Stjørdal kommune Postboks 133 / Stjørdal

Transkript

1 Fylkesmannen I Nord-Trøndelag Noette-Troondelagen fylhkenälma Stjørdal kommune Postboks 133 / Stjørdal Vår dalo: Vår ret: /7634 Arkivkode:423.1 Deres dato: Deres ref.: / Klage over vedtak om dispensasjon fra krav om områderegulering for boligprosjekt på eiendommen Evjeveien 3-99/398 Stjørdal kommune kommunens vedtak stadfestes Sammendrag Stjørdal kommune ga den 15. oktober 2014 dispensasjon fra krav om områderegulering for oppføring av leilighetsbygg. Som vilkår for dispensasjon vedtok kommunen at det måtte gis mulighet for å etablere en tverrforbindelse i øst-vest retning over eiendommen, hvor 2 meter skulle ligge på den omsøkte eiendommen og 2 meter skulle ligge på naboeiendommen i Evjevegen 5. Arealet var tiltenkt eventuell framtidig gang- og sykkelvei. Naboene påklaget vedtaket om dispensasjon og anførte at vilkåret for tillatelsen var uforholdsmessig og usaklig. Fylkesmannen har kommet til at vilkårene for dispensasjon i pbl er oppfylt og at dispensasjon kan gis. Kommunens vilkår er heller ikke uforholdsmessig eller usaklig ovenfor tiltakshaver. Fylkesmannen viser til Stjørdal kommunes oversendelse av 15. desember 2014 hvor ovennevnte klagesak ble oversendt for endelig klagebehandling. Fylkesmannens myndighet som klageinstans følger av plan- og bygningsloven (pbl) 1-9 og delegering fra overordnet departement Sakens bakgrunn Ansvarlig søker Solem Arkitektur AS søkte den 18. juni 2014, på vegne av tiltakshaver Polar Eiendom AS, om rammetillatelse til å oppføre et leilighetsbygg med 6 boenheter og alhørende carporter på Evjevegen 3 i Stjørdal kommune. Ved brev av 2. juli 2014 opplyste kommunen om at tillatelse til tiltaket var betinget av dispensasjon fra kommuneplanens arealdel pkt , hvor det var oppstilt krav om ornråderegulering Før kommunen kunne behandle søknaden om rammetillatelse, måtte det sendes inn begrunnet søknad om dispensasjon. Ved brev av 28. juli 2014 søkte Solem Arkitektur AS om dispensasjon fra plankravet. I søknaden ble det innledningsvis vist til at plangrunnlaget hadde blitt endret i tidsrommet mellom forhåndskonferansen som ble avholdt den 4. oktober 2013 og søknadstidspunktet av 18. juni Med hensyn til ressursbruken knyttet til rammesøknaden, anså de det som noe urimelig at det nye plangrunniaget skulle være til hinder for det planlagte tiltaket. For øvrig ble søknaden begrunnel med at plankravet gjaldt for et større område og at den omsøkte eiendommen representerte en liten del av dette. Ansvarlig søker tolket naboene i retning av at områdets småhuspreg var ønsket bevart og at det ikke forelå planer om utbygging av nærliggende eiendommer. De anså det derfor som lite hensiktsmessig å starte en planprosess for området. Det omsøkte leilighetsbygget var tilpasset området for øvrig med bebyggelse i to etasjer og saltak. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Sakshehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien Elisabeth Marø Holand 7734 Steinkjer Org.nr fmnipost@mkesmannen.no 95fmt.fylkesmannen no/nt fmnteho@fylkesmannenno

2 Side 2 av 7 Komite plan innvilget den 15. oktober 2014 søknaden om dispensasjon. Kommunen viste innledningsvis til at verken endret plangrunnlag, økonomiske hensyn eller naboenes samtykke ga grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknaden, og at det kun var plantekniske momenter som inngikk i dispensasjonsvurderingen. Kommunen foretok deretter en vurdering av forholdet til friområder og lekeareal, fortettingspotensial og gatestruktur. Momenter som talte for at vilkarene i pbl. 19-2(2) var oppfylt, var blant annet at graden av utnytting var ivaretatt, at ønske om fortetting ble oppfylt og at gatestrukturen var ordnet. Videre var det planlagt lekeareal med potensiale for videre tilknytning på naboeiendom. Kommunen viste også til at det var snakk om et mindre tiltak hvor antallet boenheter som ble tilført