Rapport. for Utdanningsutvalget

Transkript

1 Rapport for Utdanningsutvalget 2007

2 Innhold Rammene for arbeidet i Utdanningsutvalget 3 Sammensetning i Sentrale saker 5 Høringer 7 Utvalg 8 Konferanser/seminar 9 2

3 Rammene for arbeidet i Utdanningsutvalget De viktigste føringene for arbeidet i Utdanningsutvalget er gitt i reglementet for UHRs faste utvalg: Utdanningsutvalget er et rådgivende og koordinerende utvalg for Universitets- og høgskolerådet i saker som gjelder utdanningsstrategiske og utdanningspolitiske spørsmål. Utvalget kan gi innspill til og skal følge opp saker fra UHRs styre. Utvalget skal blant annet: a) bidra til samordning og koordinering mellom institusjoner, institusjonsgrupper, fagområder og studieprogrammer på områder der slik samordning og koordinering er hensiktsmessig, for eksempel: opptak, mobilitet, karakterbruk, kvalitetsutvikling, rapporteringer, internasjonalisering, læringsmiljø, utvikling og dimensjonering av utdanningstilbud b) forberede utdanningsstrategiske initiativ i regi av sektoren for styret i Universitets- og høgskolerådet, samt høringsuttalelser overfor myndigheter, eller andre aktører c) bidra til å legge et grunnlag for at medlemsinstitusjonene kan opptre samlet i utdanningsstrategiske og -politiske saker der felles interesser og synsmåter foreligger d) selv ta initiativ i form av utredninger og anbefalinger i aktuelle saker, og fremme disse overfor Universitets- og høgskolerådet Utvalget skal sikre at en sak behandles av relevante organer, og kan opprette ad-hoc-grupper, eller på annen måte sikre nødvendige utredningsressurser ved behov. Utvalget skal samarbeide med andre faglige eller faglig-strategiske organer under Universitets- og høgskolerådet i saker av felles interesse. Utvalget skal ha et overordnet ansvar for årlige temakonferanser og/eller nasjonale kontaktmøter om relevante spørsmål. Se: 3

4 Sammensetning i 2007: Universiteter Prorektor Trine Hvoslef-Eide, UMB (leder) Ass. direktør Ingrid Bergslid Salvesen, UiTø Studiedirektør Monica Bakken, UiO (nestleder) Vitenskapelige høgskoler og kunsthøgskoler Rektor Vidar L. Haanes, MF Studiesjef Kjetil Solvik, NMH Prorektor Inger-Åshild By, NIH Statlige høgskoler Prorektor Hanne Davidsen, HiNe, fram til september Prorektor Patrick Murphy, HiNe Studiedirektør Iben Kardel, HiL Studiedirektør Bjørn J. Monstad, HiA Studentorganisasjoner Tore Vånge, StL, fram til juli Camilla H. Skjelstad, StL etter juli Susanne Skjørberg, NSU, fram til juli Knut Høgetveit, NSU etter juli Personlige vararepresentanter Prorektor Gerd Bjørhovde, UiTø Studiedirektør Hilde Skeie, NTNU, fram til november Studiedirektør Anne Rossvoll, NTNU, etter november Prorektor Inge Særheim UiS Seksjonssjef Britt Wold, KHiO Studiesjef Berit Skjærvold, AHO Martin Tjelta, NHH, vikarierte fram til juni Studiesjef Jorun Gunnerud, NHH Prorektor Inger Benson, HiBo, fram til november Prorektor Berit Skorstad, HiBo, etter november Studiedirektør Beth Linde, HiØ Studiedirektør Iver Jensen, HiG Helene Løvseth, StL, fram til juli Sine Halvorsen, StL etter juli Kim Størkesen, NSU, fram til juli Stine Møller Nilsen, NSU etter juli 4

