Saksframlegg. Trondheim kommune. Handlingsprogram for effektiv varetransport i Trondheim Arkivsaksnr.: 08/237 Saksbehandler: Tore Langmyhr

Transkript

1 Saksframlegg Handlingsprogram for effektiv varetransport i Trondheim Arkivsaksnr.: 08/237 Saksbehandler: Tore Langmyhr Forslag til vedtak: Trondheim kommune prioriterer følgende innsatsområder for å stimulere mer effektiv varetransport: 1) Effektive næringstransporter skal vektlegges i overordnet areal- og transportplanlegging generelt, og spesielt i forbindelse med lokalisering av nytt regionalt logistikknutepunkt. 2) Trondheim kommune skal ha et løpende samarbeid med næringslivsaktører for drøftinger av konkrete utfordringer for varetransport. Trondheim kommune tar initiativ til at representasjon og møtehyppighet avklares med de aktuelle aktørene. 3) Deltakelse i relevante FoU-prosjekter vurderes fortløpende. 4) Muligheter for transportreduserende og samordnede leveranser til kommunale virksomheter utredes våren ) Flere laste-/lossesoner opprettes i Midtbyen (jf gatebruksplanen) 6) I plan- og byggesaker legges økt vekt på rettledning og kvalitetssikring når det gjelder varemottak i nybygg. Saksfremlegg - arkivsak 08/237 1

2 Saksutredning: Bakgrunn Transportplanen for Trondheim ble vedtatt i bystyret i februar Her heter det i ett av vedtakene: Bystyret støtter forslaget om et prosjekt for å redusere bilkjøringen for å distribuere gods internt i Trondheim med 25%, og vil komme tilbake til spørsmålet om prosjektledelse i forbindelse med budsjettet for Likeartede bestillinger har kommet i forbindelse med vedtaket av gatebruksplanen i juni 2007, samt i forbindelse med formannskapssak om stoppforbud Olav Tryggvasons gt ( ). Prosjektinitiativet kom opprinnelig i et felles forslag fra LO og Næringsforeningen, og det ble i januar 2008 nedsatt en arbeidsgruppe med deltakere oppnevnt av disse aktørene og fra Trondheim kommune. SINTEF ble engasjert som prosjektsekretær. Som et ledd i arbeidet med tiltaksplanen ble det avholdt et seminar med bred deltakelse 2. april Foreløpig rapport fra SINTEF var ferdig i mai 2008, men behov for å gjennomgå datamaterialet nærmere har gjort at endelig rapport forelå først i begynnelsen av september Den fullstendige rapporten finnes på Økende transportmengder og ulike typer varetransport Målet om å redusere godstransportkjøringen internt i Trondheim har flere begrunnelser: - Mer effektiv og lønnsom transport for transportører og vareeiere - Bedre leveringsforhold for sjåfører og varemottakere - Bedre framkommelighet og bedre utnyttelse av vegnettet - Reduksjon av miljøulemper Det kan i noen situasjoner være konflikter mellom disse ulike målene. Dette synliggjøres særlig i forbindelse med utfordringene i Midtbyen, der varetransporten i større grad må konkurrere med andre hensyn og andre trafikkgrupper. Varetransportene og distribusjon i Trondheim har vært i sterk vekst i flere år. Dette skyldes blant annet generell forbruksvekst og økning i antall innbyggere, samt krav til korte leveringstider innenfor store deler av næringslivet. Kjededannelser innenfor varehandel og omstrukturering av lagerhold er også viktige bakenforliggende årsaker. Lokale aktører har ofte begrenset innflytelse over slike forhold. Statistikk over varetransporter er i dag mangelfull, selv om det finnes en del overordnede tall, pluss noen mer detaljerte undersøkelser av enkelte deltema, eksempelvis trafikk til/fra Brattøra. Totalt er ca 12% av vegtransporten næringstransport med tyngre kjøretøy (over 3,5 tonn). I tillegg utføres en betydelig varetransport med lettere kjøretøyer. Transportmønsteret for næringstransporter er komplisert, og figuren under illustrerer hvilke typer Saksfremlegg - arkivsak 08/237 2

