Endre Vaular (sak nr. 18/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen tilbakeblikk på studiene)

Transkript

1 MØTEPROTOKOLL Pedagogikkutvalget Dato: kl. 9:15 Sted: 9. etg. Arkivsak: 14/00043 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører: Jan I. Haaland, Per Manne, Arild Raaheim, Frank Mortensen, Lene K. Baldersheim, Ragnhild Balsvik, Jørgen Haug, Bjørn Johanson, Kristin Rygg, Karen M. Olsen, Øystein Gjerde, Frid Helén Hop, Ingelin Uthaug Dina Mikalsen Jonas Ludvigsen Endre Vaular (sak nr. 18/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen tilbakeblikk på studiene) Marianne Eskeland SAKSKART Side ssaker 12/17 17/ Godkjenning av møteprotokoll og saksliste Pedagogikkutvalget 3 13/17 16/ Justeringer av handlingsplanen for pedagogikk i henhold til føringer i stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning 4 14/17 15/ Endringer av læringsarealer: Undervisningsrommene 7 15/17 17/ Veiledende normer for omfang av arbeidskrav i emner 8 1

2 16/17 17/ /17 16/ /17 17/ /17 17/ Søknad om økonomisk støtte til innkjøp av «business simulation» til bruk i emnet BED1 Rapport fra deltakelse på kurs ved Harvard Business School - Linda Nøstbakken Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen tilbakeblikk på studiene Pedagogikkutvalget - status gjennomføring av større saker H15-V /17 17/ Leder orienterer - Pedagogikkutvalget 13 21/17 17/ Eventuelt Pedagogikkutvalget 14 NHH,

3 12/17 Godkjenning av møteprotokoll og saksliste Pedagogikkutvalget 1 Pedagogikkutvalget /17 Møteprotokoll for 2/17 og møteinnkalling til 3/17 ble godkjent. 3

4 13/17 Justeringer av handlingsplanen for pedagogikk i henhold til føringer i stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning 1 Pedagogikkutvalget /17 Møtebehandling I Pedagogikkutvalget (PU) sitt møte ble det orientert om stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. PU gjorde følgende vedtak: «Pedagogikkutvalget ber om en gjennomgang der stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning og NHH sin handlingsplan for pedagogikk ses i relasjon til hverandre slik at man ser om deler av handlingsplanen må justeres og hva høyskolen må jobbe videre med. Administrasjonen legger sammen med leder for Pedagogikkutvalget fram en prioritert liste på neste møte.» Styret drøftet Stortingsmeldingen i sitt møte 3.mai, og ba Pedagogikkutvalget arbeide videre med de spørsmål som faller inn under utvalget og sammen med andre følge opp øvrige spørsmål. Det tas sikte på å fremme en sak for Styret høsten 2017 med vekt på strategiske og ressursmessige implikasjoner. Til foreliggende møte ble følgende liste lagt fram og drøftet av utvalget: Pedagogisk basiskompetanse I handlingsplanen for pedagogikk er det stilt krav om at nyansatte i faglige, faste stillinger må skaffe seg foreskrevet pedagogisk basiskompetanse i løpet av tre år. Stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning krever at man må skaffe seg slik kompetanse i løpet av ett år, og at kravene til undervisningskompetanse skal være suksessivt stigende for høyere stillingsnivåer Pedagogikkutvalget går inn for at kravene i stortingsmeldingen innarbeides i handlingsplanen for pedagogikk, men påpeker samtidig at en konsekvens av dette må være å involvere HR og Tilsettingsutvalg så snart som mulig med henblikk på å innarbeide disse kravene i regler og rutiner for tilsettinger framover. PU mener for øvrig at det må komme tydeligere fram i handlingsplanen hvilke krav om pedagogisk basiskompetanse som stilles til postdocer sammenliknet med nyansatte i faglige, faste stillinger. NHH må ha fokus på kravet om tilegnelse av pedagogisk basiskompetanse framover. Merittering Stortingsmeldingen krever at alle universitet og høyskoler alene eller i samarbeid med andre etablerer et system for merittering av undervisning innen våren Meritteringsordningen skal være separat fra tilsettings- eller opprykksordninger. Merittering er ikke lagt inn i handlingsplanen for pedagogikk. Pedagogikkutvalget går inn for at punktet legges inn i planen og påpeker at arbeidet med å utarbeide en slik ordning bør starte så snart som mulig for å nå fristen i

