STEDSUTVIKLING OG SAMARBEID

Transkript

1 STEDSUTVIKLING OG SAMARBEID Jan Willy Føreland

2 Stedsutvikling og samarbeid - utfordring Behov for helhetlig utvikling på tvers av eiendomsgrenser Viktig for å sikre kvalitet og gode planfaglige grep Men hvordan få det til med flere grunneiere? Strategier for samarbeid Fordele kostnader og framtidige gevinster Plan med kvalitet som er gjennomførbar

3 Utfordringer Stor forskjell i kompetansen blant grunneierne Naboforholdet? Alt for høye forventninger til raske gevinster Løsninger som oppfattes som rettferdige Kommunen også grunneier? Kommunens mange roller Mange meninger om kommunen

4 Strategier - utgangspunkt Utfordringene med å få fram en plan må klargjøres Det koster Det tar tid Gevinstene er usikre dette er risikosport Spillereglene må defineres Alle m2 like viktige - forutsigbarhet Noen med kompetanse og kapital må drive prosessen Sikre en helhetlig organisering i planleggingsfasen Kanskje være med på planprosessen men ikke lenger Prosessen bør kjøres av folk uten egeninteresser

5 Eksempel Nordbøåsen i Bø Utpekt i kommuneplanen som det store framtidige utbyggingsområde 5 grunneiere til sammen m2 Stor forskjell på kompetansen Strategi: Få fram utfordringene må samarbeide Stort økonomisk løft felles spilleregler - risikovurdering Skape mest mulig verdier felles planlegging, markedsføring og salg

6 Vedtatt kommuneplan

7 Bilde fra Nordbøåsen

8 Eksempel Nordbøåsen En av grunneierne etablerte Nordbøåsen Utbyggingsselskap avtale med 3 av de 4 andre Arbeidet fram områdereguleringsplan etter avtale med kommunen Ansvarlig for planlegging, markedsføring og salg Ansvarlig for planlegging, finansiering og utbygging av infrastruktur Krav til dialog i prosessen

9 Eksempel Nordbøåsen På forhånd avtalt et minimumsoppgjør pr m2 basert på at det godkjennes minimum 300 tomter Uavhengig av hva området blir brukt til (bolig, friområde, veg mv) Opsjonspremie som betales når reguleringsplanen er godkjent Oppgjør for tomt når tomtene blir solgt. KPI justering Grunneierne kan drive som i dag men ikke foreta inngrep på eiendommen uten godkjenning av utbyggingsselskapet

10 Planen er nå sendt kommunen

11

12 Utbyggingsområde Mørk farge nybygg lys farge boliger som skal bestå Mørkt område: Nybygg Boliger vist uten farge skal bestå

13 Kvartal A Kvartal B Kvartal C Eierforhold 60 eiendommer 25% kommunale, 25% private som bor i område 50% private eiere som ikke bor i området BLÅ KOMMUNALE EIENDOMMER HVITE PRIVATE EIENDOMMER SOM IKKE SELV BOR I OMRÅDET RØDSKRAVERT PRIVATE EIENDOMMER OG SOM SELV BOR I OMRÅDET

14 Utfordringer Planen utarbeidet uten aktiv involvering og eierfølelse hos berørte eiere Må derfor etablere plattform for åpen og god dialog Skape felles forståelse for utfordringene synliggjøre verdier og samlet utvikling av hvert kvartal Utarbeide felles strategi innenfor hvert kvartal spilleregler for fordeling av verdiene Legge grunnlag for videre handling

15 Fordeling merverdi Total Adresse Verdivurdering snittpris Tomt m salgspris (30-70) * xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx Sum eiendommer xxx xxx xxx Sum ubebygde tomter Ny salgspris Justert salgspris eks ubebygd

16 Nedre Malmø, Mandal Området tett på sentrum Dominerende industri og noe bolig Industrien i stor grad avviklet Fortsatt ca 60 næringsvirksomheter og ca 500 arbeidsplasser ca 10 boligeiere Område på 150 da

17

18 Strategi Kommunen så behov for en annen prosess. Støtte fra Husbanken Ekstern prosessledelse fra første stund i planprosessen Kartlegge eierinteresser Stedsanalyse Bygningsmessig tilstand Etablere dialog og tillit med eierne Avklare overordnet mulighetsrom og grunnlag for reguleringsplanprosessen Åpen og involverende reguleringsplanprosess Koordinert med analyse av økonomiske konsekvenser særlig på infrastruktur. Infrastrukturbidrag fastsatt før planarbeidet startet

19 Differensiering av områdene Virksomheter som ønsker å forbli i området trygghet og mulig utvikling Virksomheter som ønsker å forbli framtidig fleksibilitet Områder som bør utvikles nye og sentrumsnære funksjoner Grunnlag for å sette i gang reguleringsprosessen Kommunen tok en aktiv rolle ifht infrastruktur

