage er å skape et barnehagemiljø med null- toleranse for mobbing blant barn og voksne. «Det å ha en venn og være en venn er et godt arbeidsmål for arbeidet med barn i barnehagen. Vennskap er det aller viktigste virkemiddelet mot mobbing». Fub

11 Vennskap «I et lekefelleskap legges grunnlaget for barnas vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barnas trivsel og meningsskapning i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse» (Rammeplanen s32) «Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og opprettholde vennskap.» (Rammeplanen s 34) Vennskap er viktig for både barn og voksne. Å få en venn og å være en venn er noe av det viktigste i barns liv. Vennskap kan utvikle seg mellom to eller flere mennesker som omgås og trives i hverandres selskap. Noen bare «finner» hverandre, mens andre trenger hjelp til å knytte disse båndene. I barnehagen er det de ansattes oppgave å hjelpe barn med å bygge vennskapsrelasjoner til hverandre. Man trenger ulike sosiale ferdigheter for å kunne bygge opp gode vennskap. Egenskaper som empati, leve seg inn i andres situasjoner, samarbeide, vente på tur, kunne dele, hjelpe andre, følge regler og beskjeder er viktige faktorer her. I barnehagen jobber vi for at alle skal oppleve vennskap/få en venn. Dette legger grunnlaget for barns trivsel i barnehagen. For å bli bedre rustet til å få seg en venn og etablere vennskap, øver vi på sosiale ferdigheter gjennom forskjellige aktiviteter og situasjoner i løpet av barnehagedagen. Det kan være seg å vente i toalett- og håndvask kø, snakke fint og hyggelig til hverandre (har du ikke noe fint å si så la være med å si noe), vise omsorg for hverandre, dele på leker, trøste dersom det trengs, finne en løsning når vi er uenige osv. Felles opplevelser som turer, samlinger, felles aktiviteter, små lekegrupper er også viktige arenaer for å stifte vennskap. Det er de voksnes ansvar å skape et miljø der barna trives i, og det er de voksnes ansvar å hjelpe barna med å bygge relasjoner til hverandre. For å gi barna et godt grunnlag for å være gode og inkluderende med hverandre har vi samlinger der vi bruker materiell fra «være sammen». Det beste i verden det er rett og slett å se på en annen og selv være sett.

12 Mat og måltider i barnehagen Matvaner etableres tidlig, og innholdet i måltidene som serveres er av stor betydning. Gode vaner har man med seg hele livet. Mat og måltider er en sentral del av den daglige virksomheten i barnehagen og måltidene i barnehagene utgjør en betydelig del av barnets totale kosthold. Vi i Hampehaugen Barnehage prøver å gi barna et variert og sunt kosthold. Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet noen retningslinjer for mat og måltider i barnehagene (se Ut fra disse legger vi tilrette for 3 måltider i barnehagen, frokost, lunsj og 14-mat. Det blir servert enten kald eller varm mat. Kald mat kan bestå av enten grovbrød/knekkebrød med div. pålegg, gryn, yoghurt og frukt og grønnsaker. Til alle måltider blir det servert melk og vann. Vann er tørstedrikk i løpet av dagen. Ved bursdagsfeiringer får bursdagsbarnet velge mat ut fra en meny. Hvordan barna er med og forbereder måltidet varierer på avdelingene pga alder. Aktiviteter de kan være med på kan være alt fra, å dekke bordet, kutte grønnsaker og frukt, være med å ta i ingredienser ved baking, bake og å rydde av etter måltid. Vi ser på måltidet som en læringsarena der vi jobber med selvstendighet (som å smøre selv), gode vaner (rolige stemmer, sitte på plassen sin, o.l) og hygiene (vasker hender før mat, ikke slikke på kniven.) Men måltidet skal også være en sosial arena hvor barnet opplever fellesskap og glede. 5 om dagen barnehage Hampehaugen barnehage er en 5 om dagen barnehage Opplysningskontoret For frukt og Grønt har et eget konsept tilegnet barnehager - for å inspirere og motivere til å servere mer frukt og grønt, noe som er helt i tråd med myndighetenes anbefalinger. Vi skal som en 5 om dagen - barnehage servere frukt/grønt til alle måltider og fokusere på sunt kosthold i barnehagen og ovenfor foreldrene. Vil du vite mer?

