DETALJPLAN (Illustrasjon til reguleringsplan)

Transkript

1 DETALJPLAN (Illustrasjon til reguleringsplan) E18 som firefelts motorveg Gulli - Langåker Parsell: Tønsberg grense Tassebekk (Stokke kommune) Planhefte 1 Planbeskrivelse 22. Mai 2007 Statens vegvesen

2 INNHOLD Side nr FORORD SAMMENDRAG KOSTNADER OG TIDSPLAN Kostnader Nasjonal transportplan Byggestart - vegåpning PROSJEKTETS BETYDNING Dagens problemer Fremtidig situasjon TIDLIGERE PLANER Kommunedelplan med konsekvensutredningen BESKRIVELSE AV DETALJPLANEN OG REGULERINGSPLAN Trafikale virkninger Vegstandard Kryss Endringer i forhold til konsekvensutredningen/kommunedelplanene Linjeføring Driftsveger for landbruket og atkomstveger til boliger Gang- og sykkelveger Kollektivtrafikk Avkjørsler Vegserviceanlegg/rasteplasser Større konstruksjoner Geologiske undersøkelser Arbeid/nyanlegg for offentlige etater Brønner VA-anlegg (offentlig) Gjerder for vilt Drenering/overvannshåndtering Belysning/tekniske installasjoner/trafikkstyring Skilting og oppmerking Friluftsliv Tiltak på lokalvegnettet Støyberegning og støyskjerming Landskaps- og terrengtilpasning og beplantning Kulturmiljø Anleggsveger og riggområder Grunnundersøkelser Klassifisering av vegnettet Byggegrenser... 36

3 6.29 Anleggskostnader Masseoversikt GRUNNERVERV - JORDSKIFTE Generelt Grunnerverv Grunneieroversikt/Arealoversikt Jordskifte Side nr. 2 VEDLEGG 1. Grunneieroversikt 43

4 Side nr FORORD I arbeidet med planleggingen av ny E18 på strekningen Gulli - Langåker har man funnet det mest hensiktsmessig å dele vegstrekningen i tre parseller. Det er utarbeidet en detaljplan for E18 i hver av kommunene Tønsberg, Stokke og Sandefjord. Det utarbeides egen reguleringsplan for hver av de tre kommunene. Fig 1. Utvidelse av E18 fra to til fire felt

5 Side nr. 4 Parsell nr./navn Ca. lengde Akkumulert 1. Gulli Stokke grense 4,6 km 4,6km 2.Tønsberg grense Tassebekk 9,0 13,6 km 3 Sandefjord grense - Langåker 10,1 23,7 km Dette planheftet omfatter parsell nr. 2 Tønsberg grense - Tassebekk i Stokke kommune Formålet med detalj-/ og reguleringsplanen er å fastlegge beliggenhet og utforming av ny E18, tilhørende vegnett, tekniske anlegg, tilstøtende terreng m.m. Utbygging av nødvendig gang-sykkelveger som følge av eventuell trafikkoverføring fra E18 til lokalvegnettet, vil bli fremmet som egen regulerings- og/eller bebyggelsesplan. Detalj- og reguleringsplanene for ny E18 er utarbeidet på grunnlag av kommunedelplaner med konsekvensutredning på strekningen Gulli Langåker. Disse kommunedelplanene er foreløpig ikke vedtatt, men forutsettes ferdigbehandlet før den enkelte reguleringsplan i den enkelte kommune blir vedtatt Den formelle behandlingen av reguleringsplanene skjer etter plan- og bygningslovens 27. For å unngå forvirring i begrepsbruken reguleringsplan/detaljplan presiserer vi følgende: Med reguleringsplanen menes reguleringskartet inneholdende reguleringsformål, reguleringsgrenser og reguleringsbestemmelser gitt i eget tekstdokument. Med detaljplanen forstås alt øvrig teknisk tegningsmateriale. Dette har dannet grunnlag for reguleringsplankartet og skal være en illustrasjon på hvordan veganlegget vil se ut. Fremlagt planmateriale består av : Reguleringsplan for firefelts veg bestående av : Reguleringskart og reguleringsbestemmelser i Stokke kommune. R201 R207 Detaljplan (grunnlag og illustrasjon til reguleringsplanen) bestående av : Planhefte 1 : Planbeskrivelse for detalj- og reguleringsplan (A4-format) Planhefte 2 : Tegningshefte (A3-format) (detaljplantegninger) Planhefte 3 : Tverrprofiler (A3-format) Planhefte 4 : Støyrapport (A3-format) Miljøoppfølgingsprogram, april 2007 (A4-format) Konsekvensene av utbygging av E18 På strekningen Gulli - Langåker er beskrevet i rapporten E18 Gulli Langåker. Kommunedelplan med konsekvensutredning Hovedrapport datert januar Denne rapporten vedlegges i forbindelse med

6 Side nr. 5 høringen av reguleringsplanen, men er ikke et dokument som er gjenstand for høring. Denne hovedrapporten er kun lagt med som en orientering om prosjektet. Under planleggingen har det vært kontakt med Berørte grunneiere og rettighetshavere Stokke kommune Fylkesmannens miljøvernavdeling og Fylkesmannens landbruksavdeling Vestfold fylkeskommune Miljørettet helsevern Skagerak Energi Behandling av planen Planen vil bli behandlet i henhold til plan- og bygningslovens 27. Planen er etter avtale med Stokke kommune utlagt til offentlig ettersyn etter plan- og bygningslovens 9-4. Kunngjøring om at planen legges ut til offentlig ettersyn, annonseres i Tønsbergs Blad og i Sandefjords Blad. I tillegg vil det bli holdt åpen kontordag i høringsperioden slik at publikum kan møte representanter for Vegvesenet og få svar på sine spørsmål. Offentlig ettersyn, samt innhenting av uttalelser fra berørte og offentlige organer er første skritt i den formelle behandlingen av reguleringsplanen. Berørte grunneiere og rettighetshavere får tilsendt skriftlig melding med nødvendige tegninger i forbindelse med at planen ligger ute til offentlig ettersyn. Eventuelle merknader og endringsforslag sendes : Statens vegvesen Region sør Serviceboks Arendal eller via E-post til: firmapost-sor@vegvesen.no Tidsfrist for innsending av merknader fremgår av annonseringen i avisen, men settes til minimum 30 dager etter kunngjøringen. Eventuelle merknader bør få frem hvorfor og hvordan planen ønskes endret. Vegvesenet vil i samarbeid med kommunen vurdere, og så langt det er teknisk/- økonomisk forsvarlig, ta hensyn til merknadene og eventuelt justere planen. Etter at planen eventuelt er endret i henhold til innkomne merknader, går planen til 2. gangs behandling i det faste utvalg for plansaker Deretter er det Stokke kommunestyre som til slutt gjør vedtak om godkjenning av reguleringsplanen.. Vedtaket om godkjenning av planen vil bli avertert i lokalavisene og kan påklages til Fylkesmannen.

7 Detaljplanen/reguleringsplanen er utarbeidet av Statens vegvesen Region sør i samarbeid med Stokke kommune. Supplerende rapporter Side nr. 6 Grunnundersøkelser samt utarbeidelse av geotekniske rapporter er foretatt av Statens vegvesen Region sør Flere opplysninger kan fås ved henvendelse til Statens vegvesen Region sør ved Øivind Pedersen, tlf / eller Øyvind Firman tlf / Ønsker du å forhøre deg i din egen kommune, kan du kontakte Stokke kommune kommune v/morten Lysheim tlf

8 2. SAMMENDRAG Side nr. 7 Parsellen Gulli - Langåker er videreføringen av nylig bygget E18 fra Buskerud grense til Gulli. Parsellen Gulli Langåker er ca. 24 km lang. Det utarbeides én reguleringsplan for E18 i hver av kommunene Tønsberg, Stokke og Sandefjord. Dette tekstheftet omhandler forhold i forbindelse med reguleringsplanen for Stokke kommune. Siktemålet med den nye E18 er å bedre framkommeligheten, trafikksikkerheten og miljøet. Trafikkmengden på strekningen varierer mellom og kjøretøyer pr. døgn (ÅDT) (tall fra 2004). Trafikken er lavest lengst nord. Trafikkmengden er opp mot kapasitetsgrensen for 2-feltsveg, og i følge vegnormalene bør en stamveg ha fire felt når trafikkmengden er over i ÅDT. I løpet av 1980-årene ble trafikken på E18 flyttet fra Raveien til en ny trasè utenfor bebyggelsen. Dagens E18 har ikke direkte avkjørsler, og alle kryssene er planskilt. Standarden på strekningen er imidlertid ikke ensartet. Selv om vegen har relativt bra standard etter norske forhold, har stor trafikk ført til mange alvorlige ulykker. Flere tiltak er iverksatt for å avbøte dette, både midtdeler og redusert fartsgrense. Det er i dag midtdeler på nær halvparten av strekningen og fartsgrensen er satt opp til 90 km/t på noen av disse strekningene. På grunn av dels dårlig framkommelighet på E18 går i dag en del av trafikken mellom tettstedene på parallellvegnettet til E18, spesielt RV 303 og Fv 522/280/256 (Raveien). Bedre framkommelighet på E18, vil gjøre at E18 tar mer av trafikken mellom Vestfoldbyene. Dette vil være positivt for trafikksikkerhet og miljø langs det parallelle vegnettet. I Nasjonal Transportplan (St.meld nr 24 ( )) er fullføring til fire felt på E18 fra Oslo til Tønsberg prioritert før Ved utgangen av 2015 vil firefelts hovedveg i hovedsak være ferdig gjennom Vestfold. Prosjektet forusettes finansiert delvis med bompengemidler, og delvis med statlige midler. Detalj- og reguleringsplanen er utarbeidet på grunnlag av utarbeidede, men foreløpig ikke vedtatte kommunedelplaner med konsekvensutredning for ny E18 på strekningen Gulli Langåker i de berørte kommunene. Ved utvidelsen av vegen fra 2 til 4 felt har det vært et overordnet hensyn å skjerme omgivelsene for vegtrafikkstøy, begrense forbruket av dyrka mark, redusere barrierevirkningen for mennesker og dyr samt i størst mulig grad unngå skjemmende landskapsinngrep og konfliktfylte områder. Foreliggende detaljplan (planhefte 2) er å anse som en illustrasjonsplan til reguleringsplanen. Detaljplanen er i hovedsak ment å vise hvordan veganlegget vil se ut når vegen er bygd. Detaljplanen inneholder bl.a. C-tegninger (plan- og profil) for firefelts veg som grunnlag for reguleringskartet, D-tegninger for sideveger/kryssende veger, O- tegninger for beplantning og terrengbearbeiding, samt W-tegninger som viser nye eiendomsgrenser og arealbeslag.