kvartalet var lavt i forhold til det samlede utbyggingspotensialet i det arealmessig forholdsvis store kvartalet. Som vilkar for dispensasjonsvedtaket vedtok kommunen at det måtte gis «mulighet for å etablere en tverrforbindelse i øst-vest-retning over eiendommen med plassering nord for carportene, og der halvparten av denne passasjen, dvs_ 2 m, vil ligge på Evjevegen 3 og tilsvarende bredde på naboeiendommen mot nord- Evjevegen 5, og det må foretas endring på sttuasjonsplan og tiltaket i forhold til denne forutselningen, jfr. pb , 1.1edd siste pkt.» Kommunens vedtak om dispensasjon ble den 11. november 2014 påklaget av naboene Audun Hognes Berg og Wenke Ulseth. Klagen rettet seg mot vilkaret kommunen hadde stilt om tverrforbindelse over Evjevegen 3 og Evjevegen 5 Naboene mente at vilkåret grep inn ovenfor de øvrige eiendommene i området på en slik måte at dette kunne påklages. Etter deres oppfatning stod gevinstene ved å anlegge den foreståtte gang- og sykkelvegen ikke i forhold til hvordan det ville gripe inn i de aktuelle eiendommene. Planene om slik gang- og sykkelveg var videre så svakt utredet fra kommunens side at vilkaret måtte anses usaklig. Ansvarlig søker fremmet ved brev av 20. november 2014 merknader til klagen på vedtaket. Det ble anført at de aktuelle naboene ikke ble palagt å sette av 2 meter til opparbeidelse av gang- og sykkelveg. Pålegget ville først tre i kraft på det tidspunkt eier av Evjevegen 5 ønsket å gjøre større endringer i bygningsmassen på eiendommen. Kommunens intensjon med vilkåret var å wareta muligheten for framtidig utvikling av kvartalet i tråd med forutsetningene i kommuneplanens arealdel. Klagen pa dispensasjonsvedtaket ble den 10. desember 2014 behandlet av komite plan. Kommunen fastholdt sin tidligere vurdering og viste til at det ikke var framkommet momenter i klagen som ga grunnlag for å endre vedtaket. Kommunen viste til at det påklagede vilkåret ble stilt for å forhindre at det omsøkte tiltaket umuliggjorde en framtidig mulighet til å regulere en gangvegforbindelse i øst-vest-retning mot Blinkgata og friområde Fl. Dette ville kun bli aktuelt dersom det i framtiden ble fremmet tiltak i kvartal B12 som utløste plankrav. Det ble presisert at vilkarel ikke hadde virkning for andre eiendommer enn den omsøkte. Kommunen understreket også at det ikke forela noen planer om omraderegulering på kommunens initiativ. Spørsmålet om gang- og sykkelvei ville i sa måte bare bli aktuelt dersom det ble foretatt omfattende utbyggingstiltak på klagernes eiendommer. Avslutningsvis besluttet kommunen al dispensasjonsvedtaket fra 18. september 2014 skulle gis utsatt iverksettelse i henhold til fvl. 42. Kommunen opplyste at dispensasjonsvedtaket ikke ga noen rett til å påbegynne oppføringen av tiltaket, men det ble lagt til grunn at søknad om igangsettingstillatelse ville komme innen kort tick Saken ble oversendt Fylkesmannen i Nord-Trøndelag den 15. desember 2014 Fylkesmannen bemerker Fylkesmannens myndighet som klageinstans framgår av forvaltningsloven (fvl.) 34. Etter bestemmelsens annet ledd kan vi prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Med dette menes at vi kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, om det er truffet av rette myndighet, og om det har blitt til pa lovlig mate. I tillegg kan Fylkesmannen prøve førsteinstansens skjønnsutøvelse, om vedtaket bygger på riktig faktum og om det kommer i strid med ulovfestede regler for saksbehancffingen. I dette ligger prøving av om vedtaket innebærer såkalt myndighetsmisbruk, dvs, om vedtaket er motivert ut fra

