Saksliste Vedtakssaker 17/16 Godkjenning av møteprotokoll og saksliste Pedagogikkutvalget 18/16 Filming av forelesninger - 2. behandling /16 En

Transkript

1 Møtebok: Pedagogikkutvalget ( ) Pedagogikkutvalget Dato: Sted: 9. etg. Notat:

2 Saksliste Vedtakssaker 17/16 Godkjenning av møteprotokoll og saksliste Pedagogikkutvalget 18/16 Filming av forelesninger - 2. behandling /16 Endring i Forskrift om eksamen ved NHH (fulltidsstudiene) 15, punkt 4 slik at det åpnes for bruk av bokstavkarakter for emner med flere eksamensdeler 19 20/16 Regnskapsrapport per 1. tertial Pedagogikkutvalget 23 21/16 Møteplan Pedagogikkutvalget høst /16 Leder orienterer 26 23/16 Eventuelt Pedagogikkutvalget 27 Orienteringssaker 1/16 Orientering om Undervisningsteknologiprosjektet 28

3 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL OG SAKSLISTE PEDAGOGIKKUTVALGET Saksbehandler Marianne Eskeland Arkivreferanse 16/ Utvalg Pedagogikkutvalget Forslag til vedtak: Møteprotokoll for 2/16 og møteinnkalling til 3/16 godkjennes. 1 Utvalgsnr

4 MØTEPROTOKOLL Pedagogikkutvalget Dato: Sted: Arkivsak: kl. 9:15 9. etg. 14/00043 Tilstede: Per E. Manne, Jan I. Haaland, Frank Mortensen, Kjetil S. Larssen, Ragnhild Balsvik, Jørgen Haug, Lars Ivar Oppedal Berge, Kristin Rygg, Karen M. Olsen, Øystein Gjerde, Nikolai Belsvik, Linn-Kristin Strand Forfall: Arild Raaheim, Ellen Bugge Lyche Andre: Arild Schanke Protokollfører: Marianne Eskeland SAKSKART Side Vedtakssaker 9/16 16/ Godkjenning av møteprotokoll og saksliste Pedagogikkutvalget 3 10/16 15/ Oppsummering av høringsinnspill til handlingsplanen for pedagogikk 4 11/16 16/ Filming av forelesninger 6 12/16 16/ Rapport fra Fagutvalget om «Pedagogical Best Practices among Master Students at NHH» - oppfølging - Unntatt etter offentlighetsloven Offl /16 16/ Invitasjon til å komme med innspill til stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning 8 14/16 16/ Rapport fra deltakelse på kurs ved Harvard Business School 9 1

5 15/16 16/ Leder orienterer 10 16/16 16/ Eventuelt Pedagogikkutvalget 11 NHH,

6 9/16 Godkjenning av møteprotokoll og saksliste Pedagogikkutvalget Behandlet av 1 Pedagogikkutvalget Saknr 9/16 Møtebehandling Leder informerte om at i Pedagogikkutvalget sitt neste møte 30. mai 2016 vil utdanningsteknologiprosjektet stå på sakskartet. Vedtak Møteprotokoll for 1/16 og møteinnkalling til 2/16 ble godkjent. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 3

