Saksframlegg. NÆRINGSAREAL I TRONDHEIM KOMMUNE - TILRETTELEGGING, KJØP OG SALG. OPPFØLGING AV BYSTYRESAK 14/09 Arkivsaksnr.

Transkript

1 Saksframlegg NÆRINGSAREAL I TRONDHEIM KOMMUNE - TILRETTELEGGING, KJØP OG SALG. OPPFØLGING AV BYSTYRESAK 14/09 Arkivsaksnr.: 09/3606 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 09/3606 1

2 ... Sett inn saksutredningen under denne linja Bakgrunn Kommunerevisjonen leverte i januar 2009 en rapport med tema I hvilken grad sørger Trondheim kommune for å nå målet om å ha tilstrekkelig ledig næringsarealer? Rapporten ble behandlet som sak 14/09 i Bystyret i mars 2009, med følgende vedtak: 1. Bystyret er bekymra for mangelen av næringsarealer i Trondheim kommune og ber rådmannen vurdere hvordan kommunen skal kunne skaffe seg mer næringsareal. Bystyret ber rådmannen komme med en tilbakemelding til formannskapet innen Bystyret er positiv til at det er satt i gang arbeid med en interkommunal arealplan. 3. Bystyret ber om at rådmannen følger opp arbeidet med etablering av et interkommunalt selskap for næringsareal eller andre former for organisering. 4. Bystyret tar for øvrig rapporten til orientering. Rådmannens vurdering Næringsutvikling skjer på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Det er derfor naturlig å dele denne saken til 1) å omfatte egen kommune, og 2) å omfatte hele regionen. 1. Trondheim kommune Er det reell mangel på ubebygd næringsareal? I forbindelse med utarbeidelsen av kommuneplanens arealdel for perioden (KPA) ble det blant annet gjort vurderinger av behovet for næringsareal. Behovet er vurdert i snitt til å være på ca 100 daa per år med stort og smått. Totalt i KPA er det lagt til rette for om lag 1300 daa, tilsvarende ca 130 daa i gjennomsnitt pr år. Stor etterspørsel fram til 2007 har kuliminert med nesten ingen etterspørsel de siste to årene. Mesteparten av det som utbygges pr i dag er et resultat av den tilrettelegging som skjedde fram til Dette betyr imidlertid ikke at kommunen ikke skal være pådriver for å legge til rette for videre næringsutbygging, men heller at den bør være i forkant av utviklingen. I KPA er det videre en vedtatt strategi at 60 % av vekst innen næringssektoren skal skje ved fortetting i eksisterende områder. Tilsvarende tall for boligutbygging er for øvrig 80 %. Totalt vurderer rådmannen at kommunen pr i dag har tilfredsstillende reserver av næringsareal i kommuneplanens arealdel. Eierskap til næringsareal Av ca 1300 daa avsatt til næringsareal eies ca 240 daa av kommunen. Dette tilsvarer ca 2 års arealforbruk. Så lite areal gir kommunen begrensede muligheter for å kunne tilby aktuelle næringsaktører alternative muligheter ved så vel nyetableringer som ved flytting pga av egen vekst eller transformering av områder. Rådmannen vurderer det som optimalt å kunne disponere godt over 400 daa næringsareal. Dette ville gitt kommunen nødvendig mulighet til å styre rett virksomhet på rett sted. Pr i dag foregår forhandlinger om mulig oppkjøp av følgende områder: Areal nord for Petterson Ranheim AS/Høegh Eiendom AS, totalt ca 50 daa. Saksfremlegg - arkivsak 09/3606 2

3 Areal på Heggstad nordre øst for jernbanespor fra privat grunneier på ca 90 daa. Areal på begge sider av bomstasjonen/e6 på Ranheim fra Agri Eiendom AS, ca 70 daa. Store kontra små areal Det som går igjen ved forespørsel etter areal for næringsutbygging er primært store nok tomter, mest mulig flat tomt, lokalisert langs de sentrale transportårer. Dette blir en stadig større utfordring ettersom kampen om arealene øker og nye brukergrupper kommer til. Etterspørsel etter større arealenheter på omkring 100 daa er stadig vanskeligere å skaffe innenfor kommunens grenser, uten å ta i bruk verdifulle landbruksområder. I denne sammenheng vises det til kommuneplanmeldingen om Langsiktig byvekst og jordvern hvor det gis grønt lys for å vurdere følgende områder til utbygging av noe større format for næringsutvikling: Sandmoen syd og langs Østre Rosten. Kommunalt og privat eie. Heggstad nordre. Igangsatt kommunalt oppkjøp. Presthus. Begge sider av E6 ved bomstasjonen. Privat eie, men planlagt utbygd i kommunal/fylkeskommunal regi. Grillstadfjæra. Privat eie. Det er kun området på Presthus som foreslås omdisponert fra landbruksareal til næringsareal i vedtatt KPA. Få av de ovennevnte områdene gir næringsutbygging i størrelse opp mot 100 daa eller større. Virkemidler, eller muligheter for å skaffe areal Aktuelle muligheter for å bedre situasjonen kan være: Oppkjøp av areal Opsjonsavtaler om mulig utbygging. Gjennomføre transformasjonsprosesser ved bl.a. å være katalysator med eller uten kommunalt tilskudd. - Oppkjøp av areal Rådmannen vurderer fortløpende mulighet for oppkjøp av areal til utbyggingsformål, og har tilgjengelige økonomiske midler til dette. En vesentlig faktor eller premiss for eventuelt kjøp er at aktuelle områder er avsatt til utbyggingsformål i KPA. Pr i dag foregår forhandlinger om mulig oppkjøp av områder som er nevnt foran og som utgjør ca 210 daa. - Bruk av opsjonsavtale Rådmannen er skeptisk til bruk av opsjonsavtaler overfor grunneiere på områder som fremdeles er vist som LNF, først og fremst ut fra hensynet til langsiktig jordvern og press på bruk av dyrka mark. En opsjonsavtale ville da signalisere to motstridende signal fra kommunen, hvor man på den ene siden vi erverve, samtidig som det foreligger politisk vedtak om at arealet ikke skal utbygges. Opsjonsavtaler betinger dessuten konsesjonssamtykke fra Fylkesmannen, og er derved beheftet med en viss usikkerhet. Katalysator i transformasjonsprosesser Saksfremlegg - arkivsak 09/3606 3