9 Side nr. 8 Planen omfatter videre all nødvendig omlegging av det omkringliggende sekundære vegnett (drifts- og lokalvegsystemet) som blir berørt. Støyberegninger er foretatt i henhold til gjeldende retningslinjer. Det er utarbeidet egen støyrapport (planhefte 4). Forslag til skjermingstiltak fremgår av reguleringsplanen og er angitt på C-tegningene i planhefte 2. Det skal settes opp viltgjerder på begge sider av motorvegen, der denne ikke går i bru i tunnel eller der støyvoll er supplert med et gjerde på toppen. Landskapstilpasning er ivaretatt i samarbeid med landskapsarkitekt, og de tiltak som anses som nødvendige, er innarbeidet i planen. Drenering og håndtering av overvann fra vegen er viet spesiell oppmerksomhet i planen. I planen er det foreslått tiltak både for rensing av overvannet og for å hindre at vegen medfører økt flomvannføring i berørte bekker. Det er beregnet et masseunderskudd på 1,1 mill m³ faste fjellmasser (pfm³) for hele parsellen Gulli - Langåker., Det er ikke regulert masseuttak i forbindelse med vegplanen. I forbindelse med anbudskonkurransen vil entreprenørene bli bedt om å redegjøre for hvordan de vil løse masseunderskuddet. Dersom dette krever uttak av masser utenfor det areal som er regulert til vegformål, vil det senere bli fremmet egne reguleringsplaner for dette. Under planutarbeidelsen har det vært avholdt møter med berørte grunneiere og deres kontaktgrupper. Det har også vært et nært samarbeid med kommunene, Fylkesmannens fagavdelinger og fylkeskommunen gjennom jevnlige møter i den oppnevnte Samarbeidsgruppen for E18-planleggingen. Anleggkostnadene for hele strekningen Gulli - Langåker er beregnet til: 1800 millioner kroner (2006-kroner). Kostnadene er basert på forslag til kommunedelplan og er angitt med en antatt usikkerhet på +/- 10%. Avviket kan bli større dersom det senere innarbeides tiltak i reguleringsplanen som ikke er forutsatt i forslaget til kommunedelplan. Anleggstart på strekningen antas å skje sommeren Anleggsstart er imidlertid avhengig av tilslutning til stortingsproposisjonen om bompenger til dette prosjektet. Proposisjonen forventes å bli behandlet av Stortinget våren 2008.

10 3. KOSTNADER OG TIDSPLAN Side nr Kostnader Nasjonal Transportplan Finansiering av E18 Gulli Langåker er omtalt i St.meld nr 24 ( ) Nasjonal Transportplan (NTP) hvor utbygging av E18 til firefeltsveg gjennom Vestfold har høy prioritet. Prosjektet skal finansieres med bompenger og statlige midler. Den statlige bevilgningen for hele strekningen gjennom Vestfold er i Forslag til handlingsplan for NTP foreslått med på 1600 mill kroner fram til Vestfold og Telemark fylkeskommuner har tidligere vedtatt en bompengeordning for å finansiere bygging av firefelts E18 gjennom Vestfold. Etter behandling i fylkeskommunene, synes det imidlertid klart at denne bompengeordningen (to halve bommer), samt de økonomiske rammene som er stilt til utsikt i Nasjonal Transportplan , ikke vil innfri ambisjonen om å ferdigstille E18-utbyggingen innen Vestfold fylkeskommune ba derfor om en utredning av alternative finansieringsformer slik at det ikke oppstår forsinkelser på utbyggingen. Det ble gjennomført en utredning av alternative finansieringsordninger (rapport november 2005). Konklusjonen i denne rapporten er innkreving av bompenger i syv automatiske betalingspunkter (antennestasjoner) fordelt på fem utbyggingsparseller på strekningen fra Gulli i Tønsberg til Langangen (i Telemark). Bompengeinnkrevingen på hver parsell starter samtidig med at parsellen åpner som motorvei med fire felt. Gjennom St.meld nr 24 har Stortinget gitt føringer for hvilken bompengeordning som heretter i hovedsak skal benyttes for å oppnå et finansieringssystem som sikrer en raskere, mer effektiv og helhetlig utbygging av stamvegnettet. Dette går i korthet ut på at: Innkreving av bompenger forutsettes til å ville skje gjennom helautomatiske betalingspunkter (antennepunkt). Det skal betales i begge retninger. Antennepunktene fordeles over strekningen Gulli Langangen og innkrevingen starter når delparseller åpnes for trafikk (etterskuddsinnkreving). Hvert antennepunkt forutsettes å ha innkreving i maksimalt 15 år. 3.2 Byggestart - vegåpning Utbygging av E 18 i nordre Vestfold strekker seg fra Buskerud grense til Kopstad, en strekning på 35 km. Anlegget ble åpnet for trafikk ned til Kopstad i oktober Den siste strekningen på 4 km ble åpnet som firefeltsveg i juni Nå (våren 2007) pågår byggearbeider både for strekningen Kopstad Gulli og Langåker Bommestad. Strekningen Kopstad Gulli er 12,1 km og vil stå ferdig høsten Strekningen Langåker Bommestad er ca. 6,5 km og vil kunne åpnes for trafikk høsten Reguleringsplanene som nå utarbeides for strekningen Gulli - Langåker, skal sikre utbygging av den mellomliggende strekningen fra Gulli i Tønsberg kommune til Langåker i Sandefjord kommune Under forutsetning av stortingsvedtak om at anlegget kan finansieres delvis gjennom bompengeinnkreving, vil anleggsarbeidene kunne

11 Side nr. 10 starte opp sommeren 2009 og åpnes for trafikk på strekningen Gulli - Tassebekk høsten Fullføring med åpning fram til Langåker vil kunne skje høsten PROSJEKTETS BETYDNING 4.1 Dagens problemer I løpet av 1980-årene økte trafikken på E18 med omkring 60 %. Trenden med økning av trafikkmengdene ble brutt med en nedgang på ca. 2 % pr. år fra 1989 til Fra 1991 til 1993 var det ingen merkbar endring. I perioden økte trafikken med 4 5 % pr. år. Dagens trafikk er preget av topper i forbindelse med helgeutfart fredag og søndag og ferietrafikk i juli og august. I tillegg er det stor trafikk mellom Vestfoldbyene. Årsdøgntrafikken på strekningen varierer mellom og kjøretøyer pr. døgn. E18 har høy tungtrafikkandel, i overkant av 15 %. Dagens trafikkmengder (antall kjøretøy pr. døgn - ÅDT) på E18 og Raveien er vist i tabellene nedenfor Strekning ÅDT, 2004 Gulli - Ås Ås - Aulerød Hesby Sørby Tassebekk - Fokserød Fokserød Natvall Sør for Natvall Dagens trafikktall på E18, ÅDT i Basert på trafikktellinger. Strekning ÅDT, 2004 Sem - Stokke 2800 Stokke Tassebekk 2300 Tassebekk - Fokserød 2800 Sør for Fokserød 7800 Langåker 4320 Dagens trafikktall på Raveien, ÅDT i Basert på trafikktellinger 4.2 Fremtidig situasjon E18-trafikken har hatt en trafikkvekst på ca. 4 5 % pr. år i perioden I trafikkberegningene for 2035 er trafikkprognosene som ble utarbeidet i forbindelse med Nasjonal transportplan (NTP) lagt til grunn: : 1,5%

12 : 0,9% : 0,7% Side nr. 11 Trafikkveksten vil, uansett størrelse, forsterke dagens trafikk- og miljøproblemer ytterligere i årene fremover. Vegdirektoratets normaler og retningslinjer foreskriver firefelts motorveg når den gjennomsnittlige trafikkbelastningen (ÅDT) overskrider kjøretøyer pr. døgn. Dette tilsier at strekningen har behov for utbygging til firefelts motorveg allerede nå. Med utbygging av ny E18 til firefelts motorveg på denne strekningen vil kapasiteten for E18 på strekningene Buskerud grense Langåker være tilfredsstillende i lang tid framover. 5. TIDLIGERE PLANER 5.1 Kommunedelplan med konsekvensutredning Det er tidligere (januar 2007) utarbeidet et forslag til kommunedelplan for strekningen E18 Gulli Langåker. Planen har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 25. januar til 20. mars Endelig behandling og vedtak av kommunedelplanen forventes gjort av kommunestyret i Stokke i løpet av juni Dette medfører at det ikke er gjort vedtak av kommunedelplanen før reguleringsplanen legges ut til offentlig ettersyn 6. BESKRIVELSE AV DETALJPLAN OG REGULERINGSPLAN I det etterfølgende er planens innhold relativt detaljert beskrevet punkt for punkt og tema for tema. I beskrivelsen under hvert enkelt punkt er det ofte henvist til tegningstyper og tegningsnummer. Disse henvisningene refererer seg normalt til tegningene i detaljplanens tegningshefte (planhefte 2). Alle tegningstyper er der gitt en bokstavkode og fortløpende nummerering. Detaljplanen er ment å være en illustrasjonsplan til reguleringsplanen. Illustrasjonsplanen skal vise for omgivelser og berørte hvordan veganlegget vil se ut i en fremtidig situasjon. W-tegningene viser eksisterende og fremtidige eiendomsgrenser, samt hjemmelshavere til den enkelte eiendom. C-tegningene (plan og profil) danner sammen med W-tegningene grunnlaget for reguleringsplantegningene. Reguleringsplanen viser de arealer som vil bli tatt i bruk i forbindelse med byggingen av vegen, samt de arealer som permanent må erverves til det fremtidige veganlegget med tilhørende tekniske anlegg. Reguleringsplanen gir hjemmel for ekspropriasjon av nødvendig arealer og rettigheter for utbyggingsperioden og fremtidig situasjon.

