GJENNOMBRUDDSPROSJEKT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GJENNOMBRUDDSPROSJEKT"

Transkript

1 GJENNOMBRUDDSPROSJEKT Legeforeningen ref.: 07/4177 (Versjon , AFR) TIDLIG OPPDAGELSE OG BEHANDLING AV FØRSTE GANGS PSYKOSER 1. BAKGRUNN RASJONALE FOR TIDLIG INTERVENSJON Ideen om tidlig intervensjon ved første episode psykose er ikke ny. Det er i 2008 åtti år siden den kjente amerikanske psykiateren Sullivan skrev i det Amerikanske psykiatritidsskriftet at "Psykiatere og psykiatri har altfor mye av oppmerksomheten vendt mot de kroniske psykoselidelsene og altfor lite av oppmerksomhet på overgangen fra prepsykose til psykose". Denne ideen har hatt varierende oppmerksomhet fram til slutten av 1980 tallet. De to siste tiår har imidlertid interessen for og forståelsen av betydningen av tidlig oppdagelse og behandling av alvorlige psykiske lidelser fått økende interesse, og er nå en dominerende retning innen forskning i psykisk helsevern og innen utvikling av tjenestetilbudet innenfor psykisk helsevern til pasienter med de mest alvorlige psykiske lidelsene. Fra et klinisk perspektiv er det selvsagt til fordel for pasienten at tilpasset behandling tilbys så tidlig som mulig i sykdomsutviklingen, men vi vet at det dessverre er en betydelig forsinkelse mellom det tidspunktet en psykose opptrer første gang og til behandlingen av tilstanden settes inn. Dette gjelder både i Norge og internasjonalt. Perioden fra start av psykose og inntil den første adekvate behandling kalles for varighet av ubehandlet psykose (VUP). Schizofrenisykdommene er sannsynligvis den mest kostbare gruppen av lidelser så vel blant de alvorlig psykiatriske tilstandene som for somatiske lidelser som kreft o.l. Selv om tilstandene har en relativ lav incidens (ganske få nye tilfeller) er livstidsprevalensen ( - forekomsten) høy på grunn av at disse tilstandene ofte debuterer i ung alder og resulterer i et kronisk forløp. Dagens behandling med antipsykotisk medikasjon, familiearbeid, utvalgte former for psykoterapi og psykososiale tilnærminger har en viss effekt, men fremdeles er det dessverre slik at for flertallet av tilfellene innebærer en slik diagnose oftest livslang uførhet og mye subjektiv lidelse. Schizofreni og relaterte psykoselidelser kan betraktes som tilstander som utvikler seg gjennom forskjellig stadier eller faser. Det tidligere forløp i psykoselidelsene er ansett å ha tre faser: A. Premorbidfase B. Prodromalfase C. Akutt psykotisk fase Dette er illustrert med figuren på neste side. 1

2 Figur 1 Stadier av schizofreni og forskjellige typer forebygging. Man betrakter altså psykosefasen som en ikke uunngåelig fase i en gradvis utvikling fra en lidelse som i første rekke manifesterer seg ved angst, depresjon, sosial tilbaketrekning, for så etter hvert gli over i en tilstand med tap av realitetstestende evne, som jo er selve kjennemerket på en psykose. Det kan beskrives tre mulige nivåer for forebygging av psykoselidelser: primærforebygging i den premorbide fase, sekundærforebygging i prodromal- og psykosefase, og tertiær forebygging lenger ute i etablert sykdomsfase. Tidlig intervensjon henvender seg selvfølgelig slik sett både til prodromalfasen og første episode i psykosefasen. I dette gjennombruddsprosjektet vil hovedvekten ligge på første episode i psykosefasen, men interesserte deltagere/institusjoner vil være velkomne til også å se på prodromalfasen. 2. GJELDENDE FORSKNING/EVIDENS Både norsk og internasjonal forskning har de siste årene tydeliggjort betydningen av nytten av tidlig oppdagelse og behandling av psykiske lidelser herunder psykoselidelser. Det må understrekes at tidlig oppdagelse og behandling ikke lenger avgrenses til psykoselidelser. Dette prosjektet konsentrerer seg om første episode av psykoser, men viktigheten er antatt å være like stor for spiseforstyrrelser, bipolare lidelser, rusinduserte psykiske lidelser etc. (Early Intervention in Psychiatry. Volume 1 og 2, 2007). Erfaringer fra det norske TIPSprosjektet 1 gir tydelige indikasjoner på at tidlig intervensjon reduserer suicidalitet 1 Oppdagelsesteamet TIPS, Psykiatrisk klinikk, SUS,4011 Stavanger, ( ) 2

3 knyttet til første episode psykose, gir bedre prognose særlig vedrørende negative symptomer etter 1 og 2 år, mindre symptomer ved første kontakt med det spesialiserte helsevesen, og mindre forbruk av døgnopphold. Det kommer nå også vitenskapelige rapporter som indikerer at intervenering i prodromalfasen kan hindre overgang fra prodromallidelse til psykoselidelse. 3. AKTUELLE MODELLER Modellene for tidlig intervensjon vil måtte variere ut fra historiske og lokale forutsetninger. Felles for alle modeller vil være: 1. Lav terskel, d.v.s. lett tilgjengelighet til tjenestene 2. Informasjon om tidlige tegn og hjelp Det vil variere hvorvidt tidlig oppdagelses team (en type ambulante team som kun konsentrerer seg om første episode med psykose) også skal ha behandlingsoppgaver. En modell hvor teamene har behandlingsoppgaver vil være mest egnet utenfor tettbygde strøk hvor det ikke er for mange nye tilfeller pr. år. I større byer med stor pågang ser det ut som om oppdagelsesoppgavene blir tilsidesatt etter hvert som behandlingsbyrden på teamene øker. Det er også viktig å skille mellom ulike typer ambulante team, slik at tidlig oppdagelsesteamet ikke blir tillagt oppgaver i forhold til pasienter med kronisk sykdom, eller kriseløsningsoppgaver i forhold til alle typer psykiatriske pasienter. Teamene må holde fokus på tidlig oppdagelse. Erfaringer fra Canada, Australia og Storbritannia trekker nå i retning av at det er formålstjenelig å opprette egne avdelinger/poliklinikker for ungdom mellom 12 og 24 år, slik at en får et bedre fokus på denne gruppens behov. 4. VARIGHET AV UBEHANDLET PSYKOSE SOM NASJONAL KVALITETSINDIKATOR Norge har innført en ordning hvor varighet av ubehandlet psykose er en nasjonal kvalitetsindikator innen psykisk helsevern både for voksne, barn og ungdom. Varighet av ubehandlet psykose kan oppfattes både som en prosessindikator, som måler samhandlingen og tilgjengeligheten mellom 1. og 2. linjetjenesten, samt en resultatindikator. Det er en helt klar og tydelig korrelasjon mellom varighet av ubehandlet psykose og prognose/forløp. De foreløpige resultatene tyder på at det i Norge er store forskjeller i varighet av ubehandlet psykose. Det må være et mål å få varighet av ubehandlet psykose redusert til ca. 4 uker i median (maks) eller ca. 16 uker i gjennomsnitt. Dette vil være det definitive mål, og også resultatmål i forbindelse med et gjennombruddsprosjekt rundt første episode psykose. Slik situasjonen er i dag er det fremdeles mange pasienter med første episode psykose som går uoppdaget i årevis. Dette er uverdig både for pasienten og familie. 5. HOVEDMÅL - MULIGE ANGREPSPUNKTER A. Bedre tilgjengelighet - terskelproblematikk - henvisningspraksis 3

