Årsplan Alle barn i Veslefrikk barnehage skal være en venn med seg selv - for å være venn med andre

Transkript

1 Årsplan Alle barn i Veslefrikk barnehage skal være en venn med seg selv - for å være venn med andre Årsplanen presenterer Veslefrikk barnehage

2 Veslefrikk barnehage er en privat foreldredrevet barnehage med 17 barn fra to til seks år. Barnehagen har leid lokaler i 1. etasje av Jardar Idrettsforenings lokaler på Slependen i Bærum. Jardar IF skal bygge nytt klubbhus på samme tomt og Veslefrikk får nye lokaler i dette bygget som vil stå ferdig om ca. 2 år. Nå holder barnehagen til i paviljonger som er plassert mellom barnehagens uteområde og Combihallen. Styreren har et nært samarbeid med styret som består av fire foreldre og styreren i barnehagen. Foreldrene arrangerer dugnader, juletrefesten og sommerfesten. Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet, utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen og grunnlag for kommunens tilsyn. Lov om barnehager sier at barnehagen skal gi barna gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnets hjem. Årsplanen bygger på Lov om barnehager som trådte i kraft i januar 2006 og rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Vi ønsker å videreføre gode tradisjoner som er skapt i barnehagen, men også å være nyskapende i et nært samarbeid med foreldrene. 2

3 Personalet i Veslefrikk barnehage består av: En Styrer/pedagogisk leder i 35/65% stilling, en pedagog i 100% stilling, to assistenter i 100% stilling, en assistent i 40% stilling og en assistent i 10% stilling. Omsorg, danning, lek og læring Barnehagelovens formålsparagraf 1 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati, likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. I Veslefrikk ønsker vi å møte barna med respekt og forståelse. Kvalitet i det hverdagslige arbeidet med barna er det vesentligste i alt vi gjør i barnehagen. Harmoni og engasjement må ligge i bunnen i alle aktivitetene. Humor og glede er viktig. Humor er krydder i tilværelsen, og ved at vi voksne viser at vi verdsetter humoren hos barna, kan vi bidra til å gi barna et positivt selvbilde 3

4 som styrker den aktive læringen. Le sammen med barna, ikke av dem! (Fra boken Barnehagens rammeplan i praksis av Bente Fønnebø og Unni Jernberg). Barnehagen skal være et trygt sted å være for barna, de skal tørre å hevde ønsker og behov og samtidig ta hensyn og vise omsorg. Det skal alltid være et fang tilgjengelig når noen trenger det. Barna skal føle at de blir sett og de skal veiledes og lyttes til. Gjennom å være nærværende voksne prøver vi å gi hvert enkelt barn oppmerksomhet og positive tilbakemeldinger; vi prøver å hjelpe dem med å finne løsninger i konflikter, hjelpe de som trenger det med å komme inn i lek sammen med andre, og vi prøver å være gode og bevisste rollemodeller. Barn er nysgjerrige og lærelystne. Vi må møte barnas lærelyst, og gi dem mange og allsidige opplevelse og erfaringer. Vi må møte deres spørsmål og undring på en aktiv og kreativ måte, og vi må gi dem ros, støtte og anerkjennelse på veien, slik at vi kan være med på å styrke deres lærelyst og deres selvfølelse. Ved iakttakelser og observasjon er vi tett innpå frileken for å se på det sosiale samspillet og på hvilke områder barna trenger støtte i sine læreprosesser. Vi voksne kan gå inn i frileken hvis vi ser at barna trenger det eller det faller naturlig. Ved å håndtere hektiske situasjoner på en god måte, kan vi oppnå positiv lek og skape nærhet mellom barn og voksne i gruppen. Å delta i lek og å få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskapning i barnehagen. Det er en lang tradisjon i Veslefrikk at hvert barn blir møtt av en voksen når de kommer om morgenen. Tidligvakten har ansvaret for dette. Møtet mellom barnet, foreldrene og de voksne i barnehagen gir rom for en liten morgenprat; små hendelser fra gårsdagen blir fortalt og beskjeder blir gitt. Disse utvekslingene er grunnleggende for å gi god omsorg til barnet resten av dagen. 4

5 Slik sier noen av Veslefrikks foreldre det på barnehagens webside: At våre to barn kommer hver morgen, og blir møtt med et smil i gangen, gjør oss så takknemlige. Jeg føler at personalet er oppriktig glad i dem, og går inn for å bli kjent med dem. Først og fremst vil vi nevne de ansatte, som alltid har tid til oss, og som alltid er lydhøre for hva vi har å si. Alle barna har faste plasser ved bordet og de minste har også faste voksne ved siden av seg. Alle barna har en primærkontakt blant de voksne gjennom hele året, slik at hvert barn er sikret tett oppfølging. I tilvenningsperioden om høsten er primærkontakten spesielt å tilstede for de nye barna gjennom hele dagen. Vi arbeider for et inkluderende lekemiljø, hvor alle viser respekt og interesse for forskjelligheter. Vi ønsker å lære barna toleranse for andre land og kulturer, at de ser det positive ved mangfold, at vi har forskjellig utseende alt etter som hvor vi kommer fra i verden, at vi kler oss forskjellig og snakker forskjellige språk. Satsningsområder i Veslefrikk Uteliv i nærmiljøet Fra Rammeplanen om Natur, miljø og teknikk, kapittel 3.4 Naturen gir rom for et mangfold av opplevelse og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesker og naturen. Fra Rammeplanen om Nærmiljø og samfunn, kapittel 3.6 Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, naturen, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag. 5

