Finansiering av fremtidens infrastruktur- muligheter og begrensninger. Erfaringene så langt. Oslo 21. januar Martin Mæland

Transkript

1 Finansiering av fremtidens infrastruktur- muligheter og begrensninger. Erfaringene så langt. Oslo 21. januar 2014 Martin Mæland

2 Om OPS modellen I Norge har OPS modellen vært brukt for flere offentlige prosjekter Mest kjent er 3 større veiprosjekter i syd- og midt Norge Veidekke har bygd både offentlige bygg og veier etter OPS-modellen Bogstad Skole, Oslo E39 Lyngdal-Flekkefjord, Agder Bogstad Skole. Bygd av Veidekke som OPSprosjekt for Undervisningsbygg i Oslo OPS Veidekke

3 Hva er OPS? (1) En OPS-kontrakt inngås mellom offentlig instans og OPS-selskapet OPS-selskapet har ansvar for Planlegging og prosjektering av utbyggingsfasen av prosjektet Drift/vedlikehold av prosjektet i en lengre driftsperiode; eksempelvis 25 år driftsperiode Finansiering av utbygging og drift/vedlikehold av prosjektet 3

4 Hva er OPS? (2) Risiki legges til den part som kan håndtere de aktuelle risiki. OPS-modellen medfører overføring av risiki til den private aktøren i forhold til tradisjonelle utbyggingsmodeller; f eks Grunnforhold og mengder Feil og mangler (Produktansvar) 25 års drift Prosjekterings- og dokumentasjonsgrunnlaget Betaling til OPS-selskapet starter når veien åpnes for trafikk/bygget tas i bruk. OPS-selskapet har faste avtalte inntekter gjennom drift- og vedlikeholdsperioden. Betalingsordningen er basert på god tilgjengelighet på veien/innfrir funksjonalitetskrav til bygget og en avtalt drift- og vedlikeholdsstandard for veien/ bygget OPS-anlegget overleveres offentlig instans etter at driftsperioden er avsluttet med en definert vedlikeholdsstandard 4

5 Hva betyr det å ha ansvaret i 25 år? Langsiktig fokus gjennom alle faser Kan gi økte kostnader initielt for å redusere vedlikeholdskostnader Ha fokus på prosedyrer og rutiner Funksjonalitetskrav skal prioriteres 5

6 Veidekkes erfaringer fra OPS(1) 1. Raskere gjennomføring av utbyggingsprosjektet Økt totalansvar gir muligheter for bedre optimalisering 2. Muligheter for langsiktige vurderinger og bedre løsninger Sikrer at prosjektet tilfredsstiller de fastsatte vedlikeholdsstandard i driftsperioden Tvinger frem levetidskostnadsbetraktninger Gir entreprenørene frihet til å optimalisere ut i fra egne forutsetninger og ressurser 6

7 Veidekkes erfaring fra OPS (2) 3. Noen utfordringer for OPS-modellen Høye tilbudskostnader for tilbyderne. For store utbyggingsprosjekter i forhold til entreprenørenes egenkapasitet kan begrense aktuelle aktører og dermed konkurransen Samtidig kan driftsprosjektene bli små for en egen stedlig drift og vedlikeholdsorganisasjon Prosjektene bør ikke være for store (< 2 mrd. kroner) Risikooverføring til privat aktør av enkelte forhold kan være uhensiktsmessig Eks grunnforhold, forsikring i driftsfasen Lang driftsperiode kan skape unødige kostnader pga. usikkerhet om fremtiden, endringer i tekniske krav etc. 7

8 Veidekkes erfaring fra OPS (3) 4. Hva medfører finansiering i OPS-modellen? Privat finansiering gir sterkt fokus (og disiplin) med hensyn til ansvar og risiko Modellen forutsetter samarbeid mellom ulike virksomheter (utbygging, drift og finansiering) noe som er utviklende for bransjen Långiver har sin egen oppfølging gjennom en uavhengig prosjektgransking Krav fra långiverne medfører økt fokus på å møte kravene til ferdigstillelse og kvalitet i driftspasen Finanskostnadene er pga. stor konkurranse ikke nødvendigvis vesentlig dyrere 5. Veidekkes erfaringer er i sum positive Brukt hele våre kompetansebredde Samfunnet får realisert prosjektene raskere, til kortere byggetid, og til en enhetlig kvalitet 8

9 Oppsummert Tidligere inn i planleggingsfasen Bedre dialog og mer fornuftige løsninger Raskere og mer rasjonell utbyggingsform Bedre ressursutnyttelse gir betydelige tidsbesparelser og bidrar til økt kapasitet Mulighet til å se utbygging og drift i sammenheng Innovasjon, nye løsninger og bedre standard