13 Språk, språkmiljø og språkstimulering Å lære språk er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Språk har stor betydning for den følelsesmessige, sosiale og intellektuelle utviklingen. Gjennom språket kommer barn inn i fellesskapet med andre mennesker og lærer om verden og seg selv. Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer når det gjelder språket om kommunikasjonsmiddel. Felles opplevelser og aktiviteter skaper arenaer hvor samtaler mellom mennesker kan oppstå. «Personalet må skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, rim, rytme og fabulere med hjelp av språk og sang» (Rammeplanen s. 41) For å fremme et godt språk, har barnehagen fokus på: -Samtaler -Vi synger mye -Vi tolker barnas kroppsspråk og setter ord på det vi tror barna prøver å fortelle oss (merker jo fort om vi tar feil og da prøver vi noe annet) -På småbarnsavdelingen setter vi ord på alt vi gjør, «vi bader barna i språk» -Vi er med i barnas lek, hvor vi bruker språket aktivt. -Vi forteller eventyr. -Samtale rundt det vi ser i bøker og høytlesning -Rim og regler -Vi spiller spill med barna -Vi bruker konkreter og bilder som støtte i samtaler og fortellinger -Utforsking av skriftspråket -Vi tar de med på ulike aktiviteter, turer og gir de opplevelser, som gir de varierte erfaringer som igjen er avgjørende for å forstå begreper og for utvikling av et rikt språk. - språk 4 - språkgrupper med 4 åringene. Hva gjør vi når det oppdages språkvansker. Helsestasjonen 2 og 4 års kontroller. Samarbeid med det enkelte barns hjem. Tras skjema, ekstra oppfølging og tilrettelegging for enkelt barn, hvor trenger vi å ta noen grep? Samarbeid med PPT og logoped.

14 Skoleforberedende aktiviteter «Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barnas overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning.» rammeplan 5.1 s.45 Vi har skoleforberedende aktiviteter for de eldste barna. Vi følger en felles språkplan for alle barnehagene i Birkenes kommune. Hovedmålet for denne planen er å styrke språkutviklingen hos barn som har norsk som første- og andrespråk. Metoden vi bruker i skolegruppa skal være lystbetont, lekbetont og gi barn en følelse av mestring. (Språkplan for barnehage og skole i Birkenes kommune s. 4) Hvert barn får en perm der arbeidet deres blir samlet. Vi tegner, farger, klipper, har høytlesning med få bilder, barna gjenforteller, vi gjør tall-, mengde- og skriveforberedende aktiviteter. Ja vi snakker til og med litt engelsk. Et av målene før skolestart er at barna kan skrive navnet sitt. Overgangen fra barnehage til skole er stor for mange. Derfor er det også viktig å øve seg på å lytte til beskjeder, lytte til andre, sitte stille og bli selvstendig på mange måter. Rammeplanen sier:»barnehagen skal bidra til at barna lærer å iakta, undre seg. Eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden.» I januar har vi forskermåned. Gjennom enkle praktiske aktiviteter er barna selv forskere, og vi utfører konkrete eksperimenter sammen. Til jul blir det julevandring i Birkenes kirke, der barna selv spiller i juleevangeliet. Skolebarna i Hampehaugen blir rosaruss. Det markeres med en 6-års fest der barna får utlevert russelue, t-skjorte og russekort. På våren forbereder vi oss til skolestart. Da har vi jevnlige førskolebarn treff med andre barnehager på Birkeland. Det hele avsluttes i juni med overnatting i barnehagen. Skolebarna får også dra på sykkelturer utenom sykkeluka.

