I foreliggende sak beskrives bakgrunn, status og utfordringene med Småpudden.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for utbyggingsavtaler Notat Saksnr.: Saksbehandler: GSTE Emnekode: ESARK-5612 Til: Fra: Kommunaldirektør for byutvikling Etat for utbyggingsavtaler Dato: 21. desember 2015 Småpudden. Bakgrunn, status og utfordringer. Etableringen av Småpudden i Damsgårdssundet har en lang historie med mye oppmerksomhet. Byggingen av broen nærmer seg nå slutten med ferdigstillelse før sommeren I foreliggende sak beskrives bakgrunn, status og utfordringene med Småpudden. 1. Bakgrunn Byrådet vedtok i møte et mål- og ambisjonsdokument som grunnlag for en samordnet utbygging av transformasjonsområdene omkring Puddefjorden. Området rundt Damsgårdssundet har i flere generasjoner vært et industriområde. De foreliggende planer forutsatte etablering av 1500 nye boliger på vestsiden av sundet. På østsiden er Bergens nye kunnskapsområde utviklet i et nært samarbeid med Universitetet og Høyteknologisenteret. I forbindelse med Husbankens 60-års jubileum i 2006 utlyste Husbanken, Bergen kommune og samarbeidspartnerne i prosjektet «Ny energi rundt Damsgårdssundet» en internasjonal arkitektkonkurranse for en ny gang- og sykkelbro over Damsgårdssundet. Det danske arkitektfirmaet KHR arkitekter AS vant med sitt forslag Plan Z, som er et samarbeid mellom dette firmaet, ingeniørfirmaet Rambøll og de bergensbaserte landskapsarkitektene i Riss Landskap AS. Broen ble innarbeidet i økonomiplanen Det ble forutsatt at private utbyggere skulle være med å finansiere broen, sammen med annen infrastruktur i området. Gang- og sykkelbroen over Damsgårdssundet knytter bebyggelsen på begge sider av Puddefjorden sammen slik at service, arbeidsplasser og attraksjoner blir lettere tilgjengelig. Samtidig vil området bli knyttet nærmere Bergen sentrum, noe som forhåpentlig vil bidra til mindre bilbruk til og fra området. Dette er også i samsvar med målene for «gå-byen». Vedr. vinnerutkastet uttalte juryen bl.a.:

2 Forslaget løser funksjonskravene om tilgjengelighet for alle på en overbevisende måte. Z-formen vever sundet sammen, og underbygger bystrategien om integrering. Broens utforming som en klaffebro med den diagonale splittingen av gangbanen og den spektangulære transformasjonen fra horisontal skive til skråstilte seil gir Damsgårdssundet et nytt og originalt ikon som landemerke. Det har vært viktig at broen er universelt utformet, og ha estetiske og arkitektoniske kvaliteter av internasjonal standard og være en attraksjon i seg selv. Broen har følgende vitale mål: Seilingshøyde lukket ca. 4,5 m Seilingshøyde omtrent som Gamle Nygårdsbro Seilingsbredde åpen 20 m Total lengde 154 m Bredde varierer fra 6,4-8,8 m 3 meter sykkelbane og 2 meter gangbane Formet som en Z med 5 spenn Realiseringen av broen over Damsgårdssundet henger tett sammen med erverv og opparbeidelse av Fløttmannsplassen ved broens vestside. Samme år som Småpudden ble innarbeidet i budsjettet (2008) startet arbeidet med å erverve arealene til det som nå skal bli Fløttmannsplassen og brofeste for Småpudden på Damsgårdsiden. Broen ble ferdig prosjektert i 2010, og fullfinansiert i I 2013 fikk broen navnet «Småpudden», etter en egen navnekonkurranse med 638 forslag. Viktigere for fremdriften var det at spørsmålet om ervervet av arealet til Fløttmannsplassen/brofeste ble endelig avgjort av Lagmannsretten. Anbudet på Småpudden ble lyst ut våren Vinnende entreprenør, NCC, startet de innledende arbeider med broen rundt årskiftet 2014/15. Grunnsteinen ble lagt ned 4. mars av 9