4 - ambulante tjenester B. Bedre behandlingstilbudet - evidensbasert behandling a. familiearbeid (flerfamiliegrupper) b. medisinering c. psykoterapi - kognitiv - støttende osv. d. annet - tilbud til non-respondere C. Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten - legevakt/psyk. Legevakt - primærleger - helsestasjoner ungdom - sosialkontorer - annet D. Samarbeid med undervisningssektoren - videregående skoler - ungdomsskoler - skolehelsetjeneste/helsestasjon - skolepsykologer/ppt - rådgivere E. Informasjonsarbeid - publikum - spesielle målgrupper a. primærhelsetjeneste b. skoler/lærere/elever c. sosialkontor d. uteseksjon e. annet F. Organisering av helsetjenesten - tidlig oppdagelsesteam vs. første-episode team - egne avdelinger for unge voksne egne avdelinger/poliklinikker for første-episode psykose G. Resultatfokus - varighet av ubehandlet psykose (VOP) - andel av første-episode psykose som oppnår remisjon innen 1 år - etablere systematisk registreringssystemer for VOP/diagnostikk/utredning/ behandling/protokoller osv. H. Utdanningsopplegg 4

5 6. OM GJENNOMBRUDDSMETODEN Legeforeningen har gjennom flere år brukt gjennombruddsmetoden for å bedre prosessene og resultatene innenfor utvalgte områder i helsetjenesten; f. eks Tvangsbruk i psykiatrien, ADHD-problematikk, Bedret effektivitet og kvalitet på psykiatriske poliklinikker, Bedret rusbehandling osv. Prosjektene har fokus på prosessforbedringer, og kan vise til mange gode resultater. Nå ønsker Legeforeningen, i samarbeid med andre aktører og ved bruk av det systematiske verktøyet gjennombruddsmetoden å bidra til bedre helsetjenester til personer med tidlig psykose. Gjennombruddsmodellen er en forbedringsmetode som muliggjør målbare forbedringseffekter av ulike intervensjoner og tiltak, og den egner seg for alle områder der det er et gap mellom eksisterende og optimale arbeidsformer eller behandlingsmål. Behandlingstiltak må justeres og forbedres i takt med endringer i brukernes behov, og i takt med kunnskap om effekten av ulike behandlingsmetoder. Man må hele tiden vurdere om behandlingstilbudene er i samsvar med de dokumenterte faglige muligheter. Det er også viktig å se om ressursene som tildeles kan anvendes på en mer optimal måte. Legeforeningen mener at gjennombruddsmetoden er et kraftfullt forbedringsverktøy som kan bidra til en mer enhetlig og sammenhengende behandling (1). Erfaringene viser at gjennombruddsprosjekter også gir unike muligheter til å etablere tverrfaglige læringsnettverk. Prosjektets potensial Gjennombruddsprosjekter bygger på en anerkjent modell for kvalitetsforbedring som er utviklet ved Institute for Healthcare Improvement (IHI) i USA (www.ihi.org). Modellen bidrar til å skape kultur og kompetanse for kontinuerlig forbedring på den enkelte arbeidsplass (2-6). Deltakende institusjoner lærer å bruke innsatsressurser mer hensiktsmessig og igangsette system- og prosessendringer som gir dokumenterbare resultater. Sentrale elementer i modellen er opplæring i forbedringsteori og bruk av metoder som såkalt tidsserieanalyse og statistisk prosesskontroll for å måle resultater av endring (7,8). IHI har siden 1995 gjennomført en rekke breakthrough series innen et bredt spekter av medisinske fagområder i USA. Også i Norge har metodikken fått økende gjennomslag (9), og flere av prinsippene er tatt inn i en ny nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i helsetjenesten (10). Siden 1998 har Legeforeningen gjennomført en serie nasjonale prosjekter innen obstetrikk, intensivmedisin, allmennmedisin og psykiatri (11-14). Samtlige gjennombruddsprosjekter har gjennomført tiltak som i løpet av intensive prosjektperioder på 6 9 måneder har avstedkommet forbedringer på 30 50%. Blant annet har man vist at det er mulig å redusere unødig variasjon i behandlingsresultater og ventetider, og man har økt kvaliteten på kartlegging og diagnosesetting. Prosjektene har ført til etablering av faglige nettverk / utveksling av ideer for forbedring, og deltakerinstitusjoner har fått verdifull kunnskap om systematisk forbedringsarbeid. Hovedtrekk i gjennomføringen Gangen i et gjennombruddsprosjekt er i korte trekk som følger (se vedlegg): 5