15 Vurdering Rammeplanen sier: «Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er an av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes forløpende. Oppmerksomheten må både rettes mot samspillet barna imellom, mellom barn og personale og mellom barnehagens ansatte» Rammeplanen side 44. Vurderingen skal rettes mot det enkelte barns trivsel, medvirkning og utvikling, samt samspillet barna imellom. Vurderingen skal også rettes mot barn og personalet og mellom personalet og samarbeidet mellom barnehagen og hjemmet. Vi skal da vurdere oss selv og vårt arbeid. Arbeidet skal beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til Barnehageloven, Rammeplanen og eventuelle lokale lover og retningslinjer. Styrer og pedagogiske ledere har ansvar for at dette arbeidet blir gjennomført. Slik jobber vi med vurdering: Årsplan Temaplaner på hver avdeling Undersøkelser blant foreldrene Foreldresamtaler Personalundersøkelser Medarbeidersamtaler Personal / avdeling / førskolelærermøter Likestilling Rammeplanen sier: «Likestilling handler om relasjoner og om å se og legge til rette for pedagogisk virksomhet som ikke reproduserer tradisjonelle kjønnsrollemønstre» Når man jobber med likestilling i barnehagen må man begynne med personalet. De voksne i barnehagen er rollemodeller. Uavhengig av de voksnens biologiske kjønn handler det om hvordan personalet fortolker og møter jenter og gutters kroppslige lek og væremåte. Rammeplanen sier: Likestilling i barnehagen skal gjenspeiles i barnehagens pedagogiske arbeid. Barnehagen skal oppdra barn til å møte et likestilt samfunn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn.

16 Personalet må reflektere over sine holdninger til samfunnets forventninger til gutter og jenter. Likeverd kan tenkes som en stor paraply som berører alle menneskers verdi uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og sosial tilhørighet. I en moderne barnehage er det nødvendig at personalet arbeider med egne holdninger og adferd også i forhold til kjønn og likestilling. Rammeplanen sier: «Likestilling og likeverd handler om hvilke relasjonsmønstre som utvikles. I leken inkluderer og ekskluderer barn hverandre verbalt og kroppslig. Dette er en del av barnekulturen. Når vi arbeider med likestilling og likeverd, har vi et ansvar for å utvikle verdier sammen med barna som synliggjør maktstrategier mellom barn over tid. Hva som er makt i relasjonene mellom barna, må barna selv være med på å definere samtidig som vi har felles verdier i forhold til hvordan vi skal være mot hverandre». Likestilling i barnehagen handler ikke om at gutter og jenter skal bli like, men om å gi barna mulighet til å være gutter og jenter på 100 ulike måter i stedet for to en for gutter og en for jenter. Dokumentasjon Rammeplanen sier: «Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagens som en arena for lek, læring og utvikling. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldre, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen.» Rammeplanen side 43. Slik jobber vi med dokumentasjon: Årsplan Temaplan med progresjonsplan Hjemmesiden Facebook Månedsbrev Månedsplan «dagsboka» på hver avdeling Bilder, plakater i gangene og på avdelingene Barnepermen som følger barnet fra det starter i barnehagen til det begynner på skolen Utstillinger av barnekunst og formingsaktiviteter