3 Side 3 av 7 utenforliggende eller usaklige hensyn, om avgjørelsen bærer preg av vilkårlighet eller om den innebærer usaklig forskjellsbehandling. Den ovennevnte bestemmelsen, jf. 34(2) siste pkt., fastsefter samtidig at statlig organ som er klageinstans for kommunale vedtak, skal vektlegge hensynet til det kommunale selvstyret ved prøvingen av det frie skjønnet. Rettsliq klageinteresse Av forvaltningsloven 34(1) fremkommer det at klageinstansen skal avvise saken dersom vilkarene for å behandle klagen ikke foreligger. Etter fvl. 28(1) er det et vilkår for å klage på et enkeltvedtak at klager har «rellslig klageinteresse». En natudig forståelse av ordlyden «rettslig klageinteresse» tilsier at det må foreligge forhold ved vedtaket som berører klagers interesser på en slik måte at det er rimelig å gi vedkommende klagerett. I praksis og teori er det stilt krav om aktualitet og krav om en viss tilknylning til saken, herunder at vedtaket må ha en rettslig eller praktisk direkte virkning for vedkommende. Det er videre lagt vekt på at det må foreligge nærhet i den interessen som klager har til klagegjenstanden. Fylkesmannen konstaterer at kommunen ikke har drøftet spørsmålet om klagernes rettstige klageinteresse nærmere. Vi har under tvil at det foreligger tilstrekkelig rettslig klageinteresse, slik at saken realitetsbehandles. Planstatus Den omsøkte eiendommen omfattes av kommuneplanens arealdel for Stjørdal kommune, vedtatt den 20. mars Av gjeldende plankart framgår det at den omsøkte eiendommen ligger innenfor formålsområde «nåværende boligbebyggelse», område 6F3, angitt som Stokkmoen fortettingssone, jf. areadelens bestemmelser i pkt Eiendommen omfattes også av den eldre reguleringsplanen «Sentrumsplan Stjørdalshalsen», vedtatt 26. mars Eiendommen er i sentrumsplanens avsatt til byggeområde for boliger og ligger innenfor område B12. Sentrumsplan Stjørdalshalsen er i kommuneplanens arealdel ikke angitt som en plan som fortsatt skal gjelde, jf. pbl bokstav f. Etter plan- og bygningsloven 1-5(2) går den nye arealdelen til kommuneplanen da foran den eldre reguleringsplanen. Fylkesmannen er etter dette enig med Stjørdal kommune i at det omsøkte tiltaket er betinget av dispensasjon fra kravet om områderegulering, jf. arealdelens bestemmelse i pkt Tiltakshaver har fremmet merknader knyttet til endringen i plangrunnlaget i perioden mellom forhåndskonferansen som ble avholdt i oktober 2013 og søknadstidspunktet. Kommunen har lagt til grunn at det er søknadstidspunktet som er styrende for hvilken plan som er rettsgrunnlag ved behandlingen av en innkommet søknad om tillatelse til tiltak. Fylkesmannen vil i tilknytning til dette kort bemerke at det som hovedregel er kommunens vedtakstidspunkt som er avgjørende for hvilken plan som skal legges til grunn ved behandlingen av en mottatt søknad Forutsatt at kommunen overholder de lovfastsatle saksbehandlingsfrister, skal kommunen som hovedregel anvende ny plan dersom det skjer endringer i plangrunnlaget i tidsrommet fra og med søknad blir mottatt hos kommunen og fram til det fattes vedtak. Vi viser i denne forbindelse blant annet til Sivilombudsmannens avgjørelser i sakene 2011/720 og 2007/83 hvor det uttales at «Jeg deler Fylkesmannens syn om at det normalt er rettsgrunnlaget på avgjørelsestidspunktet som skal legges til grunn for avgjørelsen. Den private part kan således etter omstendighetene måtte finne seg i at regelgrunnlaget endres i hans disfavør etter at søknad er inngitt (...)». Dispensasion fra krav om områderequlering Etter plan- og bygningsloven 19-2(1) kan kommunen gi «varig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt teller i medhold av denne lov». Utgangspunktet er således at kommunen kan gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Dispensasjonsadgangen er