6 En tverrfaglig ressursgruppe identifiserer best practice innen det valgte forbedringsområdet. Institusjoner/avdelinger inviteres til å delta med et lokalt forbedringsteam i prosjektet Hvert forbedringsteam velger ett forbedringsområde, vurdert ut fra erfaringer og behov på egen arbeidsplass, og går i gang med et lokalt prosjekt. Dette skjer under oppfølging av en kvalifisert prosessveileder. - I løpet av prosjektperioden på 6 9 måneder arrangeres tre fellessamlinger såkalte forbedringsseminarer der deltakerne, veilederne og ressursgruppen utveksler erfaringer og ideer. Ressursgruppens oppgave er å identifisere og konkretisere forskjellige forbedringsområder som skal legges frem for deltakerteamene i hovedprosjektet. Ressursgruppens forslag representerer således en meny for deltakergruppene som de velger et delprosjekt ut fra. Ressursgruppens innfallsvinkel er at gjennombruddsprosjektet skal legge vekt på samhandling mellom tjenestenivåer, og på tverrfaglighet og brukermedvirkning innad i den enkelte institusjon:. De legger vekt samhandling, kapasitet og tilgjengelighet i tjenestetilbudene, organisering og funksjonalitet av tjenestene, utredning og funksjonskartlegging, rehabilitering/tilbakeføring, kompetansestyrking, samt kvalitetsindikatorer. Innbydelse om deltagelse sendes til aktuelle institusjoner. Prosjektledelsen velger deretter ut ca 20 deltakergrupper som så inngår kontrakt der partenes plikter og ansvar beskrives. Hver deltakergruppe også kalt forbedringsteam er med på tre forbedringsseminarer FS1, FS2 og FS3 som holdes med ca. fire måneders intervaller (se nedenfor). 7. NASJONALT FORSKNINGSPROSJEKT Et gjennombruddsprosjekt er i prinsippet ikke ett prosjekt, men en samling samtidige prosjekter under en felles hovedproblemstilling. Prosjektgruppene fra de deltagende enhetene velger selv hvilke forbedringstiltak de vil prøve ut. Prosjektorganisasjonen gir imidlertid mulighet til å kunne utvide prosjektet til også å inkludere noen elementer av et nasjonalt forskningsprosjekt (kartlegging eller utprøving). Dette har vært forsøkt ved enkelte av de tidligere gjennombruddsprosjektene, men erfaringen tilsier at en enhetlig, nasjonal dimensjon i prosjektet må planlegges nøye og gjennomføres på en måte som ikke påfører de enkelte prosjektgruppene merarbeid (datainnsamling og evt. tiltak) som oppleves som lite relevant. Legeforeningen mener at prosjektet i forberedelsesfasen bør utrede hva en eventuell nasjonal prosjektdimensjon kan inneholde, samt hvordan denne eventuelt bør planlegges og gjennomføres for ikke å påføre de enkelte prosjektgruppene urimelig merarbeid. I denne prosjektplanen er det beskrevet utkast til organisering og gjennomføring av en nasjonal dimensjon, men denne delen av planen vil måtte korrigeres og etter hvert. Det må sikres at et nasjonalt prosjekt tilfredsstiller kravene til vitenskapelig forskning. 6

7 8. PROSJEKTORGANISASJON Styringsrådet består av representanter fra de instanser som står bak prosjektet (Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Norsk psykologforening, Fagforbundet, Mental helse, Landsforeningen for Pårørende i Psykiatri). Styringsrådet gir råd til Legeforeningen, som er ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet. Prosjektleder er bindeleddet mellom styringsrådet og prosjektledelsen. Prosjektledelsen forankres i Medisinsk fagavdeling, Legeforeningens sekretariat og hos deltagende samarbeidspartnere. Legeforeningen kan påta seg å koordinere sekretariatstjenester overfor prosjektet (prosjektkoordinator). Prosjektleder Prosjektleder utarbeider utkast til brev og dokumenter (avtaler, invitasjoner, materiell til Fellessamlingene m.m.), og forbereder avtaler med konferansearrangør/-hoteller for de tre fellessamlingene. Forbereder fellessamlingene, utarbeider utkast til program, finner foredragsholdere. Gjennomfører og leder tre fellessamlinger, planlegger og gjennomfører ti telefonkonferanser for alle arbeidsgruppene. Har kontakt med veilederne og bidrar til at arbeidsgruppene får støtte og veiledning etter behov Prosjektleder rapporterer til Medisinsk fagavdeling i Legeforeningens sekretariat v/prosjektkoordinator, som sammen med prosjektleder utgjør prosjektsekretariatet. Prosjektleder samarbeider også med veilederne, og er sekretær for prosjektets styringsråd. Veilederkoordinator (evt.) Er kontaktledd mellom veilederne og prosjektleder. Funksjonen kan eventuelt ivaretas av prosjektleder. Ressursgruppen representerer prosjektets faglige forankring, og skal ledes av en autoritet innen området som skal forbedres. Gruppen skal være tverrfaglig sammensatt, og deltagerne skal være fagfolk meg bred erfaring. Aktuelle personer er psykiater, psykolog, allmennlege, sykepleier, vernepleier, og pasient-/pårørenderepresentanter (brukerrepresentant). For at gruppen skal kunne arbeide effektivt bør den ikke være for stor, 8-10 personer antas å være optimal størrelse. Oppgaven er å identifisere "best practice" og områder der dagens rutiner og arbeidsformer ikke er optimale, samt foreslå forbedringstiltak og besørge nødvendig bakgrunnsmateriale for det faglige programmet ved forbedringsseminarene. Forskningsgruppen (se kap. 7 ovenfor) kan bestå av to-tre personer med forskningskompetanse. Dette kan være medlemmer av ressursgruppen eller andre som innehar nødvendig kompetanse til å planlegge, gjennomføre og bearbeide en eventuell nasjonal dimensjon i prosjektet. Endelig sammensetning av og mandat for denne gruppen må avklares nærmere. Hvert forbedringsteam tildeles en veileder (prosessveileder). Veiledernes funksjon koordineres av en veilederkoordinator. Legeforeningen har utdannet et veilederkorps der alle veilederne har helsefaglig bakgrunn, erfaring fra tidligere gjennombruddsprosjekter og skolering i forbedringsmetodikk samt bruk av statistiske metoder. De arbeider til daglig i helsevesenet i ulike deler av landet; noen i primærhelsetjenesten, andre i spesialisthelsetjenesten. Veilederne tar ikke stilling til faglige problemstillinger, men befatter 7