17 Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få muligheten til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) «Medvirkning handler om at barna skal ha innflytelse på sin egen hverdag ut fra egne forutsetninger, og at de skal få sette sine egne spor. Når barna setter sine egne spor, erfarer de at de er noen, at de kan gjøre noe med sin egen situasjon og at det nytter.» Hampehaugen vil ta barnas uttrykk på alvor og være imøtekommende og anerkjennende i møte med enkeltbarnet og i barnegruppen. Vi vil gripe fatt i barnas interesser, hva de liker å gjøre og ta dette med i planlegging av barnets hverdag i barnehagen. De yngste barna bruker kroppsspråket, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk for å uttrykke sine behov og ønsker. Etter hvert som det verbale språket utvikles bruker de også det som uttrykksform. De eldste barna kan komme med ulike ønsker, ideer og forslag. Vi vil ikke alltid kunne gjennomføre alt, men alle skal bli hørt og møtt av forståelsesfulle voksne, som tar seg tid til å lytte og samtale. Barna skal få tid og rom til å undre seg og stille spørsmål. I Hampehaugen ønsker vi at barna skal kunne påvirke sin hverdag. Dette gjør vi blant annet gjennom å la frileken få en sentral del i barnehagehverdagen. De får i stor grad holde på med det de selv er opptatt av. I forkant av turer kan barna få være med å påvirke hvor en skal gå på tur. Det tas også hensyn til barna i forhold til lengde og variasjon på turene. Barna kan til en viss grad få velge om de vil ta del i de ulike formingsaktivitetene, men de oppmuntres alltid til å ta del i aktiviteten. Vi vil legge forholdene til rette for barna ut fra hva de viser interesse for, og vi prøver å stimulere barna videre i deres interesse for ting. Vi vil også inspirere og utfordre barna til nye aktiviteter, og på den måten flytte grensene for hva som er innenfor mulighetens rekkevidde IKKE SI NEI NÅR BARNA SPØR OM NOE, FØR MAN VET HVORFOR MAN SVARER NEI!

18 Trygge voksne Hampehaugen barnehage er med i et samarbeidsprosjekt mellom Birkenes kommune og RVTS sør (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging). Trygge voksne er tidlig innsats for inkluderende læringsmiljø, barns psykiske helse og voksne som trygge hjelpere og ledere. Programmet skal gi ledere og ansatte kunnskap som setter dem i stand til å forstå hvordan krenkende barn/unges adferd, følelser og fortellinger kan forstås som uttrykk for opplevd smerte. Videre skal det bli gitt handlingskompetanse til at alle ansatte gjennom sitt omsorgsarbeid kan hjelpe barn/ungdom med å lindre deres smerte. Programmet skal på denne måten bidra til å sikre god kvalitet i organisasjonenes omsorgstilbud, spesielt tilpasset barnas/ungdommens behov. Barn er ikke vanskelige, de kan ha det vanskelig. Hvordan jobber vi i Hampehaugen med dette: Bruk av praksisfortellinger, refleksjon rundt dette og eventuelt av endring av praksis Være sammen veiledning Refleksjon rundt egen praksis/egen rolle Kursing av personalet Tilstedeværende voksne Vi i Hampehaugen ønsker å jobbe mot å være en voksen som ser og støtter barnet ut fra hvor det befinner seg i trygghetsirkelen. Hva er Trygghetsirkelen? Det er et redskap som skal hjelpe oss som omsorgspersoner til å se barnas behov. Og for å kunne klare dette så krever det at den voksne er tilstede. Et eksempel på hvordan vi ønsker å bruke trygghetssirkelen i hverdagen vår: Det er utetid, det regner, barn og voksne er på vei ut med regntøy. Enkelte barn er kommet i lek, men et barn står alene, kikket seg rundt og kroppsspråket forteller at jeg er usikker og litt redd, jeg kjenner ikke noen igjen fordi de har regntøy og hetter på seg. Den voksne som ser dette tar av seg hetta og bøyer seg ned til barnet, tar det på fanget og starter en samtale for å finne ut hva som er vanskelig. Det som skjer da er at barnet finner den sikre havnen som det trenger, barnet opplever en voksen som tar

19 imot, den voksne viser barnet godhet og trøstet når det trenger det. Det gav barnet den tryggheten det trengte for å gå videre i leken. Gjennom denne praksisfortellingen viser vi hvordan den voksne var en tilstedeværende voksen for barnet i denne situasjonen. Hvordan jobber vi med å være tilstedeværende voksne? Vi jobber mot: Autoritativ voksen, en voksen som setter grenser med kjærlighet. En voksen som ser på alle barn med gode øyne og fungerer som et støttende stillas for hvert enkelt barn. Vi ønsker å: Være tilstede med alle sansene Være bevisst min rolle som rollemodell Ha positive holdninger og handlinger Være aktivt sammen med barna Vise omsorg Observere Gi og oppleve glede Kari Pape sier: Du må kunne mye, Ville mye, Gi mye Og få til mye For å kunne arbeide i barnehage