5 Sentrale saker Standarder/normer for studentenes arbeidsomfang knyttet til ett studiepoeng Utvalget sendte 18. oktober 2006 et brev til Nasjonale råd, fakultetsmøter og profesjonsråd for å få en diskusjon rundt hvordan vi kan sikre at dagens norm blir oppfylt. Utvalget ba om informasjon om forskjellene som eksisterer mellom ulike fag og fagområder når det gjelder å beregne arbeidsbelastning er studiepoeng, og på om de fire trinnene i Tuning ( Student Workload, Teaching Methods and Learning Outcomes: The Tuning Approach ) kan anvendes som en bruksanvisning for hvordan studentenes arbeidsmengde kan beregnes. Utvalget mottok støtte for at dette er en viktig sak, og at Tuning representerer en interessant framgangsmåte. På sitt møte i januar 2007 fant ikke utvalget det ønskelig å legge opp til noen form for standardisering, men heller oppmuntre til erfaringsutveksling og utveksling av best practice. Utvalget vedtok å ta saken opp på nytt etter at innstillingen om kvalifikasjonsrammeverk ble lagt fram. Saken ble tatt opp på nytt i desembermøtet. Utvalget uttrykte her bekymring for at dagens undersøkelser som ligger til grunn for antakelser om tidsbruk på studier er altfor dårlige. Likevel kan det slås fast at dette er et problem som bør adresseres før det blir for stort. Det er den gjennomsnittlige studentinnsats og arbeidsbelastning som er det viktige her, ikke ressursbruk eller undervisningstimetall. Utvalget diskuterte hvordan en kan nærme seg nasjonale standarder, og kom fram til at det i første omgang er nødvendig med en kartlegging av dagens situasjon. De fleste opererer med normtall, men hvordan anvendes de i utforming av kurs og emner? Utdanningsutvalget besluttet å starte med en henvendelse til fakultetsmøter, nasjonale råd og profesjonsråd, med noen presise spørsmål for å få et overblikk. Handlingsplan for utdanningsutvalget 2007 Utdanningsutvalget ønsket en handlingsplan med overordnede politisk strategiske mål og tilhørende forslag til tiltak. Utvalget ønsket også at UHRs styre skulle vedta handlingsplanen for utdanning, tilsvarende den som er vedtatt for forskning. En mindre arbeidsgruppe ble nedsatt bestående av Trine Hvoslef Eide, Vidar L. Haanes og Susanne Skjørberg, med sekretær Birgitte Levy. Utkast til handlingsplan ble diskutert på møte i utvalget 19. juni, med ekstern kritiker til stede: Per Olaf Aamodt fra NIFU-STEP. Kommentarer fra møtet ble innarbeidet i handlingsplanen, og senere godkjent på e-post. UHRs styre behandlet den på sitt møte 8. oktober og sendte planen tilbake med noen kommentarer. Utdanningsutvalget vedtok på møtet 4. desember at de vil revidere planen noe, men ellers be om at handlingsplan for utdanning i framtiden blir en integrert del av UHRs overordnede strategiplan, slik at utvalget kan konsentrere seg om en mer detaljert tiltaksplan. Utdanningsplaner Utdanningsplaner ble innført i Har intensjonene med planene vært gjennomførbare i praksis? Utdanningsplanene må være et redskap for å studentoppfølging, veiledning og kommunikasjon, men må ikke erstatte veiledning- og studentkontakt. Overgangen til å ta i bruk utdanningsplaner har vært større for universitetene enn for høgskolene som har tradisjon for tettere studentoppfølging, men behovet er også størst for utdanninger som ikke har fastlagte løp. Den enkelte institusjon har ansvar for oppfølging av utdanningsplaner. Institusjonene anmodes om å videreføre sitt arbeid med utdanningsplanene slik at de kan bli et 5