8 seg med prosessuelle og metodologiske problemstillinger. I intervallene mellom forbedringsseminarene følger veilederne sine grupper gjennom besøk, telefon- og e- postkontakt og telefonkonferanser. Forbedringsteamene (deltakergruppene) oppnevnes av de inviterte institusjonene. Teamene skal være tverrfaglig sammensatt, ledelsesforankret og bestå av 3 4 personer hvorav minst én er lege. De ca 20 teamene vil drive frem forbedringsarbeidet lokalt. Deres prosjekter skal være i samsvar med det overordnede prosjektperspektivet og bygge på ressursgruppens anbefalinger dog tilpasset steds-, situasjons- og brukerspesifikke forhold. Teamenes egenevaluering av fremdriften presenteres på forbedringsseminarene 2 og 3. Erfaringen fra prosjekter av denne typen viser at et godt resultat er avhengig av at lederen for enheten 2 engasjerer seg i gjennomføringen av prosjektet, blant annet ved å støtte opp om arbeidsgruppen som skal drive prosessen lokalt. Med leder menes den som er faglig ansvarlig for enheten og som fastsetter rutiner for driften. I dette prosjektet vil vi, gjennom avtalen som Legeforeningen inngår med alle deltagende enheter, forplikte enhetens daglige leder til å delta i prosjektets fellessamlinger. Dette vil bidra til at de lokale prosjektgruppene får nødvendig oppfølging og støtte på egen arbeidsplass, og vil dermed være en viktig forutsetning for at prosjektet skal nå sine mål Prosjektet vil gå bredt ut og invitere relevante virksomheter til å delta i prosjektet. Målgruppen vil omfatte bl.a. helsestasjon for ungdom, skolehelsetjeneste, andre kommunale virksomheter innen psykisk helsevern, distriktspsykiatriske sentre (DPS), barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP), sykehuspoliklinikker og sykehusavdelinger. Gjennom Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokumenter (kapittel Psykisk helsevern) er de regionale helseforetakene (RHFene) pålagt å styrke samhandlingen mellom DPS/BUP og det kommunale tilbudet. Prosjektet vil ved utvelgelse av deltagere legge vekt på hvorvidt DPS/BUP/sykehusavdeling har etablert ordning med praksiskonsulent fra allmennlegetjenesten, jfr. tiltak 1 (Praksiskonsulentordning) i prosjektet Allmennlegetjenesten og psykisk helse som direktoratet har gitt midler til. 9. GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Forbedringsseminar 1 (FS1) er det første av 3 fellessamlinger. Seminaret varer i 3 dager. Det gis opplæring i prosjektets metode (Gjennombruddsmetoden) og i nødvendige forbedringsverktøy. Det blir også undervist i viktigheten av refleksjon over handling og i Statistisk Prosess Kontroll (SPC) som anbefales brukt til å styre arbeidsprosesser mot bedre og mer forutsigbare ytelser. Hvert forbedringsteam skal i løpet av samlingen komme frem til forbedringsområde, mål og fremdriftsplan. Teamet skal dessuten ha valgt sin leder og en måleansvarlig som skal ha ansvaret for dokumentasjon av forbedringstiltak. I perioden mellom FS1 og FS2 har veilederne kontinuerlig kontakt med sine team, slik at eventuelle problemer avdekkes og progresjonen opprettholdes. Det arrangeres dessuten en felles telefonkonferanse ca 2 mndr etter FS1. Da vil alle team rapportere til hverandre om sin fremdrift og sine erfaringer med forbedringsarbeidet. 2 2 Enhet brukes om den organisatoriske enhet som deltar i prosjektet. Det kan være for eksempel et distriktspsykiatrisk senter (DPS), barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), sykehuspoliklinikk, sykehusavdeling, helsestasjon for ungdom, skolehelsetjeneste, osv 8

9 Forbedringsseminar 2 (FS2) holdes ca. 3 ½ måned etter FS1. Det varer i 2 dager. På dette seminaret vil forbedringsteamene utveksle erfaringer og presentere foreløpige resultater. De forteller til hverandre, dokumentert med datainnsamling, hvordan man til nå har utført tjenestene innenfor valgt problemområde. Dessuten presenterer de sine planlagte forbedringstiltak. De andre teamene gir tilbakemeldinger, og ressursgruppen fremmer faglige innspill til det videre arbeidet. Veiledergruppen evaluerer fremdriften og kommer med anbefalinger til arbeidsgruppene. I perioden mellom FS2 og FS3 fortsetter teamene sitt forbedringsarbeid på egen arbeidsplass under stadig samarbeid med sin veileder. Forbedringer skal nå standardiseres i de nye arbeidsprosessene. En ny felles telefonkonferanse ca. 2 mndr etter FS2 bidrar til å holde trykket i prosjektet. Forbedringsseminar 3 (FS3) markerer avslutningen på prosjektet. Det arrangeres ca. 4 måneder etter FS2, og varer i 2 dager. FS3 inneholder mange av de samme programposter som FS2, men legger særlig vekt på: erfaringer siden siste seminar hvorledes oppnådde forbedringer kan gjøres varige - hvorledes de gode resultatene kan spres hvorledes kvalitetsarbeidet kan videreføres etter prosjektets slutt 10. FREMDRIFTSPLAN Forberedelse: Foreløpig prosjektplan utarbeides aug Det avklares hvilke organisasjoner og etater som ønsker å delta. aug. des Finansiering skaffes til veie. Dialog med mulige bidragsytere før formelle søknader sendes. KSF-I/II søknadsfrist 1. okt sept mars 2009 Endelig prosjektplan utarbeides mai 2009 Forprosjektfase: Styringsråd etableres, og dets mandat og rolle avklares mai - juni 2009 Prosjektledelse etableres (prosjektleder på deltid, evt. også veilederkoordinator på deltid, med støtte fra prosjektsekretariat ) mai 2009 Ressursgruppe etableres, forbereder idédugnad, og utformer forslag til forbedringsområder mai - oktober 2009 Forskningsgruppen etableres, og utarbeider forslag til nasjonal dimensjon (må avklares nærmere, jfr. kap. 7) juni oktober 2009 Idédugnad gjennomføres september 2009 (uke 36) Invitasjonsbrev utsendes aug. sept