6 Fagområdet natur, miljø og teknikk handler selvfølgelig ikke kun om at vi skal gå på tur en dag i uka, og jobbe med natur og friluftsliv. Den viktigste naturopplevelsen i barnehagen er den barna har i daglig utelek og turer i nærmiljøet. Barnas måte er å ta på, undersøke, lukte og kanskje smake de utprøver, undersøker og opplever. Barn er forskjellige med hensyn til alder og utvikling, men alle barn har rett til naturopplevelser ut fra sine forutsetninger og interesser. (Fra boka: Mangfoldig naturglede i barnehagen av Lars Maanum) Hvordan vi har det sammen når vi går på tur, vil altså kunne være langt viktigere for barnas opplevelser enn hvor vi går, og hvor ofte vi går. Når barn er aktive, bruker hele sitt sanseapparat og all sin oppmerksomhet, da har de en opplevelse. (Sitat fra en bok av Kari Pape) Barnehagen har en spesiell fin beliggenhet, tett inntil skogen, friområder, lekeplasser, akebakker og idrettsanlegg for ballspill, ski og skøyter. Rundt oss ligger store kornåkre og jorder med hester og kuer som gresser. Nærmiljøet gir oss et innblikk i dyrelivet. Rådyr og elg som streifer utenfor barnehagen til forskjellige årstider er en spennende opplevelse både for barn og voksne. Vi lar oss begeistre og vi undrer oss over å få oppleve dyrelivet så nært innpå oss. Barna trenger frisk luft, fysisk utfoldelse og naturopplevelser. Vi benytter så mye tid vi kan både på utelekeplassen og på små turer. I Lilleskogen 10 min unna har vi laget bålplass og fått sagd opp en stubbe til hver som de sitter på rundt bålet. Vi har fast turdag og drar ofte hit. Her tilbereder vi mat; enten brødskiver vi smører på, suppe i gryte over bålet, varme ostesmørbrød eller pølser og pinnebrød. Barna leker ved bekken og i trærne. Vi synger skogsanger ved bålet, dramatiserer eventyr mellom trærne, finner små dyr under steiner og andre skatter på bakken eller i trærne. Av og til drar vi og hilser på hestene og kuene som gresser like ved. 6

7 På tur får barna øvet seg på: å vente på tur og å ta hensyn å inkludere barn fra forskjellige aldersgrupper å styrke gruppefølelsen å undre seg og å filosofere å trene den fysiske og grovmotoriske utviklingen, og å bli kjent med naturen og de stadige endringene i forhold til årstidene Vi besøker barnas hjem og foreldres arbeidsplasser i nærmiljøet. Vi bruker nærmiljøets ressurser, og vi blir kjent med nærmiljøets institusjoner og arbeidsplasser. Det er flere lekeplasser i bomiljøet rundt barnehagen som vi går til innimellom, enten med alle eller i smågrupper. Av og til spiller vi ball på kunstgressbanen som ligger inntil barnehagen. 5åringene får tilbud om å være med på friluftskole som arrangeres av friluftskolen «Over alle hauger». Om vinteren er det rike muligheter til å ake og gå på ski og skøyter. I januar skal våre 4 og 5åringer på skiforeningens skileikkurs en dag i uken sammen med en voksen fra barnehagen. I slutten av januar arrangerer vi en ski- og snøleikuke. I tillegg til en turdag for alle barna en dag i uken og felles utetid, tar vi jevnlig med en gruppe barn ut på en liten tur for å plukke blomster, bær eller kastanjer, spille ball på fotballbanen, på handletur, til biblioteket, på utstilling, på teater, på aketur, på skitur, til skøytebanen eller vi leker ute i barnehagen. Vi skal også hente vårt eget juletre i skogen med 5-åringene. Vi lager forskjellige ting av naturmateriale med barna. Vi modellerer med blåleire og vi lager instrumenter, utedekorasjoner og vi har bygget Tipi. Foreldre, barn og ansatte arbeider sammen for at uteområdet vårt skal bli så vakkert som mulig. Foreldrene gjør det i form av dugnader. Barna er med på å luke og vanne gjennom våren og høsten. Vi har også laget en kjøkkenhage, som barn og foreldre sammen gravde opp. Hver vår er barna med på å bestemme hva vi skal dyrke i kjøkkenhagen. Vi har satt poteter, sådd gulrøtter, salat, bønner, sukkererter, squash, gresskar og blomster. Førskolebarna har samlet frø fra forskjellige blomster som de sår om våren. 7

