Forbedringsprosjekter etter gjennombruddsmetoden

Transkript

1 Forbedringsprosjekter etter gjennombruddsmetoden Fellessamling 1, Forbedringsprosjekt obstetrikk Audun Fredriksen fagsjef, Den norske legeforening

2 IHI - Breakthrough Series (1994) The Institute for Healthcare Improvement (IHI): Improve health care by supporting change. Collaborative learning, using a model for achieving breakthrough improvement. The driving vision : There is a gap between what we know and what we do. The Breakthrough Series is designed to help organizations close that gap Kilde: The Breakthrough Series, IHI s Collaborative Model for Achieving Breakthrough Improvement, IHI Innovation Series 2003, Side 2

3 Gjennombruddsprosjekt Breakthrough series IHI, Boston Gjennombruddsprosjektet er et prosjekt som forener læring og forbedring på individ- og organisasjonsnivå og som anvender system- og prosessforståelse for å bedre praksis der en vet det er et gap mellom anbefalt praksis og det som faktisk gjøres Side 3

4 «Gapet» - avvik fra hva? Lov og forskrift Nasjonale faglige retningslinjer og veiledere Faglige retningslinjer/veiledere/prosedyrer (RHF/ HF/klinikk/avdeling) Faglige retningslinjer/veiledere/prosedyrer (organisasjoner, fagmiljøer) Faglig konsensus (mindre formell, «muntlig») Vedtatt praksis «slik skal vi gjøre det her hos oss» Side 4

5 Sammenkobling av kunnskapsdomener (etter Batalden & Stoltz, 1993) Profesjonell kunnskap fagkunnskap ferdigheter profesjonsetikk Forbedringskunnskap system variasjon endringspsykologi erfaringsbasert læring Forbedring av diagnostikk og behandling + Forbedring av prosesser og systemer KONTINUERLIG FORBEDRING Side 5

6 Gjennombruddskonseptet Tverrfaglige enkeltprosjekter (20-25 enheter/ forbedringsteam), lokale behov for forbedring Ressursgruppe sikrer faglig tyngde Metode for systematisk forbedring ved årsaksanalyse, målinger / PDSA-sirkel m.m. Prosjektstyring (korte tidsfrister) Grundig veiledning (tilpasses behovet) Side 6

7 Modell for forbedring (IHI) Hva er det vi ønsker å oppnå? (målsetting) Hvordan kan vi vite at en forandring er en forbedring? (måling) Hvilke forandringer kan vi gjøre som vil resultere i forbedring? Act Plan (Demings sirkel) Study Do Deming, Nolan Side og 7 andre

8 Prosjektorganisasjon * Opprettes spesielt for prosjektet Styringsråd ( eiere ) * - Organisasjoner Ressursgruppe (medisin/helsefag) * Prosjektgruppe * - Prosjektkoordinator * - Veilederkoordinator * - Prosjektsekretariat (Legeforeningen) - Forbedringsteam lokalt * Side 8

9 Gjennombruddsmodellen Prosjektråd Ressursgruppe Ekspertgruppe Endringsforslag P P Skriftlige rapporter Planleggingsgruppe Prosjekt-gruppe Emnevalg A D A D C FS 1 FS 2 FS 3 C Lokalt endringsbehov Inviterte forbedringsteam arbeidsgrupper Støttefunksjoner: E-post Besøk Veiledere Evaluering Telefon Side 9

10 Ressursgruppens oppdrag Hvordan velge forbedringsområder?.. gap between what we know and what we do De tre V er! Viktig Vanlig Vanskelig Indikasjon på at noe er vanskelig: Variasjon Tidsaspektet må styre ambisjonsnivået! Side 10

11 Forbedringsteamet lokalt Definere eget forbedringsområde (f.-potensiale) Kartlegge prosessen (hvem gjør hva når?) Årsaksanalyse (hvorfor går det som det går?) Årsak-virkningsdiagrammer (eks. «fiskeben») Beskrive relevante forbedringstiltak Velge lokalt forbedringstiltak Velge relevant og gjennomførbar måleparameter Måle før og etter tiltaket iverksettes - Var endringen en forbedring («study»)? Side 11

12 Ulike typer statistikk Bjørnar Nyen, Kunnskapsstr. Tradisjonell statistisk analyse er bra til mange ting, bl.a. til forskning Statisk prosesskontroll (SPC) er en gren av statistikk som gjør bruk av tidsserier gjør bruk grafisk presentasjon av data som sammen gir raskere forståelse og bedre kommunikasjon egner seg godt til bruk i forbedringsarbeid ikke krever store datamengder 12

13 Fig. 2 Tid til første konsultasjon etter beslutning om Eksempel SPC: inntak. B Nyen 13

14 Resultater % reduksjon av varighet av respiratorbehandling 35% reduksjon av antall liggedøgn på tvang 33% reduksjon av ikke møtt (rusprosjektet) 70% reduksjon av tid med uro/uønsket adferd 50% reduksjon av ventetid før utredning (ADHD) 57% reduksjon av utredningstid.. samt ca. 300 andre resultater, med større og mindre endringer oppnådd Side 14

15 Publikasjoner og postere: Resultater - 2 Artikkel i BMJ om intensiv (Brattebø G et al.) Artikler i gyn./obst tidsskrifter (Kolås T et al., Häger RME et al.) Artikler i BMJ Quality/Safety (Brandrud AS et al.) Poster på psyk. kongress, Reykjavik, (Norum D) Poster på IHIs konf., Orlando (Kolås T et al.) Poster på Europeisk konf., Praha (Ryder T et al.) Side 15

16 Resultater - 3 Læring er et viktig resultat av GBP Ved å gjennomføre prosjektene har forbedringsteamene lært metode og verktøy for forbedringsarbeid: System- og prosessfokus, årsaksanalyse, målemetoder, statistikk (SPC) Gjennom læring og erfaring ligger også grunnlaget for holdningsendring; bevissthet på og vilje til kontinuerlig forbedring Side 16

17 Forbedring / Forskning - ulike datasett Forbedringsdata registrerer arbeidsprosesser og pasientforløp (ikke personidentifiserbare) Forskningsdata registrerer kliniske og biologiske parametre (personidentifiserbare) Innsamling og behandling av personidentifiserbare forskningsdata er strengt regulert ved lov og forskrift (Helseforskningsloven, Helseregisterloven m.fl.) Side 17

18 Forbedring / Forskning : ulike prosjekter Forbedringsprosjekt - formål: bruke eksisterende kunnskap - prosjekteier: Legeforeningen (forbedringskomp) - registrering av forbedringsdata Forskningsprosjekt - formål: finne ny kunnskap - prosjekteier: Aktør med forskningskompetanse - registrering av forskningsdata, som må behandles etter lovkrav (bl.a. Helseforskn.lov) Side 18

19 Oppsummering om GBP-konseptet Ikke ett prosjekt, men 25 prosjekter med felles hovedtema Forbedringsteamene fra deltagende institusjoner velger selv sitt forbedringsområde ut fra selvopplevd behov Kombinerer helsefaglig kompetanse og forbedringskompetanse Side 19

20 Lykke til med forbedringsprosjektet! Side 20