Rapport. for Utdanningsutvalget

Transkript

1 Rapport for Utdanningsutvalget 2009

2 Innhold Rammene for arbeidet i Utdanningsutvalget 3 Sammensetning i Sentrale saker 5 Utvalg 11 Konferanser/seminar 12 2

3 Rammene for arbeidet i Utdanningsutvalget De viktigste føringene for arbeidet i Utdanningsutvalget er gitt i reglementet for UHRs faste utvalg: Utdanningsutvalget er et rådgivende og koordinerende utvalg for Universitets- og høgskolerådet i saker som gjelder utdanningsstrategiske og utdanningspolitiske spørsmål. Utvalget kan gi innspill til og skal følge opp saker fra UHRs styre. Utvalget skal blant annet: a) bidra til samordning og koordinering mellom institusjoner, institusjonsgrupper, fagområder og studieprogrammer på områder der slik samordning og koordinering er hensiktsmessig, for eksempel: opptak, mobilitet, karakterbruk, kvalitetsutvikling, rapporteringer, internasjonalisering, læringsmiljø, utvikling og dimensjonering av utdanningstilbud b) forberede utdanningsstrategiske initiativ i regi av sektoren for styret i Universitets- og høgskolerådet, samt høringsuttalelser overfor myndigheter, eller andre aktører c) bidra til å legge et grunnlag for at medlemsinstitusjonene kan opptre samlet i utdanningsstrategiske og -politiske saker der felles interesser og synsmåter foreligger d) selv ta initiativ i form av utredninger og anbefalinger i aktuelle saker, og fremme disse overfor Universitets- og høgskolerådet Utvalget skal sikre at en sak behandles av relevante organer, og kan opprette ad-hoc-grupper, eller på annen måte sikre nødvendige utredningsressurser ved behov. Utvalget skal samarbeide med andre faglige eller faglig-strategiske organer under Universitets- og høgskolerådet i saker av felles interesse. Utvalget skal ha et overordnet ansvar for årlige temakonferanser og/eller nasjonale kontaktmøter om relevante spørsmål. Se: 3

4 Sammensetning i 2009 Universiteter Prorektor Trine Hvoslef-Eide, UMB (leder) Permisjon fra Studiedirektør Monica Bakken, UiO Prorektor Egil Gabrielsen, UiS Vitenskapelige høgskoler og kunsthøgskoler Rektor Vidar L. Haanes, MF Studiesjef Kjetil Solvik, NMH Prorektor Inger-Åshild By, NIH Akkrediterte høgskoler Prorektor Anne Øie, HiVolda Studie- og forskningsdirektør Olgunn Kjellaug Ransedokken, HiAk (nestleder) Vikar for Studie- og forskningsdirektør Iver Jensen, HiG, permisjon Permanent medlem etter Fungerende leder fra Studie- og forskningsdirektør Jan Atle Toska, HiBo Studentorganisasjoner Sine Halvorsen, StL fram til Ørjan Arntzen, StL fra Even O. Sørland, NSU fram til Karen Golmen, NSU fra Vararepresentanter Universitetene Faglig ansatte: 1: Prorektor Gerd Bjørhovde, UiTø 2: Viserektor Marit Aamodt Nielsen, UiA 3: Viserektor Berit Rokne, UiB Administrativ ansatte: Assisterende studiedirektør Rigmor Bjørkli, UiT Vitenskapelige høgskoler og kunsthøgskoler Faglig ansatte: 1: Prorektor Per Aarvik, KHiB 2: Dekan Linda Orvedal, NHH Administrativt ansatte: 1: Seksjonssjef Britt Wold, KHiO 2: Studiesjef Jorun Gunnerud, NHH Akkrediterte høgskoler Faglig ansatte: 1: Prorektor Carsten Helgesen 2: Prorektor Jens Uwe Korten Administrativt ansatte: Studiedirektør Bjørn Goksøyr Studentrepresentanter Vara for StL: Kent Are Varmedal fram til Andreas Faye-Lund fra Vara for NSU: Helge Lundsvoll Andersen fram til Pål Preede Revheim fra

