1.1 Anropsbaserte kollektivtrafikktjenester for alle (AKTA)

Transkript

1 1.1 Anropsbaserte kollektivtrafikktjenester for alle (AKTA) Omfang Statens vegvesen driver i samarbeid med blant annet SINTEF et prosjekt for anropsbasert kollektivtrafikk for alle (AKTA). AKTA-prosjektet går ut på å gjøre reiser med kollektivtrafikk enklere for funksjonshemmede. AKTA-prosjektet består av flere demonstrasjonsfaser der den første demonstratoren gikk ut på å formidle sanntid reiseinformasjon knyttet til langdistanse kollektivtrafikk til brukerne. Prosjektet har definert to hovedmål (Tveit m.fl. 2007): 1. Å utvide systemet for trafikantinformasjon ved Timekspressen i Møre og Romsdal med interaktive anropsfunksjoner ved hjelp av posisjoneringsteknikk og mobil- eller trådløs kommunikasjon. 2. Å benytte prinsippene for universell utformning i systemet og dermed muliggjøre for funksjonshemmede å benytte tjenesten. Testperioden for den første demonstratoren var fra 1. mars til 31. mai i AKTA-systemet bygger på en meldingstjeneste der brukeren sender en forespørsel via sin mobiltelefon (via SMS) eller internett. Meldingen inneholder informasjon om hvor han vil reise fra og til. Deretter svarer AKTA-systemet med en melding tilbake (SMS via mobiltelefon) mellom 5 og 30 minutter før bussen er ventet på holdeplassen. Denne tidsinnstilling kan velges av brukeren av systemet. Systemet kan sende ytterligere en beskjed for eksempel 3 minutter før bussen ankommer angitte holdeplass. Dersom brukeren har spesielle behov knyttet til transporten har man muligheten til å gjøre bussjåføren oppmerksom på dette. Sjåføren kan dermed lettere ta høyde for at brukeren kan ha bruk for noe assistanse eller tid. Før avstigning kan brukeren få en melding når det er tid for å gå av. 1

2 Figur 1 Illustrasjon av informasjonstjenester for vanlige brukere (illustrasjon SINTEF) 2

3 Figur 2 Illustrasjon av informasjonstjenester for synshemmede og blinde bruekre (Illustrasjon SINTEF) AKTA-prosjektets demonstrator 2 går på en videreføring av konseptet til multimodale reiser samt inkludering av overganger. Ytterligere funksjoner i systemet er automatisk detektering av passasjerer ved holdeplass. Demonstrator 2 er ikke gjennomført i praksis og beskrives derfor ikke videre her. Dog er det ifølge prosjektleder ved Statens vegvesen mulig at prosjektet kan starte opp igjen i større skala i Trondheim i fremtiden. (Simonsen 2009) Gjennomføring (implementering) Statens vegvesen eier AKTA- prosjektet. Prosjektleder for prosjektet er SINTEF. Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen, SINTEF, Norges Blindeforbund, Trafikanten Møre og Romsdal og Møre og Romsdal fylke. Busslinjene som systemet er testet ut på har en transportdistanse på ca 200 km og en reisetid på opp til 5 timer. Bussene spores ved hjelp av GPS og odometer. Kommunikasjon mot et sentralsystem foregår via ITradio. Det er et designet nettverk med kommunikasjonsnoder, også bundet sammen med internett. Kommunikasjonen med øvrig nettverk har omfattet blant annet radio med kort rekkevidde. (Tveit m.fl. 2007) 3

4 For at systemet skal være pålitelig er det avhengig av rask avlevering av informasjon. Erfaringene fra demonstratoren viser at 95 % av tekstmeldingene ble levert i løpet av 20 sekunder, mens 98 % av meldingene ble levert i løpet av 100 sekunder. Bruk av SMS oppfattes av brukerne som å være et pålitelig system. (Tveit m.fl. 2007) Til kommunikasjon vil det i fremtiden være naturlig å benytte GPRS eller UMTS Samband med (koppling til) andre tiltak eller styringsmidler Varslingen av trafikantene ombord er avhengig av at bussen har sanntid posisjoneringsinformasjon. Sanntidsinformasjon knyttet til bussene kan benyttes til flere ulike tiltak som for eksempel prioritering i trafikksignaler Marked (forretningsidé) Adferd AKTA-systemets overordnede mål er formulert slik: Styrke bruken av kollektivtrafikk gjennom utnyttelse av IKT til utvikling av behovstilpassede tjenester som sanntidsinformasjon og bestilling av kollektivtrafikk. Det er politisk ønskelig å øke servicenivået for alle kollektivreisende og tilrettelegge også for funksjonshemmede (universell utforming - UU). I Norge er det anslagsvis funksjonshemmede (innebefatter alle funksjonshemminger) nordmenn har såpass svekket syn at de regnes som synshemmede. Eldre utgjør en betydelig andel av disse. Trafikanter som har behov for spesiell tilrettelegning kan ha nytte av dette tiltaket. Bruken av systemet har i testperioden vært for begrenset til at det kan trekkes noen sikre konklusjoner fra brukerne. Tilbakemeldinger fra testere av systemet går på problematikk knyttet til innkjøring av systemet samt at både brukere og sjåfører ser potensial i systemet. Statistikken fra systemet viser at 71 % av forespørslene i forsøksperioden kom via internet mens 29 % av forespørslene kom via sms. (SINTEF 2007) Effekter Tilgjengelighet/framkommelighet Tiltaket samsvarer med målsettingen om tilrettelegging av kollektivtrafikken for alle og universell utforming. Erfaringer fra prosjektet vil bli benyttet ved planlegning og installasjon av sanntidssystem og kollektivprioritering i Trondheim (SINTEF s hjemmeside). Tjenesten er ikke tilstrekkelig utprøvd til å si noe sikkert om effekter, men det finnes et potensial og forventning til at effekter på tilgjengelighet og transportkvalitet bør kunne oppnås Referanser Universal design in public transport information services, Ørjan Tveit, Marianne Flø (SINTEF) og Steinar Simonsen (SVV), ITS World Congress 2007 (paper 2064) 4

5 AKTA Evaluering av Demonstrator, Ørjan Tveit og Marianne Llø SINTEF rapport november 2007 (A3315) Sluttrapport AKTA Anropsbaserte kollektivtrafikktjenester for alle, Ørjan Tvelt og Liv Øvstedal SINTEF rapport november 2008 (A7933) Telefonsamtale med prosjektansvarlig ved Statens vegvesen Stinar Simonsen. 5