Barnehagen en investering i framtid. Henning Plischewski, Universitetslektor

Transkript

1 Barnehagen en investering i framtid Henning Plischewski, Universitetslektor

2 Disp Om læringsmiljøsenteret Om barnehagens betydning Læringsproblemer i barnehagen (kognitivt, sosialt, emosjonelt) Tiltak 2

3 Læringsmiljøsenteret skal....bidra til gjennomføringen av den nasjonale utdanningspolitikken slik at barn, unge og voksne kan få en likeverdig og tilpasset opplæring av høy kvalitet i et inkluderende fellesskap. Bidra til å realisere statens satsninger innenfor sitt ansvarsområde Bistå nasjonale utdanningsmyndigheter med råd og tjenester Bidra til kompetanseutvikling og kvalitet i læringsmiljøet for barnehagebarn, elever, lærlinger og voksne. Senteret skal arbeide innenfor og formidle et bredt kunnskapsgrunnlag. 3

4 Arbeidet ved Læringsmiljøsenteret kan deles i tre: utadrettet virksomhet: program, prosjekt og kurs retta mot skoler, barnehager, PP-tjenesten forsking og publisering undervisning og veiledning på master- og doktorgradsnivå 4

5 5 5

6 Andre barnehageaktiviteter NSLA Synteserapport om forskning på barnehagens læringsmiljø Pedagogiske ressurser på nett (UDIR) Agderprosjektet Læringsmiljøsenteret.no 6

7 Barnehagens betydning Det viktigste. Tidlig innsats.. Når skal vi begynne å bekymre oss? Hjernen 7

8 Human-kapital er 3x mer viktig for samfunnet enn kapital investert i maskiner og utstyr. Menneskelig arbeidskraft utgjør 83 % av de nasjonale ressursene Rosemary Tannock, Hospital of Sick Children, Toronto. 8

9 9

10 10

11 11

12 12 Huttenlocher, P. (2002). Neural Plasticity The Effects of Environment on the Development of the Cerebral Cortex. Cambridge: Harvard University Press.

13 13

14 14 Spesialundervisning

15 15

16 Barnehagens oppdrag å bli kjent med seg selv, de andre og naturen Barnehageloven 1.Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 16

17 Fagområdene i Rammeplanen Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form + «fagovergripende» 17

18 18 Kognitive og emosjonelle prosesser virker sammen når vi lærer.

19 19

20 Læringsproblemer i barnehagen Fagovergripende kompetanse utvikles i barnehagen Vises i lek Selv-regulering og aggresjon? Psykososialt Mobbing Stress 20

21 21

22 Selv-regulering Arbeidshukommelse Kognitiv fleksibilitet selektiv oppmerksomhet Inhibitorisk (impuls) kontroll Følelser System 1 og system 2 22

23 Aggresjon Aggresjon er naturlig Alle har et medfødt temperament som kan påvirke reaksjoner i situasjoner og utøving av fysisk aggresjon Fysisk aggresjon topper seg i 2-3 års alder Avlæring av aggressiv atferd må begynne tidlig Proaktiv vs reaktiv aggresjon (Tremblay et al) 23 23

24 Rammeplanen sier barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av mobbing barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker mobbing personalet i barnehagen skal arbeide for et inkluderende miljø som motvirker mobbing sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av mobbing 24

25 Intensjon (hensikt) Makt / avmakt Systematikk 25

26 Mobbebegrepet knyttet til barnehagen Utgangspunkt i uenighet om å bruke mobbebegrepet i barnehagesammenheng Restriktive på å kalle negative handlinger med bakgrunn i utviklingsmessige vansker som mobbing Negative handlinger kan oppleves så alvorlig at det kan kalles mobbing 26 26

27 Hvordan ser mobbingen ut i barnehagen? Sosialt og fysisk Slåing, dytting og lugging Erting, bli ledd av, kalt dumme ting Ødelegger og gjemmer ting for hverandre Utestenging Ignorering 27