5 Sentrale saker Utredning om etablering av sentre for fremragende undervisning En arbeidsgruppe ledet av professor Kirsten Hofgaard Lycke, Universitetet i Oslo, leverte 15. juni sin innstilling: Utredning om etablering av Sentre for fremragende utdanning (SFU). Leder og sekretær kom på møte i Utdanningsutvalget 3. mars for å utveksle synspunkt på opprettelse av sentre for fremragende undervisning. Rapporten ble sendt på høring med frist 20. desember, og det ble arrangert en høringskonferanse på Gardermoen 10. november. Leder og sekretær utformet forslag til høringsuttalelse fra UU på bakgrunn av diskusjon i utvalget. Utdanningsutvalget mener at SFU-er vil kunne bli en viktig drivkraft for å heve/dyrke kvaliteten i norsk utdanning, og vil også være med på å signalisere likestilling mellom utdanning og forskning. For å få dette til må visse forutsetninger være til stede: Sentrene må fullfinansieres, det fremragende må dyrkes, koblingen mellom utdanning og forskning må være tydelig og sentrene må ha en verdi utover seg selv (spredning). Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Kvalifikasjonsrammeverket ble sendt fra Kunnskapsdepartementet til universiteter og høgskoler 20. mars Institusjonene har fått frist på seg frem til utgangen av 2012 til å tilpasse fag- og studieplaner til rammeverket. Kunnskapsdepartementet ba UHR om å vurdere noen kvalifikasjoner innenfor det norske gradssystem som ikke nødvendigvis lar seg plassere inn under ett av de tre hovednivåene i det nye kvalifikasjonsrammeverket: Høgskolekandidat, allmennlærerutdanning/fireårig faglærerutdanning, samt erfaringsbasert utdanning. Utdanningsutvalget tilrådde at det ikke utvikles egne beskrivelser for kvalifikasjonene toårig høgskolekandidat og erfaringsbasert mastergrad. Når det gjelder fireårig allmennlærerutdanning og faglærerutdanning mente utvalget at man må avvente rammeplanarbeidet som settes i gang til høsten, og at dette arbeidet bør sees i sammenheng med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Kunnskapsdepartementet ba høsten 2009 om at UHR utarbeidet læringsutbyttebeskrivelser for høgskolekandidat, i samarbeid med Nettverket for private høyskoler. UHR sendte inn forslag til beskrivelser 25. november. KD sendte forslaget på høring med frist 11. desember. Utdanningsutvalget vedtok å arrangere en nasjonal erfaringskonferanse om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk januar Karakterbruk i UH-sektoren Analysegruppen, ledet av seniorrådgiver Asbjørn Bjørnset, UiB, avleverte sin rapport Karakterbruk i UH-sektoren mai Utdanningsutvalget støttet anbefalingene som ble gitt i rapporten. Analysegruppen anbefalte at: arbeidet med samordning av karakterbruken videreføres gjennom karakterpanelene (nasjonale fagråd/profesjonsråd/nasjonale råd) det i 2009 utarbeides fagspesifikke karakterbeskrivelser for masteroppgaver det i tråd med oppsummeringen i kap 3.6 i 2010 foretas nasjonale undersøkelser av 5

