*** Kommunen sendte saken på høring til berørte sektormyndigheter. I sin foreløpige vurdering her uttalte kommunen at:

Transkript

1 Vår dato: Deres dato: «REFDATO» Vår ref.: 2015/666 Arkivkode:421.4 Deres ref.: «REF» Klage på Namsos kommunes vedtak om dispensasjon og rammetillatelse for oppføring av dagligvarebutikk på eiendommen gnr. 34 bnr. 153 i Bangsund - kommunens vedtak omgjøres og søknad om dispensasjon og rammetillatelse avslås Saken gjelder to klager på Namsos kommunes vedtak om dispensasjon og rammetillatelse for oppføring av dagligvarebutikk i Bangsund. Etter en gjennomgang av saken, finner Fylkesmannen at kommunens vedtak er beheftet med feil som kan ha hatt betydning for resultatet i saken. Videre kan ikke Fylkesmannen se at vilkårene for dispensasjon etter pbl er oppfylt. Kommunens vedtak omgjøres, og søknad om dispensasjon og rammetillatelse for oppføring av dagligvarebutikk avslås. Klagene tas til følge. Vi viser til Namsos kommunes brev av , hvor ovennevnte sak ble oversendt Fylkesmannen for endelig klagebehandling. Fylkesmannens myndighet som klageinstans følger av plan- og bygningsloven (pbl) 1-9 og delegering fra overordnet departement. *** Sakens bakgrunn: I søknad datert søkte Jan A. Olsen arkitektkontor AS som ansvarlig søker om rammetillatelse til oppføring av dagligvarebutikk på eiendommen gnr. 34 bnr. 153 i Bangsund. Tiltakshaver er oppgitt å være Monrad holding AS. Den ble det søkt om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Søknaden begrunnes med at Bangsund etter stor sannsynlighet vil miste butikktilbudet dersom det ikke gis tillatelse som omsøkt. Veistrekning Fv. 17 gjennom Bangsund hevdes å være meget oversiktlig i form av rettstrekning og av/påkjøringer er godt synlige, og det omsøkte tiltaket vil ikke medføre noen ny situasjon med tanke på av-/påkjøringer. Det er planlagt etablering av nytt opphøyd gangfelt i forbindelse med oppføring av ny butikk, noe som hevdes å ville gi en klarere og bedre situasjon både for busspassasjerer og ellers gående som enten skal til bensinstasjonen eller den nye dagligvarebutikken. Med et opphøyd gangfelt og en fartsgrense satt til 40 km/t påstås det at Bangsund-samfunnet vil være godt sikret trafikkmessig i overskuelig framtid. Kommunen sendte saken på høring til berørte sektormyndigheter. I sin foreløpige vurdering her uttalte kommunen at: «Omsøkte tiltak med etablering av PRIX-butikk på østside av Fv 17, kan etter kommunens vurdering føre til trafikale utfordringer. Den viktigste er imidlertid trafikksikkerheten for myke trafikanter ved kryssing av Fv 17. De fleste offentlige funksjoner (skole, barnehage mv.) er Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien Trine Wold Johnsen 7734 Steinkjer Org.nr.: fmntpost@fylkesmannen.no fmnttjo@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 8 lokalisert på vest side av Fv 17. Dersom butikken blir plassert på øst side av vegen, vil dette gi rom for større fare mht. trafikksikkerhet, da særlig barn som vil måtte krysse vegen for å komme til butikken.» Videre: «Fagadministrasjonen i Namsos kommune, er av den oppfatning at omsøkte tiltak kan bidra til at trafikksikkerheten for myke trafikanter settes til side i forhold til ønske om en snarlig etablering av ny PRIX-butikk som omsøkt.» Fylkeskommunen uttalte følgende i brev av : «Store deler av