8 Kunst, kultur og kreativitet Fra Rammeplanens kapittel om Kunst, kultur og kreativitet: Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna; utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine uttrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet utvikler elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama opplever at kunst, kultur, og estetikk bidrar til nærhet og forståelse Musikk I Veslefrikk har musikken en stor plass i barnehagens hverdag. Vi synger og resiterer med barna hver dag og de lytter til både barnesanger og klassiske musikkstykker, både levende og på CD. Barnehagen har også et stort utvalg med både kjøpte og selvlagde rytmeinstrumenter, klangstaver og en xylofon. En av pedagogene er musikkpedagog og flere av de ansatte håndterer et instrument. Vi bruker piano, gitar, trommer, fløyte og sang aktivt med barna, både ute og inne. Vi har musikksamlinger ved pianoet, hvor store og små spiller, synger, resiterer, dramatiserer, danser, arbeider med rytmer og improvisasjon. De opplever forskjell på dur og moll, lyse og mørke toner, dynamikken i musikken og de lærer forskjellige noteverdier og rytmebilder. I løpet av året blir barna også kjent med Edvard Grieg. Maling/Tegning Vi har en fast maledag i uken. Malestunden innledes med sangen: Stille, stille, bladene hvisker en stille sang, Stille, stille, lytt til sangen om glede. Malestunden er en stille stund hvor bare penslene snakker. Vi fordyper oss i hver farge. Først i grunnfargene blå, gul og rød. Når de arbeider med fargen blå, ser de på bilder av kjente kunstnere som hadde malt blå bilder. De hører om barndommen til den norske kunstmaleren Harald Solberg, og vi henger opp et av hans blå bilder på veggen. Vi snakker mye om fargen blå, og de får oppleve forskjellen mellom ultramarineblå og prøysserblå. Slik går vi igjennom grunnfargene. Etter hvert møtes gul og blå, og barna opplever - mens de maler - at i møtet oppstår fargen grønn. Det samme gjør vi med blå og rød som blir lilla og rød og gul som blir oransje. Barna 8

9 lærer også hvordan pensler skal brukes og behandles. De får prøve både akvarellmaling (vått i vått), akrylmaling o.a. I løpet av året skal vi arbeide med et prosjekt om den franske maleren Claude Monet. Vi skal arbeide mest med hans vannliljemalerier, men vi vil også se på bildene han malte da han var på besøk i Sandvika i Da malte han bl.a. Bjørnegård som ligger like ved Veslefrikk, som vi ser fra Lilleskogen og som vi passerer når vi går på tur til hestejordet. De eldste barna reiser til Sandvika og tegner/maler Claude Monetbroen i Lykkehaven. Barna tegner med fettstifter, fargeblyanter, oljepastell og tørrpastell. Ark og farger står til enhver tid tilgjengelig for barna slik at de kan sette seg for å tegne når de selv ønsker det. Barna lager kullstifter av trepinner som pakkes inn i sølvfolie og brennes på bål. Dette året ønsker vi å arbeide mer med tegning. I tillegg til å tegne fritt, får de forskjellige oppgaver. Noen bruker de flere dager på, og noen ganger er også oppgaven å fylle hele arket med farger. 9

10 Annen kunstnerisk virksomhet Vi lager skulpturer i forskjellige materialer som leire, trolldeig, plastelina, ting vi finner på stranda eller i skogen, gamle sko, gamle hatter, gamle votter osv. Vi drar på utstillinger, ser i kunstbøker, skaffer kunstplakater og forteller om spesielle kunstnere. Vi besøker Henie Onstads Kunstsenter på Høvikodden flere ganger i løpet av året, og lar oss inspirere av utstillingene vi ser. Som da vi tok med en gruppe barn og så på Joan Miro-utstillingen. Skulpturene vi så, var laget av naturmateriale og andre objekter fra Miros nærmiljø, Mallorca og Barcelona. Uken etter laget vi skulpturer av plastglass, tomme trådsneller, knapper, sugerør og annet lignende materiale barna hadde med hjemmefra eller av ting vi fant i barnehagen. Plakat og bilder av Miros skulpturer hang på veggen sammen med barnas skulpturer som sto i hyller og på bord. Vi besøker også andre museer og gallerier i nærmiljøet, og vi kan også dra på utstilling i Oslo med en gruppe barn. Vi reiser ofte til Bærum og Asker for å gå på biblioteket eller på teater. Utenfor Asker Kulturhus står det en fantastisk skulptur som barna elsker å klatre på. Av og til griper vi fatt i noe som lever sterkt i barnehagen. Det kan oppstå helt spontant og ganske tilfeldig og andre ganger griper vi fatt i noe som en eller flere barn er spesielt opptatt av. I alle typer prosjekter er en eller flere kunstneriske aktiviteter en del av prosjektet. Det er bare vår egen fantasi som setter grenser. Vi kan lage de flotteste og mest spennende skulpturer, materialbilder eller installasjoner av de rareste ting, inne i barnehagen, på uteplassen, i skogen, ved bekken, i enga, eller der det måtte passe. I mange år har Veslefrikk arrangert kunstutstilling i april/mai. Utstillingen viser barnas arbeider gjennom året; malerier, tegninger, skulpturer, installasjoner, foto, vevnader, stofftrykk, stoffmaling, former og selvlagde rim og eventyr som skrives ned og henges opp på veggen. Foreldre, søsken og besteforeldre blir invitert til åpningen hvor det blir servert kanapeer og mozell i høye plastglass med stett. Det utloddes en fruktkurv (fått på Kiwi) og små gaver som foreldrene har tatt med. De eldste barna selger lodd og trekningen foregår rett før utstillingens stengetid. Pengene går til vårt fadderbarn i Etiopia. 10

