OMRÅDEUTVIKLING OG SAMARBEID. Jan Willy Føreland Husbanken

Transkript

1 OMRÅDEUTVIKLING OG SAMARBEID Jan Willy Føreland Husbanken

2 Områdeutvikling og transformasjon - store utfordringer Utgangspunktet er ofte: Sentrumsnære/attraktive områder viktige i ønsket byutvikling Oppdelte eiendomsforhold, blanding av offentlige og store og små private grunneiere. Investorer posisjoner seg. Kommunens rolle som grunneier og planmyndighet sammenblandes Nedslitt industri/annen næring eller bolig gradvis tilpasset virksomheter med lav betalingsevne.

3 Målet er: Få til ønsket byutvikling Plan som kan godkjennes Plan som kan gjennomføres; Med ulike interessenter Økonomisk gjennomførbar

4 Ulike strategier - forenklet: 1. Ovenfra styrt prosess ensidig fokus på planløsning Uavhengig av eiendomsgrenser og eierinteresser Godt planforslag Motstand mot godkjenning Svært vanskelig å gjennomføre 2. Nedenfra styrt prosess private eierne gjennomfører planprosessen

5 Ulike strategier forenklet: 3. Private eiere og kommunen som grunneier går sammen om å utarbeide planen De private aktørene må koordinere seg, for eksempel gjennom et utviklingsselskap Felles prosjektkoordinator til å lede planprosessen 4. Kommunen engasjerer uavhengig prosjektledelse til å forberede og gjennomføre planprosessen De private aktørene får ett kontaktpunkt som kan kartlegge deres situasjon og interesser

6

7 Utbyggingsområde Mørk farge nybygg lys farge boliger som skal bestå Mørkt område: Nybygg Boliger vist uten farge skal bestå

8 Kvartal A Kvartal B Kvartal C Eierforhold 60 eiendommer 25% kommunale, 25% private som bor i område 50% private eiere som ikke bor i området BLÅ KOMMUNALE EIENDOMMER HVITE PRIVATE EIENDOMMER SOM IKKE SELV BOR I OMRÅDET RØDSKRAVERT PRIVATE EIENDOMMER OG SOM SELV BOR I OMRÅDET

9 Utfordringer Planen utarbeidet uten aktiv involvering og eierfølelse hos berørte eiere Må derfor etablere plattform for åpen og god dialog Skape felles forståelse for utfordringene Utarbeide felles strategi innenfor hvert kvartal Legge grunnlag for videre handling

10 Felles strategi innenfor kvartalet Synliggjøre verdiene I samarbeid med mekler vurdert produksjonskostnader, verdien slik eiendommen brukes i dag og markedspris med vedtatt reguleringsplan Forutsatt samlet salg Fordeling av verdiene Hver m2 like viktig uansett planlagt bruk Frivillighet basere seg på dagens verdi av eiendommen Verdier utover dette fordeles med 70% på tomt og 30% på verdivurderingen Redusere begrensningene i planen Regulering til kontorformål

11 Fordeling merverdi Total Adresse Verdivurdering snittpris Tomt m salgspris (30-70) * xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx Sum eiendommer xxx xxx xxx Sum ubebygde tomter Ny salgspris Justert salgspris eks ubebygd

12 Erfaringer fra prosessen Krevende prosess Viktig med ekstern og uavhengig rådgiver Viktig med samlet salg av hvert kvartal investor kontroll Klart skille kommunen som planmyndighet og eier Kommunen som eier behandles på lik linje med andre eiere

13 Erfaringer fra prosessen Klart skille mellom salgs- og utbyggerrollen Verdiene i planen må synliggjøres og fordelingen avtales så tidlig som mulig Alle må minst få igjen verdiene eiendommene har i dag verdivurdering godt grunnlag Reguleringsplanen må gi tilstrekkelig fleksibilitet

14 Nedre Malmø, Mandal Området tett på sentrum Dominerende industri og noe bolig Industrien i stor grad avviklet Fortsatt ca 60 næringsvirksomheter og ca 500 arbeidsplasser ca 10 boligeiere Område på 150 da

15

16 Nedre Malmø, Mandal Tidligere industriområde

17 Utfordring og utgangspunkt: Svært ulike interesser blant eierne Meget kritisk holdning til kommunen Stor forskjell på eiendomsstørrelse Blanding av festekontrakter og selveie Stor forskjell eierkompetanse Mye forfallen næringsvirksomhet Kommunen ønsket å få til en aktiv utvikling styrking av sentrum Kommunen har kjøpt opp store eiendommer

18 Strategi Kommunen så behov for en annen prosess. Støtte fra Husbanken Ekstern prosessledelse fra første stund i planprosessen Kartlegge eierinteresser Stedsanalyse Bygningsmessig tilstand Etablere dialog og tillit med eierne Avklare overordnet mulighetsrom og grunnlag for reguleringsplanprosessen Åpen og involverende reguleringsplanprosess Koordinert med analyse av økonomiske konsekvenser særlig på infrastruktur

19 Erfaringer fra prosessen God dialog Folk er åpne og positive En del synspunkt på at det til nå har vært vanskelig å samhandle med kommunen Denne prosessen gir en god mulighet viktig å sikre at samarbeidet med interessentene fortsetter