lokalbefolkningen, og dermed kundegrunnlaget for butikken, bor på vestsida av fv.17. Det er rimelig å anta at en dagligvareforretning vil generere mer biltrafikk enn kro/motell, i tillegg til økt gangtrafikk, også av barn og unge. Utbygger skisserer i oversendelsesbrevet en løsning med fotgjengerovergang og nedsatt hastighet som kan ivareta trafikksikkerheten lokalt. Samtidig er det et mål å redusere reisetiden Namsos- Steinkjer. Fotgjengerovergang, nedsatt fart på strekningen og økt bruk av avkjørselen gir motsatt effekt: Økt reisetid for gjennomfartstrafikken på fv. 17. Videre: «Tiltakshaver har oppgitt i sitt søknadsbrev til kommunen at Bangsundsamfunnet med stor sannsynlighet vil miste butikktilbudet om ikke dispensasjon blir innvilget og prosjektet settes i gang. Vi anbefaler likevel Namsos kommune å bidra med å finne en annen løsning på vestsida av fylkesveg 17, hvor store deler av lokalbefolkningen og butikkens kunder bor. Vi anbefaler at kommunen ser på butikklokalisering i en større sammenheng, og gjerne utarbeider en helhetlig reguleringsplan for tettstedet Bangsund. Vi går i mot søknaden om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan Ut fra hensynet til trafikksikkerheten lokalt, og til det regionale perspektivet hvor redusert reisetid Steinkjer Namsos er et mål, går vi imot at søknaden om dispensasjon blir innvilget.» Statens vegvesen gikk, i likhet med fylkeskommunen, i brev av også i mot en dispensasjon som omsøkt. Dette da de «anser konsekvensene for trafikksikkerheten som uheldig og risikoen for ulykker for stor, og vi mener dessuten at tiltaket burde være fremmet som reguleringssak. Omsøkt tiltak er videre i strid med intensjonene i prosjektet «Fv. 17 Steinkjer Namsos» om bedre framkommelighet og kortere reisetid mellom Steinkjer og Namsos». Vegvesenets standpunkt er ytterligere begrunnet med følgende: «Langt de fleste henvendelser Vegvesenet har mottatt vedrørende Bangsund de senere år, har handlet om myke trafikanters kryssing av fylkesvegen, og hvilken bekymring og belastning dette påfører lokalsamfunnet. Bangsund er i dag i en nokså uvanlig posisjon med brorparten av boligbebyggelsen på den ene siden av barrieren/hovedvegen. Skole, barnehage, idrettsplass og butikk er lokalisert på vestsida, mens det hovedsakelig er bensinstasjonen som er trekkplasteret på østsida av vegen. Med flytting av butikken på østsida, vil en trafikalt og kommunikasjonsmessig flytte langt mer enn en enkelt lokalitet - hele det lokale trafikkbildet vil bli endret. Kryssing for myke trafikanter - planskilt eller opphøyd gangfelt Statens vegvesen har lang erfaring med tilsvarende problemstillinger, og tilrettelagt kryssing

3 Side 3 av 8 for myke trafikanter på stedet vil være problematisk uansett valg av løsning. Ofte er det et ønske lokalt om planskilt kryssing. Dette er trygt for alle som velger å benytte den, men løsningen er tilsvarende risikabel for de som velger ikke å benytte den - og disse er det som regel mange av dersom det er fysisk mulig. Samtidig forventer passerende kjøretøy at alle fotgjengerkryssinger skjer annet sted enn i plan med vegen, og årvåkenheten er tilsvarende. For å sikre at nesten alle benytter en planskilt kryssing, må denne suppleres med ledegjerder o.l. som gjør det fysisk vanskelig å krysse kjørevegen i plan. Med kravene til universell utforming og