11 Teateropplevelser og dramatisering Det blir spilt mye teater i Veslefrikk barnehage. Vi har en utkledningsvogn med mye utkledningstøy som er sydd av en i personalet, noe har vi funnet på loppemarked og noe har de ansatte tatt med hjemme ifra. Barna har ofte teateroppvisninger for andre barn og for personalet. I samlingsstunder blir det spilt bordteater, dukketeater, marionetteteater og barn eller voksne dramatiserer eventyr, regler, sanger eller fortellinger for de andre. Vi dramatiserer eventyr i skogen og på sommerfesten dramatiserer barna et eventyr for foreldrene utendørs. Vi er ofte på teater i Sandvika og Asker Kulturhus. I løpet av året tar vi med førskolebarna til Oslo for å se en teaterforestilling. I november / desember hvert år leier vi buss eller maxi taxi og tar med alle barna for å se Snekker Andersen på Oslo Nye Trikkestallen teater på Torshov. Språk Vi leser bøker, hører på eventyr og fortellinger, spiller dukketeater og dramatiserer eventyr. Noen ganger gjenforteller barna eventyr på sin måte. Alfabetet henger godt synlig på veggen i leserommet/biblioteket. Vi leker med rim og regler når vi samles, noen ganger med rytmer til, da bruker vi barnehagens rytmeinstrumenter eller vi klapper, slår oss på lårene eller tramper i gulvet. Vi finner rytmen i navnene våre og ord med like rytmer. Hver ettermiddag etter utetid og frukt, deles barna i tre grupper. 2 og 3åringene, 4åringene og 5åringene samles på hvert sitt rom sammen med en voksen som leser 11

12 bøker eller eventyr for dem. I perioder leser vi fortsettelsesbok for 5åringene. Ved å bruke fortsettelsesbøker kan barna fordype seg i en historie, og de kan gjenfortelle høyt i gruppen fra det som ble lest dagen før. Vi drar på bibliotekets eventyrstund ca. en gang pr. mnd med grupper på seks barn og to voksne, og vi låner med oss bøker til barnehagen. Barna blir ofte lest for, og det er til enhver tid mange bøker lett tilgjengelig for barna. Før vi reiser for å se Snekker Andersen, forteller og dramatiserer vi historien for barna. Før jul forteller vi historien fra Betlehem ved barnehagens julekrybbe, og barna dramatiserer fra historien, som da Josef og Maria prøver å få rom på herberget, men må slå seg ned i en stall fordi det er fullt på alle herbergene i byen. Vi er bevisst språket vårt og vi skaper gode samtaler i hverdagssituasjoner som måltider, bleieskift, påkledning, turer, utelek, innelek, ved formingsaktiviteter, i lesestunder og i samlingen. Vi har samtaler med alle barna hver dag, og minst to ganger i året har vi barneintervjuer. Fokusområdet for året Sosial kompetanse Fra Rammeplanen om sosial kompetanse, kapittel 2.4 «Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap.» «Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing.» Selvhevdelse er det å kunne hevde seg selv på en positiv måte, det å kunne introdusere seg selv, det å ha evne til å stå imot gruppepress. 12

13 Empati og rolletaking er det å kunne gjenkjenne egne og andres følelser, det å forstå at andre mennesker har andre tanker, behov og ønsker, det å kunne skille mellom egne og andres følelser, det å ta hensyn til andre i handlinger. Prososial atferd er det å gjøre noe / si noe om som er til å nytte og glede for andre, det å kunne rose andre barn og voksne, det å glede seg over andres prestasjoner, det å vise omsorg for andre, det å inkludere andre. Selvkontroll et det å styre negative impulser, det å takle mellommenneskelige konflikter, det å kunne utsette sine egne behov i forskjellige situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser, det å innordne seg og vente på tur. Lek, glede, humor er det å kunne sette pris på andres og egen mestring, det å glede seg over humor, spøke og ha det moro, det å kunne leke, være spontan og la seg rive med i lek, det å være nysgjerrig, og føle over oppdage nye og spennende ting. Som arbeidsverktøy vil vi bruke STEG FOR STEG et program for utvikling av barns sosiale kompetanse gjennom å øve på ferdigheter i empati, problemløsning og mestring av sinne i sosiale sammenhenger. Den grunnleggende drivkraften i arbeidet er å bygge videre på det positive barna gjør i stedet for å fokusere på det negative (positiv forsterkning). 13

