Mer effektive godstransporter i by Hvem kan bidra og med hva?

Transkript

1 Mer effektive godstransporter i by Hvem kan bidra og med hva? Innlegg ved Logistikkseminaret februar 2007, Høgskolen i Bergen Tor Nicolaisen, Avdeling Veg- og transportplanlegging 1

2 Disposisjon : Hvorfor er dette temaet interessant? Samfunnets og byenes målsettinger Noen egenskaper Viktige aktører og planelementer Utviklingstrekk og utfordringer Nye løsninger og systemer 2

3 Hvorfor er dette temaet interessant? Samfunnets fokus på trafikkskapte miljø- og sikkerhetsproblemer Behov for øket grad av forståelse av samspillet mellom arealbruk, næringsvirksomhet og transport i byplanlegging Ressursforbruket ved næringslivets transporter (drevet frem av kravet til lønnsomhet) Endringer i omsetningen av varer og tjenester; internasjonalisering, globalisering, fokusering på verdikjeder Behov for økt samspill mellom samfunnets interesser og næringstransportinteressene: Samfunnet som tilrettelegger, og næringstransportørene som utøver og utvikler av løsninger 3

4 Samfunnets og byenes målsettinger (1) Målsettinger iflg NTP : Transportbrukernes behov må stå sentralt i transportpolitikken Det skal legges stor vekt på sikkerhet og næringslivets transportbehov, og på tiltak som bidrar til overføring av godstransport fra veg til sjø og bane (les: effektive knutepunkter for omlasting av gods) Begrense transportomfanget, og å styrke de miljøvennlige transportformene i de større byene (mer bærekraftig transportsystem) 4

5 Samfunnets og byenes målsettinger (2) Sett fra byenes side: effektive og miljøvennlige distribusjonsløsninger integrert arealbruks- og transportpolitikk byene skal være trivelige steder for handel, kultur og sosialt liv 5

6 Samfunnets og byenes målsettinger (3) Sett fra næringslivets side: Vare-eierne: Leveranser til rett/akseptabel pris og med rett kvalitet. Dette vil også inngå som delmål i en samlet verdikjedebetraktning. Speditører og transportører: Drive lønnsomt (og effektivt og miljøvennlig og.). Yte transporttjenester som bidrar til verdiskaping for vareeierne. 6

7 Noen egenskaper Næringslivets transporter, typer: Personreiser (GS, egen bil, kollektivt, taxi) Godstransporter Servicetransporter: Produksjonsbedrift I terminal: Omlasting f.eks. bane/bil I engroslager: Splitting av lastbærer, omlasting I butikk: Inn på lager, evt. rett i hylla Gjennom Inntransport Uttransport 7

8 Ankomsttid Fordeling av ankomster over dagen, Trondheim Torg Antall kjøretøy Utkjøring fra terminaler knyttet til lokal varedistribusjon i Trondheim

9 Samlet trafikkgenerering personreiser, vareleveranser og annen næringstrafikk (prinsippskisse) Turer pr 100 m2 Personbilturer Vare- og lastebilturer Industribedrift Kontorutstyr Møbelvarehus Detaljhandel Håndverker Bilverksted El-varehus Dagligvarer Engrosbedrift 9

10 Viktige aktører og planelementer (1) GODS- OG NÆRINGSTRANSPORT Typer tiltak og ansvar Oversiktsnivå Offentlig Detaljnivå Transportør Næringsliv Transportbruker Mottaker/leverandør Planlegging Investering Bygging Arealplaner Transportplaner Gatebruksplaner, lastesoner prinsipp Reguleringsplaner Byggesak Vegplan/-utforming System/konsept Distribusjon (grep) Fysisk utforming Etablering av lasterampe Type næring/bransje Drift Dag-til-dag Trafikkregulering Kjøretøybegrensning Miljøsoner Parkeringsregulering Lastesoner, detalj Ruteplanlegging Flåtestyring Åpningstider Tidspunkt for varemottak 10

11 Viktige aktører og tiltaksområder (2) Tiltaksområde Mer effektive varemottak Mer effektiv distribusjon Tiltak i veg- og gatenettet Areal- og vegplanlegging Aktører Eiendomsbesittere Senterselskap Butikkeiere Bygningsmyndigheter Vareeiere og grossister Kjeder og butikker Transportører Kommunen Parkeringsselskapet Vegvesenet Kommunen Fylkeskommunen Vegvesenet Tidsperspektiv Kort og mellomlang sikt (1-5 år) Kort og mellomlang sikt (1-5 år) Kort og mellomlang sikt (1-5 år) Mellomlang og lang sikt (5år -----> ) 11