10 Prosjektstart utsatt, ny invitasjon sendt ut 18. september, svar mottas 11. desember 2009 deltagende institusjoner/enheter utvelges desember 2009 Veiledere oppdateres => veiledersamling nov jan 2010 Prosjektet: FS1 (= fellessamling for alle arbeidsgrupper, ressurser og veiledere ), (3 dagers varighet) februar 2010 (uke 7) FS2 (2 dager) juni 2010 (uke 23) FS3 (2 dager) november 2010 (uke 45) Rapport: Sluttrapport på bakgrunn av delprosjektene utarbeides av prosjektledelse og utgis på vegne av prosjektets eiere Nasjonal dimensjon Resultatene fra prosjektets nasjonale dimensjon bearbeides, analyseres og forberedes for publikasjon, foreløpig rapportavgis januar 2011 juli 2011()?, prosjektet følges videre med milepæl november 2011(12 måneder etter FS2), og ytterligere oppfølging forutsatt at tilstrekkelig finansiering skaffes til veie. 11 OPPFØLGING - Fortsatte målinger Gjennombruddsprosjektet skal være tidsavgrenset, men resultatene og erfaringene fra prosjektet må videreføres etterpå. For å påvirke enhetene til dette vil Legeforeningen i avtalen med de deltagende enhetene forplikte disse til å følge opp prosjektet i minimum ett år etter dets avslutning ved å videreføre de målingene/registreringene som har inngått i det lokale prosjektet. Alle forbedringsprosjekter omfatter gjentatte målinger av en eller noen få utvalgte parametre. Det kan for eksempel være ventetid, tid før diagnose er stilt, tid før behandling er startet, behandlingstid, brukertilfredshet, grad av etterlevelse av prosedyrer, osv. Resultatene skal rapporteres til prosjektet ved Legeforeningen. - Spredning av erfaringer I den sentrale prosjektorganisasjonen har prosjektet knyttet til seg Jan Olav Johannessen og Tove Mathiesen som representanter for henholdsvis Norsk psykiatrisk forening og Norsk psykologforening. Johannessen er sjeflege ved psykiatrisk divisjon, Stavanger Universitetssjukehus, som driver Oppdagelsesteamet TIPS (tidlig oppdagelse og behandling av psykoser) og Regionalt forskningsnettverk for klinisk psykoseforskning, Helse Vest RHF. Mathiesen er leder for TIPS Sør-Øst, som er regionalt kompetansesenter i Helseregion Sør- Øst som har fokus på tidlig oppdagelse og intervensjon ved psykose. De institusjonene som Johannessen og Mathiesen representerer arrangerer hvert år nasjonale arbeidskonferanser om tidlig oppdagelse av psykose, og Johannessen og Mathiesen vil sørge for at disse konferansene i de nærmeste årene kan utgjøre et forum for informasjon om og erfaringsoverføring fra gjennombruddsprosjektet. De to kompetansesentrene vil også kunne stå for en mer langsiktig evaluering av utvalgte parametre, f eks over tre år 10

11 Norsk Sykepleierforbund har en sentral rolle i prosjektet og bidrar med prosjektleder. Dette vil bidra til at resultatene når flere grupper i helsetjenesten. Det nasjonale forskningsprosjektet som planlegges gjennomført i tilknytning i prosjektet (kapittel 7 i prosjektbeskrivelsen) vil etter legeforeningens og de øvrige arrangørenes syn være et sentralt virkemiddel for å spre kunnskap og erfaringer fra prosjektet. Sluttrapporten fra prosjektet vil, som ved tidligere prosjekter, bli gjort tilgjengelig via nettstedene til organisasjonene som gjennomfører prosjektet. Prosjektet vil også bli presentert i media. 12. BUDSJETT OG FINANSIERING Prosjektkonseptet forutsetter at prosjektdeltagerne av sin arbeidsgiver får permisjon med lønn for å delta ved de tre forbedringsseminarene, samt at deltagerne gis nødvendig tid til å gjennomføre prosjektarbeidet på egen arbeidsplass. Det forutsettes videre at arbeidsgiver dekker reise- og oppholdsutgifter for prosjektdeltagerne i forbindelse med fellessamlingene Kostnadene for dette er ikke medregnet i prosjektets budsjett. Kostnader: Ressursgruppen må frikjøpes, og summen avhenger av hvilken sammensetning gruppen får. Dessuten må deres reise- og oppholdsutgifter dekkes, både til planleggingsmøtene før prosjektstart samt til deltagelse ved forbedringsseminarene. Antatt beløp for 10 deltagere ca. kr ,- Forskningsgruppens kostnader er usikre, og må estimeres nærmere når gruppen etableres og omfang og varighet av arbeidet kan beskrives. Tentativt anslås ca. kr ,- Veilederne får en godtgjørelse på kr ,- hver for å utføre sine oppgaver. Med 14 veiledere blir dette ca. kr ,- Dessuten må veiledernes reise- og oppholdsutgifter til oppdatering før prosjektstart, til besøk i teamene samt til forbedringsseminarene dekkes; totalt ca. kr ,- Veilederkoordinator (evt.) engasjeres i 20% stilling for 1 år. Lønn + sosiale utgifter samt reise opphold ved planleggingsmøter og forbedringsseminarer; ca. kr ,- Prosjektleder engasjeres i ca. 20% (30%?) stilling for 1 ½ år ca. kr Det inngås avtale for konferansearrangør som håndterer det praktiske rundt fellessamlingene (påmeldinger/avmeldinger/purringer) ca. kr.? Sekretariatsfunksjon (inkl trykking av alt nødvendig materiell) ca. kr ,- Budsjettanslag for 24 delprosjekter (institusjoner/etater): ca. kr

12 Finansieringsplan Legeforeningens kvalitetssikringsfond KSF-I 3 kr ,- Legeforeningens kvalitetssikringsfond KSF-II kr ,- Helsedirektoratet kr ,- Deltagende institusjoner/enheter (kr fra hver) kr , Fagforbundet kr ,- SUM kr ,- 3 De to kvalitetssikringsfondene (KSF I og KSF II) er fra januar 2009 slått sammen til Legeforeningens fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet 12