13 Side nr. 12 Etter at reguleringsplanen er vedtatt, vil det bli utarbeidet byggeplaner for prosjektet. Dette er de detaljerte tegningene som det skal bygges etter. Byggeplanen vil ikke bli gjenstand for formell behandling og høring, men det vil bli tatt kontakt med berørte grunneiere og etater etter behov i forbindelse med utarbeidelsen av byggeplanen. Bemerk følgende : Detaljplanens C-tegninger har betegnelsen C201 til C213 Detaljplanens D-tegninger (sekundærveger, ramper og driftsveger) er gitt betegnelsen D201 til D213 Detaljplanens W-tegninger er gitt betegnelsen W201 til W213 Reguleringsplankartene har en målestokk på 1 : 2000 og er gitt betegnelsen R201 R207. Komunedelplanens konsekvensutredning (hovedrapport) vedlegges til orientering ved offentlig ettersyn av reguleringsplanen. 6.1 Trafikale virkninger Trafikkmodell Vestfold Trafikkmodell Vestfold ble etablert i 2001 i forbindelse med arbeidet med Vestfoldpakken. Ved etableringen ble det lagt vekt på at modellen skulle være oversiklig, slik at den senere lett kunne benyttes til overordnede utredninger av ulike transportsystem og utbyggingsmønstre. Trafikkmodellen dekker hele Vestfold fylke, samt de nærmeste kommunene i Telemark. Modellen er egnet til å belyse den trafikale effekten av endret bosettings- og utbyggingsmønster, nye vegprosjekter og stengning eller restriksjoner på deler av vegnettet. Modellen gir trafikktall på de enkelte veglenker og disse resultatene kan brukes ved beregning av forventete trafikkulykker, trafikkstøy og luftforurensning. Modellen viser hovedvegnettet i studieområdet. Modellen forenkler virkeligheten blant annet ved at den opererer med forholdsvis store soner, og at disse tilknyttes vegnettet i ett eller to punkter. Finansieringsløsningen med automatiske bomstasjoner for E18 innebærer at man vil få en overføring av trafikk fra E18 og til lokalvegnettet parallelt med E18. Som en konsekvens av dette er det derfor forutsatt at det som en del av E18 utbyggingen, skal etableres en gjennomgående gang-og sykkelveg langs de deler av Raveien i Stokke som ikke har dette i dag. I konsekvensutredningen for kommunedelplanen for E18 Gulli Langåker (januar 2007), er det på sidene 51 og 53 vist resultater fra beregninger av framtidig trafikk på E18 i 2013 og i Disse beregningene ble gjort under forutsetning av at det skulle innkreves bompenger etter vekting av parsellens anleggskostnad, dvs. jo høyere anleggskostnad på parsellen, jo høyere bomsats.

14 Side nr. 13 Dette prinsippet er forlatt. Det skal nå legges til grunn at det kreves inn bompenger med vekting etter parsellengde, dvs. at alle kostnader deles på hele parsellengden Gulli Langangen. Dette gjør at bompengesatsen øker på parsellen Gulli Langåker. Dette vil igjen føre til at det kan bli mer overføring av trafikk til parallellvegsystemet, spesielt Raveien, enn disse kartene viste i konsekvensutredningen. Antatt bompengesats på strekningen mellom Hesby og Sørbykrysset er ca. 15 kr. Dette gjør at mange bilister vil velge å kjøre Raveien istedenfor E18 dersom det ikke legges restriksjoner på parallellvegnettet. Konklusjonen er at innføring av bompenger på E18 vil overføre betydelig trafikk til lokalvegsystemet. Det er i første rekke Raveien som er utsatt for press, men hvis denne stenges eller det legges hastighetsrestriksjoner på denne er også Linglemveien, Råstadveien og rv 303 utsatt for trafikkoverføring fra E18. Trafikkvurderinger med utgangspunkt i trafikkberegningene, viser at Raveien enten må stenges sør for Tassebekk eller bør ha en hastighet på mellom 30 og 40 km/t dersom det ikke skal overføres betydelig trafikk til Raveien.. Ved å stenge Raveien sør for Tassebekk med bussbom og samtidig innføre en hastighetsreduksjon på 10 km/t på Raveien, dvs km/t, antas følgende belastning i 2013 Raveien (eksisterende trafikk i 2004) ca kjt./døgn): Raveien mellom Hesby og Sørby: ca kjt/døgn Raveien mellom Sørby og Tassebekk ca kjt./døgn Raveien mellom Tassebekk og Foksrød: Raveien mellom Fokserød og Natvall: ca kjt./døgn (avhengig av lengden på stengeperioden ) ca kjt./døgn Linglemveien (eksisterende trafikk i 2004) ca kjt./døgn Linglemveien i 2013 ca kjt./ Råstadveien (eksisterende trafikk i 2004) Råstadveien i 2013 ca kjt,/døgn (mellom Stokke sentr. og Sandefjord) ca kjt./døgn (mellom Stokke sentr. og Sandefjord) Rv 303 (eksisterende trafikk i 2004) ca kjt./døgn (mellom Stokke sentr. og Sandefjord) Rv 303 i 2013 ca kjt/døgn (mellom Stokke sentr. og Sandefjord) Ny E18 vil få ca kjt./døgn i denne situasjonen i 2013

15 Side nr. 14 Dette betyr at både Raveien, Linglemveien, Råstadveien og Rv 303 vil få overført trafikk. Overføringen er imidlertid av en størrelsesorden som må kunne aksepteres i bompengeperioden. Dette alternativet antas å være tilfredsstillende for kollektivtrafikken. Ved innføring av hastigheter på mellom 30 km/t og 40 km/t på Raveien mellom Tønsberg og Sandefjord antas følgende belastning i 2013 Raveien (eksisterende trafikk i 2004) ca kjt./døgn): Raveien mellom Hesby og Sørby: ca kjt/døgn Raveien mellom Sørby og Tassebekk ca kjt/døgn Raveien mellom Tassebekk og Linglemvn: ca kjt./døgn Raveien mellom Linglemvn. og Fokserød: ca kjt./døgn Raveien mellom Fokserød og Natvall: ca kjt./døgn Linglemveien (eksisterende trafikk i 2004) ca kjt./døgn Linglemveien i 2013 ca og ca kjt./døgn nærmest Sandefjord Råstadveien (eksisterende trafikk i 2004) 1500 kjt,/døgn Råstadveien i kjt./døgn Rv 303 (eksisterende trafikk i 2004) Rv 303 i kjt./døgn 2000 kjt/døgn Ny E18 vil få ca kjt./døgn i denne situasjonen i Dette betyr at både Raveien, Linglemveien, Råstadveien og Rv 303 vil få overført betydelig trafikk.. Dersom overføringen til Linglemveien blir så stor som beregningene viser (5000/9000kjt./døgn), kan dette ikke aksepteres. En så stor hastighetsreduksjon som det her er snakk om vil høyst sannsynlig kreve tiltak i form av fartshumper. Dette vil kunne være til stor ulempe for kollektivtrafikken. Vegvesenet er ikke ferdig med vurderingen av hvilke tiltak som skal settes i verk for å hindre for stor overføring av trafikk og tilpasse overført trafikk til det vegnettet som er best egnet til å ta denne økningen. Foreløpige vurderinger kan tyde på at et alternativ med en stengning av Raveien sør for Tassebekk vil kunne gi akseptable trafikkoverføringer til parallellvegsystemet. Et alternativ med en hastighetsreduksjon på Raveien til 30/40 km/t vil gi tilfredsstillende reduksjon av overført trafikk til Raveien, men vil gi uakseptabel trafikkøkning på Linglemveien. Dette kan tyde på at det kan være nødvendig å stenge Raveien sør for Tassebekk i alle fall i perioder av døgnet.

16 Side nr. 15 En mulig strategi kan være først å prøve en hastighetsreduksjon på Raveien for så å se hva dette fører til av trafikkoverføringer Er dette ikke tilstrekkelig, vil en stengning av Raveien ved Tasebekk være et naturlig tiltak. Vegvesenet vil foreta trafikktellinger på lokalvegnettet både før anleggsarbeidene begynner og etter innføring av bompenger på E18 for å kunne evaluere de tiltak som gjennomføres. Trafikktall 2035 (etter bompengeinnkrevingen er avsluttet). I 2035 skal alle bomstasjonene fjernes og man vil ha en normalsituasjon. For år 2035 er det gjort beregninger for følgende situasjoner: Alternativ 0 (dagens vegnett med framskrevet trafikk). Firefelts E18 og uten midlertidige tiltak på Raveien. Figur 2 viser at E18 med to felt (alternativ 0) har nådd sin kapasitetsgrense. Trafikken som skulle vært på E18 vil flyttes over til Raveien. Det er relativt liten forskjell mellom de to situasjonene på de store veiene inn mot Tønsberg, Stokke og Sandefjord. Med firefelts E18 og uten bompenger vil trafikkveksten komme her, og man får en vesentlig reduksjon i trafikken på Raveien. Dette skyldes at nytten av å kjøre på E18 blir svært stor når det ikke ligger "motstand"(i form av bompenger) på lenken i trafikkmodellen. Det presiseres imidlertid at trafikken på lokalvegnettet er beregnet noe lavere enn det som er rimelig å anta. Dette skyldes tildels en relativt grov soneinndeling (hvor sonene er knyttet til sentrale punkter i vegnettet) og dels at trafikkmodellen i modellens legger til grunn at at alle trafikanter velger minste motstands vei (generaliserte kostnader). Hovedårsaken til at trafikken ved Fokserød er relativt stabil, skyldes måten sonene i området er koblet til vegnettet i trafikkmodellen. Både Fokserød sonen (mye næringsvirksomhet) og Torp flyplass bidrar til å opprettholde trafikken på strekningen selv om E18 bygges ut til fire felt. Langs Raveien lengre nord er det ingen slike tilkoblinger, og trafikken "tvinges" dermed ikke inn på dette vegnettet. Usikkerhet Ved bruk av transportmodeller vil det alltid være knyttet usikkerheter til resultatene fra modellen. Usikkerheten kan knyttes til selve modellen som metode, inngangsdata og menneskelige feil. På overordnet nivå vil resultatene være gode og forholdsvis lette å kontrollere. Desto mer detaljerte resultater man tar ut fra modellene, jo større blir usikkerheten i resultatene. På grunn av den store mengden inngangsdata i modellene vil det ofte være vanskelig å tallfeste usikkerheten. Vestfoldmodellen har gjennomgått en omfattende kvalitetssikring de seneste årene. Dette arbeidet har vært knyttet til: Trafikkmatrisen som bygger på vegkantintervjuer supplert med beregnede tall for udekkete reise-kombinasjoner. Matrisen er deretter kalibrert mot trafikk-tellinger i en rekke snitt på vegnettet og den må derfor anses å være pålitelig. Vegnettets lenkeavstander er nøyaktig kodet fra kartverk og skal være tilnærmet korrekte. Koding av vegens standard (lenketype med kjørefart og kapasitet) er imidlertid i noen grad gjenstand for skjønn.