14 De 7 fagområdene FAGOMRÅDE HVA, HVORDAN... Kommunikasjon, Samlingsstund; smågrupper; hverdagsaktiviteter; sang; spille teater; språk og tekst rollelek og utkledning. Fortelle eventyr og lese bøker; rim og regler; spille brettspill. Språkgrupper. Bibliotekturer. Snakke tydelig til barna, bekrefte ved gjentakelse av det de sier. Henge opp alfabetet på veggen. Lete etter ord i rommet som begynner på samme bokstav. Henge opp lapper med ord på forskjellige ting rundt i rommene. Samtale og åpen kommunikasjon med direkte meldinger; vise interesse for hva barna forteller. Lære dem å lytte, fortelle og snakke på egne vegne. Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Lære dem begreper om høflighet og å vente på tur. Turer i skog og nærmiljø; gym, dans og bevegelse; mest mulig utelek. Ballspill, skileik, skøyter og aking. Hygiene. God og sunn mat. Besøk på teater, bibliotek, konserter og kunstutstillinger. Barna spiller eget teater. Sang og musikk. Fotografering og bruk av bilder. Byggeklosser av alle slag. Forming, tegning og modellering. Turer i skogen og på jordene; fast bålplass i skogen; leke med sand og vann, lede vann, lage demning. Oppleve naturens mangfold i fellesskap. Hagebruk; så blomster, samle frø fra blomster om høsten, stell av blomsterbed og kjøkkenhage, dyrking av grønnsaker. Raking av løv om høsten og våren. Mate småfuglene om vinteren. Kildesortering. Snakke om naturen og miljøet rundt oss. Lære å bruke kamera og PC. Ta vare på bøker, leker og redskaper. De voksne er modeller. Gå på besøk hjem til hverandre for å lære andre bedre å kjenne; se at vi er forskjellige. Respektere hverandres bakgrunn uansett kultur. Høflighet. Bry seg om og ta vare på hverandre. Bli kjent med ulike familieforhold og kulturer og ulike oppfatninger i trosspørsmål. Kirkebesøk før jul. Bevisstgjøring om andres situasjon. Innsamlingsaksjon til fadderbarnet vårt i Etiopia. Turer til Oslo, Asker og Sandvika for å gå på teater og bibliotek, til lekeplassene rundt oss, til butikken og hjem til hverandre. Besøk på skolene der de store skal begynne, og gym i Combihallen. Barna er med på å bestemme hva vi velger å gjøre, og erfarer at det de sier og gjør, påvirker. Likeverd. Barna blir behandlet likt i forhold til kjønn og de får samme tilbud. Markering av Samenes nasjonaldag. Verdenskart med flagg som viser hvor foreldre og ansatte kommer fra og hvor vi reiser på ferie. Telle høyt; telle hverandre: jenter og gutter, hvor mange som er her, hvor mange som er borte; telle gjenstander, f.eks. når vi dekker bordet og handler mat. Vekt og volum ved matlaging. Ellinger. Bruk av spill, byggeklosser og Kapla. Sortere, f.eks. fargeblyanter, bestikk og uteleker. Benevne former: ballen er rund, esken er firkantet, instrumentet er en trekant osv. Måle skritt, fotavtrykkene til barn og voksne og hvor høye vi er. Tegne skattekart og kart over hvor alle bor i forhold til barnehagen. 14

15 Progresjon i fagområdene Med tanke på fagområdene legger vi forholdene til rette, gir forskjellige tilbud som passer for alderen og hvert enkelt barn. Barnas ansvarsoppgaver er likedan tilpasset utviklingstrinnet de er på. De store barna mestrer mer enn de små barna og trenger andre utfordringer. Derfor deles barna i grupper etter alder i enkelte aktiviteter og turer. Eks. på aldersdeling og progresjon: Kropp, bevegelse, helse: Gym i Combihallen ; 2 og 3åringene løper og løper og triller hver sin ball, gjerne med en voksen. Fire og femåringene har balleker og andre organiserte leker, og vi lager hinderløper med balansering, hopping, hinking, krype over/under, svinge seg i ringer, kaste ball mot et bestemt mål med mer. To og treåringene leker med hver sin ball på kunstgressbanen ved siden av barnehagen, mens fire og femåringene spiller fotball og andre balleker med hverandre. Alle barna går mye på ski i Veslefrikk. 2åringene går i barnehagens uteområde, de mest ivrige av 3åringene går også litt utenfor barnehagen, 4 åringene går på ski i de preparerte løypene utenfor barnehagen ca. en gang i uka, mens 5 åringene går på ski på jordene flere ganger i uka. De lærer forskjellige skiteknikker, som hvordan man kommer seg opp når man har falt, fiskebein, bøye knær og kjøre gjennom tunnel i utforbakke osv. Etter nyttår skal alle fire og femåringene være med på skileikskole i Skiforeningens regi sammen med en voksen fra barnehagen. Kunst, kultur og kreativitet: 2 og 3åringene maler med en eller to farger og maler det de vil. 4 åringene lærer om de forskjellige fargene og hva som skjer når grunnfargene møtes og de lærer at gult, blått og rødt blir brunt. 5 åringene får konkrete oppgaver hvor de må bruke det de har lært. De får bare utdelt de tre grunnfargene og må derfor selv blande til de andre fargene de vil bruke. Slik som disse eksemplene viser, er det progresjon i forhold til barnas alder og utvikling også innenfor de andre fagområdene. Barna får større ansvar etter hvert som de blir eldre, og de større barna hjelper de mindre ved matbordet og ved påkledning. De eldste barna som går siste året i barnehagen kalles Skolebegynnerbarna. De er med på mange aktiviteter og utflukter som de andre ikke er med på. 15