5 Forskning på egen utdanning Forskning på egen utdanning er ikke lagt inn i handlingsplanen for pedagogikk. Stortingsmeldingen forventer at høyere utdanningsinstitusjoner skal forske mer på sin egen utdanning framover og legge til rette for det. Pedagogikkutvalget går inn for at forskning på egen utdanning legges inn i handlingsplanen for pedagogikk, men det ble drøftet hva som skal legges i tiltaket; innebærer det at noen kommer utenfra og ser på den utdanningen NHH tilbyr, eller skal høyskolen selv forske systematisk på sin egen utdanning? Det blir viktig å avklare hvordan NHH best kan tilpasse seg for å få mest mulig ut av slik forskning. Fagfellevurdering av undervisningen Stortingsmeldingen forventer at fagfellevurdering, gjerne inkludert kollegaveiledning, skal være en naturlig del av kvalitetsarbeidet ved universitet og høyskoler. Fagfellevurdering er ikke nevnt eksplisitt i handlingsplanen for pedagogikk. Handlingsplanen inneholder bl.a. ulike tiltak for kursutvikling som en del av NHH sitt kvalitetsarbeid. Høyskolen har allerede mye fokus på å kvalitetssikre undervisningen sin gjennom EQUIS, NOKUT, AACSB-akkreditering, programevalueringer og emneevalueringer, og handlingsplanen legger opp til systematisk gjennomgang og vurdering av emnetilbudet som del av kvalitetsarbeidet. PU mener at fagfellevurdering vil være en naturlig tilnærming å innarbeide i handlingsplanens ulike tiltak for å kvalitetsarbeidet. Det ble foreslått at fagfellevurdering f.eks. kan - tas inn i NHH sitt kvalitetssikringssystem - tas inn i tilbudet om pedagogisk basiskompetanse NHH må ha fokus på kravet om fagfellevurdering av undervisningen framover. Pedagogisk senter Stortingsmeldingen og handlingsplanen for pedagogikk stiller høye krav til kvalitet i utdanningen. Alle kravene og forventningene må forankres et sted. Pedagogikkutvalget er bekymret for hvor i organisasjonen ansvaret for denne aktiviteten skal ligge, spesielt sett i lys av at utvalget er foreslått nedlagt. Utvalget ber om at det lages en egen sak til det nye rektoratet som tydeliggjør behovet for å samle de pedagogiske ressursene og ansvaret for pedagogisk utviklingsarbeid ett sted. Et pedagogisk senter kan være den mest effektive måten å sikre at NHH er klar til å følge opp alle kravene og forventningene i stortingsmelding og handlingsplan. Utvikling av digitale løsninger og deling av læringsressurser Stortingsmeldingen krever at utvikling av digitale løsninger og digitale læringsprosesser skal løftes opp på et strategisk nivå. Handlingsplanen for pedagogikk inneholder flere tiltak om bl.a. bruk av utdanningsteknologi i undervisningen, men tiltakene er ikke koblet direkte til NHH sin overordnede strategi for digitalisering. 5

6 Pedagogikkutvalget går inn for at det legges inn et punkt i handlingsplanen om å utarbeide en strategi for digitale løsninger og digitale læringsprosesser, men at dette må ses i sammenheng med digitalisering generelt ved høyskolen. Pedagogikkutvalget mener at punktet om deling av læringsressurser er vagt både i stortingsmeldingen og i handlingsplanen. Utvalget ber om at handlingsplanen gjøres tydeligere på eventuelle tiltak for å styrke intern deling av læringsressurser. Samarbeid og deling av læringsressurser på tvers av universiteter og høyskoler Et punkt i stortingsmeldingen er at universiteter og høyskoler bør dele læringsressurser på tvers. Arild Raaheim informerte i møtet bl.a.om Centre for the Science of Learning & Technology (SLATE) ved UiB som er et globalt senter for læringsanalyse. SLATEsenteret kan muligens være et sted å hente råd og tips for samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner. Pedagogikkutvalget går inn for at samarbeid og deling av læringsressurser med andre høyere utdanningsinstitusjoner legges inn som et tydeligere tiltak i handlingsplanen for pedagogikk. Samtidig er det viktig å vurdere nærmere hva slags samarbeid som er mest aktuelt, og med hvem, for å sikre at det bidrar til å videreutvikle NHHs utdanningskvalitet. Utvalget anbefaler at høyskolens handlingsplan for pedagogikk justeres i henhold til stortingsmeldingen for kvalitet i høyere utdanning langs de relevante dimensjoner, som drøftet i denne saken. 6