17 Side nr. 16 Hver trafikksone er tilkoblet vegnettet i ett punkt, som anses å være representativt for sonen. Trafikkmodellen må nødvendigvis forenkle virkeligheten noe ved at den opererer med forholdsvis store soner som er koblet til vegnettet i ett representativt punkt. Med støtte i avvik mellom trafikkmodellen og ÅDT 2004 på E18 (tellinger), er den totale usikkerhet i trafikktallene for vegnettalternativene anslått til +/- 10% på E18 og andre hovedveger. Usikkerhet på veger med belastning under anslås til +/- 15% og til +/- 25% ved belastning under i ÅDT.

18 Resultater fra trafikkberegninger. År Side nr. 17

19 6.2 Vegstandard Side nr. 18 E18 E18 er planlagt som en veg med standardklasse H1 i henhold til Statens vegvesens Håndbok 235 Stamvegutforming. Fartsgrensen er forutsatt å bli 100 km/t eventuelt 110 km/t. Eksisterende E18 skal benyttes som nordgående felt. Det skal bygges 2 nye felt for sydgående trafikk. Vegen har en normalbredde på 26 m fra ytterkant skulder til ytterkant skulder; 2x11 m pluss 4 m midtdeler. Kjørefeltene er 3,5 m brede, indre skulder er 1 m bred og ytre skulder er 3 m bred. Parsellen Kopstad Gulli som åpnes høsten 2007, har en midtdeler med bredde lik 7 m. Denne midtdelerbredden avtar til 4 m på de første 300 m av parsellen Gulli Langåker. På resten av strekningen i Tønsberg kommune og på hele strekningen i Stokke kommune har midtdeleren en bredde på 4 m. Rampene i toplanskryssene ved Borge og Tassebekk har følgende vegbredder: Enfeltsrampene har en normalbredde på 5,5 m fra ytterkant skulder til ytterkant skulder. Kjørefeltet er 3,5 m bred, indre skulder er 0,5 m bred og ytre skulder er 1,5 m bred. I tillegg kommer eventuell nødvendig breddeutvidelse pga krapp kurvatur. Tofeltsrampene har en normalbredde på 13 m fra ytterkant skulder til ytterkant skulder. Kjørefeltene er 3,5 m brede, skuldrene er 1,5 m brede og 3 m fysisk midtdeler. I tillegg kommer eventuell nødvendig breddeutvidelse pga krapp kurvatur. Sekundærveger Fylkesveg 560 i Borgekrysset: 2 rundkjøringer med ytre diameter på 40 m bygges som en del av omlagt toplanskryss. Hjørneavrundingene fra østre rundkjøring tilpasses til eksisterende veg. Hjørneavrundingene fra vestre rundkjøring tilpasses til eksisterende veg mot øst og til omlagt fylkesveg mot vest. Fylkesvegen heves mot vest for å få en akseptabel stigning gjennom vestre rundkjøring. Planlagt veg har en bredde på 7,5 m. Kjørefeltene er 3 m brede og skuldrene er 0,75 m brede. Fylkesveg 557 i Tassebekk-krysset: Eksisterende vegstandard beholdes. Samleveg, atkomstveg, skogsbilveg 4 m bred. Driftsveger på dyrket mark 4 m bred. Driftsveger i skog 3 m bred.

20 Side nr Kryss Kryss på E18 Strekningen i Stokke inneholder 2 toplanskryss ved henholdsvis Borge og Tassebekk. Krysset ved Borge Eksisterende kryss bygges om fra ruterkryss til halvt kløverbladkryss med 2 rundkjøringer i rampenes tilslutninger til sekundærvegen. Krysset bygges om fordi g/s-vegen på nordsiden av sekundærvegen skal slippe å krysse ramper i plan. Alle 4 rampene må bygges om. Se tegningene D i planhefte 2. Krysset ved Tassebekk Eksisterende kryss beholdes. Rampene fra nord og mot syd må bygges om for å tilpasses til de nye sydgående feltene. Eksisterende rampe mot nord forlenges til totalt 350 m pga kurvaturen på E18 gjennom kryssområdet. Se tegningene C og D i planhefte 2. Kryss på sekundærvegsystemet Ny atkomstveg ved Furulund syd kobles til fv 522. Se tegning D210 i planhefte Endringer i forhold til konsekvensutredningen/kommunedelplanene Foreliggende detalj- og reguleringsplan fraviker fra forslag til kommunedelplanen/konsekvensutredningen på følgende punkter: Bru/miljøtunnel ved Storåser endret fra 36 m til 50 m Massetaket i Holmenåsen er tatt ut av planen. Dette skyldes at Fylkesmannen fremmet innsigelse mot masseuttaket. 6.5 Linjeføring Linjeføring E18 De to nye sydgående feltene legges i utgangspunktet parallelt med eksisterende E18 som skal benyttes som nordgående felt. Håndbok 235 Stamvegutforming er lagt til grunn ved fastleggelse av horisontal- og vertikalkurvatur. I kryssområdet ved Tassebekk har eksisterende E18 en horisontalkurvatur på 700 m mens kravet i Stamvegutformingen er 800 m.

21 Side nr. 20 Vegdirektoratet har godkjent en fravikssøknad om at både eksisterende og nye sydgående felt bygges med horisontalradie lik 700 m. Nordgående akselerasjonsfelt økes til 350 m totalt for å få bedre sikt bakover ved påkjøring E18. Se tegning C i planhefte 2. Mellom pr ved Merkedamselva og pr ved Holmene senkes de nye sydgående feltene noe i forhold til eksisterende E18 for å få nok fri høyde under eksisterende Østre Åmot bru ved pr Se tegning C i planhefte 2. Mellom pr og pr ved Holmene syd senkes de nye sydgående feltene noe (ca 0,3 m på det meste) i forhold til eksisterende E18 fordi vertikalradien for sydgående felt økes fra m til m i forhold til eksisterende E18. Dette gjøres for å tilfredsstille kravene i nye håndbok 017. Se tegning C203 i planhefte 2. Linjeføring sekundærveger Fylkesveg 560 Fv560 krysser over E18 i Borgekrysset. Horisontalkurvaturen på eksisterende veg beholdes uendret. Når det gjelder vertikalkurvaturen, heves fylkesvegen mot vest for å få en akseptabel stigning gjennom vestre rundkjøring. Se tegning D201 i planhefte 2. Fylkesveg 557 Fv557 krysser under E18 i Tassebekk-krysset. Horisontalkurvaturen på eksisterende veg beholdes uendret. Vegen må senkes inntil 0,6 m for å få nok fri høyde under ny bru for de nye sydgående feltene på E18. (Alternativet er å løfte linjepålegget for de nye sydgående feltene på E18.) Se tegning D204 i planhefte 2. Fylkesvegene 520 og 522 Disse fylkesvegene krysser over E18 ved Holmene nord og ved Gjennestad. Broene er klargjort for 4 felt, og vegene beholdes derfor uendret. 6.6 Driftsveger for landbruket og atkomstveger til boliger Driftsveger: Holmene syd, pr107570: Eksisterende kulvert under E18 forlenges under de nye sydgående feltene. Kulverten har en dimensjon på 5 x 4,75 m. Driftsvegen benyttes av 87/4. Se tegning C204 i planhefte 2.

22 Side nr. 21 Østre Borge, pr : Eksisterende driftsveg vest for E18 må flyttes noe lenger vest. Driftsvegen benyttes av 88/2. Se tegning C205 i planhefte 2. Pr : Bekken lukkes så langt vestover at det kan bygges en driftsveg for 77/4 over bekken. Se tegning C207 i planhefte 2. Vest for Borgekrysset: Eksisterende driftsveg for 106/6 som krysser Borgebekken, stenges like øst for Borgebekken. Se tegning C208 og D201 i planhefte 2. Gjennestadmyra, pr111750: Eksisterende kulvert under E18 forlenges under de nye sydgående feltene. Kulverten har en dimensjon på 5 x 4,5 m. Driftsvegen benyttes av 72/1. Se tegning C209 i planhefte 2. Atkomstveger: Lindhjem: - Granerødveien syd og atkomst for 68/3 stenges for utkjøring til Raveien; se tegning D208 i planhefte 2. Furulund øst: - 68/12 får ny atkomst fra nord over 68/17; se tegning C211 i planhefte /19, 67/10 og 67/12 får atkomst til Raveien via ny atkomstveg over 67/1; se tegning C211 i planhefte 2. Furulund vest: - Atkomstvegen til 66/22, 66/23, 66/15 og 66/24 legges om på en kortere strekning; se tegning C211 i planhefte 2. Like nord for Rørkollveien: - 67/18 får ny atkomst fra nord; se tegning C212 i planhefte /15 får ny atkomst mot øst over 67/1, se tegning C212 i planhefte 2. - Eksisterende atkomst fra Raveien til 67/17 stenges; se tegning C212 i planhefte 2. Rørkollgrenda, pr114110: - Eksiterende kulvert under E18 forlenges under de nye sydgående feltene. Kulverten har en dimensjon på 6,5 x 4,8 m. Som en følge av forlengelsen av kulverten må atkomstvegen legges om i en lengde av ca 70 m; se tegning C212 i planhefte 2.