7 10/16 Oppsummering av høringsinnspill til handlingsplanen for pedagogikk Behandlet av 1 Pedagogikkutvalget Saknr 10/16 Møtebehandling Handlingsplanen for pedagogikk har vært ute på høring i organisasjonen. Det kom inn 13 høringssvar til planen. Pedagogikkutvalget tok i sin gjennomgang av høringsuttalelsene utgangspunkt i spørsmålene/problemstillingene som var satt opp i sammenfatningen av høringsinnspillene og fulgte dem punkt for punkt. Pedagogikkutvalget drøftet særlig to tiltak som utvalget ønsker å prioritere: 1. Opprettelse av enhet for pedagogikk 2. Pedagogisk basiskompetanse for nyansatte Opprettelse av enhet for pedagogikk Pedagogikkutvalget mener at NHH trenger kompetanse i pedagogikk forankret i økonomiskadministrative fag. Flere av høringsinstansene og deler av Pedagogikkutvalget er skeptisk til å opprette en egen pedagogisk enhet. Man frykter at det vil bli stor avstand mellom en slik enhet og fagmiljøene som en slik enhet i tilfelle skal være til for. Pedagogikkutvalget er samtidig av den mening at den administrative delen må styrkes. Det må være et klart administrativt kontaktpunkt som folk vet at de kan henvende seg til. En mulig organisering kan være å trekke noen administrative ressurser ut fra ulike miljøer på NHH og plassere ansvaret for pedagogikk tydelig på én person. Flere enkeltpersoner bør ikke ha oppsplittede stillinger der pedagogikk utgjør en liten del av arbeidsoppgavene. Pedagogikkutvalget mener også at den faglige delen innenfor pedagogikk må styrkes da NHH trenger mer enn Arild Raaheim sine 20%. En mulig måte å gjøre det på kan være at man ved behov kobler inn pedagogiske ressurser fra instituttene og søker samarbeid med andre undervisningsinstitusjoner i nærheten. Dersom dette skal kunne gjennomføres, trenger man en administrativ ressurs som kan organisere det hele. En mulig plassering av den administrative ressursen kan være å sette den sammen med undervisningsteknologiprosjektet. Per nå er undervisningsteknologiprosjektet basert på prosjektmidler, men et spørsmål er om kan det gjøres om til faste midler. Dersom elementene ovenfor er gjennomførbare, kan det være begynnelsen på å samle og koordinere pedagogikken ved NHH. Pedagogisk basiskompetanse for nyansatte UHR anbefaler at nyansatte som ikke har formell dokumentasjon på at de har pedagogisk basiskompetanse må gjennomføre et kurs på 150 timer for å skaffe seg slik kompetanse. NHH har et godt stykke igjen før høyskolen kan innfri en slik anbefaling. 4

8 Flere av høringsinstansene til handlingsplanen er av den mening at et kurskrav på 150 timer med pedagogisk basiskompetanse er ganske omfattende. Pedagogikkutvalget stilte spørsmålet om det kan være en løsning å utarbeide noen felles retningslinjer for alle instituttene og gradvis bygge ut NHH sitt modulbaserte kurstilbud til nyansatte i retning av UHR sine anbefalinger. Pedagogikkutvalget går også inn for at kurstilbudet til nyansatte bør evalueres. Vedtak Pedagogikkutvalget tar innspillene fra høringsrunden til orientering. Styringsgruppen justerer forslag til handlingsplan i henhold til diskusjonene i møtet. Justert forslag til handlingsplan sendes ut på sirkulasjon til utvalget for endelig vedtak. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 5

9 11/16 Filming av forelesninger Behandlet av 1 Pedagogikkutvalget Saknr 11/16 Møtebehandling Det er mange ulike holdninger og syn på filming av forelesninger i organisasjonen, noe som har ført til at man ser behovet for en felles politikk og hvordan filming av forelesninger kan brukes mest mulig pedagogisk. Viktige nøkkelord: Studentaktiv læring Læringsutbytte Dersom filming av forelesninger skal utredes, må en del forhold undersøkes: Kartlegge hvor mange forelesninger som filmes. Kartlegge hvordan foreleserne bruker filming: - Filmer de hele forelesningen? - Lager de «screencast» (oppsummering) av hver forelesning? - Lager de en oppsummering av hele kurset? - Bruker foreleserne filming på andre måter? Kartlegge hvordan studentene bruker filmopptakene: - Sitter de hjemme og ser på videoopptakene av forelesningene i stedet for å gå på forelesningene? - Brukes opptakene til repetisjon til eksamen? Vurdere hvilke konsekvenser filming av forelesninger kan ha for studentene på sikt: - Hva med studentmiljøet på campus? - Hva med interaksjonen studentene imellom og mellom studentene og foreleserne? - Hva med læringsutbytte? En del av utredningen kan være å komme med forslag til hvordan filming kan brukes mest mulig pedagogisk. Vedtak Saken tas opp igjen i Pedagogikkutvalget sitt møte mandag 30. mai [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 6