4 Side 4 av 7 imidlertid ikke ubegrenset. Av bestemmelsens annet ledd framgår det at dispensasjon ikke kan gis dersom «hensyn bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensyn i lovens formålsbestemmelse, blir vesenllig tilsidesatt». Videre må «fordelene med dispensasjon være klart sførre enn ulempene etter en samlef vurdering.» En naturlig forstaelse av ordlyden i pbl. 19-2(2) tilsier at terskelen for å innvilge dispensasjon skal være høy. En slik tolkning av bestemmelsen bekreftes av forarbeidene, jf. Ot.prp.nr.45 ( ) s. 242 fig., hvor det framheves at det ikke skal være en kurant sak å fravike gjeldende planer. Planene har blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ. Utstrakt dispensasjonsbruk vil kunne undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag, og ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessene, er del viktig al endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjon, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Forarbeidene uttaler videre at ordlyden i 19-2(2) tok sikte på å stramme inn dispensasjonsadgangen i forhold til plan- og bygningsloven av Det kreves i dag at det foretas en interesseavveining, der fordelene med tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Etter en konkret vurdering må det foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Dersom hensynene bak bestemmelsen del søkes dispensasjon fra fortsalt gjøre seg gjeldende med styrke, vil det normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon. Fylkesmannen vil først ta stilling til om «hensyn bak» kravet om områderegulering blir «vesentlig filsidesaft» dersom det gis dispensasjon som omsøkt. I forarbeidene, jf. Ot.prp.nr.32 ( ) s. 229, uttales det at formålet med krav om områderegulering før det kan gis byggetillatelse, blant annet er å fastsette rammer for den videre planlegging, utvikling og bygging. Fylkesmannen legger til grunn at disse hensynene også ligger bak arealdelens krav om områderegulering for det aktuelle kvartalet. Forarbeidene uttaler videre at man i områdereguleringssammenheng kan ta stilling til de overordnede rammene i by- og stedsutvikling knyttet til blant annet funksjoner og utforming, høyder og vegsystem, kollektivtransport, grønnstruktur, avgrensning mot landbruks,- naturog friluftsforrnål. Kommunen har i sitt vedtak om dispensasjon foretatt en vurdering av nærliggende friområder, samt områder egnet til lek og fritidsaktiviteter, og funnet at behovet i stor grad er dekket i nærområdet Kommunen framhever videre at det pa grunn av kvartalets utforming vil være vanskelig a opparbeide fellesarealer innenfor kvartalet Et eventuelt krav om områderegulering vil ikke endre dette, og kommunen anser det slik at et av hovedhensynene bak plankravet da ikke lenger gjør seg gjeldende med styrke. Kommunen har videre tatt stilling til veistrukturen i området og påpekt at adkomsten til friarealet Fl burde vært forenklet og at dette er et moment som burde inngått i en områderegulering. Kommunen foreslår i den sammenheng at en mulig framtidig løsning er at det opparbeides to gangpassasjer gjennom kvartalet, hvorav en av disse plasseres mellom Evjevegen 3 og 5. Av denne grunn mener kommunen at den omsøkte plasseringen av carportene må endres noe. For øvrig legges det til grunn at veibildet er avklart med allerede opparbeidet veistruktur, fortau og gangfelt. Kommunen påpeker avslutningsvis at den nordre delen av kvartalet allerede er tett utbygd og at fortettingspotensialet i området er lite. På bakgrunn av dette anses hensynene bak kravet om områderegulering ikke å bli vesentlig tilsidesatt gjennom dispensasjon. Fylkesmannen kan i all hovedsak slutte seg til den vurderingen kommunen har foretatt Vi kan i likhet med kommunen ikke se at hensynene bak kravel om områderegulering for kvartalet gjør seg gjeldende med styrke. Dette gjelder særlig med hensyn til at store deler av kvartalet allerede er utbygd, at veistrukturen er avklart og at det her er snakk om et mindre antall boenheter. Fylkesmannen vil også tilføye at det i kommuneplanens arealdel, jf. bestemmelsene i pkt , er fastsalt klare rammer for utformingen av bebyggelsen i kvartalet, herunder også tillatt grad av utnytting. Kommunen har i så måte allerede foretatt en vurdering av sentrale momenter knyttet til en planprosess,

