GOFER. Godstransportfremkommelighet på egnede ruter

Transkript

1 GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter SMARTRANS-prosjekt medio ,2 mill kr (4,9 mill kr fra Forskningsrådet) Inkluderer én PhD, finansiert av NTNU Samferdsel 2010 solveig.meland@sintef.no Teknologi og samfunn 1

2 Konsortium Prosjekteier: ITS Norge Konsortiedeltakere: CargoNet AS Logistikk- og Transportindustriens Landsforening (LTL) Trondheimfjordens Interkommunale Havn IKS Statens vegvesen Oslo kommune Samferdselsetaten Trondheim kommune Bergen kommune, Rogaland Fylkeskommune Samferdsel SINTEF Teknologi og samfunn (Prosjektleder) NTNU Samlaster og teknologileverandør involveres i prosjektets fase II Teknologi og samfunn 2

3 Mål og prosjektidé Overordnet mål er å bidra til reduserte miljø- og klimautslipp, køproblemer, ulykker og operatørkostnader for godstransport i by gjennom å ta i bruk nye samarbeidsformer og teknologiske løsninger. Prosjektidéen i GOFER er å etablere løsninger som muliggjør kontroll og regulering av tung godstransport i byområder på samme måte som flykontrollen opererer flytrafikken. Teknologi og samfunn 3

4 Prosjektidé og funksjonalitet Teknologi og samfunn 4

5 Prosjektfaser og demonstratorer To prosjektfaser: Fase I, etablering av grunnlag for demonstratorer Fase II, planlegging, gjennomføring og evaluering av demonstratorer Demonstratorer: Trondheim og Oslo Vinter/vår 2011 Atkomststyring til terminal bruk av raste-/hvileplasser Teknologi og samfunn 5

6 FoU-utfordringer Etablering av en arena for offentlig-privat samarbeid om næringstransport Etablering av en felles data- og informasjonsplattform for godstransport Uttesting og utvikling av nødvendig teknologi for kontroll og økt framkommelighet for godstransport i byområder Evaluering av trafikale virkninger for bysamfunnet og benchmarking av nytte for aktørene i verdikjeden Teknologi og samfunn 6

7 Workshop, samarbeidsplattform Kartlegging av: problem og utfordringer knyttet til tungtransport i by hvordan GOFER kan bidra til å løse disse problemene muligheter og utfordringer som knytter seg til å få etablert et GOFERsystem Teknologi og samfunn 7

8 Ønskesituasjon, planlegging og styring Bedre planlegging av godstransporten på et overordnet nivå, med bedre samarbeid mellom transportutøvere Laste- og lossefrister på terminal forplantes bakover i transportkjeden, og påvirker planleggingen av transportene Styring av tilgjengelig tidsvindu Forhåndsgodkjenning som på Alnabru - gjennom hele transportkjeden fram til mottaker? Infrastruktur både på veg og for informasjonsflyt blir tilrettelagt for at et GOFER-system kan innføres Teknologi og samfunn 8

9 Behov og beskrankninger, Statens vegvesen Ønskesituasjon: God fremkommelighet, mindre utslipp og bedre trafikksikkerhet Behov og forventninger Styring av etterspørsel til perioder med ledig kapasitet Styre rutevalg til ønsket trasé Styre ventelokaliseringer til egnede steder Beskrankninger Informasjonsbehov (sted, tid, kjøretøy, vareslag) Mangel på tilrettelagte raste- /hvileplasser Støy på nattestid Tilgang på eksisterende infrastruktur, f.eks. kollektivfelt Teknologi og samfunn 9

10 Behov og beskrankninger, transportutøver Ønskesituasjon: Kapasiteten blir utnyttet og sjåførenes sikkerhet blir ivaretatt Behov og forventninger Enkel sporing av containere Oppdatert tidsvindu for lasting/ lossing, tidlig melding om avvik Enklere og bedre bestilling av f.eks. togkapasitet Få tidlig melding om ledig kapasitet på terminal, restplasser Slippe inngangskontroll ved hjelp av automatisk informasjonsoverføring Økt forutsigbarhet Beskrankninger Konkurranseforhold Få sjåfører til å levere på natt Teknologi og samfunn 10

11 Behov og beskrankninger, terminaloperatør Ønskesituasjon: God avvikling gjennom terminalen, kjøretøyankomst til rett tid Behov og forventninger Styring av etterspørsel til perioder med ledig kapasitet Større overgang til forhåndsgodkjente transporter Bedre kommunikasjon mot transportører for mindre depotbruk og færre løft Beskrankninger Behov for forbedringer i egne ITsystemer Avhengig av felles protokoller Tidspunkt for togavgang/-ankomst Teknologi og samfunn 11

12 Mulige gevinster av GOFER Prosjektet kan ikke løse alle problemer knyttet til tungtransport i by, men kan bidra til å: avdekke muligheter og problemer gi felles forståelse og plattform identifisere noen mulige tekniske løsninger Forventede gevinster av et GOFER-system er økning i: forutsigbarhet effektivitet kapasitetsutnyttelse intermodalitet positive miljøeffekter Et GOFER-system kan stimulere til mer godstransport på veg. Det er en uønsket effekt for myndigheter, men kan være ønsket av transportnæringen Teknologi og samfunn 12