20 Tangen i Kristiansand

21 Tangen i Kristiansand Tidligere søppelfyllplass og gassverktomt Nedslitt område «uslipt juvel» - område med stort potensiale 140 da Ca 20 grunneiere og festere Kommunalt initiativ på begynnelsen av 1990 tallet

22 Nå snart ferdig utbygget 800 boliger Stor ny videregående skole m2 næring Aquarama offentlig privat samarbeid om bad og idrettshall. I tillegg kontor og byens største hotell Byens mest attraktive boområde Bystranda og store friområder

23 Tangen i 2012

24 Organisering Kommunen tok initiativet til at private grunneiere og festere skulle organisere seg. Etablerte Tangen Utviklingsselskap AS (TUAS) Samarbeidet med kommunen om å lage reguleringsplan. Vedtatt i 2002 Engasjerte felles prosjektkoordinator til å lede prosessen Delta kostnadene 50/50 Alle private aktører var koordinert i planprosessen enklere prosess Sikre at TUAS ble en aktør virkemiddel: Festerne kunne kjøpe grunn før reguleringsplan forplikte på samarbeid med TUAS

25 Organisering TUAS kjøpte kommunal eiendom etter at reguleringsplanen var godkjent basert på takst Gjennom planlegging ble skapt betydelige verdier TUAS som utbyggingsselskap - inngikk avtale med kommunen om å bygge ut infrastrukturen Anleggsbidragsmodell mva refusjon Basert på m2 pris på ca kr i 2004 Avtale med alle aktørene på Tangen Infrastrukturen er bygget ut innenfor de gitte rammene

26 Kystveien Utvikling AS i Arendal 5-6 grunneiere i et attraktivt og sentrumsnært område. Kommunen en av grunneierne. Tomteområdet ca m2 Foreligger reguleringsplan, men krav om detaljregulering Samtaler mellom alle grunneierne om hva de ønsker og hvilken rolle de vil ha. Ett felles aksjeselskap for utvikling av eiendommen: De som har ressurser til langsiktig utviklingsprosess ble med videre. Kjøpe ut eller inngå samarbeidsavtale med andre Kommunen med som likeverdig aktør som grunneier

27 Trinn 3 i utbyggingen Eureka 2 P-hus 700 biler Trinn 3 Uavklart Eurekabygget og Havnegården Eurekabygget og

28 Eiendomsoversikt

29 Kystveien Utvikling AS Ett felles selskap for helhetlig utvikling av området Optimalisere totalverdiene - alle får mer ut enn det en kunne klare alene Får en helhetlig utvikling av området. Planfaglig riktig lettere å få planen godkjent Viktige problemstillinger: Hva er grunnlaget for aksjesitsen? Konklusjon: Arealandel Hvordan priser en eiendommer som selskapet overtar for utvikling av området? Konklusjon: Markedspris ut fra nåværende bruk grunnlag forhandlinger Og når blir det kjøpt inn? Konklusjon: Når selskapet har bruk for det

30 Kystveien utvikling Idemøte få fram mulighetene - forankring Konseptutvikling Teknisk og økonomisk gjennomførbart Dialog med omgivelsene Deretter varsles oppstart detaljregulering

31 Horten Indre havneby

32 Horten - strategi Kommunen har utarbeidet områdereguleringsplanen Fokus på kvalitet og gjennomførbarhet Bykvaliteter Plan som incitament til utvikling Glideskala gir fleksibilitet Infrastrukturbelastning utbyggerne kan tåle Grunneiersamarbeid Styringsgruppe alle grunneierne tett på prosessen Grunnlaget for at de tar over: Infrastrukturselskap og detaljreguleringsplaner

33 Etablering av infrastrukturselskap Kommunen vil inngå avtale med infrastrukturselskap basert på anleggsbidragsmodellen Kommunen vil stimulere til at infrastrukturselskapet blir etablert en forutsetning for planen: Forkjøpsrett kommunale eiendommer i området markedspris etter godkjent områdereguleringsplan Rett til å bygge ut parkeringsanlegg i området Rett til å disponere 50 % av båtplassene og alle plassene til husbåter

34

35 Oppsummering Grunneiersamarbeid kan være avgjørende for å få en plan som gir størst verdiskaping Må kjøre plan og økonomi i koordinert prosess Da må en ha klare spilleregler for hvordan verdiene skal fordeles Kan organiseres på ulike måter, fra selskap til avtalemodeller Ryddig og åpen prosess ekstern prosessleder uten særinteresser Grunneierne samarbeide om infrastrukturtiltak Ønskelig med anleggsbidragsmodellen i bunnen Avtale som reduserer grunneierrisiko Selskap og en klar avtalestruktur er da det beste virkemiddelet