3 transporter prosjektet primært tar sikte på å redusere (vist med grønt i figuren), i hovedsak transport til/fra terminaler og større lagre. Mottakere/avsendere utenfor Trondheim (for eksempel Oslo, København, Tyskland) Inn/uttransport Inn/uttransport Transit (gjennom) Havneterminal (Brattøra) Bil/baneterminal (Brattøra) Direkte transport Mellomtransport Direkte distribusjon Samlastterminal/ speditør Engros/regionlager Distribusjon innen Trondheim Mottakere/avsendere i Trondheim Hovedtyngden av distribusjonskjøringen skjer fra samlastterminalene på Nyhavna/Lademoen (Tollpost- Globe), Pir I og II (Nor-Cargo, Nor-Lines, DHL, J.P.Strøm), Sluppen (Posten) og Heggstadmoen (Schenker). I dag er det konsentrasjoner av vareeiere som mottar og sender gods i bydelene Nyhavna - Lademoen, Heggstadmoen, Fossegrenda - Sluppen, Tunga og Ranheim. I framtida forventes andelen vareeiere å reduseres i Trondheim sentrum og øke i sørlige og østlige bydeler. I dag går ca 10 % av tungtransporten til/fra mål innenfor Midtbyen. 21 % av butikkene i Midtbyen får leveranse 1-2 ganger per uke, 43 % mottar 3-5 leveranser per uke og 36 % 6 eller flere leveranser per uke. Større matvareforretninger får 5-10 leveringer per dag. En gjennomsnittlig distribusjonstur der det stoppes i Midtbyen er på 13 km, har 19 stopp og tar 3 timer der bilen står halvparten av tida. Utnyttelsesgraden er i snitt 47 %. Hovedpunkter fra handlingsplanforslaget Handlingsplanen (SINTEF-rapporten) drøfter og foreslår en rekke typer tiltak som nedenfor er delt inn i fem hovedområder: - Samarbeid, koordinering og kompetanseheving - Smartere bestillinger - Smartere transporter - Tiltak spesielt for Midtbyen. - Supplerende tiltak Tiltakene som foreslås forventes å bidra til bedre effektivitet innenfor næringstransporten. Det er imidlertid svært vanskelig å tallfeste konkret reduksjon i antall kjøretøykilometer knyttet til de enkelte forslagene. Dette vil forutsette et bedre statistikkgrunnlag, som så må følges opp og evalueres. Det er som nevnt dessuten en rekke tunge trender som influerer på transportomfanget, og som man i liten grad kan påvirke lokalt (generell økonomisk utvikling, kjededannelser i varehandelbransjen osv.). Saksfremlegg - arkivsak 08/237 3

