BYUTVIKLING OG GJENNOMFØRING SETT MED KOMMUNENS ØYNE BERGEN NÆRINGSRÅDS FROKOSTMØTE /Geir Haveraaen

Transkript

1 BYUTVIKLING OG GJENNOMFØRING SETT MED KOMMUNENS ØYNE BERGEN NÆRINGSRÅDS FROKOSTMØTE /Geir Haveraaen KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

2 Bymiljøetaten Vi får byen til å leve Alle skal trives i Bergen hver dag og om 100 år

3 Rekkefølgekrav Et rekkefølgekrav: Angir hva som må gjøres før noe annet kan tillates, eks. ferdig vei/fortau før bygging av næringslokaler Det er ikke et pålegg til utbygger om å innfri det aktuelle tiltaket Det er ikke et løfte fra kommunen om å innfri det aktuelle tiltaket, Rekkefølgekrav som vilkår for utbygging: Et gitt tiltak må opparbeides Et gitt tiltak må «sikres opparbeidet» det vanligste grunnlaget for en utbyggingsavtale, Grunnlag for fordeling av kostnader mellom ulike utbyggere med samme krav, og det offentlige Vanlig formulering i Bergen, og normalt knyttet til «før IG»

4 Hovedpoenget Rekkefølgekravene er viktig premiss for all utbygging, men langt fra eneste avgjørende utfordring for å sikre utbygging

5 Byutvikling ved ekspansjon 2012 Byutvikling ved fortetting

6 Nullvekst i personbiltransporten: Veksten i persontransport i Bergen skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Løsningene som velges må: Bidra til å sikre bedre mobilitet totalt sett, spesielt ved å tilrettelegge for attraktive alternativer til privatbil og bedre framkommelighet for næringstransporten. Legge til rette for høy arealutnyttelse i sentrale områder og ved viktige knutepunkter for kollektivtrafikken. Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, staten, Jernbaneverket

7 Før 7

8 Nå (Wergeland) 8

9 9

10 Noen forskjeller fra «gamle dager» (20 år siden) FØR: Byen ble bygget i LNF-områder/i jomfruelig mark Få grunneiere ble berørt Det offentlige hadde monopol på kjøp av LNF-områder Lav kostnad for areal (kr. 5-7 pr m2) Bergen Tomteselskap kjøpte, planla, tilrettela teknisk infrastruktur, og solgte eiendommer til private byggherrer NÅ Byen bygges innenfor eksisterende byggesone rundt kollektivknutepunkt Monopol for eiendomskjøp fjernet Mange private firma kjøper eiendom, bygger og tilrettelegger Det er mange private planer Svært mange grunneiere, og de fleste er familier Fortettingsområder krever at eksisterende infrastruktur endres Tilpasset historisk situasjon; veibredder, kryssløsninger, svingradiuser, kapasitet, flere trafikantgrupper, osv Arealer koster ikke kr 7,- pr m2, men fort veldig mye mer

11 Konkurransen i boligutviklermarkedet. Rapport fra Konkurransetilsynet. Februar «I mange utbyggingsområder, særlig fortettings og transformasjonsområder, kan det som tidligere nevnt være flere grunneiere med ulike interesser. Utbygging på tvers av eiendomsgrenser kan da stoppe opp og kreve koordinering for å kunne gjennomføres. Ved at kommunen legger til rette for en slik koordinering vil de sammen med aktørene kunne sikre at byutviklingsplanen blir gjennomført. Dersom slike utbyggingsavtaler skal kunne fungere som et effektivt virkemiddel, er det viktig å sikre at ikke bare kommunens interesser for infrastrukturutbygging blir ivaretatt. Boligutviklernes behov for forutsigbarhet både med hensyn til tid og kostnader må også ivaretas. Ved enkelte utbygginger som krever oppgradering av fylkes eller riksveier som en del av rekkefølgekravene, kan det være vanskelig å få statlige veietater til å bidra til finansieringen. I slike tilfeller vil det være behov for en bedre samordning av statlige samferdselsinvesteringer og gjennomføring av by og tettstedsutvikling.»