12 Utviklingstrekk og utfordringer (1) Logistikk- og distribusjonssystemene domineres stadig mer av store globale aktører, med krav til å kontrollere hele leveringskjeden. Men, med økt konkurranse og fokus på bedre tilpasning til kundenes behov, kan også nye (og mindre) aktører finne sin plass i transportmarkedet Effektive logistikksystemer (mht. pris, service, kvalitet, kontroll og sporbarhet) blir en stadig viktigere konkurransefaktor for næringslivet. Dette krever profesjonelle aktører, slik at vareeierne kan holde fokus på sine kjerneaktiviteter Økt bruk av informasjonsteknologi og standardiserte lastbærere Utvikling av e-handel, som vil kunne medføre flere små forsendelser (og økt transport) Ytterligere konsentrasjon av bosetting og næringsvirksomhet, økt import av konsumvarer fra et globalt marked => Medfører lengre transportveger, økt og mer konsentrert varedistribusjon i sentrale områder Det ligger en utfordring i å utvikle gode løsninger for: inn/ut-transport til byene (i transportkorridorene) og distribusjon by-interne distribusjonsløsninger 12

13 Utviklingstrekk og utfordringer (2) De gjennomsnittlige forsinkelsene for biltrafikk i byområdene er relativt begrenset, jfr. målinger fra 2002 med gjennomsnittlig forsinkelse på 10 minutter for Oslo og 5 minutter for de øvrige byene. På enkelte innfartsårer er imidlertid forsinkelsene store, og forutsigbarheten lav (ved at forsinkelsene varierer fra dag til dag) For Oslo (iflg NTPs byomtale): De største problemene er knyttet til forsinkelser for næringstrafikk og... Med utgangspunkt i de store økonomiske ressursene som brukes på gods- og varetransporter i by, vil relativt beskjedne endringer i forutsetninger og organisering kunne gi betydelige utslag i økonomisk resultat for næringslivet 13

14 Utviklingstrekk og utfordringer (3) Behov for kunnskap om næringstransporter i transport- og byplanlegging. Viktig å unngå at debatten sporer av til å dreie seg om stablehøyder for containere og estetikk. Eksempel: En container er mer enn en container.. Kilde: Trondheim havn 14

15 Utviklingstrekk og utfordringer (4) Dårlig utnyttelse av distribusjonskapasiteten Distribusjon og servicetrafikk skaper ofte problem for fremkommeligheten til andre trafikantgrupper 15

16 Nye løsninger og systemer (1) Planprosesser, oppgaver og aktører: Plannivå Aktører Overordnet plan Lokale planer Prosjekter Operativt nivå Drift Myndigheter Statlig nivå Fylkesnivå Kommunenivå NTP NTP Vestfold Fylkesdelplan Kommuneplaner Næringsliv Transportnæring Industri OPS-oppgaver Informasjonsutveksling Bompengeprosjekt høringer Multimodal terminal Varedistribusjon i by Transportløsninger Logistikk 16

17 Nye løsninger og systemer (2) Representanter for næringstransportene bør trekkes mer med i kommunale planprosesser. Ved å være et knutepunkt for handel er byene også knutepunkt for næringstransporter. Etablering av egen sektorplan (som kommunedelplan) bør vurderes: Kilde: Trondheim havn 17

18 Nye løsninger og systemer (3) Støtteordninger for intermodale transport- og logistikkløsninger (slik EU gjør) vurderes Eksempler på internasjonale city-logistikk-løsninger: Etablering av miljøsoner og evt. miljøkrav til kjøretøy Frivillighetsordninger for felles distribusjon, felles fraktbrev Regulering av kjøretøytyper ved distribusjon Effektivisering av varedistribusjonen for å redusere transportomfanget for gods. Samarbeid mellom distributører, transportbrukere og kommunale planleggere. F.eks.: Tilrettelegging av intermodale løsninger der mottak og splitting (av lastbærer) kan skje slik at distribusjonstrafikken går utenom/før morgenrush Tilrettelegging av varelevering utenom åpningstid (konfliktfyllt?) Etablering og regulering av laste-/lossesoner Bruk av ny teknologi/ikt ved styring, overvåking og kontroll (GPS/navigasjon, brikketeknologi osv) Tiltak som primært er motivert ut fra andre trafikantgruppers problemer og behov kan også ha god effekt for næringstransportene, f eks felles bruk av kollektiv- /sambruksfelt Samordnet areal- og transportplanlegging (ABC-policy) der krav/tiltak/tilrettelegging også rettes mot næringstransporter. Etablering av samarbeidsavtaler mellom byene, områdene rundt byen og staten Trafikantbetaling som trafikkregulerende virkemiddel, som gjenspeiler bruk av vegnettet 18

19 Takk for oppmerksomheten! 19