20 Rammeplanen for barnehagen, og vårt pedagogiske arbeid. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogisk leder og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. I Hampehaugen legger vi rammeplanen til grunn i all vår planlegging. Den skal prege vår helhetstenkning når det gjelder barnet i barnehagen, og den skal sikre en faglig kvalitet på det arbeidet vi gjør. Rammeplanen sier også at barnehagen skal være en lærende organisasjon, og legger vekt på viktigheten av barns helhetlige læring i barnehagen. Barnet skal lære gjennom samspill og lek med andre barn, og med de voksne som viktige støttespillere i deres utvikling. Vi voksne i barnehagen har et stort ansvar for barns læring. Vi skal legge til rette for læring og gi barna impulser slik at de stadig utvikler seg. Fagområder Kommunikasjon, språk og tekst Varierte erfaringer er viktig for å forstå begreper og utvikle et rikt språk. Gjennom bøker, sanger, bilder, dikt, rim og regler, vil barna få mulighet til å erfare lyder og rytme i språket, samt samtale om opplevelser, tanker og følelser. Gjennom utvikling av språk vil barna være i stand til å skape relasjoner i lek og annet samvær. Kropp, bevegelse og helse Småbarnsalderen er en viktig for å legge grunnlaget for god utvikling av fysiske ferdigheter og en sunn helse. Barnehagen vil legge til rette for variert fysisk aktivitet både ute og inne, slik at barna får erfaring med allsidige bevegelser og fysiske utfordringer. I tillegg vil barnehagen hjelps barna til å utvikle en forståelse for menneskekroppen i forhold til gode vaner og sundt kosthold. Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen skal gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur. Gjennom slike erfaringer får barna mulighet for ulike sansing, eksperimentering og skapende virksomhet. Gjennom bruk av fantasi og kreativ tenkning vil barna kunne oppleve skaperglede. Inkludert i dette fagområdet er også kunnskap om hvordan en kan uttrykke seg gjennom dans, musikk, sang og drama.

21 Natur, miljø og teknikk Dette fagområdet skal gi barna kjennskap til planter og dyr, landskap, årstider og vær. Barnehagen skal legge til rette for at barna skal oppleve glede ved å ferdes i naturen og få en forståelse for samspillet mellom mennesket og naturen. Barna skal også få lov til å eksperimentere og undre seg over fenomener i den fysiske verden. Etikk, religion og filosofi Barnehagen skal gi barna kunnskap om religion og livssyn som grunnlag for etiske normer i samfunnet. Barna skal lære om verdier og tradisjoner i den humanistiske og kristne kulturarven, samt utvikle toleranse og respekt for andre uansett kulturell eller religiøs tilhørighet. Barnehagen skal markere både kristne og eventuelt andre religiøse høytider avhengig av hvilke tradisjoner som er representert i barnehagen. Nærmiljø og samfunn Barnehagen skal bidra til å styrke barnas kunnskap og tilknytning til både nærmiljø og til samfunnet generelt. Barna skal utvikle nysgjerrighet og tillit til egen deltakelse i fellesskapet. Dette legges til rette gjennom erfaring fra lokalsamfunn, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barna skal også få kjennskap til deler av samenes kultur og hverdagsliv. Antall, rom og form Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barns evne til logisk tekning. Barna skal oppmuntres til og utforske og leke med tall, former og mønstre. I tillegg skal de få erfaringer med ulike typer mål som avstand, vekt, volum og tid. Slike aktiviteter vil være med og stimulere barnas utvikling av matematiske kompetanse.