23 6.7 Gang- og sykkelveger Side nr. 22 Et fortau festes på nordsiden av Østre Åmot bru (fv520) for å bedre forholdene for gående og syklende; se tegning C202 i planhefte 2. Eksisterende kulvert (Holmene nord) ved pr er klargjort for 4 felt. Kulverten har en dimensjon på 3 x 3,2 m; se tegning C203 i planhefte 2. Borgekrysset bygges om slik at gående og syklende langs sekundærvegen slipper å krysse rampene til og fra nord slik de må gjøre i dagens situasjon; se tegning D201 i planhefte 2. Det skal utarbeides en egen reguleringsplan for en gjennomgående gang- og sykkelveg langs Raveien fra Tønsberg grense til Tassebekk. Men på strekningen fra Lindhjem til Tassebekk hvor Raveien ligger tett inntil E18, tas gang-og sykkelvegen langs Raveien med i reguleringsplanen for E18. Gang og sykkelvegen er vist på tegningene C og D i planhefte Kollektivtrafikk I reguleringsplanen for E18 Tønsberg grense Tassebekk er det innarbeidet busstopp for ekspressbuss og parkeringsmuligheter for de reisende i Sørbykrysset. Tilsvarende busstopp finnes i dag i Kopstadkrysset og ved Fokserød, og det er regulert inn et ved Aulerødkrysset i Tønsberg kommune Se tegning C208 i planhefte Avkjørsler Det blir ingen avkjørsler til ny E18 utenom kryssene ved Borge og Tassebekk og ved rasteplassene på Ramsum. Alle avkjørsler blir lagt til sekundærvegene. En del avkjørsler vil bli noe endret som følge av veganlegget. De nye avkjørslene er vist på C- og D-tegningene i planhefte 2. Standard detaljtegning av de ulike avkjørselstypene er vist på tegning E201 i planhefte Vegserviceanlegg/rasteplasser Eksisterende rasteplasser ved Ramsum beholdes uendret. Rampene fra nord og mot syd må legges om for å tilpasses de nye sydgående feltene; se tegning D207 i planhefte 2. Det er ikke planlagt nye rasteplasser på strekningen fra Tønsberg grense til Tassebekk. Nærmeste rasteplass i nord er ved Grelland og i syd ved Hallevannet.

24 Side nr Større konstruksjoner Planen omfatter følgende konstruksjoner: Langsgående bruer på E18: Eksisterende bruer langs E18 ved Merkedamselva syd, Gjennestadmyra og Tassebekk beholdes som bruer for nordgående felt. Bruene må oppdateres til dagens krav bla mht rekkverk. Det bygges nye bruer for de sydgående feltene. I tillegg må det bygges ny bru over Merkedamselva for rampe mot syd i Hesbykrysset. Bruer som krysser E18: Eksisterende bruer som krysser E18 ved Åmot, Asketraet, Borge, Gjennestad og Furulund, er klargjort for 4 felt. Det er ikke planlagt nye tverrgående bruer i Stokke kommune. Kulverter under E18: Eksisterende kulvert ved Holmene nord er klargjort for 4 felt. Eksisterende kulverter ved Holmene syd, Gjennestadmyra og Rørkoll forlenges under de nye sydgående feltene på E18. Viltlokk / Miljøtunnel: Like nord for Ramsum rasteplass er det planlagt et viltlokk med lengde = 36 m; se tegning C206 og F202 i planhefte 2. Ved Storås skianlegg er det planlagt en miljøtunnel med lengde = 50 m; se tegning C210 og F202 i planhefte 2. For øvrig henvises det til rapporten Skisseprosjekt konstruksjoner datert 1.september 2005 som er utarbeidet av Rambøll. Denne kan sees ved henvendelse til vegkontoret Geologiske undersøkelser På strekningen i Stokke kommune er det ikke utført geologiske vurderinger da det ikke er noen fjelltunneler på strekningen 6.13 Arbeid/nyanlegg for offentlige etater Skagerak Nett AS: Kart som viser eksisterende kabler og linjer er mottatt fra Skagerak Nett AS. Like nord for fv520 ved Åmot krysses E18 av høyspentlinjer som tilhører Skagerak.

25 Side nr. 24 Mastene og bardunfestene nærmest E18 står så langt mot vest at det er plass til de nye sydgående feltene på E18 uten å måtte gjøre noe med mastene; se tegning C202 i planhefte 2. Det forutsettes at eventuell omlegging av kabler ved utvidelse av E18 til 4 felt, vil kunne foregå innenfor området som er regulert til trafikkareal. Detaljer rundt omleggingen utarbeides i byggeplan. Telenor: Det har ikke vært kontakt med Telenor i forbindelse med utarbeidelse av detaljplan, men det forutsettes at eventuell omlegging av Telenors kabler vil kunne foregå innenfor området som er regulert til trafikkareal. Detaljer rundt omleggingen utarbeides i byggeplan Brønner Virksomhet eiendom og kommunalteknikk i Stokke kommune har gitt følgende opplysninger om brønner: I området Furulund øst og vest kan det være noen private brønner til reservevann. Vegvesenet regner ikke med at disse brønnene vil bli påvirket av utvidelsen av E18, men disse brønnene vil bli registrert i forbindelse med utarbeidelse av byggeplanen og fulgt opp under anleggsperioden VA-anlegg (offentlig) Kart som viser eksisterende Va-ledninger i området, er mottatt fra Virksomhet eiendom og kommunalteknikk i Stokke kommune. På følgende steder kommer utvidelsen av E18 i kontakt med eksisterende VAledninger: Ca. pr : 160 mm vannledning krysser E18 ved Holmene syd. Ca. pr : 110 mm vannledning krysser undere E18 ca 180 m syd for Asketraet bru. Ca. pr : 160 mm spillvannsledning går parallelt med E18 i fremtidig midtdeler fra Ramsum rasteplass og sydover til Borgekrysset. Ca. pr : Spillvannsledning krysser under E18 fra østre rasteplass ved Ramsum. Ca. pr : Spillvannsledning krysser under E18 fra øst. Ca. pr : 225 mm vannledning, 160 mm spillvannsledning og 160 mm pumpeledning krysser E18 og ramper ca 50 m syd for brua i Borgekrysset. Ca. pr : 225 mm vannledning og 160 mm spillvannsledning krysser E18

26 ca 25 m nord for Gjennestad bru. Side nr. 25 Ca. pr : 160 mm vannledning og 160 mm spillvannsledning krysser E18 ca 260 m syd for Furulund bru. Ca. pr : 160 mm vannledning krysser E18 ca 50 m nord for Rørkoll kulvert. Det forutsettes at omlegging av eksisterende VA-ledninger vil kunne foregå innenfor området som er regulert til trafikkareal. Detaljer rundt omleggingen utarbeides i byggeplan Gjerder for vilt E18 i Stokke kommune går gjennom områder hvor faren for konflikt mellom vilt og trafikk er meget stor; spesielt like nord for Ramsum rasteplass hvor det er planlagt et viltlokk. I tillegg kan vilt krysse over miljøtunnelen ved Storås. Det vil bli satt opp viltgjerder på begge sider av ny E18 der E18 ikke går i bru eller det er planlagt langsgående støyskjerm. Gjerdene føres rundt bassenger og avsluttes inn mot bruer, underganger, viltlokk og miljøtunnel. I kryssområdene avsluttes viltgjerdene langs sekundærvegene. Viltgjerder fremgår av detaljplan og reguleringsplan. Viltgjerder skal være satt opp før vegen åpnes for trafikk Drenering/overvannshåndtering Alt vann som kommer fra vegflater, tas vare på og ledes til basseng før det slippes ut i bekker/elver. Det er ikke tatt stilling til om det skal være et eget system for drensvannet eller om det skal være et kombinert system for drens- og overvannet. Hvis det velges et eget system for drensvannet, føres dette til bekker/elver uten å gå veien om basseng. Dette avklares i byggeplan. Eksisterende overvannssystem langs eksisterende E18 oppgraderes og kobles sammen med nytt overvannssystem for de nye sydgående feltene. Det er ikke utarbeidet egne G-tegninger som viser detaljerte løsninger for overvannsog drenssystemet, i detaljplanen. Dette vil bli gjort i byggeplanen. Overvann langs E18 Overvannet på strekningen fra høybrekket ved Holmene syd og til høybrekket like nord for Ramsum rasteplass samles i et basseng vest for E18 ved Holmene syd. Vannet fra bassenget slippes ut i en bekk som renner videre til Borgebekken. Se tegning C204 i planhefte 2. Overvannet på strekningen fra høybrekket like syd nord for Ramsum rasteplass og til høybrekket ved Rørkoll samles i et basseng i Borgekrysset.