maksimal stigningsgrad på ramper, medfører dette lange omveger for å komme over eller under. Finnes det et alternativ i plan, blir dette fort foretrukket av andre enn små barn og eldre. Bensinstasjon og butikk må nødvendigvis ha kjøreatkomst, og med Smimovegen på motstående side vil det være høyst naturlig for mange og «ta beinvegen» over fv. 17. Sett opp mot dette faktum er søknadens forslag om kryssing i plan med opphøyd gangfelt mer realistisk. Dette reduserer ikke det problematiske som allerede i dag hefter ved kryssingsaktiviteten på strekningen, og langt mindre dersom tilbudet for dagligvarehandel bytter side. Fylkesveg 17 er hovedferdselsåre mellom Innherred og Midtre og delvis Ytre Namdal. I Bangsund passerer det om lag 2300 kjøretøy/døgn i gjennomsnitt over året, med en andel tunge kjøretøy på hele 16 %. Dette betyr to ting: Det er krevende å være myk trafikant som skal krysse denne vegen, og det vil være krevende for mange yrkessjåfører å møte nok et fysisk hinder ved passering Bangsund. Fra næringslivet i Namdalen mottok Statens vegvesen mange henvendelser som gikk i mot den løsning som ble valgt for tilrettelegging gjennom Namdalseid sentrum for noen år tilbake. Lignende tilnærming på strekningen gjennom Bangsund vil ikke forbedre framkommeligheten mellom Namdalen og Innherred m.v. For myke trafikanter vil vi uansett avbøtende tiltak på stedet med vitende og vilje lage en løsning som innebærer at langt flere utsettes for risiko enn hva tilfellet er i dag. Dette ønsker ikke Statens vegvesen som ansvarlig for trafikksikkerhet på fylkesveg å bidra til, og vi vil derfor gå i mot at søknad om dispensasjon som omsøkt innvilges. Øvrig Statens vegvesen vil oppfordre Namsos kommune og de lokale krefter i Bangsund til å foreta et alternativsøk i den hensikt å finne mulige alternative arealer til dagligvarehandel på vestsiden av fylkesvegen, men anbefaler samtidig at dette skjer i form av en reguleringsplan.» Saken ble lagt fram for behandling i Namsos Plan, byggesak og teknisk den , sak 94/14. Rådmannen påpekte i sitt saksframlegg at det særlig er to momenter som utgjør en kjent konflikt; trafikksikkerhet og ønske/krav om effektiv trafikkavvikling/samferdsel. Det uttales at det er hevet over enhver tvil at det omsøkte tiltaket med etablering av dagligvarebutikk på østsiden av Fv. 17 vil føre til trafikale utfordringer, og da særlig trafikksikkerheten for myke trafikanter. Et opphøyd gangfelt og en reduksjon av fartsgrensen til 40 km/t vil øke sikkerheten, men vil minske effekten av formålet med en eventuell utbedring av Fv. 17 å minske kjøretiden mellom Steinkjer og Namsos. Rådmannen framhevet videre at saken reiser et prinsipielt spørsmål; Skal tiltak planlegges og gjennomføres gjennom dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan stykkevis og delt etter hvert som de omsøkes, eller skal det i forkant av slike store tiltak settes krav om en samlet plan for hele området hvor det ses på helheten for området spesielt, og for regionen generelt? Rådmannen konkluderte med at ulempene ved en dispensasjon som omsøkt vil