20 Differensiering av områdene Virksomheter som ønsker å forbli i området trygghet og mulig utvikling Virksomheter som ønsker å forbli framtidig fleksibilitet Områder som bør utvikles nye og sentrumsnære funksjoner

21 Grunnlag for å sette i gang reguleringsplanprosessen Åpen og involverende prosess ledet av Norconsult Informasjonsmøter alle interesserte Parallell vurdering av løsninger i forhold til økonomi Særlig fokus på avveiing standard infrastruktur og hva utbyggerne vurderes å kunne bære Robust og fleksibel plan Områder i stor grad tilpasset eierstrukturen

22 De økonomiske sidene i planen er krevende: Ønske om betydelig forbedring av infrastrukturen Hvilke kostnader tåler nåværende virksomheter? Hvordan fordele kostnadene mellom virksomheter som ønsker å forbli og de som vil komme og når skal dette betales? Det må legges vekt på å få en plan som er økonomisk gjennomførbar De økonomiske spillereglene må klargjøres tidlig i prosessen

23 Reguleringsplanen

24 Utbyggingsavtaler Avtale mellom kommunen og utbyggerne i området om hvordan kostnader til infrastruktur skal fordeles: Pris pr m2 BTA/BRA Utbyggingspotensialet på tomta? Tidspunkt for betaling prisregulering Kommunen som tilrettelegger og utbygger Ta risiko - anleggsbidragsmodellen Utbygging i forkant sikre kvaliteter i området Mva refusjon (13-15 %) Prosess parallelt med reguleringsplan

25 Tangen i Kristiansand

26 Tangen i Kristiansand Tidligere søppelfyllplass og gassverktomt Nedslitt område «uslipt juvel» - område med stort potensiale 140 da Ca 20 grunneiere og festere Kommunalt initiativ på begynnelsen av 1990 tallet

27 Nå snart ferdig utbygget 800 boliger Stor ny videregående skole m2 næring Aquarama offentlig privat samarbeid om bad og idrettshall. I tillegg kontor og byens største hotell Byens mest attraktive boområde Bystranda og store friområder

28 Organisering Kommunen tok initiativet til at private grunneiere og festere skulle organisere seg. Etablerte Tangen Utviklingsselskap AS (TUAS) Samarbeidet med kommunen om å lage reguleringsplan. Vedtatt i 2002 Engasjerte felles prosjektkoordinator til å lede prosessen Delta kostnadene 50/50 Alle private aktører var koordinert i planprosessen enklere prosess Sikre at TUAS ble en aktør virkemiddel: Festerne kunne kjøpe grunn før reguleringsplan forplikte på samarbeid med TUAS

29 Organisering TUAS kjøpte kommunal eiendom etter at reguleringsplanen var godkjent basert på takst Gjennom planlegging ble skapt betydelige verdier TUAS som utbyggingsselskap - inngikk avtale med kommunen om å bygge ut infrastrukturen Anleggsbidragsmodell mva refusjon Basert på m2 pris på ca kr i 2004 Avtale med alle aktørene på Tangen Infrastrukturen er bygget ut innenfor de gitte rammene

30 Kystveien Utvikling AS i Arendal 5-6 grunneiere i et attraktivt og sentrumsnært område. Kommunen en av grunneierne. Tomteområdet ca m2 Foreligger reguleringsplan, men krav om detaljregulering Samtaler mellom alle grunneierne om hva de ønsker og hvilken rolle de vil ha. Restrukturering: De som har ressurser til langsiktig utviklingsprosess blir med videre. Kjøpe ut eller inngå samarbeidsavtale med andre Kommunen med som likeverdig aktør som grunneier

31 Kystveien Utvikling AS Ett felles selskap for helhetlig utvikling av området Optimalisere totalverdiene - alle får mer ut enn det en kunne klare alene Får en helhetlig utvikling av området. Planfaglig riktig lettere å få planen godkjent Viktige problemstillinger: Hva er grunnlaget for aksjesitsen? Konklusjon: Arealandel Hvordan priser en eiendommer som selskapet overtar for utvikling av området? Konklusjon: Markedspris ut fra nåværende bruk grunnlag forhandlinger Og når blir det kjøpt inn? Konklusjon: Når selskapet har bruk for det

32 Horten Indre havneby

33 Horten - strategi Kommunen har initiativet på områdereguleringsplanen Fokus på kvalitet og gjennomførbarhet Bykvaliteter Plan som incitament til utvikling Glideskala gir fleksibilitet Infrastrukturbelastning utbyggerne kan tåle Grunneiersamarbeid Styringsgruppe alle grunneierne tett på prosessen Grunnlaget for at de tar over: Infrastrukturselskap og detaljreguleringsplaner

34 Oppsummering Grunneiersamarbeid kan være avgjørende for å få en plan som gir størst verdiskaping Må kjøre plan og økonomi i koordinert prosess Da må en ha klare spilleregler for hvordan verdiene skal fordeles Kan organiseres på ulike måter, fra selskap til avtalemodeller Ryddig og åpen prosess ekstern prosessleder uten særinteresser Grunneierne samarbeide om infrastrukturtiltak Ønskelig med anleggsbidragsmodellen i bunnen Avtale som reduserer grunneierrisiko Selskap og en klar avtalestruktur er da det beste virkemiddelet