4 I noen områder og bydeler hvor det ønskes utvikling kan situasjonen være at kommunen ikke har vesentlige eierinteresser. For å sikre nødvendig samarbeid og koordinering har kommunen i slike tilfeller ofte bistått private aktører. Dette gjelder for eksempel planprosessene for områdene Nyhavna, Tempe, Nidarvoll, Leangen, gamle Heimdal sentrum, Tiller øst, Tillertorget, område langs Håkon den VIIs gt, Tiller øst for Østre Rosten nord for Sandmoen. Foruten tradisjonelle utbyggingsavtaler er egne finansieringsavtaler et godt redskap og grunnlag for selve utbyggingsprosessen. 2. Samarbeid i regionen Samarbeid mellom de 9 kommunene i Trondheimsregionen og fylkeskommunen ble formalisert gjennom et samarbeidsutvalg med egne vedtekter i Samarbeidsutvalget satte i 2003 i gang arbeidet med vurdering av etablering av et Interkommunalt tomteselskap, IKS, med mandat å utrede tilrettelegging for næringsutbygging ved arealkrevende virksomheter. Samtlige nabokommuner til Trondheim anbefalte etablering av et interkommunalt selskap, mens Trondheim formannskap etter flere politiske behandlinger vedtok å utsette saken i påvente av utarbeidelse av en felles arealplan/arealstrategi i regionen. Saken ble på nytt tatt opp i samarbeidsutvalget, som den vedtok å starte et arbeid med en felles næringsplan for kommunene Stjørdal, Malvik, Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal, Skaun, Orkdal og Trondheim. Prosjektet skal relateres til arbeidet med en interkommunal arealplan (IKAP), der utvikling av næringsareal og verdiskapingsrelatert infrastruktur behandles. Noen av premissene i arbeidet er: Arbeidet skal utføres i henhold til revidert planlov Det er et eget nedsatt arbeidsutvalg IKAP skal i utgangspunktet ikke ha juridisk bindende virkning Planen forutsettes vedtatt av de respektive kommunene som del av den enkelte kommunes kommuneplan Framdrift Det forventes at det vil foreligge en rapport for arbeidet ved årsskiftet 2009/2010. Tidspunkt for ferdigstillelse av rapporten avhenger av framdrift i lokaliseringsalternativ for ny godsterminal. Forslag til rapport vil bli behandlet i Samarbeidsutvalget, etter høring i de 8 deltakerkommunene og i fylkeskommunen. Et vedtak forventes å foreligge tidligst på forsommeren Arbeidet bør legges til grunn i de enkelte deltakerkommunenes egne planer, og en slik prosess bør gå parallelt med Samarbeidsutvalgets arbeid. For Trondheim kommune er det aktuelt å legge fram forslag til endring av kommuneplanens arealdel (KPA). Den framtidige bruk av planen må også diskuteres, og arbeidet med et forslag til dette har startet. Rådmannen antar at avklaringene beskrevet ovenfor vil være klare om et år. Konklusjon Saksfremlegg - arkivsak 09/3606 4

5 Rådmannen vil prioritere følgende strategier i det videre med å skaffe tilfredsstillende areal for næringsutbygging: Økt aktivitet med hensyn til oppkjøp av arealer i henhold til politisk vedtatte målsettinger Ha nok tilgjengelig utbyggingsareal tilpasset markedets etterspørsel Søke etter arealer i samarbeid med andre kommuner Være en aktiv pådriver for utvikling av omformingsområder Legge til rette for samarbeid om større næringsareal i Trondheimsregionen... Sett inn saksutredningen over denne linja Rådmannen i Trondheim, Håkon Grimstad Kommunaldirektør Bjørn Ekle Stabssjef Saksfremlegg - arkivsak 09/3606 5