4 Side 4 av 8 være større enn fordelene, og innstilte på avslag på både søknad om dispensasjon og søknad om rammetillatelse. Under behandlingen av saken i Namsos Plan, byggesak og teknisk drift den , ble det imidlertid fremmet forslag om å gi dispensasjon og rammetillatelse som omsøkt, noe som ble vedtatt med 8 mot 2 stemmer. Vedtaket er begrunnet i behovet for å legge til rette for fortsatt nærbutikk på Bangsund. Det er lagt til grunn at «Nærbutikk av en viss størrelse er et svært viktig tilbud i et tettsted. Butikkdrift innebærer bl.a. arbeidsplasser lokalt, investeringer og en sosial møteplass. Tilrettelegging for lokal handel har også fordeler sett i forhold til klima og miljø, - som også skal vektlegges i samfunnsplanleggingen.» Ut fra dette konkluderes det med at fordelene ved å innvilge dispensasjon anses å være større enn ulempene. Etter å ha fått utvidet klagefrist, påklaget Fylkeskommunen vedtaket i brev av Fylkeskommunens hovedanførsler er følgende: - Med fokus på planfaglige vurdering og stedsutvikling er det uheldig å gjennomføre et slikt viktig grep som en dispensasjon fra plan. Butikklokalisering, trafikksikkerhet og stedsutvikling på Bangsund bør bli vurdert i en større og mer helhetlig planprosess. - Lokalisering av butikken på østsida av Fv. 17 med en opphøyd fotgjengerovergang tilfredsstiller etter deres vurdering ikke trafikksikkerheten lokalt godt nok. - Det er et viktig regionalt mål å øke framkommeligheten mellom Steinkjer og Namsos. En opphøyd fotgjengerovergang vil ha motsatt effekt. I brev av påklaget også Statens vegvesen kommunens vedtak. Dette da de anser konsekvensene for trafikksikkerheten som uheldige og risikoen for ulykker som stor. Synspunktene i høringsuttalelse av opprettholdes. Vegvesenet uttrykker at de ser fordelen av at servicefunksjoner som butikk og bensinstasjon er samlokalisert, men påpeker at det er betydelig forskjell på hvilken trafikkskapende effekt disse funksjonene har. Både trafikkvolum og andelen myke trafikanter vil være langt større knyttet til en dagligvarehandel enn en bensinstasjon. Vegvesenets faglige erfaring er at det uansett valg av løsning (planfaglig kryssing eller opphøyd gangfelt), vil være en meget stor utfordring for trafikksikkerheten å flytte Bangsunds eneste dagligvareforretning til den omsøkte plasseringen. Dette inntrykket forsterkes ved en helt konkret vurdering av infrastrukturen i dette området. Namsos Plan, byggesak og teknisk drift behandlet saken i møte den , sak 11/15, hvor klagene ikke ble tatt til følge. Det ble samtidig vedtatt en endring i vedtaket av , om at dispensasjon gis under forutsetning av at det utføres trafikksikkerhetsmessige tiltak for sikker kryssing av Fv. 17. Som eksempel er nevnt nedsatt hastighet og opphøyde gangfelt. Saken ble deretter oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Fylkesmannen bemerker: Fylkesmannens myndighet som klageinstans framgår av forvaltningsloven (fvl) 34, og av 2. ledd følger det at vi kan prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Med dette menes at vi kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, om det er truffet av rette myndighet, og om det er blitt til på lovlig måte. I tillegg kan Fylkesmannen prøve førsteinstansens skjønnsutøvelse, om vedtaket bygger på riktig faktum og om det kommer i strid med ulovfestede regler for saksbehandlingen. Med dette menes om vedtaket innebærer såkalt «myndighetsmisbruk», dvs. om vedtaket er motivert ut fra utenforliggende eller usaklige hensyn, om avgjørelsen bærer preg av vilkårlighet eller om den innebærer usaklig forskjellsbehandling.