7 14/17 Endringer av læringsarealer: Undervisningsrommene 1 Pedagogikkutvalget /17 Møtebehandling Bakgrunnen for saken er i hovedsak to forhold: Rehabilitering av den delen av NHH sin bygningsmasse som er fra Undervisningsformene er i endring fra hovedvekt på forelesninger til mer studentaktiv undervisning der dialog og diskusjoner mellom studenter og forelesere og bedre tilrettelegging for samarbeid mellom studentene i læringsprosessen blir stadig viktigere. Mer studentaktiv undervisning krever andre typer undervisningsrom enn det klassiske auditoriet. Pedagogikkutvalget er derfor av den mening at man må benytte muligheten rehabiliteringen gir til å bygge om enkelte rom til oppdaterte undervisningsrom som kan imøtekomme dagens undervisningsbehov. Sentrale elementer i slike rom vil være flatt gulv og fleksible løsninger mtp. møblering. Slike rom kan lett brukes både til forelesninger og gruppearbeid. I tillegg er det et klart uttrykt behov for å ominnrede minst ett auditorium til caseundervisning. Pedagogikkutvalget har en ønskeliste om å bygge om flere rom til flatt gulv, ombygging av auditorier til case-basert undervisning, generell oppgradering av enkelte auditorier og legge til rette flere områder for gruppearbeid. Utvalget ser umiddelbart to løsninger - personalkantinen og 2. etg. i biblioteket. Personalkantinen har allerede flatt gulv og trenger kun møbler og teknisk utstyr. I 2. etg. i biblioteket står mange hyller, men dersom de fjernes, frigjøres mye plass til f.eks. undervisning og gruppearbeid. Andre arealer som ble nevnt, er Aulaen og det foreslåtte «Nebbet» (over hovedinngangen, der eksamenskontoret nå er lokalisert). I forbindelse med den større rehabiliteringsprosessen av 1963-delen av bygningsmassen foreslår Pedagogikkutvalget at det samtidig blir vurdert følgende tiltak: 1. Ombygging og innredning av opptil tre lokaler med flatt gulv til bruk i undervisningen. 2. Ombygging av ett eller to auditorier slik at de egner seg til case-basert undervisning 3. Oppgradert vedlikehold av auditoriene, spesielt Terje Hansen og Jan Mossin og klasserom Aud mht teknisk utstyr og innredning 4. Legge til rette for flere områder der studentene kan arbeide i grupper 7

8 15/17 Veiledende normer for omfang av arbeidskrav i emner 1 Pedagogikkutvalget /17 Møtebehandling Fra Kvalitetsreformen ble innført, har det vært et mål å ta i bruk flere alternative undervisningsformer. Dette har bl.a. ført til mer studentaktiv læring i mange emner, men har også trolig ført til større arbeidsbelastning for studentene i enkelte emner og til noe skjev arbeidsbelastning mellom ulike emner. Studentenes arbeidsbelastning har vært drøftet tidligere, men kom opp på nytt under arbeidet med handlingsplanen for pedagogikk. En arbeidsgruppe ble nedsatt for å se på saken. Arbeidsgruppens innstilling og anbefalinger var utsendt og ble diskutert i møtet. Arbeidsgruppen anbefaler med utgangspunkt i medianstudenten at foreleserne opererer med at studentene skal bruke ca. 200 timer per semester per emne som har omfang av 7,5 studiepoeng. foreleserne lager en oversikt over antatt tidsbruk for medianstudenten på hver aktivitet i emnet. Dette for å bevisstgjøre foreleserne på studentenes arbeidsbelastning. Oversikten legges frem for relevante programutvalg sammen med emnebeskrivelsen, men den skal ikke publiseres. Pedagogikkutvalget (PU) tror at den foreslåtte ordningen har noe for seg. Samtidig mente utvalget at det vil være behov for en veiledende norm for hvordan lage en oversikt på hvor mye tid som skal brukes på hver aktivitet i et emne. En slik norm kan hentes i Arild Raaheim sin bok A Guide to Better Teaching at University. Det ble også drøftet om foreleserne, når de har skaffet seg erfaring med ordningen, kan antyde overfor studentene hvordan de i grove trekk skal disponere tiden i hvert emne, selv om oversikten som sådan ikke skal publiseres Dersom ordningen gjennomføres, mener PU at det i neste instans er viktig å få tilbakemelding fra studentene på om ordningen har hatt ønsket virkning. Andre fora enn emneevalueringene bør vurderes, bl.a. fordi svarprosenten i emneevalueringene, tross ulike tiltak som er gjennomført for å øke den, fortsatt er lav. Pedagogikkutvalget slutter seg til arbeidsgruppens anbefalinger med de kommentarer som kom fram i møtet, og ber om at rapporten oversendes relevante programutvalg med forslag om at en slik ordning iverksettes så snart som mulig. Ordningen evalueres etter to år. 8