16 Overgang fra barnehage til skole Vi har et foreldremøte spesielt for førskoleforeldrene. Vi snakker om hvilke tilbud vi gir førskolebarna, og hvilke ønsker foreldrene har. Hvordan barnehagen forbereder barna til skolestart. Fra skolen nevnes følgende som de setter pris på at barnehagen jobber med: - lære å rekke hånden i været - lære å ta imot beskjeder - lære å lytte - bli kjent med bokstavene, men ikke jobbe spesielt med dem - bli kjent med tall, mengder og former - finne teknikker og løsninger i arbeidet med urolige barn De forventer at barnehagen skal lære barna - påkledning på egenhånd - å knytte skolisser - å klare seg på toalett alene - blyantgrep Av de ansatte i barnehagen forventer de at de - tar tidlig tak i barn de ser har utfordringer og kopler inn pedagogiskpsykologisk tjeneste eller barnevern - vurderer utsatt skolestart i noen tilfeller - jobber med språklek, først og sist, over og under, leseretning o.l., spesielt med barn som har foreldre med andre morsmål enn norsk Skolen arrangerer et overgangsmøte med rektor, førsteklasselærere og representanter fra barnehagene. Besøksdag på skolen for nye 1.klassinger arrangeres også av skolene. Representanter fra barnehagen følger barna som får en kort skoledag med sin framtidige klasse og lærer. Barnehagen fyller ut et overføringsskjema som framvises foreldrene på den siste foreldresamtalen i barnehagen Rektor og SFOleder fra skolene besøker de nye 1.klassingene i barnehagen. 16

17 Fredagsklubben Hver fredag kl har skolebegynnerbarna fredagsklubb. Styrer og pedagogisk leder har ansvaret for skolebegynnergruppa. De har hver sin silkebok; det er en bok med blanke ark med et silkepapir mellom hvert ark slik at fargene ikke smitter over. I den tegner de fra eventyr, fra spesielle ting gruppen har vært med på som for eksempel å hente juletre i skogen og overnattingstur på våren, de tegner former, border, mengder og figurer til forskjellige bokstavlyder. Silkeboka brukes kun i klubben når ansvarlig voksen er der. Den er spesiell. Vi har en tavle hvor de tegner sirkler, kvadrater, trekanter og stjerner med kritt, eller øver bokstavene i navnet sitt. At når en skriver store bokstaver skal en alltid begynne øverst. De går former på gulvet, tegner dem på store ark, i luften, de går dem på gulvet og tegner dem på ryggen til hverandre. Vi resiterer bokstavvers sammen og leker med bokstavlyder. De teller vinduer, panelovner, skjeer, kluter og det vi finner på. De måler hvor mange fot veggen er, bordet er osv. De lærer engelske sanger og vers. De får hver sin lille pose med kastanjer som de regner med. De legger hauger med forskjellig antall kastanjer, og må telle seg fram til hvor mange det blir til sammen. Planlegging av fredagsklubbens aktiviteter framover gjøres i nært samarbeid med barna selv og foreldrene med basis i Rammeplan for barnehagen og ønsker fra skolen. Barna vil bli intervjuet i to runder om hva de liker og hva de ønsker. Det er tradisjon i Veslefrikk at førskolebarna ser en teaterforestilling på et av de store teatrene i Oslo i løpet av året. Vi reiser på overnattingstur til Kif-hytta nedenfor Kolsåstoppen om våren. Skolebegynnerne skal også være rollemodeller for de minste og hjelpe dem i hverdagen. Det er populært å hjelpe til ved måltidet og noen ganger i garderobe 17

18 Barns medvirkning Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning. Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barns meninger skal tillegges vekt. Leken utvikler barna motorisk, sosialt, språklig og intellektuelt. De voksne må legge forholdene til rette slik at barna til stor del kan velge sine aktiviteter selv, hva de vil leke og med hvem. Forslag og ønsker fra barna skal tas på alvor og vurdert gjennomført hvis det er mulig. De voksne må være tilstedeværende, deltagende og til hjelp der det trengs. Det gjennomføres samtaler i små og større grupper daglig og barneintervjuer minst 2 ganger i året. Vi må vise respekt for barna og for hverandre. Lytte og være interessert i det barna gjør, forteller eller spør om. Ta oss tid til å svare på spørsmålene fra barna. Undersøke hva de mener og ønsker i forskjellige situasjoner, ta dem med på råd, og la dem gjøre egne valg. Vi må klare å legge noen planer til side og spontant oppfylle ønsker som vi har mulighet til å gjennomføre. Barnehagens periodevise temaer hentes ofte fra det som for tiden lever i barnegruppen eller spontant oppstår som for eksempel perioden om fugler, som ble til i en fellessamling da barna oppdaget en stor flokk fugler som satt i rognebærtrærne våre. Hva slags fugler er det? Vi måtte hente fugleboka fra bokhylla og vi fant fram barnehagens fuglebrett som lenge hadde ligget inni et skap. Dette ble starten på en lang periode om fugler. Barna ønsker også å hjelpe til og å delta i praktiske gjøremål som å være med å handle mat, være med på matlaging, dekke bord, pynte fruktfatet, luke og vannet i blomsterbed og grønnsakshage og de store vil gjerne hjelpe de små ved matbordet og ved påkledning. 18