10 12/16 Rapport fra Fagutvalget om «Pedagogical Best Practices among Master Students at NHH» - oppfølging Unntatt etter offentlighetsloven Offl 14 Behandlet av 1 Pedagogikkutvalget Saknr 12/16 Møtebehandling Studentrepresentantene informerte om at Fagutvalget laget rapporten om «Pedagogical Best Practices among Master Students at NHH» bl.a. fordi de ønsket å formidle hvilke pedagogiske grep studentene mener fungerer best og gir størst læringsutbytte. Rapporten kan både være et supplement til handlingsplanen for pedagogikk og ses i relasjon til saken om filming av forelesninger. Pedagogikkutvalget (PU) spurte studentrepresentantene om Fagutvalget kan ta på seg å arrangere en pedagogisk time på bakgrunn av rapporten om «best practice» tidlig i høstsemesteret Innholdet kan f.eks. være at studentene kommer med sine vurderinger og utfordrer noen av de kursansvarlige som er med i rapporten til å komme med sine syn på hvordan det pedagogiske fungerer. Studentrepresentantene var positive til forespørselen. Vedtak Studentrepresentantene i Pedagogikkutvalget tar med seg tilbake til Fagutvalget forespørselen fra PU om å arrangere en pedagogisk time basert på rapporten om «Pedagogical Best Practices among Master Students at NHH» tidlig i høstsemesteret Svaret på forespørselen sendes leder for Pedagogikkutvalget og utvalgssekretær. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 7

11 13/16 Invitasjon til å komme med innspill til stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning Behandlet av 1 Pedagogikkutvalget Saknr 13/16 Møtebehandling Det ble kommentert at seksjonsleder Kjetil S. Larssen er med i arbeidsgruppen som vil utarbeide NHH sine innspill sentralt til stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. Medlemmene i arbeidsgruppen er dekan for bachelorutdanningen, Per E. Manne, dekan for masterutdanningen, Jan I. Haaland, prorektor Sunniva Whittaker, seksjonsleder Kjetil S. Larssen og studentrepresentant Nikolai Belsvik. Dersom noen i Pedagogikkutvalget har innspill til stortingsmeldingen, kan de sendes leder for PU. Frist for arbeidsgruppen sentralt til å sende inn NHH sine innspill er 1. juli Vedtak Pedagogikkutvalget tar invitasjonen til å komme med innspill til stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning til orientering. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 8

12 14/16 Rapport fra deltakelse på kurs ved Harvard Business School Behandlet av 1 Pedagogikkutvalget Vedtak Pedagogikkutvalget tar saken til orientering. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 9 Saknr 14/16

13 15/16 Leder orienterer Behandlet av 1 Pedagogikkutvalget Saknr 15/16 Møtebehandling Leder orienterte om: Ekstern sensur: Grunnet NHH sin økonomiske situasjon er det sendt ut en henstilling fra STU til instituttene om å vurdere muligheten for å ta vekk noe ekstern sensur fra kurs med flere vurderingselementer. Målet vil være at noen av disse elementene vurderes kun av én intern sensor. Tiltaket må ikke gå på tvers av NHH sine egne retningslinjer og UHR sine retningslinjer for ekstern sensur. Innmelding av NHH som medlem i Norsk nettverk for universitets- og høgskolepedagogikk ( Nettverket arrangerer årsmøte i forbindelse med en nettverkskonferanse i Stavanger i mai, der NHH vil være representert. Pris for fremragende lærerinnsats 2016: Man ønsker å få mange gode innspill til gode kandidater, ikke minst fra studentutvalgene som er blant mottakerne av brevet om pris for fremragende lærerinnsats Vedtak Pedagogikkutvalget tar saken til orientering. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 10

14 16/16 Eventuelt Pedagogikkutvalget Behandlet av 1 Pedagogikkutvalget Møtebehandling Ingen saker ble meldt inn under Eventuelt Pedagogikkutvalget. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 11 Saknr 16/16