6 institusjonelle forskjeller i karakterfordeling sett i forhold til opptakskrav innenfor allmennlærer-, ingeniør- og sykepleierutdanningene og innenfor profesjonsstudiene i medisin og odontologi. Nasjonale råd, fagråd og profesjonsråd bør vurdere tilsvarende opplegg for andre utdanninger. Antall institusjoner og besvarelser som skal vurderes bestemmes av rådene. det er videre behov for fortsatt samordning og diskusjon av karaktersetting og vurderingskriterier på masterarbeider, herunder veileders rolle i forhold til eksamenskommisjonene institusjonene og de nasjonale rådene, fakultetsmøtene og profesjonsrådene regelmessig bør vurdere bruken av karakterskalaene UHR regelmessig bør arrangere karakterkonferanser. Konferansen i 2009 holdes 28. oktober. Utdanningsutvalget oppfordret til samarbeid og koordinering mellom institusjonene, særlig på masternivå. I 2009 ble karakterpanelene (fagråd, nasjonale råd og profesjonsråd) bedt om å utarbeide fagspesifikke karakterbeskrivelser for masterarbeider/masteroppgaver. Vi fikk 28 svar. Av disse er det flere som har valgt å beholde tidligere utviklede beskrivelser. Veileders rolle i sensorkommisjoner UU diskuterte hvorvidt veileder i sensorkommisjoner fremdeles er en vanlig ordning, og kom fram til at det er stor sprik i hvordan dette praktiseres både mellom de enkelte institusjoner og innad på den enkelte institusjon. Sekretær sendte en uformell henvendelse til studiesjeflisten for å undersøke hvordan situasjonen er i dag, og om det evt. er prosesser i gang for å endre denne. Utdanningsutvalget diskuterte 6. mai resultatene fra henvendelsen til studiesjeflisten som bekreftet at det finnes svært mange ulike ordninger for veileders rolle i kommisjonen. Det finnes gode argumenter for og i mot, og diskusjonen vil være ulik i forskjellige fagmiljø. Utvalget mener det er viktig at debatten blir holdt levende i råd og utvalg, og at man der trekker linjene til bruk av karakterer og til diskusjonen om ekstern sensor. Generelle karakterbeskrivelser rapport fra arbeidsgruppe Utdanningsutvalget satte 26. februar 2008 en arbeidsgruppe for å se nærmere på UHsektorens generelle karakterbeskrivelser. Førsteamanuensis Per Manne, Norges Handelshøyskole, ledet arbeidet. Gruppen fikk som mandat å se nærmere på de generelle karakterbeskrivelsene i lys av undersøkelser som er gjort av karaktersetting de siste tre årene. Gruppen ble bedt spesielt om å vurdere beskrivelsenes anvendelse for mastergradsnivået, og om å komme med forslag til nye beskrivelser dersom den fant det hensiktsmessig. Rapporten ble sendt UHRs medlemsinstitusjoner 20. januar, og var oppe som o-sak i UHRs styre 21. januar UU syntes de nye generelle karakterbeskrivelsene var gode, men mente det var prematurt å gå inn for dem, all den tid vi ikke hadde fått kvalifikasjonsrammeverket. UU vedtok 6. mai å be den opprinnelige arbeidsgruppen om å tre sammen før sommeren for å drøfte eventuelle endringer i forslaget til nye generelle karakterbeskrivelser, sett i lys av 6

7 kvalifikasjonsrammeverket. Gruppen trådte sammen 18. juni, og leverte en tilleggsrapport 10. juli. UU vedtok å anbefale overfor UHRs styre at dagens generelle karakterbeskrivelser byttes ut med arbeidsgruppens forslag. UHRs styre vedtok 2. november å sende de nye generelle karakterbeskrivelsene på høring i sektoren. Fristen for denne høringen ble satt til 1. februar Ny ECTS Users Guide Evt. konsekvenser for UH-sektoren 6. februar kom det en revidert utgave av ECTS Users Guide. I den nye versjonen går man bort fra anbefalingen om at man oversetter nasjonale karakterer til en ECTS karakterskala. I stedet anbefales det å innføre en ECTS grading Table for å vise karakterfordelingen på ulike program. Endringene i ECTS Users Guide gir oss et friere utgangspunkt for hvordan vi ønsker karakterskalaen enn det som var tilfelle tidligere. I tillegg til hvordan vi skal beskrive karakterene, reiser rapporten spørsmål om arbeidstid per studiepoeng. I Guiden står alle land oppgitt med tall, mens det for Norge står at det ikke finnes bestemmelser. UU nedsatte en arbeidsgruppe som skal vurdere oppfølging av ECTS Users Guide. Gruppen ledes av Asbjørn Bjørnset. Den pedagogiske virksomheten i høyere utdanning UHR fikk i 2009 oversendt rapporten: Fokus på den pedagogiske virksomheten i høgskolene (høgre utdanning). Rapporten er skrevet av Storbyhøgskolemøtet som består av Høgskolene i Oslo, Bergen, Trondheim og (tidligere) Tromsø som i lengre tid har møttes to ganger årlig for å diskutere saker av felles interesse. Rapporten er oversendt UHR, med tanke på drøfting av rapporten i Utdanningsutvalget, sammen med en rekke spørsmål de kan tenke seg diskutert i utvalget. UU ønsket å få et overblikk over hva som er situasjonen rundt på institusjonene: Hva slags strategiske tiltak er i gang og hvordan arbeides det for å sette fokus på den pedagogiske virksomheten? Utvalget besluttet å sende ut en forespørsel til institusjonene der vi spurte om hvilken strategi, inkludert hva slags incitamenter, institusjonene har for å høyne kvaliteten på sine utdanninger. Vi la ved rapporten, men understrekte at UU har et bredere fokus enn denne. Det kom inn 17 svar. Oversikten ble sendt ut til institusjonene i forkant av høringskonferansen om Sentre for fremragende utdanning på Gardermoen 10. november. Utdanningsutvalget ønsker å lage en lignende oversikt til neste år, slik at vi kan følge utviklingen. Formålet er å spre gode ideer som kan gi inspirasjon til videre arbeid på dette området. Rapport om misligheter og uregelmessigheter i UH-sektoren Utdanningsutvalget oppnevnte i september 2008 en bredt sammensatt arbeidsgruppe for å se nærmere på misligheter og uregelmessigheter i UH-sektoren og hvilke utfordringer det representerer for norsk høyere utdanning. Leder for arbeidsgruppen, professor Haakon Breien Benestad, UiO, informerte om arbeidet 15. september, og om mulige tiltak for UU. 7

