GJENNOMFØRING EKSEMPELET DAMSGÅRD. Geir Haveraaen/

Transkript

1 GJENNOMFØRING EKSEMPELET DAMSGÅRD Geir Haveraaen/ KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

2

3 Vi får byen til å virke - og alle til å trives

4 Offentlig teknisk infrastruktur er både nødvendige og markedsmessige kvaliteter i boområder

5 Nødvendige tiltak Offentlig møteplasser Tilgjengelighet til sentrum Sikkerhet for gående, syklende, mm Rekreasjon, og tilgang til naturområder Gå-byen Bergen

6

7

8

9

10

11 KDP Felles krav i området: Ny Bro To allmenninger Nytt veikryss + egen regulering for Løvstien To store utfordringer: Erverv Finansiering I tillegg bygging

12 Damsgårdsundet 2005

13 Clamer Meltzers plass. Ferdig

14 Lohtekrysset. Ferdig H

15

16

17

18 Fløttmannsplassen

19 Løvstien og Snarveier/gangveier til denne

20

21 Hva skjer videre? Videre bygging av Løvstien; gjennstår to etapper ca. 2 km. Begynner å bygge etappe 1 i 2017 Håper å kunne begynne etappe 2 i 2018 Opprustning/etablering av snarveier/gangveier til/fra Løvstien/Puddefjorden spesielt kartlagt trasser for UU Håper å begynne i 2018 Tildekning av bunnen i Puddefjorden prosjekt renere byfjord

22 Oppstart tildekning høst 2017 Samarbeid mellom Jernbaneverket og Bergen kommune Finansiert av: Staten, Bergen kommune og Bergen og omland havnevesen 22

23 Damsgårdssundets infrastruktur. Hva har skjedd, når? 2004 Reguleringsplan Damsgårdssundet syd 2005/2006 Prosjekt «Ny energi i Damsgårdssundet» Arkitektkonkurranse «Småpudden» 2007 Reguleringsplan Damsgårdssundet nord Reguleringsplan for Løvstien 2008 Kommunal bevilgning til Småpudden (50% forutsatt privat finansiert) Oppstart av forhandlinger om erverv til Fløttmannsplassen 2009 Reguleringsplan for Marineholmen Reguleringsplan Brohodet Oppstart forhandlinger utbyggingsavtaler Utbyggingsavtale md Høyteknologisenteret AS Løvstien. Ferdig etappe KDP Damsgårdsundet vedtas Utbyggingsavtale med «Storm Eiendom» (Profier) 2011 Eksprop. Fløttmannsplassen. Tingretten 2012 Utbyggingsavtale JM Byggholt Utbyggingsavtale BOB Småpudden fullfinansiert Prosjektering/entreprise «Lilleplassen» Prosjektering Småpudden 2013 Eksprop. FP. Lagmannsretten Høyesteretts ankeutvalg Bygging og ferdigstillelse «Lille plassen» Prosjektering Lohtekrysset 2014 Anbud/Entreprise Småpudden Anbud/Entreprise Lohtekrysset Forhandlinger erverv Lohtekrysset 2015 Utbyggingsavtale med Marineholmen forskningspark Bygging og ferdigstillelse Lohtekrysset Bygging Småpudden og kai Prosjektering Fløttmannsplassen Løvstien. Ferdig etappe 2 og 3 Løvstien 2016 Åpning av Småpudden 2017 Fløttmannsplassen: Bygging og ferdigstillelse 2017 Renere Byfjord: Oppstart tildekning av Puddefjorden Løvstien. Oppstart Etappe 4, del /2019 : Ferdig Løvstien og Tildekning av Puddefjorden 23

24

25 Kontinuitet, energi og vilje

26 Fire andre viktige virkemidler En gjennomførbar plan Organisering, og samarbeid mellom offentlige og private Finansiering Det offentlige må utvikle nye måter å jobbe på Dagens regelverk, arbeidsprosesser og roller er basert på «gårsdagens» byutvikling og ikke de utfordringene «fortettingen» gir