6 rasjonelt verktøy i oppfølgingen av studenten. Utdanningsutvalget tar saken opp på ny vår Arbeidet med oppfølging av bokstavkarakterbruk I forbindelse med oversending av rapport for karakterbruk i UH-sektoren for (31. mai 2007), ble det skrevet et følgebrev som tok opp synspunkter som kom fram i karakterkonferansen 24. januar, og behovet for avklaringer om karakterfordelingen forventes å være lik på alle nivåer, eller om skjevheter kan tolereres på for eksempel mastergradsnivå. I tillegg ble det opplyst om forhold knyttet til karaktersetting som kan ha betydning for måten den forstås og brukes. Dette kan være systemer for utveksling av sensorer, veiledning av sensorer for ny karakterkultur synliggjøring av sensur og ulik praksis med veileder i kommisjon ved vurdering av mastergradsoppgaver. I 2007 har rapporteringen gått fra i stor del å være basert på statistisk materiale til kvalitative undersøkelser av et begrenset materiale. Karakterpanelene har i 2007 oppnevnt sensorkommisjoner som har karaktersatt et utvalg mastergradsoppgaver innen for respektive fagfelt. Kommisjonene har rapportert til panelene som igjen har rapportert til UHR. 29. oktober inviterte utdanningsutvalget ledere av nasjonale fakultetsmøter, nasjonale råd, nasjonale profesjonsråd og nasjonale fagråd til et oppfølgingsmøte om karaktersetting. Utvalget sluttet seg til analysegruppens forslag for det videre arbeidet: Utvalget vil ta initiativ til to undersøkelser: o En om bruk av bokstavkarakterer i Europa og USA o En om sammenhengen mellom opptakskrav og karakterer og om sammenhengen mellom karakterer på lavere nivå og masternivået for den enkelte student. Utdanningsutvalgets analysegruppe utarbeider en 3-årig plan for arbeidet framover. Utvalget vil fortsette å arrangere årlige samlinger om karaktersetting i UH-sektoren. Utvalget vil komme tilbake til en arbeidsgruppe som skal se nærmere på de generelle karakterbeskrivelsene, og til et mulig møte med departementet. Samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet og UHR Med utgangspunkt i et brev fra Utdanningsdirektoratet til UHR av om mulig samarbeid mellom utdanningsmyndigheter og UH-sektoren for å sikre at nivået og relevansen av generell studiekompetanse er tilpasset kravene i høyere utdanning, satte utdanningsutvalget ned en arbeidsgruppe som så nærmere på mulige framgangsmåter for samarbeid og la fram aktuelle problemstillinger. Utdanningsutvalget hadde på septermøtet besøk av avdelingsdirektør Laila Fossum og rådgiver Per Storheim fra Utdanningsdirektoratet. Temaet var et mulig samarbeid mellom utdanningsmyndigheter og UH-sektoren for å sikre at nivået og relevansen av generell studiekompetanse er tilpasset kravene i høyere utdanning. Utvalget ønsker initiativet velkommen og vedtok å sende et brev til Utdanningsdirektoratet der det inviteres til samarbeid. 6