15 FILMING AV FORELESNINGER - 2. BEHANDLING Saksbehandler Arild Schanke Arkivreferanse 16/ Utvalg Pedagogikkutvalget Utvalgsnr Forslag til vedtak: Vedtak utarbeides i møtet Bakgrunn: Som ledd i en mulig utredning av behovet for en policy vedrørende filming av forelesninger på NHH, er Studieadministrativ avdeling bedt om å gi en tilbakemelding vedrørende dagens omfang, forelesere og studenters bruk, samt en vurdering av mulige konsekvenser for studentene på sikt. Studieadministrativ avdelings tilbakemelding er vedlagt. 1

16 BRU K AV FILM VED NHH Til : Pedagogikkutvalget Fra: Studieadministrativ avdeling Dato: Bakgrunn Somledd i en mulig utredningav behovetfor en policy vedrørendefilming av forelesningerpå NHH, er Studieadministrativavdelingbedt om å gi en tilbakemeldingvedrørendedagensomfang,forelesereog studentersbruk, samten vurderingav mulige konsekvenserfor studentenepå sikt. Hvor mange forelesninger filmes? I inneværendesemesterfilmet 37 kurs sine forelesninger.av dissegjorde24 kurs opptakav et stort antall forelesninger,mens13 av kursenekun filmet et fåtall forelesninger.antallet kurs på bachelornivåsom filmer sineforelesningerhar holdt segstabilt sidenhøsten2014.påmasternivåhar antalletøkt i perioden. Opptakav forelesningerv14-v V14 H14 BachelorObligatorisk V15 BachelorValgfag H15 Master V16 Total Hvordan bruker foreleserne filming? Kursrapportenebrukesblant annettil å kartleggebrukenav undervisningsteknologi, herunderogsåvideo. Tilbakemeldingenehøsten2015vitner om variert bruk av video i undervisningen.1 av 4 oppgavat de filmet hele forelesninger(27,1%),halvparten(51,8%)benyttetvideo fra andrekilder og 15,3%av respondentene brukteegenproduserte filmer. Erfaringsmessiger mangeav de egenproduserte filmene «screencasts»hvor mangjør opptakav en presentasjoninkludert egnekommentarer.noen erstatterordinæreforelesningermed «kompaktforelesninger»,

17 andre går i dybden på deler av pensum og gjør dette tilgjengelig som ledd i forberedelse til (eller oppsummering av) ordinær forelesning. I de tilfeller hvor foreleser har produsert innhold i studio, har det gjerne vært knyttet til et sentralt tema i kurset. Et fåtall forelesere benytter egenproduserte videoer til å oppsummere forelesninger. Kun et kurs gjør dette etter samtlige forelesninger (MET2/Jan Ubøe). Det er imidlertid utbredt å gjøre videoopptak av siste forelesning i semesteret. Dette er gjerne en forelesning hvor man oppsummerer kurset og snakker litt om eksamen. Undervisningsteknologi H15 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Surveys / Polls (Kahoot, Qualtrics, itslearning, similar) Video - Filming Video clips - self- Video clips - from Social media whole lectures made other sources (Facebook, (Youtube, or twitter, or similar) similar) Bachelor Master Other Total Annen bruk av filming I noen av språkvalgfagene benyttes video i forbindelse med muntlig gruppearbeid. Studentene filmer sine samtaler, og kan observere seg selv etterpå. I BUS446 (Lars Jacob Tynes Pedersen) skal studentene bruke video for å presentere sin forretningsmodell. Hvordan bruker studentene filmopptakene? Fra kursevalueringene vet vi at opptakene brukes på ulike måter, f.eks. repetisjon før eksamen, for å henge med dersom man går glipp av en forelesning, for å gjennomgå vanskelige tema på nytt, for å ta bedre notater, osv. Studentene er gjennomgående fornøyd med muligheten til å se forelesninger i opptak. Fra kursevalueringene H15 av obligatoriske bachelorkurs som filmet sine forelesninger, oppgir studentene at videoopptakene bidrar mer til egen læring (3,7 på en skala fra 1 til 5), enn pensumlitteraturen (3,2). De mest spilte forelesningsvideoene har rundt 1000 visninger, men her måles kun klikk. Man vet altså ikke hvor stor del, eller hvilke deler av filmen som har blitt avspilt. Vi har dessverre ingen gode verktøy for å måle bruken av video ved NHH. 2