27 Det er ikke bare et spørsmål om «gjennomførbare planer» det er også et spørsmål om å gjøre planer gjennomførbare Alle i offentlig forvaltning har ansvar for innenfor sine ansvarsområder- å gjøre planer vedtatt av bystyre/kommunestyre gjennomførbare! Risikoen for manglende gjennomføring øker med planens kompleksistet, ambisjoner og kostnadsnivå

28 Ny modell for organisering av områderegulering for Paradis Planrealisering Bergensprogrammets Styringsgruppe Vegprosjekt, gjennomføring Utviklere BERGEN KOMMUNE Bymiljøetaten/Gjennomføringsavdelingen Geir Haveraaen Prosjektstyringsgruppe Beate Mæsel, Arild Hegrenes, Beate Risnes, Geir Haveraaen, Per Moen, Magnar Sekse, HFK HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens Vegvesen Arild Hegrenes Prosjektleder Koordinator Per Aas Moen Tormod Bontveit Koordineringsgruppe Per Moen, Elisabeth Totland, Tormod Bontveit, Zlatko Cemalovic, Beate Risnes, Siren E. Tydal Prosjektleder Koordinator Beate Risnes Grunnerverv (k) Vibeke Frøyseth Finansiering Utbyggingsavtaler Elisabeth Totland Grunnerverv (fv) Hans Stenerud Detaljregulering / Prosjektering Siren Eknes Tydal Entreprise anlegg Entreprenør ikke valgt

29 Utbyggingsavtaler og prosessene er meget nyttig Prosessen er en ryddig og åpen arena for å organisere diskusjonen og samarbeidet mellom offentlige parter, og mellom det offentlige og private aktører Utbyggingsavtalen gir en konkretisering av finansiering og ansvar mellom partene, eks. Det er inngått om lag 50 utbyggingsavtaler tilsvarende 500 mill. Kommunen forskutterer om nødvendig Bergen kommune selv investerer 700 mill. i disse områdene Bergensprogrammet (HFK, SVV og BK) vil trolig bruke 500 mill i disse områdene (ekskl. bybanen) BK og SVV er ofte byggherre og tar risikoen ved prosjektet

30 Fortetting er kostbart blir byen for alle? M2-prisen på «råtomt» er mellom 1000 og 2000 ganger dyrere i fortettingsområder enn i LNF-områder Økt mengde boliger/næring i et område krever ofte utvidelse/omlegging av veier og fortau, samt etablering av sykkeltraseer og da må også VA-anlegg legges om og styrkes Mange myndigheter på ulike forvaltningsnivå (og med divergerende oppfatninger) øker kompleksiteten Alt tar tid, og atter tid Og dette er utfordringer ETTER at planen er vedtatt. Dette koster, og hvem betaler? Hva skjer med fortettingspolitikken om det ikke bygges boliger, vi ikke etablerer kvalitet i bo-områder, og bare noen har råd?

31 Et kritisk spørsmål vil alltid være: - hvem betaler, og hvor mye? Bedre fordeling av kostnader blant private i planområder etterregning Det offentlige bygger ut infrastruktur og fordeler en andel av kostnadene på prosjektene i området de neste 20 årene Det offentlige må ta mer av «kaken» ved utbygging av teknisk infrastruktur Husbanken har arbeidet med å gi mulighet for enkeltmennesker å bygge hus («husbankhus») Husbanken har gitt støtte til kommuner å bygge boliger til vanskeligstilte grupper Husbanken gir støtte til borettslag for å etablere heiser mm. Husbanken bør utvikles til å bli et virkemiddel for fortetting (med kvalitet) Bør disponere et infrastrukturfond til støtte for etablering av offentlig/allmenn teknisk infrastruktur, slik som allmenninger, grøntareal, gangveier, mm. Kommer alle til gode, og senker kostnadene ved fortetting