7 Etisk vurdering av studentprosjekter innen helsefag på bachelor- og mastergradsnivå UHR mottok en henvendelse fra De forskningsetiske komiteer (REK) hvor en blir bedt om å finne fram til tiltak eller policy som kan klargjøre og løse nåværende problemer med studentprosjekter. UHR utformet et svar som har vært til bred behandling i UHRs organer. Utvalget støttet brevet som konsentrerte seg om tre punkter: hvor går grensen for når et studentprosjekt er forskning? brist i kvalitetssikringsarbeidet vedr. vitenskapelig kvalitet vurdering av når et studentprosjekt skal være fremleggelsespliktig overfor REK Bruk av eksterne sensorer en felles forståelse KD sendte 10. juli ut et brev om presisering av bruk av eksterne sensorer som gir rom for flere tolkninger, hvorav den ene vil innebære mindre bruk av ekstern sensor. Utvalget vedtok å sende et brev til KD for å få forklart hvordan brevet skal forstås: Hvis departementet mener at det ikke skal være mulig å gi et utvalg studenter ekstern sensur vil blant annet muligheten for kalibrering av karakterer falle bort, noe som vil være viktig for å få en felles forståelse for karaktersetting. Det vil også være et rent praktisk problem for store emner der en må ut av institusjonene for å få nok sensorer. Sentralt organ for LMU-spørsmål Utdanningsutvalget diskuterte behovet for koordinering og rådgivning på dette området, men ønsket ikke å opprette et eget organ. I stedet foreslo utvalget at det opprettes en nasjonal pådriverfunksjon, i likhet med det som departementet har gjort når det gjelder tilgjengelighet til høyere utdanning for studenter med funksjonsnedsettelse (i dag lagt til NTNU). Utvalget vedtok å sende en henvendelse til KD for å oppfordre til at en institusjon i sektoren får ressurser til å ta rollen som nasjonal pådriver for LMU-spørsmål. Høringer Høring om godkjenning og godskriving av høyere utdanning i Norge Kunnskapsdepartementet oppnevnte i 2006 et utvalg for å utrede problemstillinger knyttet til systemet for godkjenning og godskriving av høyere utdanning i Norge. Utvalget ble særlig bedt om å se på godkjenning av utenlandsk utdanning og vurdere behov for endringer som kan bidra til bedre integrasjon av innvandrere i det norske arbeidsmarkedet. Innstillingen ble levert 24. januar 2007, og sendt på høring med frist 30. april. Utdanningsutvalget hadde saken til behandling på møte 28. mars, og vedtok et høringssvar med vedlegg fra fakultetsmøter, nasjonale råd og profesjonsråd. Utdanningsutvalget mente at utredningsutvalget hadde gjort et solid arbeid og løftet fram og drøftet sentrale spørsmål. Utdanningsutvalget stilte seg i hovedsak bak utvalgets forslag, men hadde noen kommentarer og endingsforslag. Forslag til nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning uttalelse fra utdanningsutvalget KD sendte i 1007 forslag til et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk på høring med frist 1. november. Utdanningsutvalget vedtok følgende uttalelse: 7

8 1. Utdanningsutvalget er positiv til hovedtrekkene i forslaget til nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning. Rapporten gir et greit utgangspunkt for det videre arbeidet i sektoren. 2. Utdanningsutvalget vil peke på at det er viktig at det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket er utformet på en måte som er hensiktsmessig for hele bredden av fag i høyere utdanning, jf. arbeidsgruppens egen omtale av dette (s. 27 i rapporten). I noen grad kan dette innebære at de felles, nasjonale deskriptorene bør bli mindre omfattende, mens mer fagspesifikke deskriptorer kommer inn på neste nivå. Det er viktig at det blir en grundig bearbeiding på grunnlag av institusjonenes høringsuttalelser. 3. Utdanningsutvalget ser det som naturlig at UHR har en sentral rolle når det gjelder koordinering av det videre arbeidet med operasjonalisering av rammeverket. Utdanningsutvalget er imidlertid av den oppfatning at dette oppfølgingsarbeidet ikke bør starte før høringsrunden og evt. påfølgende bearbeiding av rammeverket er gjennomført. Utdanningsutvalget mener det er viktig at institusjonene får god tid til implementering av kvalifikasjonsrammeverket i det enkelte studieprogrammet. Utvalg Digitale læringsressurser - SANU Oppnevning av ny representant fra UH-sektoren UH-sektorens representant i SANU (Samarbeidsgruppen for nettsteder i utdanningssektoren): Gruppeleder Hallgerd Benan, USIT, UiO, overtok etter Arne Laukholm som sektorens representant i SANU. Arbeidsgruppe regelverk for produksjon av studielitteratur for studenter med synshemming (oppnevning av medlem) Utdanningsutvalget foreslo førsteamanuensis Nina Kahrs (NiH) som medlem i arbeidsgruppe nedsatt av NLB (Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek) som jobbet med regelverk for produksjon av studielitteratur for studenter med synshemming. Gruppen hadde klart forslag til revidert regelverk sommeren Fellesgrader og Cotutelle-avtaler arbeidsgruppe En arbeidsgruppe nedsatt av UHRs utdanningsutvalg leverte 28. juni en rapport om fellesgradssamarbeid og cotutelle (felles veiledning av ph.d.-kandidater). UHR mottok 5. oktober 2006 et brev fra utdannings- og studiedirektørene ved universitetene med et notat om administrasjon av felles studieprogram og cotutelle, der UHR ble bedt om å følge opp notatet med videre diskusjoner og anbefalinger. UHRs utdanningsutvalg vedtok 24. oktober å sette ned en arbeidsgruppe med representanter fra universitet og høgskoler. Gruppen ble oppnevnt 21. desember. Professor Ingunn Sandaker, Høgskolen i Akershus har ledet arbeidet som ble utført våren Gruppens mandat var å sortere/rydde i problemene man står overfor, og deretter å utarbeide anbefalinger til løsninger på utfordringene. 8