27 Vannet fra bassenget slippes ut i Borgebekken. Se tegning C208 i planhefte 2. Side nr. 26 Overvannet på strekningen fra høybrekket ved Rørkoll og til høybrekket ved Hørdalsveien samles i et basseng vest for E18 like syd for Tassebekk-krysset i Sandefjord kommune. Overvann fra sekundærveger Overvann fra disse vegene går direkte ut i grøfter/skråninger og tilliggende terreng Belysning/tekniske installasjoner/trafikkstyring Belysning E18 skal belyses. Lysmastene settes opp i midtdeleren. Plan for belysning utarbeides i byggeplan. Tekniske installasjoner E18 vil inneholde en rekke tekniske installasjoner av ulike slag knyttet til belysning, bompengeinnkreving, trafikkovervåkning, trafikkstyring, kommunikasjon, beredskap ved ulykker osv. Planer for dette utarbeides i byggplan Skilting og oppmerking Skiltplan vil bli utarabeidet i forbindelse med byggeplan Friluftsliv Beskrivelse av området E18 går gjennom et bølgende jordbrukslandskap med dyrka mark med gårdstun og skogkledde partier og åser i det fjerne. De fleste nærmiljø ligger langs Raveien på østsiden av E18 og er preget av boligbebyggelse. Flere av nærmiljøene innholder i tillegg skole, barnehage, idrettsanlegg, butikk etc. På vestsiden av E18 ligger dyrka mark og sammenhengende skogsområder. E18 er en vesentlig barriere mellom hovedtyngden av bebyggelsen på østsiden og større skogs- og friluftsområder på vestsiden.

28 Side nr. 27 Ivrige skiløperer ved Stokke ILs skistadion. Bildet er utlånt fra Stokke IL. Foto: Edvard Gundersen Nærmiljøverdier på strekningen gjennom Stokke kommune er knyttet til boligområdene langs Raveien og enkelte offentlige funksjoner og servicetilbud ved Ramsum og Gjennestad. Av Stokkes innbyggere bor på østsiden av E18 Disse har sine friluftsområder beliggende på den andre siden (vestsiden) av E18. På vestsiden er friluftslivsverdier først og fremst knyttet til Storås som er et av de viktigste friluftsområdene og utfartsstedene i kommunen. Her er det et flott skianlegg med lysløype, skileikanlegg, et moderne produksjonsutstyr for kunstsnø og løypemaskiner. Området benyttes til toppidrett og breddeidrett og betjener både kommunens egne innbyggere og tilreisende. Bruksmuligheter i området vil i liten grad endres, mens barrierevirkninger av E18 vil reduseres noe pga ombygging av Sørbykrysset, gangbru som henges på Åmodtbrua og ny miljøtunnel på 50 m ved Storås. Støysituasjonen vil forbedres for mange boliger. Kryssinger som kan benyttes i forbindelse med friluftsliv vil være på følgende steder: Eksisterende Østre Åmot bru over E18 Eksisterende kulverter ved Holmene. Eksisterende bru over E18 ved Asketraet. Nytt viltlokk (36 m) ved Ramsum nord Eksisterende bru over E18 for Gjennestadveien Eksisterende kulvert ved Gjennestadmyra Under eksisterende bru (og ny bru) ved.gjennestadmyra Ny miljøtunnel (50 m) ved Storås Eksisterende bru ved Furulund Eksisterende kulvert ved Rørkoll

29 6.21 Tiltak på lokalvegnettet Side nr. 28 Utbygging og innføring av bompenger på E18 vil kunne føre til overføring av trafikk til lokalvegsystemet. Mest utsatt i Stokke er Raveien og eventuelt rv 303. Vegvesenet vil etterstrebe at overført trafikk fra E18 holdes på et akseptabelt nivå. Det er derfor vurdert tiltak på lokalvegnettet for å hindre en slik overføring av trafikk, samt tiltak for å ivareta trafikksikkerheten for myke trafikanter dersom trafikken likevel skulle øke. Det er igangsatt planlegging av gang- og sykkelvei på de delstrekninger langs Raveien som mangler dette i dag. I forbindelse med disse planene vil det også bli vurdert trafikksikkerhetstiltak som skal hindre at trafikkmengden på lokalvegen øker så mye at man får vesentlige negative konsekvenser for trafikksikkerheten og støy i boligområdene. Tiltakene vil bli beskrevet gjennom en egen reguleringsplan. Nødvendige tiltak vil bli gjennomført før bompengeinnkrevingen starter Støyberegning og støyskjerming Det er utarbeidet egen støyrapport med kart over støyforholdene for planstrekningen. Rapporten som er utarbeidet av Sweco Grøner AS, inngår i planmaterialet som planhefte nr. 4. For nærmere redegjørelse omkring hvilke boliger det er beregnet støy for, beregningsresultater og foreslåtte tiltak som følge av dette, henvises til støyrapporten. I det etterfølgende er det bare gjort en kort oppsummering av forutsetninger, retningslinjer og de skjermingstiltak som foreslås gjennomført. Forutsetninger Støyvurderingene er gjort med utgangspunkt i gjeldende rundskriv T-1442 fra Miljøverndepartementet: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Lydutbredelse er beregnet etter Nordisk regnemetode for Vegtrafikkstøy. Det er etablert en digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig digitalt kartverk. Beregningene er utført med Cadna/A versjon 3.6. Benyttede trafikkparametere fremgår av støyrapporten. Støykriterier og retningslinjer Forannevnte retningslinjer anbefaler 55 dba som akseptabelt døgngjennomsnittlig støynivå utvendig ved boliger. Tilsvarende anbefales 30 dba som akseptabelt innvendig i boliger. Hvis kravene til utendørs støynivå er tilfredsstilt, kan man for normale tradisjonelle småhuskonstruksjoner anta at også innendørskravet er tilfredsstilt. Hvis kravet til utendørs støynivå ikke lar seg tilfredsstille, er det krav om å vurdere utbedringstiltak på bygningene for å tilfredsstille kravene innendørs.

30 Side nr. 29 Vi presiserer at Miljøverndepartementets retningslinjer ( rundskriv T-1442 ) ikke er å anse som absolutte og rettslig bindende krav, men veiledende planleggingsmål som så langt mulig skal søkes tilfredsstilt ved all planlegging etter plan- og bygningsloven. Beregninger Det er beregnet støy for i alt 294 bygninger i Stokke kommune. Støyrapporten inneholder en tabell som viser beregnet støy fra E18 i dagens situasjon (år 2005), støy fra E18 i år 2035 og samlet støy fra E18 og sekundærvegene i år Støynivåene i år 2035 er beregnet med de skjermingstiltak som er forutsatt i reguleringsplanen. Det er beregnet støy for 294 bygninger i Stokke kommune. 155 av disse får støy over 55 dba etter at skjermingstiltakene langs E18 er gjennomført. 104 av disse får støy over 55 dba pga E18, mens de resterende 51 bygningene får støy over 55 dba pga samlet støy både fra E18 og lokalvegsystemet. For disse 155 boligene som får støy over 55 dba, vil det i forbindelse med byggeplanen bli vurdert om det er behov for skjerming av en uteplass og fasadetiltak.. Det fremgår av støyrapporten hvilke boliger det gjelder. Skjermingstiltak Avbøtende tiltak mot støy er utformet i prioritert rekkefølge: - Langsgående skjermingstiltak i form av voll, skjerm eller en kombinasjon av voll og skjerm, se tegning F201 i planhefte 2 - Lokal skjerming av uteplass og/eller fasadetiltak på bolig På strekningen fra Tønsberg grense til Tassebekk i Stokke kommune er det planlagt å sette opp følgende: ca lm skjerm på utvidet skulder ca lm voll med skjerm ca. 600 lm voll I alt skal det settes opp ca lm med skjermingstiltak langs E18 m/ramper (sum høyre og venstre side) på en strekning på 8980 lm. Foreslåtte skjermingstiltak i form av voll, skjerm eller en kombinasjon av voll og skjerm fremgår av reguleringsplanen og C-tegningene i planhefte Landskaps- og terrengtilpassing og beplantning Landskaps- og terrengtilpasning Utvidelsen av E18 fra 2 til 4 felt har hatt som forutsetning at eksisterende veg skal bli nordgående felt og at de nye sydgående feltene i utgangspunktet legges i samme høyde som og inntil eksisterende veg. I tillegg ligger E18 nesten bare på dyrket mark i Stokke kommune, og presset på forbruk av dyrket mark er stort.

31 Side nr. 30 Med dette som utgangspunkt sier det seg selv at landskaps- og terrengtilpassing mer eller mindre er gitt på forhånd. Som hovedprinsipp skal det etableres ny vegetasjon som erstatning for, eller utvidelse av eksisterende skogsområder som berøres av vegutbyggingen. Det skal ikke plantes tette vegetasjonsbelter over åpne landskapsrom. Vegetasjonen langs bekker og i eiendomsskiller i åpne landskapsrom skal rehabiliteres dersom den berøres. Hovedprinsippet kan fravikes der det er behov for skjerming av dominerende terrenginngrep, eller generell skjerming av vegen der denne eksponeres over større områder. Et aktuelt tiltak er også bevaring av eksisterende vegetasjon til ny masseplanting har etablert seg. Ved valg av ny vegetasjon skal det generelt legges opp til at det benyttes arter som er viltvoksende i området. Det er en forutsetning at det benyttes plantemateriale av lokal herkomst. Artsvalget for det enkelte plantefelt skal tilpasses lokalklimatiske forhold, tilgrensende eksisterende vegetasjon, landskapstype og plantefeltets formål. O-tegningen viser prinsipper for behandling og utforming av vegens sideterreng, samt for ny beplantning og behandling av eksisterende vegetasjon. Terrengtiltakene er vist med koter på O-tegningen. Foruten å gi forslag til konkrete tiltak, viser planene det areal som må sikres gjennom reguleringsplanen slik at en tilfredsstillende terrengtilpasning kan oppnås.. Det eneste stedet hvor det er sett på terrengtilpasning i detaljplanen, er i det omlagte Borgekrysset. Konsulentfirmaet Asplan Viak har her laget en koteringsplan som er vist på tegning O201 i planhefte 2. Ytterligere mindre tilpasninger av skjæringer og fyllinger vil bli foretatt i byggplanen Fig. 4. Illustrasjon av det framtidige krysset på Borge. Beplantning Asplan Viak har laget en beplantningsplan for Borgekrysset som er vist på tegning O201 i planhefte 2. På resten av strekningen vil beplantningsplanen være en del av byggeplanen.