12

13 Eksempelet Damsgård/Puddefjorden Tidlig 70-tall

14 KDP Felles krav i området: Ny Bro To allmenninger Nytt veikryss Ny kai To store utfordringer: Erverv Finansiering

15 Damsgårdsundet 2005

16 Allmenning 16

17 Lohtekrysset. 17

18

19 Fløttmannsplassen 19

20 Damsgårssundet

21 200 Har m3 tonn steinmasser fra Ulriken til Puddefjorden Trenger m3 til 21

22 Renere Puddefjord -miljøtiltak Kollevågen 22

23 Renere Puddefjord -miljøtiltak Kollevågen 23

24 Ny sjøbunn isolerer forurensingen 24 Renere Puddefjord

25 Midlertidig strand sommeren privat initiativ 25

26 Oppsummering Damsgårdssundet Damsgårdssundet ble mulig fordi vi -det offentlige og private- samarbeider og finner felles løsninger, bl.a.: På finansiering På byggherreansvar På utbyggingstakt av offentlig infrastruktur

27 Andre områder Møllendal Søreide Åsane Slettebakken Nesttun Wergeland Mindemyren Paradis

28 Hvordan jobber BK Arbeidet i et område initieres av det offentlige/utbyggere Vi «deler opp elefanten» Vi beregner kostnadene ved infrastruktur Anslagsseminar, iht SVVs metode (Paradis) Egne kostnadsberegninger (fagnotat), jf Mindemyren. Sakspapirer Avklare finansiering og samordne budsjettprosesser mellom offentlig og private Eks Paradis, Mindemyren og Wergeland Bergensprogrammet/Miljøløftet Vi inviterer utbyggere til møter og redegjør for felles utfordringer og økonomi Vi koordinerer både offentlige og private aktører. Vi bygger. SVV bygger

29 Vi «bruker» utbyggingsavtaler Utgangspunkt i rekkefølgekravene En utbyggingsavtale er både en avtale, men også en prosess Utbyggingsavtalen løser mange rekkefølgekrav, og gir en konkretisering av finansiering, og ansvar mellom partene Prosessen er Åpen og ryddig En arena for å organisere diskusjonen, samarbeid og koordinering mellom offentlige parter, og mellom det offentlige og private aktører Bringer til torgs mange, mange spørsmål som det offentlige må avklare Bedrer samhandlingen og samarbeidet mellom privat og offentlig sektor

30 Eksempelet Paradis Plan vedtatt

31 Nøkkelopplysninger: boliger m2 næringareal 280 mill. i veier/allmenning 170 mill fra private grunnerverv Ferdig utviklet om år? 31

32 Totale kostnader: Fordeling av kostnader mellom de private og det offentlige Kostnader (eks MVA) Fylkeskommunale tiltak Kommunale tiltak Kommunale tiltak Sum Anslag veitiltak Grunnerverv Sum Finansiering Miljøløftet Utbyggere

33 Oppdeling av elefanten: Etappevis utbygging av infrastrukturen, fordele kostnader over tid Utbyggingsetappe 1: (Gul) 50 mill Oppstart fysiske arbeider 1. halvår 2018 Utbyggingsetappe 2 (Blå) 100 mill

34 Samordne de offentlige «langtidsbudsjett» med utbyggingstakten i området Etappe Total kostnad (ekskl. mva) Miljøløftet Private/ Utbygging savtale Etappe Etappe Etappe 3 * SUM År

35 Desember 2018 Paradis Mai

36 Infrastruktur i fortettingsområder Samordnet 1,6 mrd i offentlige og private investeringer i prioriterte fortettingsområder Inngått ca. 60 utbyggingsavtaler; 500 mill Bergen kommune investerer 700 mill (ca. 50% fra VA) Miljøløftet (HFK/SVV/BK): 500 mill. Kommunen eller SVV er byggherre garantist for gjennomføring av tiltak og til ønsket standard/kvalitet 36

37 Utfordringer At det offentlige har/tar et koordinerende ansvar for utviklingen av fortettingsområder Et godt samarbeid mellom det offentlige og private Et godt samarbeid mellom det offentlige Det offentlige må prioritere ressurser til å bygge nødvendig infrastruktur i prioriterte byutviklingsområder Bergen kommune Vestland fylkeskommune (fortettingsområder er ved kollektivakser; dvs ved fylkesveier) Staten Det må «tegnes og regnes» samtidig Utbyggere må også i fremtiden forvente rekkefølgekrav

38 Selv om vi kan bli bedre Norges mest attraktive by i «en fremoverlent byutviklingskommune med gjennomføringskraft som gjennom de siste årene en innovativ tilnærming til byutvikling gjennom å lete etter nye løsninger etter hvert som nye utfordringer oppstår... og dette danner en form for dynamisk byutvikling. tar modige og nytenkende grep for å skape en attraktiv by. Fagkompetanse, dialog og tverrfaglig samarbeid er viktige virkemidler»