13 Referanser 1. Bakke HK. Et løft for fagligheten. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: Berwick DM, Godfrey AB, Roessner J. Curing health care new strategies for quality improvement. New York: Jossey-Bass, Batalden PB, Stoltz PK. A framework for continual improvement of health care: building and applying professional and improvement knowledge to test changes in daily work. Joint Comm J Qual Improv 1993; 19: Langley GJ, Nolan KM, Nolan TW, Norman CL, Provost LP. The improvement guide. San Francisco: Jossey- Bass, Plsek P. Creativity, Innovation and quality. Milwaukee Wisconsin: ASQ Quality Press, Wheeler DJ, Poling SR. Building continual improvement. Knoxville Tennessee: SPC Press, Carey RG, Lloyd RC. Measuring quality improvement in health care: a guide to statistical process control applications. New York: Quality Resources, Schreiner A, red. Kom i gang Kvalitetsforbedring i praksis. Skriftserie for leger: Utdanning og kvalitetsmåling. Oslo: Den norske lægeforening, Statusrapport: Rom for faglighet til pasientens beste! Oslo: Den norske lægeforening, og bedre skal det bli! En nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i i sosial- og helsetjenesten. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet, Kolås T, Hofoss D, Daltveit AK, Nilsen ST, Henriksen T, Hager R et al. Indications for cesarean deliveries in Norway. Am J Obstet Gynecol 2003; 188: Brattebø G, Gjerde S, Muri AK, Aarland IC, Flaatten H, Hofoss D. Reduksjon i respiratortid ved systematisk kvalitetsarbeid. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: Bruk av tvang gjennombruddsprosjekt psykiatri. Skriftserie for leger: Utdanning og kvalitetsmåling. Oslo: Den norske lægeforening, Alvorlige stemningslidelser gjennombruddsprosjekt psykiatri II. Skriftserie for leger: Utdanning og kvalitetsmåling. Oslo: Den norske lægeforening, Johannessen JO, Martingdale BC, Cullberg J: Evolving Psychosis. Different stages, different treatments. Routledge, Øxnevad AL, Grønnestad T, Arntzen B: Familiearbeid ved psykoser, Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning Abe MB: Tidlig opsporing af patienter med førstegangspsykose i det skizofrene spektrum, Edwards J, McGorry PD: Implementing Early Intervention in Psychosis, United Kingdom Johannessen JO: An early detection and intervention system for untreated first episode psychosis, Faculty of Medicine, University of Oslo,

14 Vedlegg: Prosjektskisse Styringsråd Gjennombruddsmodellen Ressursgruppe Endringsforslag Skriftlige rapporter P P Planleggingsgruppe A D A D Emnevalg C FS 1 FS 2 FS 3 C Sluttrapport Lokalt endringsbehov Inviterte arbeidsgrupper Støttefunksjoner: E-post Besøk Evaluering Telefon Veiledergruppe Kommentar: Figuren viser hovedpunktene og fremdriften i et gjennombruddsprosjekt. FS står for forbedringsseminar PDCA står for plan, do, check, act (planlegge, utføre, sjekke og handle) fremstilt i Deming s kvalitetshjul som visualiserer forbedringsprosessen der de ulike elementene er innbyrdes avhengig av hverandre. 14

Læringsnettverk. Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Læringsnettverk. Riktig legemiddelbruk i sykehjem Læringsnettverk Riktig legemiddelbruk i sykehjem Kompendium til forbedringsteamene April 2013 Innholdsfortegnelse Side Velkommen til læringsnettverk Hva det innebærer å delta i et læringsnettverk Selvevaluering

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Velkommen til læringsnettverk 9.9.15. Line Hurup Thomsen, fagrådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Velkommen til læringsnettverk 9.9.15. Line Hurup Thomsen, fagrådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Velkommen til læringsnettverk 9.9.15 Line Hurup Thomsen, fagrådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Viktige områder/faktorer for å få til endringer i helsetjenesten Viktige områder for

Detaljer

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP TIPS Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP Hva er kvalitetsindikatoren VUP? VUP er en kvalitetsindikator som ble innført av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) i psykisk

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

TIPS - oppdagelsesteamet

TIPS - oppdagelsesteamet TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Kvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy. Marie Brudvik, seniorrådgiver

Kvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy. Marie Brudvik, seniorrådgiver Kvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy Marie Brudvik, seniorrådgiver Hva er Kunnskapssenteret Hva er bakgrunnen for Seksjon for kvalitetsforbedring og hvordan jobber vi? Modell for

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

r', Helsedirektoratet

r', Helsedirektoratet HELSE ^e^ MIDT-NORD Saksdok.: _-10 14-^'( -0 `-j Mottatt: 0 6 DIS, L^ åj r', Helsedirektoratet Høringsinstanser e Saksbeh.: -Jr;rji t^"1 Arkiv: Deres ref.: Saksbehandler: KGRAV Vår ref.: 1117850 Dato:

Detaljer

PROSJEKTARBEID. Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13

PROSJEKTARBEID. Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13 PROSJEKTARBEID Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13 May Aasebø Hauken Sykepleier, cand polit, PHD stipendiat, prosjektnerd Hemil, UIB/Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Likeverdige helsetjenester. Likeverdige helsetjenester - Med fokus på innvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre

PROSJEKTPLAN. Likeverdige helsetjenester. Likeverdige helsetjenester - Med fokus på innvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre Likeverdige helsetjenester Likeverdige helsetjenester - Med fokus på innvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre Hensikten er å sikre likeverdige helsetjenester gjennom utvikling av anbefalinger om tiltak

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

OM EXTRANET OG KAMPANJENS MÅLINGER (innsatsområdene UVI og SVK) 15.11.2012 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2

OM EXTRANET OG KAMPANJENS MÅLINGER (innsatsområdene UVI og SVK) 15.11.2012 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 OM EXTRANET OG KAMPANJENS MÅLINGER (innsatsområdene UVI og SVK) 15.11.2012 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 HVORFOR MÅLE? 15.11.2012 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 3 HVORFOR MÅLE? Measurements

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Standardiserte pasientforløp i psykiatrisk klinikk Samhandlingsmøte psykiatri 03.06.2015