28 VVM Jeg bryr meg ikke om hvor lei deg du er.. Gå dit og sett deg..! Se på meg når jeg snakker til deg! Gjør som jeg sier ellers..! Du er bare så.. Du er gammel nok til å vite bedre! Du er jammen en ordentlig skrikerunge. Ikke si noe som helst. Bare gå ut og tenk over hva du har gjort.. 28

29 Forskningsbasert kunnskap hva gir gode betingelser for lek, læring og danning? Relasjoner mellom barn og voksne Relasjoner mellom barna og den sosiale posisjonen som det enkelte barnet har i fellesskapet Ros og oppmuntring Tydelige regler og støttende tilbakemelding til barna Felles kunnskap og forståelse i personalet 29 29

30 Samt gode betingelser for barnas medvirkning i barnehagen aktiviteter som fremmer barnas mestring og utvikling i forhold til deres forutsetninger samarbeid med hjemmet 30 30

31 Behovet for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen avhenger av relasjonen mellom barnet og det tilbudet barnehagen kan gi. I førskolealder er problemer i lek og sosialt samspill viktige indikatorer på underliggende problemer av kognitiv, motorisk, perseptuell eller psykisk art. I skolealder er skolefaglige problemer og mangelfull sosial tilpasning tilsvarende viktige indikatorer. (Gjærum og Kløwe) Sånn sett uavhengig av diagnoser 31

32 Symptomer som signaliserer ESSENCE i de 4 første årene. Motoriske vansker. Gillberg (1995) Generelle utviklingsforsinkelser. Gillberg (1995) Forsinket språk og tale. Law et al.(2006) Sosial samhandling og kommunikasjonsvansker. Wing (2005) Atferdsproblemer. Richman, Stevenson og Graham(1975) Hyperaktivitet/impulsivitet. Spencer, Biederman og Mick (2007) Hypoaktivitet. (Lundervold, Posserud, Sørensen, Ullebø og Gillberg) Uoppmerksomhet/hører ikke etter. Bishop et al.(1999) Søvn problemer. Stores (2006) Spise problemer. McDougall, Drewett, Hungin og Wright (2009) Early Symptomatic Syndromes Eliciting Neurodevelopmental Clinical Examinations (2010). 32

33 LP barnehage (pilot) 15 barnehager i fem LP-kommuner Fra 2013 til og med 2015 Kartlegging feb 2013 og mars/april

34 Revidering Analysemodellen Problemformulering Målformulering Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering 34 34

35 Ulike perspektiver på barns handlinger og læring Systemperspektiv Handlinger/fenomener forstått i lys av alle de tre perspektivene og sammenhenger mellom disse. Kontekstuelt perspektiv Omgivelser Relasjoner Kameratforhold Individperspektiv Barnas individuelle forutsetninger og egenskaper Hjemmeforhold? 35 Aktørperspektiv Barnets virkelighetsoppfatning, selvoppfatning og mestringsstrategier 35

36 Fra første kartlegging T1 307 barn hvorav 298 svarte (97.1%). 152 gutter og 146 jenter Kontaktpedagogene har vurdert 301 barn (98%) 205 foreldre svarte (66.8 %) 200 ansatte har svart (84 %) 36

37 37

38 38

39 39

40 40

41 41

42 Suksesskriterier i implementering Kommunal ledelse, barnehagene og PPT må ønske å delta i programmet og bidra med nødvendige ressurser LP arbeidet må støttes og oppmuntres tydelig av barnehagens ledelse. Styrer sikrer at implementeringen skjer i overensstemmelse med samarbeidsavtalen. Strategiene og tilnærmingene må gjennomføres med størst mulig grad av integritet og forpliktelse. Halvveis gjennomføring kan øke problemene. De ansattes tilslutning og motivasjon er avgjørende for å oppnå suksess. 42 Tilrettelegge for systematisk arbeid over tid. 42

43 43