5 Side 5 av 7 På bakgrunn av det ovennevnte anses ikke «hensyn bak» plankravet å bli «vesentlig tilsidesatt» ved at det gis dispensasjon. Spørsmålet blir da om fordelene med dispensasjon fra kravet om områderegulering anses «klart større enn ulernpene etter en samlet vurdering». I vurderingen av en dispensasjons fordeler og ulemper, er det i hovedsak samfunnsmessige areal- og ressursdisponeringshensyn som er relevante, jf. blant annet Sivilombudsmannens sak 2014/33A Dette innebærer at fordeler av privat karakter, herunder tiltakshavers økonomiske besparelse ved å slippe områderegulering, ikke kan tillegges avgjørende vekt. Fylkesmannen mener samtidig at det er lite samfunnsøkonomisk og uheldig ressursdisponering å opprettholde kravet om områderegulering. Vi viser her til vurderingen ovenfor, hvor det fastslås at hensynet bak plankravet for kvartalet ikke gjør seg gjeldende med styrke. Det ma i så måte anses som en fordel at man unngår ressursbruk knyttet til en planprosess som i realiteten ikke er påkrevd. Fylkesmannen understreker at det i utgangspunktet skal være en høy terskel for å dispensere fra vedtatte planer. Dette gjør seg særlig gjeldende i denne saken hvor det er snakk om å gi dispensasjon fra en kommuneplan som nettopp er vedlatt. Samtidig må det ses hen til at kommuneplanens arealdel er en overordnet og grovmasket plan som er lite egnet for detaljstyring. Av plankartet til arealdelen framgår det at Stokkrnoen fortettingssone er et forholdsvis omfattende område. Videre er det ikke fastsatt noen nedre grense for hvilke tiltak som utløser krav om områderegulering. Dette tilsier at det i enkelte tilfeller er grunnlag for å gi dispensasjon fra plankravet. Fylkesmannen er ellers enig med kommunen i at det omsøkte tiltaket er i tråd med arealdelens hensikt om å fortette sentrumsnære områder. Det må anses som en fordel at dispensasjon i denne saken åpner for planlagt og ønsket fortetting. Hensett til at hensyn bak kravet om områderegulering ikke lenger gjør seg gjeldende, og at hensyn bak bestemmelsen ikke blir «vesentfig tilsidesatt», har Fylkesmannen vanskelig for å se at dispensasjonen i dette filfellet medfører tungtveiende ulemper. På bakgrunn av det ovennevnte og med bakgrunn i en samlet vurdering, mener Fylkesmannen at fordelene med dispensasjon er «klart større enn ulempene». Plan- og bygningslovens vilkår i 19-2(2) er således oppfylt, og det «kan» gis dispensasjon fra kravet om områderegulering som omsøkt. Vilkår for dispensasion Kommunen har i den foreliggende saken stilt vilkår om at «det må gis mulighet for å etablere en tyerrforbindelse i øst-vest-retning over eiendommen med plassering nord for carportene, og der halvparten av denne passasjen. dvs. 2 m, vil ligge på Evjevegen 3 og tilsvarende bredde på naboeiendommen mot nord- Evjevegen 5, og det må foretas endring på situasjonsplan og tiltaket i forhold til denne forulsetrungen, jfr pb1 19-2, 1.1eddsiste pkt.» Klagerne har anført at dette vilkåret er så svakt utredet og gjennomtenkt fra kommunens side at vilkåret må anses usaklig. Klagerne har videre anført at gevinstene med en slik gang- og sykkelveg ikke står i forhold til hvordan en slik veg vil gripe inn i de berørte eiendommene. Kommunens adgang til å stille vilkår for dispensasjonsvedtaket følger uttrykkelig av plan- og bygningsloven 19-2(1)2. pkt. I forarbeidene, jf. Ot.prp.nr.32 ( ), uttales det at bestemmelsen har samme innhold som den ulovfestede vilkarslæren i forvaltningsretlen. Hvilke vilkår som kan oppstilles, er omtalt i forarbeidene til plan- og bygningsloven av 1985, jf. Ot.prp.nr. 56 ( ) s Det uttales der at «Det er ikke hvilke som helst vilkår som kan settes, disse må ligge innenfor rammen av de hensyn loven skal ivareta. Det må også være en naturlig sammenheng mellom dispensasjon og vilkår, f eks, slik at vilkår så langt som mulig kompenserer for ulemper al. dispensasjon eller kan medføre.» Forarbeidenes krav om en «naturlig sammenheng mellom dispensasjon og vilkår» er et utslag av det alminnelige forvaltningsrettslige kravet til saklighet. Hvorvidt dette er oppfylt, vil kan