18 For å kartlegge hvordan NHH-studenter bruker filmopptak som hjelpemiddel til sin egen læring, anbefaler vi at det gjennomføres en spørreundersøkelse. For mer inngående informasjon om hvordan studenter anvender filmopptak, anbefaler vi å lese masterutredningen «Hvordan opplever studenter lærerens egenproduserte video som læringsressurs?» (Johansson og Nohr, HiOA, 2014)1. Mulige konsekvenser for studentene på sikt? Vi ser at oppmøtet på forelesning faller som et resultat av at forelesninger filmes. Dette rapporteres nærmest unisont fra de som velger å filme hele forelesningsserier. Følgelig har også noen valgt å gå vekk fra å filme hele forelesninger, men kombinerer egne skjermopptak med opptak av utvalgte forelesninger (SOL040). Ikke alle ser på færre studenter i auditoriet som et onde. Noen opplever å få bedre interaksjon i auditoriet når antallet tilstedeværende reduseres. Kanskje fordi de mest interesserte / engasjerte studentene uansett kommer på forelesning? Muligheten for å filme forelesninger er begrenset til de større nye auditoriene ved NHH og således er det neppe grunnlag for å frykte at dette vil påvirke studentmiljøet på campus (ved at alle sitter hjemme og ser forelesninger på video). Det er i all hovedsak de kursene med størst antall studenter som filmes, noe som gjerne også er mest hensiktsmessig. Vårt syn Vi tror ikke det er hensiktsmessig å innføre en felles politikk på hvor vidt forelesninger skal filmes, eller ikke. Til det er kursporteføljen for mangfoldig og kursene for ulike, både størrelsesmessig (antall studenter) og innholdsmessig (faglig innhold, kursopplegg). Video er et av mange virkemidler som kan anvendes på ulike måter i undervisningen, og den enkelte foreleser må avgjøre hvor vidt filming av forelesninger er et nyttig verktøy, eller ikke. Mulighetene for å filme hele forelesninger er i tillegg en knapp ressurs, begrenset til noen få større auditorier ved NHH, noe som også gjør det vanskelig å gjennomføre en felles policy. Opptak av hele forelesninger har gjerne begrenset holdbarhet. Forelesningene bygger på hverandre og har begrenset gjenbruksverdi. En kortere video om et spesifikt tema, kommer gjerne til større anvendelse. Her er mulighetene mange. Man kan lage egne skjermopptak, man kan benytte utvalgt innhold fra en tidligere forelesning, og/eller man kan gå i studio og få lagd mer avanserte produksjoner. Vi tror det presset som eventuelt legges på foreleser i forhold til å gjøre opptak av hele forelesninger, lett kan reduseres dersom man har gode faglige argumenter for hvorfor man velger å la være å filme sine forelesninger og at man avklarer dette på forhånd gjerne på første forelesning. Når det er sagt, er vi av den oppfatning at video som et supplement til undervisningen kan bidra positivt til studentenes læringsutbytte. Det å kunne repetere sentral teori, se en oppgavegjennomgang i eget tempo, ta notater der det gikk for fort i timen, presenteres for en problemstilling før forelesning, er alle gode argumenter for å anvende video i en, eller annen form

