GOFER. GodstranportFremkommelighet på Egnede Ruter. Eirik Skjetne. SMARTRANS seminar GOFER. Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim

Transkript

1 GodstranportFremkommelighet på Egnede Ruter Eirik Skjetne Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim SMARTRANS seminar

2 Prosjektbakgrunn.. Godstrafikk i byområdene utgjør ca 15 % av trafikken, men står for 40 % av forurensningene Gods på fly, båt og bane er gjennomregulert og kontrollert Godstransport er en profesjonell næring Godstrafikk på veg er et fritt yrke, lite regulering og kontroll. Godsnæringen sier de vil ta miljøutfordringene på alvor Godstrafikken har fremkommelighetsproblemer i bytrafikken Mange utenlandske bilførere med liten lokalkunnskap

3 Intermodale transporter Bilen er en forutsetning i alle transportkjeder Koblingen bil til terminal er essensiell Dette fokus har i stor grad manglet i diskusjonen om intermodale transporter Bilen finner nok fram

4 Prosjektide Etablere et kontrollsystem for godstransport i byområder som gir profesjonell kontroll med godstrafikken på samme måte som flykontrollen

5 GodstransportFramkommelighet på Egnede Ruter FoU-prosjekter som støtter SMARTFREIGHT PRINT Teknologi for kontroll av godstrafikk og gods Teknologi for prioritering av godstrafikk i by Reisetidsprosjektet Reisetidsinfo på hovedveger i storbyene Automatisk tungbilkontroll Teknologi for filtrering av tungbil Raste/hvileplasser Fysisk infrastruktur. Sammenfallende interesser PROFIT Fremtidens intermodale terminal INTRANS Teknologi for kontroll av gods INTERREG (Eranet Transport) Multimodal godstransport og gods i terminaler Tungbilruter i Groruddalen Fysisk infrastruktur. Sammenfallende interesser ROSATTE Sikkerhetsattributter i kartsystemer State-of-the-art

6 - målsetting Etablere et kontrollsystem for godstransport i byområder som gir profesjonell kontroll med godstrafikken på samme måte som flykontrollen Målet er: Å redusere miljø- og klimagasser Å bidra mer effektiv trafikk Å bedre trafikksikkerhet Å redusere sikkerhetsrisikoen ved godstransport (Vi tenker her på samfunnsikkerheten for eksempel ved ulykker med farlig last og lignende)

7 Organiseringsmodell Referansegruppe Demonstrator 1 Kjerne gruppe Demonstrator 2 Fase 1: Deltakelse fra kjernegruppen + referansegruppe Fase 2: Deltakelse også fra grupper knyttet til demonstratorene Kjernegruppe: 1. ITS Norge (eier) 2. SINTEF (FoU partner) 3. NTNU (FOU-partner) 4. Vegdirektoratet 5. CargoNet 6. LTL 7. Trondheim Interkom. havn 8. Oslo, Samf.etaten 9. Trondheim kommune 10. Trondheim kommune - Samlastere - Teknologileverandør Referansegruppe: Oslo Trondheim Bergen Stavanger Etatene Transportører

8 Oppbygging Prosjektet deles i to faser: Fase 1: Etablering av en felles satsing på utvikling av bærekraftige transportløsninger for byområder Fase 2: Demonstratorer og evaluering Tidsplan: Oppstart 2009 Varighet 3 ½ år (40 mnd) Finansiering: 13,2 mill. kr 4,9 mill kr fra Forskningsrådet (37 %) Resten fra brukerne, midler + egeninnsats (ca. 50/50)

9 Prinsippskisse Kontrollområde for godstrafikken P Kontrollpunkt for tungtrafikken Multimodal terminal Felles styring P Kontrollpunkt for tungtrafikken Mulige applikasjoner i kontrollpunkt Hvileplass for tungtrafikk Info om kjørerute terminal Info om godset Tildeling av tidsvindu for leveranse (avtalt med mottaker) Tildeling av prioritet i vegsystemet Takometersjekk (kjøre/hvilebestemmelser) Veiing av bil i fart (WIM)

10

11 Nytte for ulike aktører Næringslivet Prioritet i vegnettet langs avtalte ruter Bedret forutsigbarhet i transportsektoren Reduksjon i klima- og miljøutslipp fra transportsektoren Bedret trafikksikkerhet Økt tilgang til data for ruteplanlegging Økt konkurransekraft for multimodale transportløsninger Offentlig myndighet Økt kontroll med godstrafikken Økt innsikt i utfordringene for næringstransport i byområder Reduksjon i klima- og miljøutslipp fra transportsektoren Bedret trafikksikkerhet Bedre kapasitetsutnyttelse i transportsystemet Økt konkurransekraft for multimodale transportløsninger Samarbeid gir VINN-VINN

12 Prosjektorganisering