4 Nærmere om de mest aktuelle forslag: 1) Samarbeid, koordinering og kompetanseheving - En rekke ulike aktører må bidra dersom man skal effektivisere næringstransportene, og god dialog om aktuelle saker er viktig. Det bør legges vekt på et fast samarbeidsforum der myndigheter kan møte transportører, vareeiere og gårdeiere. (Offentlige myndigheter inkluderer kommunen, Statens vegvesen, politiet, arbeidstilsynet.) Et møtepunkt som dette vil kunne ta opp dagsaktuelle problemstillinger og skape en bedre felles forståelse av de utfordringene som næringstransporten står overfor. Det eksisterer i dag et forum som ivaretar deler av dette, med sekretær fra LUKS (Leverandørenes Utviklings- og Kompetansesenter). - Etablere opplegg for datainnsamling. Det er svært krevende å etablere tilfredsstillende statistikk for godstransporter, og dette må skje i samarbeid mellom Statens vegvesen og Trondheim kommune, samt med kobling til relevante forskningsprosjekter. - Initiere og følge opp FoU-arbeid. Det pågår en rekke aktuelle aktiviteter knyttet til næringstransporter, både nasjonalt og i EU-sammenheng. Trondheim kommune er med i referansegruppene for enkelte av disse ( SMARTFREIGHT ), der blant annet uttesting av ruteplanleggingssystemer inngår som tema. Det er mulig å engasjere seg betydelig mer i denne typen kompetanseutvikling og forsøksvirksomhet. Dette vil være avhengig av personellressurser som pr i dag ikke er tilgjengelige. 2) Smartere bestillinger - Den aktør som bestiller større varemengder har en betydelig mulighet til å kunne stille krav til hvor og hvordan varene leveres. Dette gjelder blant annet kommune, fylkeskommune og større institusjoner som St. Olavs Hospital og NTNU. - Trondheim kommunes innkjøpstjeneste er i ferd med å sette i gang et prosjekt for organisering av innkjøpsfunksjonen de neste årene. Prosjektet går fram til april Som et ledd i dette foreslås å utrede nytte og kostnader ved samordnet bestilling. Trondheim kommune er en betydelig innkjøper og har en rekke ulike enheter (skoler, barnehager, sykehjem osv). Levering til et felles lager og samordnet distribusjon derfra vil sannsynligvis gi betydelige innsparinger i antall kjørte kilometer. Gjennomføring at en slik strategi vil kreve reforhandlinger av en rekke leverandøravtaler og må skje gradvis. Trondheim kommune kan eventuelt fungere som et forbilde for andre aktører gjennom å prøve ut denne typen samordnet bestilling. 3) Smartere transporter Dette innebærer mer effektiv transportering gjennom å velge raskere ruter og utnytte lastekapasiteten bedre (for eksempel når det gjelder få retningsbalanse og redusere andelen tomkjøring). Transportørene antyder et potensial på % reduksjon av transportkostnadene for alle typer transporter dersom utnyttingsgraden og retningsbalansen bedres gjennom samarbeid. Dette vil i vesentlig grad være tiltak som er opp til de enkelte distributører å iverksette. Konkrete bestemmelser om fyllingsgrad er utprøvd i København, men har vist seg urealistisk å håndheve. I Linkøping ble det utprøvd en ordning der transportører delte sentrumsområdet mellom seg i tre soner for bedre å kunne samordne transportene. Dette ga klare innsparinger i antall turer. Forsøket er imidlertid ikke videreført på grunn av konkurransehensyn og ulemper ved omlasting. Offentlige myndigheter kan bidra til smartere transporter gjennom å legge til rette for god informasjon om Saksfremlegg - arkivsak 08/237 4

5 kjøreruter og avviklingsforhold. Dette er et felt der Statens vegvesen driver utviklingsarbeid, blant annet i samarbeid med forskningsmiljøer i Trondheim. Offentlige myndigheter legger dessuten avgjørende premisser for effektive næringstransporter gjennom areal- og transportplanleggingen. Særlig følgende punkter er av stor betydning: - fullføring av et helhetlig stamvegnett, der tungtransporten kan få rask framføring til havn og terminaler - tilrettelegging for effektiv terminalvirksomhet på Brattøra i perioden fram til ca lokalisering av ny godsterminal (logistikkterminal), der det også må legges til rette for effektive terminalløsninger for samlastere. Lokaliseringsbeslutningen vil ha avgjørende betydning for transportomfanget for næringstransporter i byområdet i overskuelig framtid. 4)Tiltak spesielt for Midtbyen Utfordringen for varelevering i Midtbyen er annerledes enn for resten av byen, med tydeligere behov for kompromisser mellom effektivitet og andre hensyn. Eventuelle krav til samordnet distribusjon i form av en egen Midtbyterminal, der all vareleveranser skal leveres for omlasting til Midtby-varebiler, anses urealistisk, i og med at en ekstra omlasting blir kostnadsdrivende og mulige gevinster i form av færre utkjørte kilometer vil være svært usikre. Trondheim kommune kan bidra til mer effektiv varelevering i Midtbyen gjennom opprettelse av flere laste- /lossesoner og bedre overvåking av bruken. Gatebruksplanen skisserer en rekke mulige lokaliseringer av laste-/lossesoner og to nye er etablert i forbindelse med kollektivfeltene sommeren 2008 (Jomfrugata og Krambugata). Forsøk med levering utenom rush må bygge på frivillige opplegg der det legges til rette for varemottak utenfor ordinær åpningstid. Betjente varemottak i kjøpesentra vil også bidra til mer effektiv levering, og dette diskuteres nå for Byhaven. 5) Supplerende tiltak Trondheim kommune har ansvar for å godkjenne lokalisering og utforming av varemottak i næringsbygg. Her kommer stadig ny kunnskap og retningslinjer om aktuelle muligheter, og det er viktig å oppdatere kompetansen både internt i Trondheim kommune og hos utbyggere og gårdeiere. Egnede varemottak vil bidra til å gi transportørene bedre tilrettelagte arbeidsforhold, og det vil fremme effektiviteten gjennom raskere leveringer. Andre supplerende tiltak kan sikte mot å redusere miljøbelastning fra varetransport, og vil ikke nødvendigvis redusere antall utkjørte kilometer: - Lavutslippsone i de sentrale byområdene (vedtatt i henhold til transportplan og gatebruksplan). Dette tiltaket avventer ferdigstillelse av sentrale forskrifter. Innføring vil innebære at det blir en betydelig avgift for å benytte eldre, tyngre kjøretøy med høye utslipp. - Det er i dag tillatt å bruke el-kjøretøy i kollektivfeltene. Dette kan være en stimulans til anskaffelse av mindre varebiler med el-motor. - Økokjøring: Trondheim kommune driver kursing av alle sjåfører, noe som antas å kunne redusere drivstofforbruk med 10-15%. Dette bør være aktuelt også for en rekke private transportvirksomheter (en del virksomheter har allerede gjort dette). Saksfremlegg - arkivsak 08/237 5