19 Dokumentasjon Planlegging av aktiviteter i barnehagen gjør de voksne på personalmøter, onsdagsmøter og planleggingsdager. Alle planer blir skrevet ned i Møteboka som står i en hylle på kjøkkenet. Årsplan Personalet bruker to planleggingsdager i august til årsplansarbeid. Før årsplanen legges ut på barnehagens webside, går samarbeidsutvalget gjennom den. Alle foreldrene får den digitalt og de kan komme med ønsker og synspunkter til barnehagens innhold. Aktivitetskalender Det er laget en aktivitetskalender for hele barnehageåret som viser til merkedager og fester. Foreldrene får den tilsendt på epost. Aktivitetskalenderen henger synlig på veggen i garderoben. Veslefrikkposten Forfattes av styreren og deles ut til foreldrene hver måned både i papirutgave og digitalt. Den inneholder en oversikt over månedens planlagte aktiviteter, litt om de siste aktivitetene, noe om barnehagens hverdag og små praktiske beskjeder. Her er et eksempel fra februar 2009: For en fantastisk vinter å være barnehagebarn og barnehagevoksen i. Brøytekantene er like høye som da jeg var barn! Og i dag skinte sola fra en knallblå himmel ned på silkemyk snø som kan brukes til skigåing, aking, skøyting, englelaging, basing, labyrintsisten, måke fine stier hoppe, danse, rope, synge eller bare sitte ned og nyte disse vinterdagene som er akkurat slik vi vil at vinterdager skal være. For av med innebukser, på med ullbukser, ullgenser, dress, hals, lue, votter, støvler nei forresten skisko vottene skal trekkes over, trekkes under, buksa klumper, sokken stikker, tar vanlige støvler allikevel, men forresten så 19

20 må jeg tisse og vottene er våte, lissen gikk opp og strikken røyk Sånn er det jo hver vinter, og da er det flott at når alle nitten barn og 2 eller 3 eller 4 voksne endelig har fått på seg alle lag og alle er ute, så møter vi kong Vinter i sitt vinterslott, og vi hører han rope: Bruk meg! Og vi bruker han. Informasjonstavle Hver fredag skrives neste ukens pedagogiske program, turer og fredagens meny på tavlen som henger i garderoben. Digital fotoramme henger i garderoben og viser bilder fra hverdagene. Veslefrikks dokumentasjonspermer - står i en hylle på kjøkkenet og kan tittes på når som helst og av hvem som helst. I disse permene har vi satt inn bilder fra prosjekter, avisutklipp fra utstillinger vi har vært på, tegninger til spesielle anledninger, planer for fester, arrangementer, samt vurdering av gjennomføringen, bilder fra turer og annet. Her står hver månedsutgave av Veslefrikkposten, dokumenter fra foreldremøter, sanger, vers og eventyr som ble brukt spesielt mye i perioder, reisedokumenter fra personalturer o.s.v. Perm: Overgang barnehage / skole Her er alle dokumenter og brev fra skolen, som møteplan mellom bhg og skole, førskoledag, skolens forventninger av bhg og overføringsskjema. I tillegg ligger det en oversikt over det som skolebegynnergruppa har arbeidet med. Samlingsstundperm- Sanger, leker, rim og regler, samt ideer til hva vi kan gjøre i samlingsstunden i forhold til aktuelt tema. Bilder / barnas bøker Vi fotograferer mye i hverdagen. Noen ganger limes bilder opp som en collage som henges opp i garderoben. Slik får foreldrene et lite innblikk i noe av det som skjer i barnehagen og på turer - når de selv ikke er til stede. Alle barna har hver sin bok med stive permer, blanke ark og spiralrygg, for at den skal være god å bla i. I den blir det limt inn bilder, tegninger og intervjuer med barnet, ofte sammen med bokas eier. Disse bøkene får barna med seg når de slutter i barnehagen. Vi henger også opp plakater fra teaterforestillinger og utstillinger vi har vært på. Kunstutstilling I april/mai arrangerer barnehagen en kunstutstilling hvor arbeider barna har gjort i løpet av året vises. (Se også avsnittet: Annen kunstnerisk aktivitet, et underpunkt til Kunst, kultur og kreativitet) Til sommerferien får barna med seg en rull med malerier de har malt i løpet av året. Når barna slutter i barnehagen får de med seg: En mappe med årets malerier, boken med bilder o.a. fra hele barnehagetiden, silkeboken fra fredagsklubben og annet de har laget i barnehagen. Skolebarna blir invitert til barnehagen i løpet av den høsten de begynner på skolen. De får hver sin CD med bilder fra barnehagetiden. 20