8 Utvalget mente rapporten er viktig, og ønsket å prioritere noen punkter som oversendes UHRs styre for videre behandling. Noen momenter som ble trukket fram på møtet var behovet for klare nasjonale retningslinjer når det gjelder plagiering og fusk, som kan tilpasses lokalt, betydningen av informasjons og opplysningsplikt overfor studentene og kostnadsaspektet ved rettssaker. Utdanningsutvalget ba UHRs styre vurdere om det skal lages nasjonale retningslinjer for hvordan vi kan hindre plagiering. Rapporten ble, i noe forkortet utgave, oversatt til engelsk i november. Utdanningslinja kompetansemeldingen Utdanningsminister Bård Vegar Solhjell presenterte 12. juni St. meld. nr. 44 ( ) "Utdanningslinja". Meldingen tar for seg hele utdanningssystemet, men vektlegger særlig ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæringen. Utdanningsutvalget mener det er viktig å ta fatt i en del spørsmål knyttet til det økte antallet studenter vi har nå, og vil ha i framtiden. Dimensjonering, studiekvalitet, samfunnsrelevans, studietilbøyelighet (hvor mange skal ta høyere utdanning?) og alternative veier til utdanning, er noen viktige tema som bør utredes nærmere. Utdanningsutvalget ba UHRs styre vurdere hvordan dette kan følges opp, gjerne med oppdrag til Utdanningsutvalget. Dannelsesutvalget UiO, UiB og HiBo satte i mai 2007 ned et frittstående utvalg kalt Dannelsesutvalget om dannelsesperspektiver i høyere utdanning. Utvalget ble ledet av prorektor Inga Bostad, UiO. Inga Bostad holdt 1. desember en presentasjon av arbeidet. UU sluttet opp om Inga Bostads sitat fra Arne Næss: Dannelse er å føle glød mens vi er underveis, og la videre vekt på at vi trenger en verdidebatt som følge av denne rapporten, ikke en strukturdebatt. Utdannelse er en modningsprosess, og dagens trender med globalisering, kunnskapseksplosjon og tverrfaglighet gjør vidsyn nødvendig. Det er viktig å skape åpenhet for mangfold og flere forståelsesformer i utdanningene. Prosessen videre bør knyttes opp mot kvalifikasjonsrammeverket og Sentre for fremragende utdanning. Utvalget er positiv til at det eventuelt opprettes en ressursgruppe som kan motivere til videre arbeid for dannelse. Nasjonal pådriverfunksjon for læringsmiljøutvalg (LMU) Utdanningsutvalget sendte 13. februar 2008 en henvendelse til Kunnskapsdepartementet der vi ba departementet vurdere om det kunne opprettes en Nasjonal pådriverfunksjon for læringsmiljøutvalg, tilsvarende det som i dag finnes ved NTNU for studenter med funksjonsnedsettelse. Departementet svarte i brev av 6. mars 2009 at enheten ved NTNU styrkes slik at den også skal utføre nasjonale pådriveroppgaver knyttet til utvikling av læringsmiljøutvalgene. Internasjonalisering av utdanning - St.meld.nr 14 ( ) Kunnskapsdepartementet la 13. februar fram en stortingsmelding som gjennomgår utfordringene og behovene for internasjonalisering fra grunnskolenivå til høyere utdanning. I 8