19 ENDRING I FORSKRIFT OM EKSAMEN VED NHH (FULLTIDSSTUDIENE) 15, PUNKT 4 SLIK AT DET ÅPNES FOR BRUK AV BOKSTAVKARAKTER FOR EMNER MED FLERE EKSAMENSDELER Saksbehandler Maj-Brit Iden Arkivreferanse 16/ Utvalg Pedagogikkutvalget Utvalgsnr Forslag til vedtak: «Pedagogikkutvalget anbefaler at Styret vedtar at Forskrift om eksamen ved NHH (fulltidsstudiene) 15 punkt 4 endres fra: Dersom vurderingsformen består av flere elementer, må alle elementer bestås før emnet i sin helhet anses som bestått. For emner der flere elementer inngår i vurderingsformen og disse anses som separate enheter, oppgis delkarakterer på karakterutskrift/vitnemål for de ulike elementene, mens emnet i sin helhet oppgis som bestått. til (endringen er uthevet): Dersom vurderingsformen består av flere elementer, må alle elementer bestås før emnet i sin helhet anses som bestått. For emner der flere elementer inngår i vurderingsformen og disse anses som separate enheter, oppgis delkarakterer på karakterutskrift/vitnemål for de ulike elementene, mens emnet i sin helhet oppgis som bestått eller med bokstavkarakter som angir vektet gjennomsnitt for eksamensdelene. Det skal fremgå av emnebeskrivelsen hvilke karakterskala som brukes.» Bakgrunn: En del emner ved NHH har eksamensdeler kodet som separate emner der samme emnet har to koder (f.eks BUS420HEKS og BUS420OPPG) med studiepoeng i henhold til vekting av eksamensdelene. Det er ønskelig å gå over til en ordning der eksamensdelene knyttes til samme emne, slik at studiepoengene først tildeles når hele emnet er bestått. Forskrift om eksamen ved NHH (fulltidsstudiene) fastsetter at for emner med flere eksamensdeler skal emnet i sin helhet oppgis som bestått, 15(4). Karakterfordelingsdiagram vises på emnenivå og ikke for eksamensdeler, og kun for bokstavkarakterer. Det er derfor ønskelig at Forskrift om eksamen ved NHH (fulltidsstudiene) endres slik at det blir mulig å bruke bokstavkarakterer (vektet gjennomsnitt av delene) også for emner med flere eksamensdeler. 1

20 Begrunnelse Den opprinnelige årsaken til å kode eksamensdeler som separate emner var å gjøre det mulig for studentene å ta ny eksamen (gjentak) i hver av delene uavhengig av hverandre. Dette har typisk sett slik ut, med studiepoengene knyttet til eksamensdeler og ikke til emnet: I ny Studentweb som ble tatt i bruk ved NHH høsten 2015 er det mulig å melde seg til gjentak i eksamensdeler i et og samme emne (f.eks. BUS420) og behovet for å bruke to emnekoder på det som i realiteten er samme emne faller derfor bort. Det er flere forhold som tilsier at en bør gå bort fra denne praksisen snarest mulig, helst fra og med høsten Læringsutbytte for emner Eksamen er ment å teste hvorvidt emnets læringsutbytte er oppnådd og det fremgår av Forskrift om eksamen ved NHH (fulltidsstudiene) at det er emnet og ikke eksamensdelene som genererer studiepoeng: 2. Definisjoner Emne/kurs: Den minste enheten som kan inngå i et studieprogram. Alle emner/kurs skal ha et omfang angitt i studiepoeng. Rapportering til DBH og Lånekassen Ved rapportering til DBH rapporteres studiepoengproduksjon på hvert emne. I tilfeller med OPPG og EKS innebærer det at vi rapporterer resultatet på delene, også dersom studenten bare har bestått en del. Studiepoengproduksjon rapporteres til DBH hvert semester, mens studentene i henhold til forskriften kan ta en del ett semester og en annen del et annet semester. I de tilfellene der studenten bare består en eksamensdel innebærer det at vi rapportere studiepoeng til DBH selv om studenten ikke har bestått emnet. Det samme gjelder rapportering til Lånekassen. I forbindelse med produksjon av vitnemål gjøres det en kontroll av hvorvidt studenten har bestått alle eksamensdeler i et emne. Hvis ikke settes de aktuelle enkeltdelene til ugyldig. Tidsforskjellen mellom rapportering og at en eksamensdel merkes som ugyldig gjør imidlertid at de aktuelle utbetalingene skjer som om rapporterte studiepoeng er bestått. Resultatutveksling Fra og med 2014 har alle statelige høyere læresteder elektronisk resultatutveksling seg imellom. Dette innebærer at alle registrerte resultater ved et lærested, med studentens samtykke, kan hentes inn ved andre læresteder og innpasses i eventuelle studier der. Ved en todeling av emnene vil resultatene bli overført selv om bare en del er bestått. Ettersom eksamensdelene er kodet som emner er det ingen funksjonalitet som gjøre at andre læresteder kan vite at det er snakk om eksamensdel og ikke beståtte emner. I verste fall innpasses disse resultatene i andre studier ved andre læresteder, mens de ettertid registreres som ugyldig ved NHH. Annet Ordning med koder for hver eksamensdel er forvirrende og lite intuitiv for studentene, og fører til feil og mangler ved eksamensmeldinger. Ordningen er også mer arbeidskrevende for studieadministrasjon, og den nye nettløsningen er ikke tilrettelagt for å få disse 2