32 Side nr. 31 Av hensyn til sikt og skiltplassering vil det ikke bli foreslått ny vegetasjon nærmere enn 8 meter fra ytterkant av vegskulder. Masseplanting Med masseplanting forstås større, sammenhengende felt av busker og trær. Det benyttes arter tilsvarende eksisterende vegetasjon og med en sammensetning tilpasset lokale forhold og intensjoner med det enkelte plantefelt. Tregrupper og enkelttrær Grupper av trær kan benyttes der det er ønskelig med noe skjerming av veg, men også noe utsyn. Enkelttrær kan benyttes i forbindelse med kryssområdene. Buskplanting Busker skal bare benyttes i spesielle områder som store kryss og liknende. Gressbakke Alle fyllinger/skjæringer og støyvoller skal tilsås som gressbakke. Det anbefales å etablere gressdekke helt inn til vegens skulder. Frøblandingen skal tilpasses lokale forhold (klima, jordbunn og helningsgrad). Den kan med fordel ha et høyt innhold av blomstrende urter med arter som er viltvoksende i området Kulturmiljø Beskrivelse av området Langs hele planområdet løper Raet, en endemorene avsatt for ca år siden. På hver side av denne er det mektige og dype avsetninger av sand, grus og leire, noe som har gitt et landskap godt egnet for intensivt jordbruk. Bosettingsspor fra bronsealder og de mange registrerte gravminnene fra eldre og yngre jernalder viser at Raet spilte en avgjørende rolle for bosetningen og utviklingen av landbruket. På hver side av Raet ligger gårdene på rekke og rad. Ra-ryggen har til alle tider blitt brukt til samferdsel. I dag følger Raveien stort sett samme trase som den eldste Kongeveien/Postveien og er hovedpulsåren i den mer eller mindre sammenhengende tettbebyggelsen langs veien. Viktige veikryss og jernbanen fra 1880-tallet fikk stor betydning for tettstedsdannelsen i området. Alle kulturmiljøene i Stokke har middels til stor verdi. Dette skyldes stort omfang av automatisk fredete kulturminner i form av bosetningsspor fra både steinalder, eldre bronsealder og jernalder. I Holmenåsen er det funnet en steinalderlokalitet, mens jordene sør for Borgegårdene skjuler en mengde spor etter tidligere bosetting i form av spor etter stolpehus, ildsteder, kokegroper, rydningsrøyser og mulige graver. De eldste dateres til ca f.kr., de yngste til 630 e.kr. På Hørdalsåsen er det et stort område med en mengde automatisk fredete kulturminner knyttet til en gård fra yngre romertid og folkevandringstid som senere ble lagt øde.

33 Side nr. 32 De største konfliktene er på Åmot og Borgegrenda der utbyggingsalternativet berører en rekke automatisk fredete kulturminner. Støyvollene forbi Borge-gårdene kommer i konflikt med de gamle bosettingssporene. Vestfold fylkeskommune har utarbeidet en rapport over resultatet av arkeologiske registreringer på hele strekningen Gulli Langåker Veien gjennom Vestfold E18. Arkeologiske registreringer 2005/2006 delrapport Gulli Langåker. Det er gjort betydelige funn på strekningen. I reguleringsplanen er lokalitetene som ligger mellom regulert areal til trafikkformål og den viste byggegrensen regulert som spesialområde bevaring. Lokaliteter innenfor regulert område til trafikkformål forutsettes frigitt og skal graves ut Anleggsveger og riggområder Definisjoner En anleggsveg er en veg som blir benyttet som atkomst til anlegget for maskiner, biler, utstyr og folk og hvor det i tillegg må ventes et visst omfang av anleggstrafikk og massetransport, spesielt i en oppstartingsfase. Massetransport vil fortrinnsvis gå i trasèen for ny veg og på offentlig vegnett. I noen tilfeller vil anleggsveger bli benyttet for massetransport til deponiområdene. Et riggområde er et område hvor det tenkes etablert lokalt anleggskontor samt lagerplass for maskiner og utstyr. Anleggsveger På store deler av parsellen ligger det til rette for direkte atkomst til anlegget fra eksisterende offentlige veger (riks- fylkes- og kommunale veger). Hovedregelen er at anleggstrafikk i størst mulig grad og så snart som mulig skal avvikles i traséen for ny veg. I tillegg reguleres 4 private veger som anleggsveger. Disse er beskrevet nedenfor: - Eksisterende atkomstveg fra Stokke Ravei til Asketraet / Mellom Borge; se tegning R Eksisterende atkomstveg fra Stokke Ravei til skianlegget på Storås; se tegning R Undelstvedtveien ved Furulund; se tegning R Eksisterende atkomstveg fra Stokke Ravei til Rørkollgrenda; se tegning R207. Riggområder På strekningen fra Gulli til Langåker vil det bli etablert flere riggområder. Et av disse ligger øst for E18 og nord for fv520 ved Åmot på eiendom 94/2 i Stokke kommune Etter at anlegget er ferdig, vil riggområdet i størst mulig grad bli gjenopprettet til samme tilstand som det var før anleggsdriften.

34 Midlertidig anleggsbelte Side nr. 33 På hver side av E18 er det foreslått regulert et midlertidig anleggsbelte med en bredde på 20m utenfor de areal som er antatt at vil medgå til veganlegget. Disse arealene vil ikke bli ervervet, men de skal gi vegvesenet en rett til å benytte disse arealene i anleggsperioden (jfr. reguleringsbestemmelsene) Grunnundersøkelser Profil Massene består av bløt sensitiv leire som øker noe i fasthet fra ca 10 m dybde. Fjelldybder er registrert opp mot 40 m. Det er antatt høy grunnvannstand ca 1 m under terreng. E18 ligger her i terreng og delvis som skjæring på strekningen. Det er ikke ventet noen geotekniske problemer her, men trauet vil delvis ligge i bløt leire. Inn mot Merkedamselva må atkomstvei fra Hesby bru i sin helhet kompenseres med lette masser da både setninger og stabilitet er et problem. Profil Kryssing under Østre Åmot bru Området består av meget sensitiv leire og det er registrert fjelldybder på ca 10 m Brua er i dag fundamentert på korte borede pæler delvis fordi et er kort til fjell og delvis pga bløt og kvikk leire. Vegen blir liggende i terreng under Østre Åmot bru og det er ikke ventet større geotekniske problemer med vegen. Profil Holmene Vegen ligger i dag med skjæring på sydsiden inn mot fjell og delvis som fylling på nordsiden som ligger ned mot en bekkedal. Ny veg skal legges ut som fylling på nordsiden av eksisterende veg. Det skal også legges forholdsvis store støyvoller på nordsiden. Løsmassene i området er preget av bløte massene langs store deler av strekningen. Leira er meget kvikk enkelte steder og her er det også registrert artesisk trykk. Fjellet faller av brått under eksisterende veg og det er på nordsiden av planlagt støyvoll registrert fjelldybder på over 40 m i begynnelsen av området. Profil består av fastere masser av medium leirig silt og til dels sandig materiale. Det er behov for omfattende tiltak på deler av strekningen pga både stabilitet og setningsproblemer. Dette gjelder spesielt profil Aktuelle tiltak vil være motfylling, kalk/sementpæling, og lette masser. Under anlegget kan det bli behov for spunting mot eksisterende veg. Bekken på nordsiden svinger seg parallelt med planlagt veg og vil på flere steder skape problemer for stabiliteten fordi den kommer forholdsvis nær planlagt støyvoll og veg. Undergang Holmene nord fundamenteres videre direkte i faste masser ved profil Profil Fra Holmene ligger eksisterende veg på en fylling som går over en slette, og krysser 2 tidligere bekkedrag, før den går over i skjæring mot Asketraet. Planlagt veg vil ligge som en fylling med en støyvoll på opp mot 6 m på nordsiden frem til profil

35 Videre er det ikke støyvoll. Eksisterende vegfylling er bygget med EPS og det er enkelte steder registrert uønskede setningsforskjeller. Side nr. 34 Løsmassene fram til skjæring mot Asketraet består av bløt leire ned til mellom m, hvor massene blir faste. Fjell er ikke påtruffet etter boring på 35 m. Ny veg og støyvoll kan bygges opp med lette masser i noe større omfang en tidligere benyttet i eksisterende vegfylling. Motfylling, forbelastning og kalk/sement-pæler må vurderes. Overgangen fra Holmenåsen og overgang bekkedrag samt skjæring inn mot Asketraet bør fullkompenseres for å unngå uønskede differensialsetninger. Profil Asketraet Eksisterende E18 ligger i dag i terreng og det er foretatt masseutskifting av deler av torvlaget. Planlagt veg vil ligge i terreng med en 4 m høy støyvoll på nordsiden. Løsmassen i toppen består av torvaktige masser med tetthet omkring 10 kn/m2 ned til ca 5 m, under terreng. Det er kvikk leire mellom 5-10 m under terreng som går over i fastere masser ved 10 m dybde. Stabilitet og setningsmessig er det behov for omfattende tiltak for støyvollen og planlagt veg. Masseutskifting ned til 4 m samt bruk av lettemasser i større deler av støyvollen må vurderes. Utkiling fra torvlaget i lengderetning kompenseres med lette masser. Under anlegget kan det bli behov for spunting mot eksisterende veg. Profil Planlagt veg blir liggende med støyvoll både på nordre og søndre side på deler av strekningen. Selve vegen vil ligge som fylling og skjæring på strekningen. Det er registrert faste løsmasser i hele området ned til stopp på ca 5-10 m. Fjell er ikke påtruffet. Vannstand er antatt å ligge ca 3 m under terreng. Enkelte overganger til stive konstruksjoner må kompenseres noe med lette masser. Noe liggetid for vegfylling og voll vil redusere senere uønskede differensialsetninger. Profil Det er planlagt en mindre støyvoll på sydsiden av eksisterende veg samtidig som ny veg på nordsiden legges opp som lav vegfylling. Det er registrert bløte masser på et kort parti rund profil Massene består av bløt leire som er kvikk fra 4 m dybde og ned til faste masser på mellom m. Det vil være en overganssone fra fjellskjæring til bløte masser frem mot profil Det må brukes lette masser for vegfylling og støyvoll og fullkompenseres i overgangssonen rundt profil Profil På det meste av strekningen blir veien liggende som en fylling på nordsiden av eksisterende veg med en liten støyvoll på sydsiden.