5 Side 5 av 8 I fvl ledd siste punktum er det imidlertid bestemt at statlige organ som er klageinstans for kommunale vedtak, skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøvingen av det frie skjønnet. Både fylkeskommunen og Statens vegvesen fikk utsatte klagefrister, og begge anses å ha klaget rettidig. Planstatus Det omsøkte arealet omfattes av to reguleringsplaner reguleringsplan for Kjellmyrmoen og reguleringsplan Rv. 17 Bangsund. Av kommuneplanens arealdel for Namsos, vedtatt , går det fram at begge disse reguleringsplanene er videreført. Reguleringsplan for Kjellmyrmoen dekker det arealet hvor selve butikkbygget er planlagt plassert, samt deler av det omsøkte parkerings- og utomhusarealet. Formålet i hht. plan er kro/motell. Reguleringsplan Rv. 17 Bangsund dekker det resterende arealet hvor det er planlagt parkering og utomhusareal for butikken. I planen er dette området avsatt til forretning og kontor mv. Dispensasjon I samsvar med pbl fastsetter reguleringsplanen framtidig bruk for området, og er bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak. Den skal legges til grunn ved planlegging, forvaltning og utbygging, og tiltak etter pbl. 1-6 første ledd må ikke være i strid med planens arealformål eller bestemmelser. Dagligvarebutikk med tilhørende parkeringsplasser er tiltak etter pbl Kommunen har lagt til grunn at det omsøkte arealet som skal benyttes til butikkens parkering/utomhusareal er i samsvar med gjeldende plan, mens selve butikkbygget ikke er i samsvar med plan, slik at oppføring av dagligvarebutikk er betinget av at det blir gitt dispensasjon i medhold av pbl Fylkesmannen kan si seg enig i kommunens rettslige utgangspunkt, men med en litt annen begrunnelse. Kommunen har tolket reguleringsplanen Rv. 17 Bangsund slik at det omsøkte arealet for parkering som omfattes av denne planen blir liggende på et område som i planen er avsatt til formålet offentlige bygninger, og at butikkens parkerings-/utomhusareal er i samsvar med dette formålet. Fylkesmannen er ikke enig i at parkering/utomhusareal er i samsvar med formålet offentlige bygninger. Det viser seg imidlertid at planen ikke angir dette formålet på det aktuelle området, men formålet forretning og kontor mv. Parkering/utomhusareal er i samsvar med dette formålet. Kommunen har dermed tolket planen feil på dette punktet. At kommunen her har lagt en uriktig forståelse av planen til grunn vil imidlertid ikke ha noen betydning for saken, da resultatet av kommunens feiltolkning uansett er det samme som om kommunen hadde tolket planen riktig. Dispensasjonsbestemmelsen i pbl ledd inneholder to vilkår som begge må være oppfylt dersom det skal være rettslig adgang til å gi dispensasjon. Det må i hvert enkelt tilfelle foretas en konkret og individuell vurdering av om vilkårene for å kunne gi dispensasjon er oppfylt. Kommunens adgang til å gi dispensasjon er altså avgrenset. Dispensasjon kan i følge pbl ledd bare gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt (vilkår 1). I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering vilkår 2). Hensynene bak bestemmelsen vil nødvendigvis kunne være relevant også i den samlede vurderingen av fordeler og ulemper ved dispensasjon. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke, vil det normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon. De ulike planene har vanligvis blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er

6 Side 6 av 8 vedtatt av kommunens øverste organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Kommunen må ikke bruke sin dispensasjonsmyndighet på en slik måte at den undergraver planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Det er viktig at betydelige endringer i planene ikke skjer ved dispensasjon, men behandles etter reglene for kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. Bakgrunnen for dette er hensynet til offentlighet, samråd, og medvirkning i planprosessen. Statlige og regionale rammer og mål skal legges til grunn for vurderingen og interesseavveiningen i saker som gjelder dispensasjon fra planer. Det