9 meldingen gis det føringer for det videre arbeidet med internasjonalisering og hvordan utdanningssektoren skal jobbe videre med å tilpasse tilbud og utvekslingsprogrammer Utvalget mente det kunne være interessant å finne ut hva som gjøres i sektoren innen internasjonalisering, ikke bare innen institusjonene men også i ulike nettverk. Internasjonalisering bør være en naturlig del av studie- og fagplaner når disse nå skal revideres i forbindelse med tilpasningen til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Utvalget etterlyste en sterkere kobling mellom internasjonaliseringsmeldingen og språkmeldingene, og ikke minst med den nye forskningsmeldingen. Frafallsanalyse og studentflyt i UH-sektoren Spesialrådgiver Benedicte Løseth fra NSD, DBH, informerte UU 6. mai om en planlagt analyse om frafall og studentflyt i UH-sektoren. I forbindelse med ulike frafallsprosjekter i sektoren, har DBHs styringsgruppe tatt initiativ til å lage en overbyggende analyse for å finne ut mer om frafall på nasjonalt plan. En mulig angrepsvinkel er å se på studentflyt (mellom universiteter og høgskoler, sentrum og periferi), fordi det her kan være enklere å enes om hva man skal se på. Det er et omfattende tema med mye data, og det må avgjøres hvor langt ned i materialet man skal gå. I dag er det flere gode prosjekt i enkelte fagmiljø, men de bruker ulike definisjoner. Ved å finne minste fellesnevner vil det bli mulig å gjøre sammenligninger på tvers. Analysen er ment å være en begynnelse til videre arbeid på dette feltet. Det skal utvikles en web rapport der det er mulig å gå inn å foreta analyser. Det vil også bli laget en oppsummering fra analysen der ulike dilemmaer blir skissert. NSD informerte i brev av 23. oktober at det er satt ned en arbeidsgruppe tilknyttet DBH som skal utrede og foreslå begrepsavklaringer knyttet til forståelsen av studentflyt og frafall av studenter i høyere utdanning. Arbeidsgruppen skal ferdigstille sine forslag og konklusjoner til en felles terminologiforståelse innen november Politiattest for studenter som skal ut i praksis Høgskolen i Sør- Trøndelag sendte 28. august d.å. en henvendelse til Kunnskapsdepartementet (KD) og ba om en avklaring på spørsmålet om politiattest for studenter som skal ut i praksis. Bakgrunnen var at deler av praksisfeltet har begynt å kreve ny politiattest (ikke eldre enn tre måneder) når studenter skal ut i praksis. I sitt svarbrev tar KD utgangspunkt i helse- og sosiallovgivningen som sier at studenter som skal ut i praksis, likestilles med den som tilsettes som arbeidstaker. Saken ble drøftet på årets studiedirektørmøte for universitetene og høgskolene, og Høgskolen i Sør-Trøndelag ble bedt om å henvende seg til UHR på vegne av sektoren og anmode om at spørsmålet følges opp videre overfor departementet. Utdanningsutvalget mente det er viktig å få klarhet i regelverket her, og ønsket å rette en henvendelse til KD. Med mange studenter som skal ha praksis flere ganger i løpet av sin utdanning, kan det utvikle seg til å bli et svært ressurskrevende arbeid å skrive ut nye politiattester. I tillegg kan man stille spørsmål ved hva politiattesten som kreves avlevert ved studiestart skal brukes til. Brev ble sendt 4. desember. NRLU gjorde Utdanningsutvalget oppmerksom på et annet spørsmål som trenger avklaring i forhold til politiattester: Skal man kreve politiattest fra utenlandske studenter som er ute i praksis? Dette vil i så fall medføre en del praktiske hindringer. Utdanningsutvalget ønsket å se 9