6 Rådmannens vurderinger Rådmannen vil peke på at SINTEF-rapporten inneholder en rekke mulige tiltak for effektivisering av varetransporten, samtidig som den synliggjør hvor utfordrende det vil være å redusere antall kilometer utkjørt transport vesentlig. Godsmengdene er avhengig av overordnede økonomiske trender, samt av konkrete tilpasninger innenfor transportnæringen og hos private vareeiere. Målet om 25% redusert transport for godsdistribusjon bør derfor oppfattes som en langsiktig visjon, og det er pr i dag ikke realistisk å innføre virkemidler som vil oppnå en slik reduksjon. Det er imidlertid viktig å følge opp de påvirkningsmulighetene som Trondheim kommune faktisk rår over, samt å videreutvikle samarbeidet med andre aktører for å stimulere kompetanseutvikling og felles problemløsning. Når det gjelder oppfølging av mulige virkemidler, vil rådmannen peke på to ulike innsatsnivåer fra Trondheim kommunes side: Innenfor eksisterende ressursrammer vurderes det som realistisk med følgende tiltak: Effektive næringstransporter vektlegges i overordnet areal- og transportplanlegging generelt, og spesielt i forbindelse med lokalisering av nytt regionalt logistikknutepunkt. Videreutvikle løpende samarbeid med næringslivsaktører for drøftinger av konkrete utfordringer for varetransport. Dette samarbeidet kan baseres på et eksisterende forum der LUKS (Leverandørenes utviklings- og kompetansesenter) har sekretariatet. Deltakelse i referansegrupper for relevante FoU-prosjekter. Transportreduserende bestillinger av leveranser til Trondheim kommune. Muligheter og konsekvenser utredes våren Flere laste-/lossesoner opprettes i Midtbyen (jf gatebruksplanen) Bedre rettledning og kvalitetssikring i plan- og byggesaker når det gjelder utforming av varemottak i nybygg. Dersom Trondheim kommune skal spille en mer aktiv rolle som pådriver overfor andre aktører, og initiativtaker til nye forsøk og FoU-prosjekter, forutsettes økte personellmessige og økonomiske ressurser. Det vises her til eksempelvis Göteborg som har en egen person som på heltid følger opp næringslivstransporter. Det er særlig de kompliserte utfordringene med mange ulike private aktører (samlastere, transportører, handelsdrivende, gårdeiere) som gjør det ressurskrevende å gjennomføre og å følge opp tiltak over tid. Rådmannen presiserer at det framlagte forslaget til vedtak er basert på dagens ressursrammer. Rådmannen i Trondheim, Håkon Grimstad kommunaldirektør Ann-Margrit Harkjerr byplansjef Saksfremlegg - arkivsak 08/237 6