er et hovedprinsipp i loven at kommunens myndighetsutøvelse og vedtak må ligge innenfor statlige og regionale rammer og mål, og det gjelder også dispensasjonssaker. Der det foreligger statlige og regionale rammer og mål for arealpolitikken, skal disse legges til grunn for dispensasjonsvurderingen i den enkelte sak. Det bør ikke gis dispensasjon i strid med uttalelse fra statlig eller regional myndighet. Det forutsettes at en «negativ uttalelse» i denne sammenhengen for det første gir klart uttrykk for at myndigheten motsetter seg dispensasjonen. Videre bør det henvises til det mandat myndigheten er gitt og de statlige føringene som myndigheten er ansvarlig for å følge opp i forhold til tiltaket eller området, og angis hvilke konkrete forhold i søknaden som strider mot dette. I en uttalelse fra departementet av framgår det at det ved behandlingen av konkrete søknader om dispensasjon fra plan bør vurderes i hvilken grad nasjonale og/eller regionale interesser og hensyn gjør seg gjeldende. Dersom slike interesser/hensyn blir skadelidende ved en dispensasjon, bør det som den klare hovedregel ikke innvilges dispensasjon. Momenter som kan begrunne en dispensasjon må i første rekke være knyttet til areal- og ressursdisponeringshensyn, for eksempel at vurderingen av arealbruken er endret etter at planen ble utarbeidet. Pbl ledd fastsetter at det ved dispensasjon skal legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Formålet er å hindre at det gjennom dispensasjoner åpnes for løsninger som er til nevneverdig skade for slike hensyn. Dersom lovens vilkår er oppfylt, må kommunen foreta en vurdering av om det skal gis dispensasjon. Det forutsettes da at det må foreligge saklig grunnlag for ikke å dispensere. Dette kan for eksempel være at kommunen vil se saken i større sammenheng. Et annet eksempel kan være at det har blitt gitt mange nok dispensasjoner i området, og at det eventuelt bør utarbeides ny plan før det gis tillatelse til flere tiltak. Vurderingen av om lovens vilkår for å kunne dispensere er oppfylte er et rettsanvendelsesskjønn som kan overprøves av domstolene. Forvaltningslovens regel om å vektlegge det kommunale selvstyret kommer således i betraktning kun ved interesseavveiningen om dispensasjon skal gis når lovens formelle vilkår for dispensasjon er oppfylt. Den kommer til anvendelse på samme måte ved behandling av klager og domstolskontroll. Vurdering Som nevnt ovenfor under redegjørelsen om dispensasjon, så er det to vilkår etter pbl som begge må være oppfylt. Av Sivilombudsmannens uttalelse av , sak 2011/2812, framgår at det må være et grunnleggende krav til begrunnelse for et dispensasjonsvedtak etter pbl at det framgår at hvert av lovens kumulative vilkår er vurdert og hvilke konklusjoner vurderingene munnet ut i. Fylkesmannen kan ikke se at

7 Side 7 av 8 kommunen har vurdert vilkåret om at hensynet bak bestemmelsen, arealformålet i gjeldene plan, blir vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon. Det er heller ikke konkludert på dette punktet. En slik mangel ved begrunnelse etterlater et inntrykk av at kommunen ikke har foretatt en reell vurdering av hvorvidt vilkåret er oppfylt, og kan tyde på svikt ved selve avgjørelsen. At det ikke framgår av vedtaket at det første vilkåret i pbl ledd - hensynet bak bestemmelsen - er vurdert, er en saksbehandlingsfeil, men indikerer også rettanvendelsesfeil. Feilen kan ha hatt betydning for vedtakets innhold, og vedtaket er dermed ugyldig på grunnlag av dette, jf. fvl. 41 og Rt s Kommunen har i behandlingen av saken fokusert kun på det andre vilkåret i pbl ledd - at fordelene må være klart større enn ulempene. Berørte sektormyndigheter, fylkeskommunen og Statens vegvesen, har gått sterkt i mot en dispensasjon som omsøkt, og har i sine uttalelser og klager argumentert for at en plassering av dagligvarebutikk som omsøkt vil være svært uheldig med tanke på trafikksikkerhet, da særlig for myke trafikanter. Skisserte trafikkregulerende tiltak fra søker og kommunens side blir fra sektormyndighetene ikke ansett å være tilfredsstillende, og