13 Nødvendige rammebetingelser For at et GOFER-system skal kunne gjennomføres, må flere rammebetingelser være på plass: Infrastruktur Teknologi Informasjonsflyt - riktig og tilstrekkelig informasjon Samarbeidsmodeller Prioriteringskriterier og virkemidler Regelverk og lover Teknologi og samfunn 13

14 Infrastruktur Kontrollpunkt Hvor skal kontrollpunktene plasseres? Hvordan sikre tilstrekkelig med areal? Tilrettelegging av kontrollpunktene Raste-/hvileplasser Alternativt med tilbud om internett, tv og andre fasiliteter Terminaler Utbedring av adkomst til terminaler Laste- og lossefrister på terminal bør forplantes bakover i transportkjeden, og påvirke planleggingen av transportene Teknologi og samfunn 14

15 Teknologi og informasjonsflyt Teknologi Det teknologiske systemet rundt informasjonsflyten må kunne operere sømløst med systemene hos de ulike aktørene Utvikling av riktig teknologi Vegvisning (skilt m.m.) Informasjonsflyt - Riktig og tilstrekkelig informasjon til rett tid Trafikk (sanntidsinformasjon) Kartløsninger Informasjon om kjøretøy, gods, målpunkt og leveringstidspunkt Rutene må også kunne formidles til sjåfører, kontrollpersoner og terminaler/lastmottakere Former for utveksling av data og informasjon, ITS-løsninger Teknologi og samfunn 15

16 Samarbeidsmodeller, I Partene skal kunne gi fra seg informasjon til systemet og stole på at informasjonen ikke kan misbrukes av konkurrenter Etablere nødvendig forpliktende samarbeidsklima, basert på gjensidig tillit og mulighet for en reell vinn-vinn-situasjon for alle involverte Synliggjøre fordeler og gevinster Realistisk ambisjonsnivå Stimulere de seriøse aktørene Vil kontrollen og styringen bli akseptert av transportaktørene? Hvilke data og hvilken informasjon skal innhentes og leveres? Vil man levere de data som kreves? Styre hvem som opplever gevinstene av systemet Unngå at det er fordelaktig å holde seg utenfor systemet (mindre aktører, utenlandske sjåfører etc) Teknologi og samfunn 16

17 Samarbeidsmodeller, II Utvikling av felles data-/infoplattform for informasjon om behov for og tilgang til bl.a.: Prioritering/styring i transportsystemet fram til terminal Tidsvindu, løfteutstyr, depot og plass på terminalområdet Hvem skal være systemeier? Hvem skal prioritere? Hvem sitter i kontrolltårnet? Behov for oversikt over trafikkbildet i vegnett og på terminal krever tett kobling både mot vegtrafikksentral og terminal Utvikling av flygelederrollen i en trafikkontroll for terminal-/ byområder Teknologi og samfunn 17

18 Prioriteringskriterier og virkemidler, I Finne gode kombinasjoner av prioriteringskriterier og -virkemidler Muliggjøre prioritering i lyskryss og kjørefelt Tilrettelegge tungtransportvegnett i byene, med veger uten restriksjoner på aksellast og høyde Prøveprosjekt; utarbeide tiltak for konkret prioritering av godstransporten Hvordan kan godstransporten konkret gis prioritet på egnede ruter? Hvilke ruter skal inngå? Hvilke transporter skal prioriteres i vegsystemet og gis de beste tidsvinduene? Hvordan tvinger man evt. godstransporten til å velge egnede ruter? Kan godstransporten gis prioritet framfor annen trafikk? Teknologi og samfunn 18

19 Prioriteringskriterier og virkemidler, II Alternative prioriteringskriterier og mekanismer: De som forurenser minst blir først prioritert Kan oppmuntre til bruk av mer miljøvennlige kjøretøy, men kan også føre til at de som forurenser mest, tilbringer mest tid i kø Atkomststyring til miljøsoner Basert på kjøretøyets og/eller lastens egenskaper Prioritet gis ut fra kjøretøyet last F.eks. at kjøretøy med full last, verdifull last, matvarer eller farlig gods, blir prioritert Prioritere slik at tidsfrister blir overholdt Prioritet til kjøretøy som må rekke en slot-tid på en terminal, eller til sjåfører som må rekke frem til en terminal i tide for å oppfylle kjøreog hviletidsbestemmelser Ulik prioritet avhengig av om kjøretøy har en intermodal terminal som destinasjon eller ikke? Bruke prismekanismer for å utnytte kapasiteten bedre, både på tog, veg og hos transportutøvere Teknologi og samfunn 19

20 Regelverk og lover Bestemmelser for kjøre/hviletid 25 meter lange vogntog på utvalgte strekninger? Levering på natt, i forhold til HMS, arbeidsmiljølov og støybegrensninger Teknologi og samfunn 20