10 OPS Veidekke

11 FORNEBULANDET I DAG Det er planlagt inntil boliger for ca mennesker på Fornebu boliger er ferdigstilt, eller under bygging. OBOS har ca av boliger som inngår i Fase 1. Over mennesker har i dag sin arbeidsplass på Fornebu, og når all næring er ferdig utviklet og bygd, er trolig antallet arbeidsplasser

12 ARCASA Hovedtrekk 5560 boliger totalt 8390 Nærmest KDP2 mht høyder. Torgpunkt med tårnbygg skaper identitet Åpen struktur gir god tilknytning til parken Rasjonelt å bygge ut

13 ASPLAN VIAK Hovedtrekk 5920 boliger totalt 8760 Tyngdepunkt på 8.4 og 9.4 v T- bane, næring og kjøpesenter Storgårdskvartaler tydeliggjør parken og Ringen Store grønne gårdsrom. Forhager og åpninger i strukturen gir tilknytning til parken Rasjonelt å bygge ut Realistisk mht sosial infrastruktur

14 DARK Hovedtrekk 5420 boliger totalt 8260 Aktivitetsakse strukturert med urban bebyggelse. Høyden på bebyggelsen gir en arealeffektiv og åpen plan med mye grøntstruktur. God tilknytning til parken Tyngdepunkt på 9.4

15 KORTE FAKTA FORNEBU TOTALT MED NY UTNYTTELSE Sosial boligprofil Ved å legge til grunn høyeste alternativ på Bærum kommunes tomter 8.1 og 8.3, får man ca 190 flere boliger som er dedikert til bygging med sosial boligprofil

16 ARCASA - 1

17 ARCASA - 2

18 ARCASA - 3

19 ASPLAN 1

20 ASPLAN- 2

21 ASPLAN - 3

22 DARK - 1

23 DARK - 2

24 DARK - 3

25 OPPSUMMERING AV FORSLAGENE Illustrerer høy, men allikevel forsiktig utnyttelse i forhold til kjente og gode bystrukturer Rikelig med grøntarealer og møteplasser Variert boligsammensetning med god bokvalitet Kan bygge by med høy kvalitet i arkitektur

26 Fornebubanen. Hvorfor har det tatt så lang tid? Uenighet om løsning er den viktigste forklaringen. Uten en godkjent reguleringsplan blir ikke et prosjekt tatt med Norsk Veiplan. Derfor er prosjektet bare nevnt, men ikke tatt med budsjettplanene til Norsk Veiplan. Hvis noe skal rakst gjennomføres, må det også raskt planlegges.

27 FORNEBUBANEN OBOS har sammen med IT Fornebu og KLP Eiendom etablert den såkalte Fornebubanealliansen. De tre aktørene har i dialog med fylkeskommunen og kommunene forpliktet seg til å yte et vesentlig bidrag til realisering av Fornebubanen gitt at det gis rom for økt utnyttelse. Som del av denne pakken er det forutsatt at 400 boliger flyttes fra IT Fornebus områder til OBOS områder mot at det gis rett til omdisponering og økt utnyttelse til næringsformål på IT Fornebus tomter. OBOS mener at utbyggingen av Fornebubanen bør kunne starte mellom Lysaker og Fornebu i påvente av alle avklaringer på Oslo-siden. Derfor er også grunneierne på Fornebusiden villig til å ta en større del av regningen enn arealbrøken tilsier for å sikre en rask realisering.

28 Fornebubanen Diskusjonene mellom Bærum kommune, Staten, Oslo kommune, Akershus fylke (Østog Vestfylket) har forsinket Fornebubanen med 10 år.

29 . FRA 6300 TIL 8800 BOLIGER PÅ FORNEBU BK +120 Tabell BK boliger Sum KDP boliger Fase 1: 2500 Fase 2: 3800 Fase1 pr 2013: 2685 boliger + Ny Fase2 OBOS: 4800 boliger * (+1800) Arealbytte Oksenøen gir 590 boliger på 7.2 og 9.7 (+590) Bærum kommune 8.1 og 8.3: 630 boliger (+190) Fase2 KLP: 150 boliger = Ny sum Fornebu: 8855 boliger** * Inkl arealbytte IT Fornebu til OBOS som del av Fornebubanepakken, til sammen 400 boliger. ** Ny sum Fornebu er basert på Asplan Viaks forslag, samt Acasas forslag på 8.3

30

31 OBOS konsernet Etablert i 1929 Eid av medlemmer Har bygget ca boliger Forvalter over boliger i borettslag og eierseksjonssameier herav ca boliger i medlemsborettslag 1744 boliger under bygging pr nye boliger solgt i 2013 (1017) 1291 boliger igangsatt i 2013 (928) OBOS-banken AS etablert i 2013 Eier ca kvm kontorbygg, shoppingsenter og hoteller. Bygger pt bl.a Bergens største hotell og sykehus på Mortensrud i Oslo