Standardiserte pasientforløp i psykiatrisk klinikk Samhandlingsmøte psykiatri 03.06.2015 Standardiserte pasientforløp i psykiatrisk klinikk Samhandlingsmøte psykiatri 03.06.2015 Hilde Ranheim, Kvalitetsrådgiver Olga Marie Midtaune, Seksjonsleder Seksjon psykoser SL Agenda Satsningen på Standardiserte

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Kvalitetsregisterdata brukt i klinisk forbedringsarbeid

Utviklingsprosjekt: Kvalitetsregisterdata brukt i klinisk forbedringsarbeid Utviklingsprosjekt: Kvalitetsregisterdata brukt i klinisk forbedringsarbeid Nasjonalt topplederprogram Eva Stensland Tromsø 30.03.15 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn: Medisinske

Detaljer

Helsedialog arbeid med spredning av metode og gode erfaringer

Helsedialog arbeid med spredning av metode og gode erfaringer Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Helsedialog arbeid med spredning av metode og gode erfaringer Anny Elisabeth Hanedalen, seksjonsleder Sandefjord kommune / Anders Vege, seksjonsleder Kunnskapss. Dette vil

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no)

Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no) Sammen om å forbedre akuttpsykiatrien... Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no) Nettverkssamling 24-25 oktober 2011 Torleif Ruud, leder for Akuttnettverket Avd.sjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Frivillighet før tvang

Frivillighet før tvang Frivillighet før tvang Tiltak for å redusere omfang av tvangsinnleggelser til psykisk helsevern Gardermoen 8. september 2010 Per Gaarder Elisabeth Dehn Jordbakke Kort om organisering Undersøkelsen er en

Detaljer

Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger

Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger Prosjektstatus Akuttnettverkets samling 14.-15.mai 2012 Torleif Ruud, prosjektleder Helse Prosjektets mål Mål for første fase 2012-2013 Identifisere,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose. ..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose. ..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk Disposisjon Hva er en behandlingslinje Hvorfor behandlingslinjer

Detaljer

Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden... 1

Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden... 1 Resultat og tiltaksrapport kvalitet - Januar 2014 Innhold 1. Ventelister... 1 Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden.... 1 Oversikt 2: Ventetid fordelt

Detaljer

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen Prosjektleder OCD-satsingen, professor/ psykologspesialist Gerd Kvale Leder OCD-satsingen barne/ ungdomsdelen, førsteamanuensis

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013 visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013 Hva jeg skal snakke om U@ordringer sea fra Helsedirektoratet innen psykisk helsevern for barn og unge AkGvitetsdata Planlegging av retningslinje

Detaljer

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 August 2015 Innhold 1. TILDELING AV MIDLER... 3 2. TILTAK FOR Å REDUSERE VARIASJON I VENTETIDER OG EFFEKTIVITET... 3 A. UTARBEIDELSE AV FORSLAG TIL INDIKATORER

Detaljer

Prosjektplan GODE PASIENTFORLØP

Prosjektplan GODE PASIENTFORLØP Prosjektplan GODE PASIENTFORLØP Prosjekt i Østre Agder i samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder. Prosjektet er en del av den nasjonale satsingen gjennom KS og Nasjonalt

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS. Nasjonalt topplederprogram Kull 14

Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS. Nasjonalt topplederprogram Kull 14 Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS Nasjonalt topplederprogram Kull 14 Ruth Persen Helse Finnmark HF Lakselv, april 2013 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 HØRING - ORGANISERING OG PRAKSIS I AMBULANTE AKUTTEAM SOM DEL AV AKUTTJENESTER VED DISTRIKTPSYKIATRISKE

Detaljer

Samhandling i Øst-Finnmark

Samhandling i Øst-Finnmark Berlevåg kommune Båtsfjord kommune Deanu gielda Samhandling i Øst-Finnmark Beskrivelse av et fellesprosjekt for å møte samhandlingsreformens utfordringer Sør-Varanger kommune Januar 2011 Unjárgga gielda

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Hvorfor Læringsnettverk?

Hvorfor Læringsnettverk? Hvorfor Læringsnettverk? Praktiske erfaringer fra SAK-prosjektet PMU 2014 Bjørnar Nyen Kommuneoverlege SAKs læringsnettverk 2012 Del av et utviklingsprosjekt i Legeforeningen med mål å utarbeide og utvikle

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide Samhandling mellom ambulante akutteam og psykiatrisk akuttmottak hvordan få til en kvalitetsforbedring av tjenesten? Kari Gjelstad Prosessleder kvalitetssikring øyeblikkelig-hjelp- og akuttfunksjon Generelt

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare

Detaljer

«Mottaks og utredningspost på SUS»

«Mottaks og utredningspost på SUS» «Mottaks og utredningspost på SUS» Forprosjekt direktiv og rapport Nasjonalt topplederprogram Erna Harboe, Avdelingsoverlege medisinsk avdeling, SUS. Høsten 2014, Stavanger Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 veien videre Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer tilpasset personer med

Detaljer

Om systematisk forbedringsarbeid

Om systematisk forbedringsarbeid Når godt blir bedre. Om systematisk forbedringsarbeid ved fastlegekontor PMU 2014 Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Dagens situasjon Generelt er befolkningen godt fornøyd med fastlegekontoret sitt! 2013 Norsk

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus Arbeidsgruppe 2 DPS -sykehus Direktørmøte aina.olsen@helse-nord.no Utvikling og oppgradering av Distriktspsykiatriske sentre Hovedpunkter fra rapporten aina.olsen@helse-nord.no Bestilling fra Nasjonal

Detaljer

Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid. Pasientskader 09.02.2015. 14 % av sykehuspasienter blir påført en eller annen form for skade

Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid. Pasientskader 09.02.2015. 14 % av sykehuspasienter blir påført en eller annen form for skade Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid Kari.sunnevag@bergen.kommune.no Pasientskader 14 % av sykehuspasienter blir påført en eller annen form for skade 8 % av oppholdene medførte skade som ga forlenget

Detaljer

Kvalitetsutvikling som fag i grunnutdanningene Hva har vi fått til så langt? Hva er målet?