de vil også stride mot intensjonene og målsettingen om bedre framkommelighet og kortere reisetid mellom Steinkjer og Namsos. Med andre ord så har disse fagmyndighetene påpekt vesentlige ulemper ved en dispensasjon for etablering av dagligvarebutikk som omsøkt. De har vurdert tiltaket konkret ut fra forholdene på stedet, og har foretatt en grundig faglig vurdering av konsekvensene av det omsøkte. Både fylkeskommunen og Statens vegvesen uttrykker at en så omfattende endring av Bangsund som etablering av en dagligvarebutikk innebærer, bør skje gjennom en helhetlig planprosess, og ikke gjennom dispensasjon. Fylkesmannen har ikke grunnlag for å betvile de trafikale utfordringene som både fylkeskommunen og Statens vegvesen redegjør for. Heller ikke kommunen synes å gjøre det, men anser at fordelene det vil være å beholde et butikktilbud for et lokalsamfunn som Bangsund, er større enn ulempene med de trafikale utfordringene som skissert fra sektormyndighetene. Kommunen konkluderer derfor med at fordelene er større enn ulempene, jf. pbl andre ledd 2. vilkår, og at dispensasjon derfor kan gis. Fylkesmannen har forståelse for at et tettsted som Bangsund ønsker å ha en lokalbutikk i nærområdet, og vi ser også at dette kan ha fordeler på mange måter. Det kan synes som at kommunen har lagt til grunn at den omsøkte plasseringen av butikken er det eneste plasseringsalternativet i Bangsund, og dermed eneste muligheten for opprettholdelse av et butikktilbud. Fylkesmannen kan imidlertid ikke se at spørsmålet om alternative plasseringer er utredet. Veid opp mot de trafikale utfordringene som påpekt av sektormyndighetene som fagmyndigheter på området, kan Fylkesmannen uansett ikke slutte seg til kommunens vurdering om at fordelene med en dispensasjon er klart større enn ulempene. Som nevnt overfor har departementet uttalt at det som hovedregel ikke skal gis dispensasjon når en berørt sektormyndighet uttaler seg negativt og går i mot en dispensasjon. I dette tilfellet er det to sektormyndigheter som er negative. De har uttalt seg tydelig og konkret etter en grundig vurdering, og begge går i samme retning med sterkt fokus på trafikksikkerhet. I Fylkesmannens vurdering har vi lagt avgjørende vekt på de påpekte ulemper som en utbygging som omsøkt vil medføre for trafikksikkerheten i området, og da i særdeleshet for myke trafikanter. Dette er ulemper av en slik grad og alvorlighet at en dispensasjon som omsøkt ikke kan gis. Videre er framkommelighet framhevet av sektormyndighetene da det er en intensjon og målsetting å redusere reisetiden mellom Steinkjer og Namsos. Dette er også en ulempe av betydning i vurderingen etter pbl ledd andre alternativ. Fylkesmannen konkluderer etter dette med at ulempene med en dispensasjon er større enn fordelene. Vilkårene etter pbl er da ikke oppfylt, og søknad om dispensasjon må derfor avslås.

8 Side 8 av 8 I likhet med både fylkeskommunen og Statens vegvesen, mener Fylkesmannen at etablering av dagligvarebutikk og plassering av denne, bør vurderes gjennom en planprosess og helhetlig plan for Bangsund, og ikke som en dispensasjonssak. I en planprosess kan også alternative løsninger/plasseringer vurderes, noe som vi ikke kan se er gjort i forbindelse med dispensasjonssaken. På bakgrunn av ovennevnte fatter Fylkesmannen følgende vedtak: Namsos kommunes vedtak av , sak 94/14, omgjøres. Søknad om dispensasjon og rammetillatelse til oppføring av dagligvarebutikk på eiendommen gnr. 34 bnr. 153 i Bangsund, Namsos, avslås. Klagene er tatt til følge. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jf. fvl. 28 Med hilsen Sissel E. Slapgård (e.f.) Assisterende kommunaldirektør Kommunalavdelingen Trine Wold Johnsen Seniorrådgiver Kommunalavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Likelydende brev sendt til: Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks STEINKJER Monrad holding AS Homstad Gård 7863 OVERHALLA Jon A. Olsen arkitektkontor AS Postboks 435 sentrum 7801 NAMSOS Statens vegvesen, region midt Fylkeshuset 6404 MOLDE Namsos kommune Postboks 333 sentrum 7801 NAMSOS