3 2. Status og utfordringer Budsjettet for Småpudden er på kr. 120 mill., og NCC vant anbudet på entreprisen. NCC vurderes som en dyktig entreprenør, spesielt på sjøarbeider. Prosjektet gjennomføres med lokalt ansatte. Stålarbeidene utføres av VISTAL i Polen. Verftet tidligere brukt av NCC, og har levert flere stålbroer i Norge. I løpet av 2015 er brofundamentene støpt, festene til broen montert, og selve konstruksjonen av broklaffene igangsatt. Nedenfor er en bildeserie som viser en del av utviklingen gjennom 2015: Vinteren/våren 2015: Før støpingen av broens pilarer kan finne sted må det etableres spuntkasser som gir «tørt rom» for å støpe pilarene. Bildene viser bygging av spuntkasser våren 2015 Lengst til venstre: Innmåling av stålkjernepeler som skal feste bropillarene til bunnen av puddefjorden Til venstre: Ramming av spuntnåler. Til venstre: Ferdigstillelse av spuntkasse 1 av 6. Totalt er det ca. 670 m. med stålkjernepeler 3 av 9

4 Sommeren 2015: Bunnen av Puddefjorden er forurenset, og slammet i bunnen av spuntkassene må derfor fjernes og kjøres vekk før det kan støpes. Totalt er det fjernet om lag 1000m3 masser Til venstre: Dykker tar med seg slange ned, og får slammet suget opp i båt. Deretter fraktes slammet til land og sorteres. Slammet kjøres bort til godkjent mottak. Avsig fra lagringen av massene blir kontinuerlig overvåket ved hjelp av egne målebrønner Under tømmes spuntkassen for vann og innsiden av kassen inspiseres, her fra på bunnen av Puddefjorden 4 av 9

5 Fra støpeprosessen høsten 2015 Over til venstre er armeringen for en bropilar på plass. Totalt er det brukt 150 tonn med armering og omlag 1300m3 med betong. Til venstre måles inn festene/boltene til underdelene av broen. Festene kan sees tydelig på den ferdige pilaren. Underdelene av broen og selve broen lages på verft i Polen. I Polen lages det hull på underdelene som matcher boltene vi ser til venstre 5 av 9

6 Sommer/høst 2015 Fra stålarbeidene i Polen. Over til venstre brukes ultralyd for å sjekke kvaliteten på sveisene. Over til høyre er et av stålfundamentene som skal festes til boltene på bropilaren (se hullene innenfor rød sirkel) Til venstre er brokaret til Småpudden etablert på det som skal bli Fløttmannsplas sen 6 av 9

7 Høsten 2015 Broen bygges med alle sine tekniske utfordringer, maskiner og tungt materiell. Likevel er det viktig at også hverdagslivet fungerer sikkert. Under hele byggeperioden har båttrafikken forløpt uten nevneverdige hinder. Senhøstes 2015 Over er et av broseksjonene under produksjon i Polen Til venstre settes broens stålfundament på plass på betongpilarene. De passet alle sammen! Totalt er det brukt 330 tonn stål i broen. 7 av 9