6 Side 6 av 7 bero på en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering i det enkelte tilfellet, jf. Sivilombudsmannens sak Vilkaret må heller ikke være uforholdsmessig, jf. Høyesteretts avgjørelse i Rt 2003 s I dette ligger at vilkåret må stå i forhold til de hensyn det skal ivareta, og at det er en viss balanse mellom vilkårene som er satt og tiltakene det er gitt tillatelse til. Vilkårel i denne saken er stilt for å forhindre at den omsøkte bebyggelsen oppføres med en plassering som vanskeliggjør en eventuell framtidig gang- og sykkelveg. Et slikt vilkar ligger klart innenfor de hensyn plan- og bygningsloven skal ivareta Det er heller ikke tvilsomt at vilkaret har til hensikt å kompensere for at det ikke blir gjennomført områderegulering og at det i så måte er en naturlig sammenheng mellom dispensasjonen og vilkåret. Vilkåret framstår i så måte som saklig. Fylkesmannen kan ellers ikke se at kommunens vilkår forutsetter noen grundigere utredning fra kommunens side. En slik utredning vil først bli aktuell når det eventuelt i framfiden oppstilles vilkår om å opparbeide den aktuelle gang- og sykkelvegen. På nåværende tidspunkt må det være tilstrekkelig at kommunen anser dette som mulighet som den ønsker å ivareta. Plan- og bygningsloven 19-2(1)2. pkt. gir kommunen hjemmel til å pålegge fillakshaver plikter. Det kan idenne sammenheng vises til SOMB 1997 s. 296 hvor en tiltakshaver ble gitt byggetillatelse på det vilkår at det ble utført brannsikringsarbeider på naboens eiendom. Sivilombudsmannen uttalte at det var adgang til å stille et slikt vilkår, men at vilkåret ikke var bindende ovenfor naboen og heller ikke ga bltakshaveren noen hjemmel til å benytte naboens eiendom mot hans vilje. Vilkår for dispensasjonsvedtak vil således ikke ha rettsvirkning for andre enn tiltakshaver selv. I dette tilfellet kan Fylkesmannen ikke se at det er nødvendig å foreta noen forholdsmessighetsvurdering ovenfor naboeiendornmene. Kommunens vilkår har for det første ikke rettsvirkning ovenfor naboeiendommene. Videre innebærer vilkåret ikke at det skal opparbeides gang- og sykkelveg mellom Evjevegen 3 og 5, men at den planlagte bebyggelsen pa tiltakshaverens eiendom ikke skal forhindre et eventuelt framtdig behov for slik veg. Vilkåret medfører således ingen inngrep på naboenes eiendommer. Spørsmålet knyttet bl inngrep på naboeiendommene vil aktualiseres på det tidspunktet at en eventuell gang- og sykkelveg kreves opparbeidet. Virkningen av vilkåret som kommunen har stilt er at tiltakshaver er nødt til å endre plasseringen av bebyggelsen på eiendommen, og at det må utarbeides ny situasjonsplan. Fylkesmannen mener at et slikt vilker står i forhold til de hensyn det skal ivareta og at det er balanse mellom vilkåret som er satt og det planlagte tiltaket. Vilkåret ma etter dette anses som forholdsmessig. Tiltakshaver synes også å være av en slik oppfatning, jf. merknaden til klagen. Fylkesmannen kan etter dette ikke se at kommunens vilkår framstår som usaklig eller uforholdsmessig, og vilkåret blir etter dette å anse som gyldig. På bakgrunn av det ovennevnte og med hjemmel i forvallningsloven 34 fatter Fylkesmannen følgende vedtak: Stjørdal kommunes vedtak av 15. oktober 2014 stadfestes.

7 Side 7 av 7 Klagen tas ikke til følge. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jf. M. 28. Med hilsen Sissel Elisabet Slapgård Elisabeth Marø Holand Assisterende kommunaldirektør Rådgiver Kornmunalavdelingen Kommunalavdelingen Dokumentet er elektromsk godkjent og har derfor ingen underskrift Likelydende brev sendt til: Solem arktitektur AS Erling Skakkes gate 49 B 7012 TRONDHEIM Audun Hognes Berg Stokmovegen STJØRDAL Wenke Ulseth Stokmovegen STJØRDAL Polar Eiendom AS Salbergvegen STJØRDAL Stjørdal kommune Postboks 133 / Stj ørda I