21 «eksamensdelemnene» til å se ut som hele emner. I tillegg til dette blir vekting av emnene i noen tilfeller feil, ettersom vi kun kan angi studiepoeng med en desimal, mens angitt vekting er angitt i prosent. Overgang til emner med en kode og flere eksamensdeler På bakgrunn av det som fremkommer over er det ønskelig å endre praksis for emner med flere eksamensdeler snarest mulig, og helst fra og med høstsemesteret Eksamensdeler vil fortsatt komme med på karakterutskrift og vitnemål, med vekting (i prosent) og karakter på delene jfr 5 Vurderingsformer punkt 4. Det skal fremgå av studieplanen for hvert enkelt studium hvilken vurderingsform som skal benyttes i de ulike emner. Vurderingsformen kan bestå av ett eller flere elementer. Dersom flere elementer inngår i vurderingsformen, skal den prosentvise fordelingen i karakterfastsettelsen angis. slik: I 15 Karaktersystemet, punkt 4 heter det: Dersom vurderingsformen består av flere elementer, må alle elementer bestås før emnet i sin helhet anses som bestått. For emner der flere elementer inngår i vurderingsformen og disse anses som separate enheter, oppgis delkarakterer på karakterutskrift/vitnemål for de ulike elementene, mens emnet i sin helhet oppgis som bestått. Diagrammet som viser karakterfordeling for emnet vises bare ved bruk av bokstavkarakterer og det er derfor ønskelig at Forskrift om eksamen ved NHH (fulltidsstudiene) åpner for å bruke vektet karaktersnitt på emnenivå selv om emnet har flere eksamensdeler. Dette vil i så fall bli seende slik ut: Utregning av vektet gjennomsnittskarakter gjøres maskinelt der A=5, B=4, C=3, D=2 og E=1 På bakgrunn av dette bør 15 punkt 4 endres fra: Dersom vurderingsformen består av flere elementer, må alle elementer bestås før emnet i sin helhet anses som bestått. For emner der flere elementer inngår i vurderingsformen og disse anses som separate enheter, oppgis delkarakterer på karakterutskrift/vitnemål for de ulike elementene, mens emnet i sin helhet oppgis som bestått. til (endringen er uthevet): Dersom vurderingsformen består av flere elementer, må alle elementer bestås før emnet i sin helhet anses som bestått. For emner der flere elementer inngår i vurderingsformen og disse anses som separate enheter, oppgis delkarakterer på karakterutskrift/vitnemål for de ulike elementene, mens emnet i sin helhet oppgis som bestått eller med bokstavkarakter som angir vektet gjennomsnitt for eksamensdelene. Det skal fremgå av emnebeskrivelsen hvilke karakterskala som brukes. 3

22 Saken blir lagt fram for Styret i juni, gitt at Pedagogikkutvalget, PBU og PMU anbefaler den omtalte endringen. 4

23 REGNSKAPSRAPPORT PER 1. TERTIAL 2016 PEDAGOGIKKUTVALGET Saksbehandler Marianne Eskeland Arkivreferanse 16/ Utvalg Pedagogikkutvalget Utvalgsnr Forslag til vedtak: Pedagogikkutvalget tar regnskapsrapporten for Pedagogikkutvalget per 1. tertial 2016 til orientering. Bakgrunn: I budsjett for 2016 fikk Pedagogikkutvalget (PU) tildelt NOK. Per 1. tertial 2016 (30/4-16) har PU brukt NOK. Regnskapsrapporten for 1. tertial 2016 er nedenfor. Pengene har i hovedsak gått til å dekke utgifter til kurs og seminarer innen pedagogikk som ansatte har reist på. Det er budsjettert med NOK for 1. tertial Regnskapsrapporten viser et stort underforbruk i forhold til budsjettet. Handlingsplanen for pedagogikk skal opp i styret sitt møte i juni. Man regner med at det vil gå en del penger til å få en smidig og rask implementering av handlingsplanen etter at den er endelig vedtatt. Bokført pr Budsjett pr Regnskapsrapport 1. tertial 30/4 30/4 Årsbudsjett Drift Kvalitet og utvikling SUM