Kvalitetsutvikling som fag i grunnutdanningene Hva har vi fått til så langt? Hva er målet? Kvalitetsutvikling som fag i grunnutdanningene Hva har vi fått til så langt? Hva er målet? Ingrid Hage, Betanien diakonale høgskole Per Hjortdahl,UiO 27. april 2004 NSH konferanse april 2004 1 ..og bedre

Detaljer

Nytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus

Nytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus Nytt fra Helsedirektoratet Avdelingsdirektør Gitte Huus Tromsø 19.05.15 Veldig kort om. Forebygging, behandling og oppfølging i kommunene Noen utvalgte oppdrag som Helsedirektoratet jobber med - Prøveprosjekt

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Standardisering av pasientforløp fra henvisning til poliklinisk vurdering for ortopediske pasienter tiltenkt hofteprotese. Nasjonalt topplederprogram

Standardisering av pasientforløp fra henvisning til poliklinisk vurdering for ortopediske pasienter tiltenkt hofteprotese. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Standardisering av pasientforløp fra henvisning til poliklinisk vurdering for ortopediske pasienter tiltenkt hofteprotese. Nasjonalt topplederprogram Elisabeth Strugstad Levanger 24.03.13.

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS 2 3 4 Mental illness and substance use disorders account for

Detaljer

Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007

Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007 Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007 Helsetunveien 2, 9700 Lakselv og Stuorraluohkká 34, 9730 Kárášjohka Tlf./Faks 48 76 95 50/78 46 95 51 og 78 46 45 50/78 46 45 59

Detaljer

ISF for PSYKISK HELSEVERN snart realitet? DRG forum 9.3.2006 Leena Kiviluoto

ISF for PSYKISK HELSEVERN snart realitet? DRG forum 9.3.2006 Leena Kiviluoto ISF for PSYKISK HELSEVERN snart realitet? DRG forum 9.3.2006 Leena Kiviluoto Hva ble sagt i DRG Forum 2004? ISF for psykiatri i Norge er det mulig? (t)ja.., MEN ikke uten samarbeid med andre land ikke

Detaljer

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå.

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå. ASU sak 14/12. Faglige samarbeidsutvalg (FSU) Iflg overordnet samarbeidsavtale kan ASU oppnevne Faglige samarbeidsutvalg. I avtalene som nå er inngått ønskes det flere slike utvalg fra arbeidsgruppene

Detaljer

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes?

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes? Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes? Begrepsavklaringer og to eksempler fra klinisk praksis Kristian Lexow, overlege Anestesiavdelingen Stavanger universitetssjukehus Norsk Resuscitasjonsråd

Detaljer

Gjennombruddskonseptet. Aleidis Skard Brandrud Kvalitetsrådgiver Ullevål universitetssykehus

Gjennombruddskonseptet. Aleidis Skard Brandrud Kvalitetsrådgiver Ullevål universitetssykehus Gjennombruddskonseptet Aleidis Skard Brandrud Kvalitetsrådgiver Ullevål universitetssykehus 1 Gjennombruddskonseptet 1. Tverrfaglig gigantprosjekt (20-30 avd) 2. Eksperter sikrer faglig tyngde 3. Infrastruktur

Detaljer

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram Åshild Vangen Utviklingsprosjekt Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester Nasjonalt topplederprogram April 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring Psykiatrisk senter

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

HVA SKAL TIL FOR Å LYKKES MED MÅLINGER? 30.06.2014 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2

HVA SKAL TIL FOR Å LYKKES MED MÅLINGER? 30.06.2014 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 HVA SKAL TIL FOR Å LYKKES MED MÅLINGER? 30.06.2014 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 KORTVERSJONEN: Forbedringsteamet må måle regelmessig og studerer og analyserer egne måledata. NB! Husk at resultatene

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Delprosjekt Kontinuerlig forbedring

Delprosjekt Kontinuerlig forbedring Delprosjekt Kontinuerlig Kunnskapsutvikling og god praksis Prosjektet skal bidra til økt kunnskap om knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet. Arbeidet skal skje i nært samarbeid med brukerrepresentanter

Detaljer

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39 Byrådssak 215/13 Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre TEFO ESARK-03-201300090-39 Hva saken gjelder: Byrådet legger i denne saken frem et forslag til høringsuttalelse fra Bergen kommune til Helsedirektoratets

Detaljer

Forskning/samarbeidsprosjekt (15 team i landet)

Forskning/samarbeidsprosjekt (15 team i landet) ACT-TEAM Assertive community treatment Aktivt oppsøkende behandlingsteam Act-team er et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet, Tromsø kommune ved Rus-og psykatritjenesten og UNN ved Psykiatrisk senter

Detaljer

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april

Detaljer

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Hva sa Stortinget i 1998? 1) Et tjenestetilbud med brist i alle

Detaljer

Punkter i programmet. Myndiggjøring og kvalitetsforbedring. Inndeling av seminaret. NSF - LSL Oppland. Honne, 17.10.11 AHA-kvalitet Anette Hannestad

Punkter i programmet. Myndiggjøring og kvalitetsforbedring. Inndeling av seminaret. NSF - LSL Oppland. Honne, 17.10.11 AHA-kvalitet Anette Hannestad Myndiggjøring og kvalitetsforbedring NSF - LSL Oppland Honne, 17.10.11 AHA-kvalitet Anette Hannestad Inndeling av seminaret Mål: Økt bevissthet på sammenhengen mellom myndiggjøring og kvalitetsforbedringsarbeid

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

HVORDAN KAN MÅLINGER BIDRA TIL FORBEDRING? ved Maria Fornes

HVORDAN KAN MÅLINGER BIDRA TIL FORBEDRING? ved Maria Fornes HVORDAN KAN MÅLINGER BIDRA TIL FORBEDRING? ved Maria Fornes 1 Agenda Hvorfor måle? Analysere data - statistisk prosesskontroll Hva skal måles, og hvordan? 2 Hva er en måling? -temperatur -blodtrykk -puls

Detaljer

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg.

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Helse Nord RHF har inngått ny avtale med Viken senter for psykiatri og sjelesorg gjeldende fra 1.1.2011 til 31.12.2014, med mulighet for

Detaljer

av brukerstyrte plasser

av brukerstyrte plasser Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Hamar 28.-29.11.12 Bård Bakke Enhetsleder og psykiatrisk i k sykepleier Per Jonas Øglænd Overlege Jæren Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Lokalsykehus

Detaljer