9 Rapporten ble i september sendt på høring til UHRs medlemsinstitusjoner med frist 21. desember. Karaktersetting analysegruppe Utdanningsutvalgets analysegruppe fortsatte sitt arbeid i Arbeidsgruppe har hatt som oppgave å foreta en samlet analyse av rapportene fra karakterpanelene Gruppen har også jobbet for å bidra til at panelene på enklest mulig måte kan levere standardiserte rapporter om bruken av karakterer på sine fagområder, og lager forslag til hvordan det skal rapporteres. 30. april 2007 avla arbeidsgruppen rapporten: "Karakterbruk i UH-sektoren ". Administrativ ordliste Terminologigruppen Som et resultat av at UHR ble bedt av departementet om å lage en studieadministrativ ordliste på 1000 ord. Terminologi gruppen nådde høsten 2006 målet med 1000 ord, og har i 2007 jobbet videre med kvalitetssikring av ordlisten og utvidet den med nye aktuelle termer. Styret tilrådde i møte 5. februar at arbeidet med utvikling og samording av administrativ terminologi viderføres. Arbeidsgruppen vil bli gjenoppnevnt ut Gruppen hadde to møter i 2007, og har blant annet jobbet med å forbedre basens funksjonalitet. NTNU ble kontaktet for å avklare kostnader rundt vertskap for og drift av basen. Gruppen er ledet av seniorrådgiver Stewart Clark, NTNU. Konferanser/seminar LMU-seminar 16. mars NSU og StL arrangerte et LMU-seminar på Høgskolen i Oslo fredag 16. mars Studentenes rolle i LMU, i samarbeid med UHRs utdanningsutvalg (teknisk tilrettelegger). Seminaret hadde 45 deltakere fra universiteter og høgskoler, og både studenter og ansatte var representert. Karaktersetting i UH-sektoren En felles plattform Utvalget arrangerte 24. januar en nasjonal konferanse om karakterbruk, sammen med analysegruppen. Målgruppene var karakterpanel, institusjonsledelse, fakultetsmøter, nasjonale råd og profesjonsråd, studiedirektører og andre interesserte i arbeidet med å få til en felles forståelse av karaktersetting i sektoren. Konferansen var et ledd i arbeidet med harmonisering av måten skalaen AF benyttes på. Det var 220 deltakere fra høgskolene og universitetene, studentorganisasjonene og Kunnskapsdepartementet. Innlederne var hentet fra UHRs analysegruppe, karakterpaneler, medlemsinstitusjoner, studentorganisasjon samt NIFU-STEP. Seminaret bidro i følge respons fra salen til bedre forståelse av dagens ståsted. Det ble slått fast at det er behov for og ønske om forbedring og forandring av rapporteringsrutinene, og det kom frem tydelige signaler om at bachelor- og masternivå bør håndteres ulikt. 9

10 Karaktersamling 29. oktober Utvalget arrangerte 29. oktober en karaktersamling for lederne av nasjonale fakultetsmøter, fagråd, nasjonale råd og profesjonsråd ved Høgskolen i Oslo. 70 mennesker samlet seg den 29. oktober for å diskutere karaktersetting i UH-sektoren. Møtet kom i stand på oppfordring som en oppfølging av konferansen i januar. Med en mindre forsamling enn i januar og mer tid til debatt fikk vi en grundigere og mer konsentrert diskusjon om sentrale problemstillinger enn tidligere. Nasjonal konferanse om kvalitetssikringssystemer Utdanningsutvalget startet i 2007 arbeidet med en nasjonal konferanse om kvalitetssikringssystem som arrangeres september