21 Vurdering Personalet På onsdagsmøter, personalmøter, planleggingsdager og medarbeidersamtaler. På onsdagsmøtene, som en av pedagogene har sammen med assistentene hver uke, vurderes siste ukes arrangementer, og et vurderingsskjema blir fylt ut, og planer for neste uke blir skrevet ned. På personalmøtet i desember vurderes høsthalvåret, på personalmøtene i mai og juni vurderer vi året som helhet. Foreldrene - Gjennom brukerundersøkelse fra Bærum kommune. På foreldremøter, foreldresamtaler, foreldrerådsmøter, samarbeidsutvalgsmøter og generalforsamlinger. Barna Ved observasjoner, barnesamtaler og barneintervjuer gjennom hele året. Samarbeid med andre Barnehagekontoret PPT (Pedagogisk/ psykologisk tjeneste) Lekoteket Tverrfaglig utvalg (helsestasjon/barnehage/ PPT/barnevern) Tanum skole Nettverksgruppe Bjørnegård skole Jardar Idrettsklubb Samordnet opptak Veiledning for pedagoger med disp. Kurs for personalet Styrermøter Tilsyn med barnehagen Tiltak for enkeltbarn Gi råd og veiledning Veiledning og lån av leker og spill for barn med spesielle behov Foreldre/foresatte og barnehage kan henvende seg dit for spørsmål og hjelp Overgang fra barnehage til skole En gruppe styrere som møtes fast en gang pr. mnd for utveksling av erfaringer, ideer, faglige diskusjoner, felles kurs (f.eks. førstehjelpskurs) Lån av gymsal i Combihallen en dag i uka. Barnehagen går Luciatog for ungdommene på skolen. 2 repr fra Jardar og 2 repr fra Veslefrikk bhg sitter i en forprosjektgruppe som planlegger bygging av nytt klubbhus med barnehage. 21

22 Ukeplan og dagsrytme Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Barnehagen åpner kl Frokost for de som ønsker. Kl.10 Frilek, spill, høytlesing, formingsaktivitet, evt. annen planlagt aktivitet. Kl Fellesrydding, samlingstund, Dekke på til mat. Kl Måltid - hygge, bordskikk, vente på tur, gode spisevaner. Påkledning, Sovetid for de minste. Frilek og frokost Frilek og frokost Frilek og frokost Frilek og frokost Frilek og frokost Gym i Cobihallen Alle / delt gruppe Maling / tegning Samling i gymsalen Brødmat. Pent dekket bord. De fleste smører på maten selv. Turdag. Temadag Grupper på tvers av alder Samling på tur Fellessamling Aldersinndelt samling. Mat medbringes på tur. Vi smører brødskiver eller lager mat på bål. Brødmat. Pent dekket bord. De fleste smører på maten selv. Brødmat. Pent dekket bord. De fleste smører på maten selv. Frilek Matlaging med barn Fredagsklubb med førskolebarna. Musikksamling for alle Varm mat eller salat. Matlaging med 2 eller 3 barn Utelek Utelek Tur/Utelek Utelek Utelek Utelek Kl Fellesrydding. Vi går inn, avkledning og evt. skift. Vi blir ute når været tillater det. Frukt og yoghurt. Skjærer opp frukt og legger det pent på fat. Lesestund Matpakke, frukt og yoghurt Lesestund i to grupper: 2 og 3åringene, 4 og 5åringene. Matpakke, frukt og yoghurt Lesestund i to grupper: 2 og 3åringene, 4 og 5åringene. Matpakke, frukt og yoghurt Lesestund i to grupper: 2 og 3åringene, 4 og 5åringene. Matpakke, frukt og yoghurt Lesestund i to grupper: 2 og 3åringene, 4 og 5åringene. Matpakke, frukt og yoghurt Lesestund i to grupper: 2 og 3åringene, 4 og 5åringene. Frilek Frilek Frilek Frilek Frilek Frilek Kl Barnehagen stenger. 22

23 Aktiviteter året AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER DESEMBER JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI Tilvenning for nye barn Høsttakkefest Foreldresamtaler for nye barn Besøk av fjorårets førskolebarn Høstdugnad Markering av FNdagen Planleggingsdag Lanternetog Foreldresamtaler med førskoleforeldrene Foreldremøte Juleverksted Luciafrokost Luciatog på Bjørnegård ungdomsskole Julegudstjeneste i Tanum kirke Nissefest Juleferie Planleggingsdag Juletrefest Vinteraktivitetsuke Foreldremøte for førskoleforeldrene Skiskole uke 3, 4 og 5 Markering av Samefolkets dag Fastelavn Karneval Skiskole uke 6 og 7 Pyjamasfest Foreldremøte Foreldresamtaler Gul påskelunsj Påskeferie Foreldresamtaler Kunstutstilling Planleggingsdag Vårdugnad Prøve-17.maitog Besøk hjem til styreren for førskolebarna Overnattingstur for førskolebarna Sommerfest 23

24 24