36 Det er fast siltig materiale på hele strekningen. Det er boret til 35 m i meget faste masser uten å treffe fjell. Side nr. 35 Det er ikke forventet noen større geotekniske problemer på strekningen, men det er fordel med noe liggetid på fyllingen. Sørby bru over E18 ved profil er fundamentert direkte og det er ikke registrert større problemer med bru eller ramper. Nye ramper bør imidlertid ha noe liggetid da det er enkelt bløte områder i krysset. Overgang til stiv konstruksjon bør kompenseres noe med lette masser. Gjennestadbru ved profil er fundamentert på 15 m betongpæler som er stoppet i harde masser. Landkar er fundamentert på sprengstein og det er masseutskiftet ca 3 m under terreng. Profil Gjennestadmyra Vegen ligger i dag på EPS fylling mellom profil det er sprengstein i bunn og ca 2,5 m EPS i høyden. Fyllingen ble bygget med forbelastning. Gjennestadmyra kulvert ligger ved profil og er fundamentert direkte i medium siltige masser. Noe bløtere masser kan forekomme på nordsiden av kulverten om den forlenges. Gjennestadmyrabru ligger ca profil Brua er en platebru fundamentert på m lange betong pæler ned i faste lag. Det er registrert noe bløte partier på nordsiden av eksisterende veg fra profil Løsmassene fra består av meget bløt leire som er kvikk fra 3 10 m. Fra ca 10 m er det påtruffet faste masser av sandig leirig silt ned til registrert fjell på mellom m under terreng. Ny veg blir liggende på nordsiden av eksisterende E18 og skal krysse bløte masser med forholdsvis store fyllingshøyder. En løsning er full kompensert løsning med lette masser fra profil Det er mulig å benytte noe forbelastning langs Gjennestadmyrabru da denne ikke vil sette seg. Kalk/sement-pæler bør også vurderes. Forbelastning av nordsiden av vegfyllingen er også en mulighet da dette i mindre grad vil dra med seg eksisterende fylling. Overganger til stive konstruksjoner og skjæringer må fullkompenseres. Det bør utføres målinger på følgende steder for å avdekke om det er pågående setninger i enkelte fyllingene langs eksisterende E18 så det kan kompenseres for dette ved valg av løsning for nye fyllinger og voller. Profil E18 ligger i skjæring fra ca profil til Videre ligger vegen som fylling fram til profil før en kort skjæring fra profil Deretter ligger E 18 kun med liten fyllingshøyde eller lave skjæringer frem til profil Massen er medium til meget faste morenemasser på hoveddelen av strekningen. Det er noen bløte partier ved profil Furulund. Det er ikke forventet større geotekniske problem på strekningen men noe liggetid på fyllingene og bruk av lette masser må påregnes i enkelte områder.

37 6.27 Klassifisering av vegnettet Side nr. 36 Utbygging av E18 fra to til fire felt vil ventelig ikke medføre endringer av eksisterende klassifisering Byggegrenser Tidligere har det vært vanlig med 50 meters byggegrenseavstand fra motorveg. I forbindelse med reguleringsplanene for ny E18 på strekningen Helland Gulli ble det i samråd med kommunene besluttet å fastlegge 100 meters byggegrense langs den nye E18. Hensikten er å hindre fremtidige etableringer for nær E18. Denne praksis er i all hovedsak videreført i denne reguleringsplanen. Byggegrensene er vist på plankartene. Følgende byggegrenser gjelder: a) Ved utvidelse av E18 til 4-felts motorveg settes i utgangspunktet en byggegrense på 100 m regnet til hver side fra senter av kjørebanen for henholdsvis sydgående og nordgående kjøreretning i 4-felts situasjon. Ved eksisterende boliger og næringsbygg som ikke tilbys innløsning, settes byggegrensen i fasaden mot E18.. b) For eksisterende fylkesveger (Fv 290, Fv 520, Fv 522, Fv 557, Fv 559 og Fv 560) vises en byggegrense på 30 m regnet til hver side fra senter av kjørebane. c) For kommunale veger vises en byggegrense på 15 m regnet til hver side fra senter av kjørebanen Anleggskostnader Anleggskostnadene for hele strekningen fra Gulli - Langåker er foreløpig beregnet til: 1800 millioner (2006-kr). Det er ikke utarbeidet kostnadsoverslag for delstrekningene innen den enkelte kommune. Endelig kostnadsoverslag vil bli foreligge når reguleringsplanene for hele strekningen fra Gulli til Langåker er vedtatt Masseoversikt Det ideelle utgangspunktet ved planlegging og bygging av en veg vil være å tilstrebe størst mulig grad av massebalanse innenfor anlegget, dvs. å unngå å måtte frakte masser inn eller ut av anleggsområdet. I dagens vegplanlegging er det imidlertid en hel rekke andre hensyn som også er bestemmende for vegens plassering i terrenget og dermed også for massebalansen. Dette er for eksempel ønsket om å unngå store terrenginngrep både i natur- og kulturlandskapet.

38 For hele strekningen Gulli Langåker er det et beregnet masseunderskudd av steinmasser i størrelsesorden 1,2 millioner m 3 faste masser (pfm 3 ). Side nr. 37 I forbindelse med arbeidet med kommunedelplanen har det vært vurdert å etablere et masseuttak både i Holmenåsen (Stokke kommune), Bjørnerød (Sandefjord kommune) og på østsiden av E18 ved Fokserød. Fylkesmannen har imidlertid ved høringen av kommenedelplanen varslet innsigelse både på masseuttaket i Holmenåsen og ved Bjørnerød. Vegvesenet har derfor valgt å ta disse sidetakene ut av reguleringsplanen og vil i forbindelse med innhenting av anbud på anleggesarbeidene be entreprenørene komme med konkrete forslag til om hvordan anlegget kan tilføres nødvendige steinmasser. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for masseberegningen : Alle vegfyllinger og kjernen i støyvoller bygges opp av sprengstein og eventuelt lette masser der det er behov for det. Sprengstein benyttes også til forsterkningslag og bærelag. Alle jordmasser benyttes til utslakinger, støyvoller, grøfter, midtdeler etc. Planeringsområder (dyrket mark) tildekkes med matjord. Vegetasjonsdekke og skrapmasser (stubber, røtter, kvister etc.) plasseres i voller, utslakinger, i bunn av store fyllinger eller i deponiområder. Det er ikke vist deponiområder innenfor Tønsberg kommune. Matjord legges i ranker på privat grunn. Vegvesenet benytter den matjorda som behøves til veganlegget. Den delen av matjorda som blir liggende igjen på eiendommen, går tilbake til samme grunneier til forbedring av gjenværende dyrket mark der dette er aktuelt. Tabellene nedenfor viser en oversikt over massene på hele strekningen fra Gulli til Langåker fordelt på parsellene fra Gulli til Tassebekk og fra Tassebekk til Langåker. Tallene under er oppgitt i 1000 m³: (pfm³ = prosjekterte faste kubikkmeter) Matjord pfm³ 2) Jordskj. pfm³ Fjellskj. pfm³ E18, Gulli - Tassebekk ) 65 Ramper og sek.veger 1) 50 0 Sum Gulli - Tassebekk E18, Tassebekk - Langåker Ramper og sek.veger 1) 20 0 Sum Tassebekk - Langåker Sum Gulli - Langåker ) Matjord er beregnet sammen med E18. 2) Vegetasjonsdekke er en del av jordskjæringen. 3) Fjellskjæringene ved Asketraet og ved Furulund er ferdig sprengt for 4 felt.

39 (pm³ = prosjekterte kubikkmeter) 4) Fylling jord pm³ 4) Fylling stein pm³ 5) Fylling EPS pm³ 6) Forsterk.- lag pm³ E18, Gulli - Tassebekk Ramper og sek.veger Sum Gulli - Tassebekk E18, Tassebekk - Langåker Ramper og sek.veger Sum Tassebekk - Langåker Sum Gulli - Langåker Side nr. 38 4) Fyllingene er forutsatt bygget opp med en fjellkjerne med jord på utsiden; ca 85 % er stein, og ca 15 % er jord. Se F-tegningene i planhefte 2. 5) ANSLAG-prosessen som ble holdt 12.september 2006 forutsatte pm³ med superlette masser (EPS) ved Hesby, Holmene syd og Gjennestadmyra. 6) Total overbygning for E18 er forutsatt til 1,60 m. 7) Voll stein pm³ 7) Voll EPS pm³ 7) Voll jord pm³ E18, Gulli Tassebekk: øst-siden vest-siden Sum Gulli - Tassebekk E18, Tassebekk Langåker: øst-siden vest-siden Sum Tassebekk - Langåker Sum Gulli - Langåker ) Vollene er forutsatt bygget opp med en fjellkjerne med jord på utsiden; ca 75 % er stein, og ca 25 % er jord. Se F-tegningene i planhefte 2. På deler av strekningene må vollen bygges opp med superlette masser pga dårlige grunnforhold. Disponering av massene (tall i 1000 m³): (ekvm³ = ekvivalente kubikkmeter; 1 pfm³ jord tilsvarer 1 ekvm³ jord) Gulli Tassebekk Tasseb. Langåker Gulli Langå. ekvm³ ekvm³ ekvm³ Jordskjæring Voll og fylling m/jord (60+35)x1,1=105 (130+45)1,1= Overskudd av jord Overskudd av jordmasser = 225 ekvm³ som tilsvarer 225 pfm³, vil kunne brukes i voller og utslaking utover det som er lagt til grunn ved beregningen. Deler av disse massene er dessuten overbygningsmasser fra eksisterende veg. Disse massene vil kunne brukes direkte i fyllinger og voller.