10 dette som en separat prinsipiell sak, og vedtok å sende en henvendelse til KD om problematikken. Brev ble sendt 4. desember. Universell utforming i høyere utdanning "Nasjonal pådriver" innenfor universitets- og høgskolesektoren når det gjelder høyere utdanning for studenter med funksjonsnedsettelse har fått i oppgave (av departementet) å gjennomføre et prosjekt med tanke på kompetanseheving av universell utforming i utdanningsinstitusjonene. Kjetil Knarlag, Universell/Nasjonal pådriverenhet, informerte UU 1. desember om prosjektet og ba om innspill til hvordan høyere utdanning kan bidra til å heve kompetansen om Universell utforming. Kjetil Knarlag understrekte at dette prosjektet handler om Universell utforming som fagbegrep, og ikke om strategier for inkludering og deltakelse. Det vil komme et planutkast, sannsynligvis i løpet av februar. Utdanningsutvalget pekte på at det i dag er mange krav om ulike perspektiv som skal inn i fagene (internasjonalt perspektiv, grønne verdier, dannelse etc.), og ser at det er en utfordring å inkludere alt. Stimuleringsmidler og incentiv til nytenkning er bra, men det kan ta lang tid å lage nye emner. Kan Universell utforming som fag knyttes til det generelle HMS-arbeidet? Utvalget mente at det kan være en god idé i startfasen å få Universell utforming inn i EVUenheter. Det kom også forslag om at Universell utforming i første omgang kan inkluderes i fag der dette temaet er eller bør være spesielt relevant, og i tillegg operere med tilbud om kurs. Eksempler på særlig relevante fag/utdanninger vil være arkitektur, byggingeniør, IT, kroppsøving, idrettsfag, samfunnsplanlegging og design. Utdanningsutvalget mente at dette er et viktig tema for UH-sektoren og imøteser det kommende forslaget til plan fra Nasjonal pådriver. Utvalget ba pådriverenheten om at planforslaget blir sendt på høring. Godkjenning av utenlandsk utdanning Godkjenning av utenlandsk utdanning ble drøftet på den årlige nasjonale studiedirektørsamlingen, der man ønsket å sende saken over til UHR for vurdering. Bakgrunnen for at problematikken reises, er at det stadig kommer flere henvendelser fra personer som søker ulike typer godkjenning, på tross av at de ikke har en dokumentert utdanningsbakgrunn. Utvalget mente at det kun er vedkommende institusjon som kan gjøre de fagspesifikke vurderingene i forhold til institusjonens egne utdanninger, og anbefalte at dagens ordning opprettholdes. Det er imidlertid viktig med en generell kompetanseheving på dette området, og utdanningsutvalget ønsker å spille dette inn som tema for UHRs fagstrategiske enheter (nasjonale råd, fakultetsmøter og fagråd). (Eldre) Videreutdanningers plass i mastergradssystemet Forholdet mellom tidligere etablerte (eldre) videreutdanninger og masterstudier har vært uklart: Hvorvidt skal eldre videreutdanninger kunne utgjøre første studieår (eller eventuelt deler av første studieår) av masterstudier, på den måten at andre studieår av et masterstudium automatisk danner en påbygning til en eldre videreutdanning? Videreutdanninger kan være på mastergradsnivå, men dette er avhengig av at studietilbudet oppfyller mastergradsforskriften samt NOKUTs bestemmelser. Det er opp til den enkelte institusjon og vurdere dette. 10