24 MØTEPLAN PEDAGOGIKKUTVALGET HØST 2016 Saksbehandler Marianne Eskeland Arkivreferanse 16/ Utvalg Pedagogikkutvalget Utvalgsnr Forslag til vedtak: 1. Pedagogikkutvalget har tre møter høsten Første møte: I uke 36, 37 eller 38 (6/9, 9/6, 12/9-13/9, 19/9-23/9) Andre møte: I uke 41 ( oktober) Tredje møte: I uke 46 eller uke 47 ( november) 2. Hvis det viser seg å være behov for flere møter, bestemmer Pedagogikkutvalget dato underveis. Bakgrunn: I PU-sak nr. 4/13 Møteplan, punkt 1, ble det vedtatt at Pedagogikkutvalget (PU) møtes to ganger om høsten og tre om våren. Etter ønske fra leder og nestleder legges det opp til tre møter i Pedagogikkutvalget høsten Det er blitt bedt om at møtene legges ca. to uker før styremøtene. Høsten 2016 skal styret ha møte følgende datoer: 8. september 27. oktober 8. desember Pedagogikkutvalget bør ha sitt første møte i september. Siden styret skal ha sitt første møte allerede 8. september, blir det vanskelig å planlegge PU sitt møte i forhold til det. Leder og nestleder er også opptatt 5. september, 7. september og september. 1

25 Det foreslås derfor at Pedagogikkutvalget har sitt første møte i uke 36 eller 37, alternativt uke 38: Uke 36: 6. eller 9. september Uke 37: 12. eller 13. september Uke 38: september Dersom det neste møtet skal legges ca. to uker i forkant av styret sitt møte 27. oktober, må PU ha sitt møte enten i uke 40 (3.-7. oktober) eller uke 41 ( oktober). I følge PU sitt mandat leder dekanene Pedagogikkutvalget hvert sitt år. Det betyr at høsten 2016 overtar Jan I. Haaland som leder for PU. Mandat Pedagogikkutvalget Uke 40 kan vise seg vanskelig for ny leder. Det foreslås derfor at PU sitt neste møte legges til uke 41 ( oktober). Styret sitt siste møte skal være 8. desember. På den bakgrunn foreslås det at det siste møtet legges til uke 46 eller uke 47 ( november). Hvis det viser seg å være behov for flere møter, kan Pedagogikkutvalget bestemme dato underveis. Utvalgssekretær kommer tilbake til dato når timeplanene for høsten foreligger. 2

26 LEDER ORIENTERER Saksbehandler Marianne Eskeland Arkivreferanse 16/ Utvalg Pedagogikkutvalget Utvalgsnr Forslag til vedtak: Pedagogikkutvalget tar saken til orientering. Bakgrunn: Leder orienterer om: Handlingsplan for pedagogikk - status Læringsfestivalen 2016 Årsmøte i Norsk nettverk for universitets- og høgskolepedagogikk ( Innsats for kvalitet. Forslag til et meritteringssystem for undervisning ved NTNU og UiT Norges arktiske universitet. 1

27 EVENTUELT PEDAGOGIKKUTVALGET Saksbehandler Marianne Eskeland Arkivreferanse 16/ Utvalg Pedagogikkutvalget Bakgrunn: Ingen saker er meldt inn under Eventuelt Pedagogikkutvalget. 1 Utvalgsnr

28 ORIENTERING OM UNDERVISNINGSTEKNOLOGIPROSJEKTET Saksbehandler Arild Schanke Arkivreferanse 14/ Utvalg Pedagogikkutvalget Utvalgsnr Forslag til vedtak: Pedagogikkutvalget tar saken til orientering. Bakgrunn: Leder for Pedagogikkutvalget har bedt prosjektleder for Undervisningsteknologiprosjektet orientere om prosjektet. Presentasjonen vil bli gitt i møtet. 1