9 16/17 Søknad om økonomisk støtte til innkjøp av «business simulation» til bruk i emnet BED1 1 Pedagogikkutvalget /17 Pedagogikkutvalget stiller seg positiv til utprøving av nye pedagogiske virkemidler, og kan støtte tiltaket med 1/3 av kostnadene, inntil kr i oppstartsåret. PU støtter normalt kun utprøving og ikke videre drift av slike tiltak, og vil derfor presisere at bevilgningen må betraktes som en engangsstøtte. 9

10 17/17 Rapport fra deltakelse på kurs ved Harvard Business School - Linda Nøstbakken 1 Pedagogikkutvalget /17 Pedagogikkutvalget tar rapporten til orientering. 10

11 18/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen tilbakeblikk på studiene 1 Pedagogikkutvalget /17 Møtebehandling Pedagogikkutvalget mener at undersøkelser som arbeidsmarkedsundersøkelsen er nyttige for å få en mer helhetlig forståelse av hva studentene synes er bra/ikke bra med NHH sine studier og deres relevans for arbeidslivet. Arbeidsmiljøundersøkelsen 2016 viser bl.a. at kandidatene etterlyser mer digitalisering / IT mindre teori for teoriens egen skyld, men at teoriene kobles mer til praktiske problemstillinger Scoren er fortsatt lav på muntlig presentasjon, men resultatene viser at internasjonale gradsstudenter er mer fornøyde på dette punktet enn de norske kandidatene. Pedagogikkutvalget ber om at man i kommende arbeidsmarkedsundersøkelsen sammenholder resultatene fra ulike år. Det ble videre nevnt at negativt formulerte spørsmål i noen sammenhenger kan gi et enda bedre bilde av hva kandidatene ikke er fornøyd med slik at man kan prøve å forbedre studiene enda mer. Pedagogikkutvalget tar saken til orientering og ber programutvalgene følge opp ved behov. 11

12 19/17 Pedagogikkutvalget - status gjennomføring av større saker H15-V17 1 Pedagogikkutvalget /17 Møtebehandling I perioden H15-V17 har Pedagogikkutvalget jobbet mest med handlingsplanen for pedagogikk. Planen ble vedtatt til sommeren Oppfølging av tiltak begynte høst 16. De fleste prioriterte tiltakene er under arbeid. Pedagogikkutvalget tar saken til orientering. 12

13 20/17 Leder orienterer - Pedagogikkutvalget 1 Pedagogikkutvalget /17 Møtebehandling Leder orienterte om: Bevilgning til to forelesere som reiser til Harvard på casekurs sommeren 2017: De to foreleserne som reiser, er Ragnhild Balsvik og Berit Sund. Høring organisering under ny ledelsesmodell Høringssaken går ikke direkte på Pedagogikkutvalget sitt ansvarsområde. Utvalget sender av den grunn ingen høringsuttalelse. Pedagogikkutvalget tar saken til orientering. 13

14 21/17 Eventuelt Pedagogikkutvalget 1 Pedagogikkutvalget /17 Møtebehandling Ragnhild Balsvik meldte inn følgende sak under Eventuelt Pedagogikkutvalget: Kortere sensurfrist for ekstern sensor Behanding: Sensurfristen er vanligvis tre uker. Som et ledd i å spare penger har NHH lagt opp til at ikke alle eksamensoppgaver skal sensureres av ekstern og intern sensor, men at deler av oppgavene sensureres av kun interne sensorer og karaktergivingen kalibreres med de oppgavene som har blitt sensurert med ekstern sensor. For å sikre muligheten for å justere intern sensur i lys av den informasjonen som fremkommer fra ekstern sensor er det behov for at sensurfristen til ekstern sensor er 1-2 dager kortere enn for de interne sensorene slik at man blir ferdig med sensureringen innen 3-ukersfristen. Pedagogikkutvalget flagger kortere sensurfrist for ekstern sensor som en problemstilling til Seksjon for timeplanlegging og eksamen. 14