11 Arbeidsplan for Utdanningsutvalget Utdanningsutvalget startet i 2009 med en rullerende arbeidsplan. Planen er ment som et arbeidsverktøy gjennom året. Utvalg Analysegruppen Analysegruppen, ledet av seniorrådgiver Asbjørn Bjørnset, UiB, avleverte sin rapport Karakterbruk i UH-sektoren mai I 2009 ble karakterpanelene (fagråd, nasjonale råd og profesjonsråd) bedt om å utarbeide fagspesifikke karakterbeskrivelser for masterarbeider/masteroppgaver. Generelle karakterbeskrivelser UU ba arbeidsgruppen, ledet av førstemanuensis Per Manne, NHH, om å tre sammen igjen før sommeren for å drøfte eventuelle endringer i forslaget til nye generelle karakterbeskrivelser, sett i lys av kvalifikasjonsrammeverket. Gruppen trådte sammen 18. juni, og leverte en tilleggsrapport 10. juli. Korrupsjon og uetiske handlinger UU forankret i 2008 korrupsjon og uetiske handlinger som sak i utvalget. Et bredt sammensatt utvalg ble oppnevnt høsten 2008 som skulle foreta en kartlegging av problemområder og foreslå hvordan vi går videre. Utvalget ble ledet av daværende prorektor Haakon Breien Benestad, UiO. Arbeidsgruppen presenterte rapporten på vårens NOKUT-seminar, og avleverte mai 2009 rapporten Misligheter og irregulariteter i UH-sektoren. Høsten 2009 ble rapporten, noe forkortet, oversatt til engelsk med tittelen Dishonesty and irregularities in the higher education sector. Rapporten kan lastes ned her: UHRs termbase: Terminologigruppen Utdanningsutvalget satte i 2005 ned en arbeidsgruppe, ledet av seniorrådgiver Stewart Clark, NTNU, som fikk i oppdrag å utvikle en database for engelsk administrativ terminologi i Universitets- og høgskolesektoren på ca 1000 ord. Oppdraget ble fullfurt i februar 2007, men UHR mente at en database av denne typen bør holdes levende og oppdateres med nye ord og har videreført arbeidet. Terminologigruppen ble i 2009 gjenoppnevnt for fire år med seniorrådgiver Stewart Clark, NTNU, som leder. Gruppen har nå også en observatør fra Språkrådet. Termgruppen hadde to møter i 2009: 27. april og 12. november. Forskningsbasert utdanning Utdanningsutvalget og Forskningsutvalget satte i 2009 ned en arbeidsgruppe som skal foreslå hvordan kravet til at all utdanning skal baseres på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid kan fortolkes og ivaretas. Gruppen ledes av prorektor Curt Rice, UiT. Gruppen hadde to møter i 2009, og skal ferdigstille sitt arbeid i løpet av sommeren

12 Konferanser/seminar 2009 Plagiering i UH-sektoren - Felles problem, felles ansvar UHRs utdanningsutvalg og bibliotekutvalg inviterte til konferanse om plagiering 21. og 22. april på SAS-hotellet på Gardermoen. Key note speaker var Jude Carroll fra Oxford Brookes University. Konferansen tematiserte plagieringsproblematikken ut fra ulike perspektiv: Hvilke juridiske rammeverk har vi? Hvilke forebyggende muligheter gir verktøy for plagieringskontroll? Hvilke pedagogiske utfordringer knytter seg til plagiering, hvordan kan vi forebygge gjennom tilrettelegging i undervisning? Og hvilke sammenhenger er det mellom plagiering og informasjonskompetanse? Konferansen samlet 130 deltakere. Karaktersamling 28. oktober UHRs utdanningsutvalg og analysegruppe ønsket velkommen til sin fjerde karaktersamling 28. oktober Formålet med samlingene er å få til en felles forståelse for karaktersetting i universitets- og høgskolesektoren gjennom å diskutere aktuelle problemstillinger og sammen se på hvordan vi bør arbeide videre. Det var 90 deltakere på samlingen som fant sted på Gardermoen Radisson SAS. Konferansen ble finansiert av Kunnskapsdepartementet. Utdanningsplaner - Kvalitetsreformens kinderegg? Utdanningsutvalget arrangerte 13. november en erfaringskonferanse om bruk av utdanningsplaner på Gardermoen Radisson SAS. Utdanningsplaner kan betraktes som kvalitetsreformens "kinderegg": De skal skissere rettigheter og plikter mellom student og institusjon, de er utgangspunkt for studentenes semesterregistrering, og de kan gi institusjonene mulighet for å følge progresjon og studiepoengproduksjon. Innfrir planene alle forventningene? Hvordan brukes de i dag? Konferansen samlet nærmere 180 deltakere. Konferansen ble finansiert av Kunnskapsdepartementet. 12