8 Arbeidene er som vist overfor godt i gang, og broen ferdigstillelses før sommeren. I løpet av våren vil det åpningstidene for broen bli klarlagt. Småpudden med sitt særpregete design blir et landemerke for Damsgård, og hele Løvstakksiden. De diagonale broklaffene er Småpuddens signatur, men gjør broen også teknisk komplisert og har gitt mange utfordringer. Når det er to klaffer i en diagonal fuge på 20 m. blir det mange fag som skal koordineres innen hydraulikk, signal, belysning, stål, betong og grunnarbeid. Dette har vært behov for mange avklaringer og tett oppfølging i produksjonen. Broen har vært gjennomført med en slank byggherreorganisasjon som i stor grad har vært lokalisert på byggeplassen. Det har gitt god mulighet for å følge prosjektet tett, og løse utfordringer etterhvert som de har dukket opp. Byggeplassen er begrenset, det er mange og store maskiner, spuntkassene har vært dype og under vann, Det har vært en del båttrafikk mens arbeidene har pågått. Arbeidene har såldes har også rent gjennomføringsmessig vært utfordrende. Det er etablert en egen SHA koordinator for å ivareta byggherrens ansvar for et godt og trygt arbeidsmiljø på byggeplassen, og selvfølgelig bidra til sikkerheten for alminnelig ferdsel. Det har til nå vært et godt samarbeid med entreprenørens HMS-ansvarlige. Det har pr. desember 2015 ikke vært registrert skader med påfølgende fravær i løpet av de 12 månedene prosjektet har pågått. I skrivende stund er en ferdig med de arbeidene med mest usikkerhet (dvs. grunnarbeider); Puddefjorden er nå krysset med 6 fundamenter som er solid forankret i fjell under sjøbunn (med stålkjernepeler, se innledende bilder). Nå som ferdigstillelsen av denne delen av prosjektet er gjort viser prognosene for Småpudden at sluttsummen for broen vil beløpe seg til anslagsvis 140 mill. Det er flere grunner til dette. Arbeidene på sjøbunn har blitt dyrere enn estimert fordi fjellet og massene på sjøbunnen, spesielt midtfjords, har gitt en del uforutsette overraskelser. Blant annet har dette gitt økte mengder av materialer, spesielt betong, og arbeidstimer på i overkant av 2-3 mill. Det er alltid utfordrende å håndtere uforutsett arbeid som dette, og det var særlig viktig å holde trykket på gjennomføringen av løsningen, slik at forsinkelsene som ekstraarbeidet medførte, ikke skulle få konsekvenser for fremdriften og dermed økonomien for de etterfølgende arbeidene. I løpet av prosjektet har det også vært gjort en del risikoreduserende tilpasninger på konstruksjonen for å få færre arbeidstimer for mannskapet under vann. I tillegg til at det har påløpt flere kostnader enn forutsatt tas det nå også høyde for at de tekniske avklaringer som nå må gjøres i forbindelse med produksjonen av selve broen, som nå pågår, kan gi økte kostnader. Dette følger av broens kompliserte konstruksjon og en kjenner ikke til det potensielle omfanget av kostnadene pr pt.. Det er estimert til anslagsvis 2 mill. Gang- og sykkelveitilknytning på begge sider av broen er nødvendig for at prosjektet skal fremstå som en helhet til bruker når broen åpner. Det gjennomføres nå en masseutskifting og det søkes etablert tilkomstvei over Fløttmannsplassen frem til Damsgårdsveien. På Marineholmen bekoster GCRieber kai på begge sider av landkaret for broen som en del av en forhandlet løsning med Bergen kommune. Det blir i tillegg en del kostnader i dette området for å få en tjenlig sammenkobling til eksisterende gang/sykkelveg. Dette anslås til 3 mill. Friksjonsdekke som må velges som overflate på brobanen vil beløpe seg til ca 1-2 mill., og det kan bli nødvendig at det må gjøres ekstra tiltak for å ha riktig temperatur og evt. skjerme for nedbør når arbeidet utføres. Av andre større og mindre arbeider som må gjøres finner en blant annet kostnadene ved effektbelysningen. De har gitt en del utfordringer med hensyn til å finne systemer som både skal være robust og gi et fint uttrykk for broen. Tilknytning for strøm og fiber har vist seg å være utfordrende på Damsgårdssiden da det her er et gammelt anlegg som må oppgraderes. 8 av 9

9 Dette har blitt avklart senhøstes og bidrar til den generelle kostnadsøkningen i prosjektet. Likeledes påløper det antakelig flere kostnader enn forutsatt når det gjelder etablering av nødvendig utstyr for Vaktsentralen i Bergen kommune som skal stå for åpning/lukking av broen. Det er behov for utstyr til å betjene lys, alarm, hydraulikk og overvåkning når broen skal åpnes. Prognosen er en kvalifisert «spådom» om hva de totale kostnadene for Småpudden vil bli når regnskapet gjøres opp. Prognosen er gjort ut fra det en vet i dag, og det en tror om fremtiden. Ut fra fra foreliggende vurderinger vil broen kunne få en økt sluttsum på 20 mill, inkl mva.. Det er søkt om 20 mill i særskilte sykkelmidler fra staten. Om prosjektet tilstås dette vil eventuelle merkostnader ikke belastes bykassen. Avklaring ventes i løpet av våren, og en vil komme tilbake til dette i tertialrapport I Geir Haveraaen Etatsleder Gry Stenersen 9 av 9