Utdanningsutvalget. Referat. Saksliste

Transkript

1 Utdanningsutvalget Medlemmer: Prorektor Berit Kjeldstad, NTNU Studiedirektør Monica Bakken, UiO (nestleder) (til kl. 1230) Prorektor Egil Gabrielsen, UiS (til kl. 1430) Prorektor Per Aarvik, KHiB Studiesjef Kjetil Solvik, NMH Prorektor Inger-Åshild By, NIH (til kl. 1200) Prorektor Olgunn Ransedokken, HiAk (leder) Studie- og forskningsdirektør Jan Atle Toska, HiBo Ørjan Arntzen, StL Karen Golmen, NSU Forfall: Prorektor Anne Øie, HVO (vara ikke innkalt pga sent forfall) Fra UHRs sekretariat: Seniorrådgiver Rachel Glasser (sekretær) Kommunikasjonsrådgiver Ann Elin B. Andersen Generalsekretær Ola Stave var til stede under sak 15/10 Seniorrådgiver Mona Majgaard var til stede under sak 15/10 og sak 18/10 Referat Møtedato: Møtetid: Kl Møtested: UHR Saksliste Sak 12/10 Sak 13/10 Sak 14/10 Sak 15/10 Sak 16/10 Sak 17/10 Sak 18/10 Sak 19/10 Sak 20/10 Sak 21/10 Godkjenning av innkalling og sakliste Utdanning + FoU Studentflyt DBH-prosjekt Internasjonalisering ECTS Users Guide Praksiskvalitet Livslang læring Etter- og videreutdanning Faglige tilbakemeldinger underveis i studiet Orienteringssaker Eventuelt

2 Sak 12/10 Godkjenning av innkalling og sakliste Innkalling og sakliste ble godkjent. Sak 13/10 Utdanning + FoU UHRs utdanningsutvalg og forskningsutvalg nedsatte i 2009 en arbeidsgruppe som skal definere, klargjøre og formidle hva FoU-basert utdanning skal innebære på ulike nivåer i utdanningen. Sekretær og medlem av arbeidsgruppen, Monica Bakken, informerte om arbeidet så langt og innledet til diskusjon. Utvalget mener rapporten kan bli et viktig dokument for sektoren som kan fungere som veiledning og som diskusjonsgrunnlag. Rapporten viser blant annet hvor mangfoldig FoUbasert utdanning kan være, og den pragmatiske tilnærmingen gjør rapporten anvendelig. Utvalget ønsker å invitere utvalgte miljøer til å komme med innspill før rapporten ferdigstilles. Studentene sender inn forslag til flere tiltak. Sekretær bringer momentene fra diskusjonen inn i arbeidsgruppen. Utvalgte mente blant annet at: NOKUTs bruk av minstekrav kan diskuteres mer utfyllende. Gruppen bør undersøke om NOKUT har gjort avklaringer rundt begrepet erfaringsbasert som kan brukes. Begrepene, og hvordan de brukes i rapporten, bør presiseres ytterligere. Det er inkonsekvent bruk av begrepene FoU-basert og forskningsbasert. Det er faktafeil i delen om kunstneriske fag (korrektur sendes sekretær). De to hovedperspektivene underviserens kompetanse og FoU integrert i studieprogrammene kan tydeliggjøres. Rapporten kan problematisere hvordan man skaper forskningskompetanse i en stab. Kvalifikasjonsrammeverket bør vies mer plass i rapporten, og rammeverket som verktøy (for å måle om målsetningen om FoU-basert utdanning blir oppfylt) bør inn i tiltakslisten. Ulikheten mellom femårige og treårige profesjonsutdanninger bør komme tydeligere fram i kapittel om profesjonsutdanninger. Hensikten med rapporten kan tydeliggjøres: En veiledende rapport som skal være et godt diskusjonsgrunnlag. Det er viktig med en god dialog med NOKUT.

3 Utvalgets medlemmer sender innspill og korrektur til sekretær innen 1. juni klokken Sekretær bringer momenter fra diskusjon og fra det som blir sendt på e-post inn til arbeidsgruppen. Sak 14/10 Studentflyt DBH-prosjekt Spesialrådgiver Benedicte Løseth orienterte om DBH generelt, og hvilke muligheter som ligger der, før hun oppdaterte utvalget på status for arbeidsgruppen som utreder og foreslår begrepsavklaringer knyttet til forståelsen av studentflyt og frafall av studenter i høyere utdanning. Arbeidsgruppen har valgt å bruke samme definisjon av en student som KD benytter i KD: Man må ha betalt semesteravgift på telletidspunktet 1. mars/1. oktober for å regnes som student. Perioden forut for dette, rekrutteringsperioden defineres ut. Gruppen benytter ellers begrepene studentflyt og frafall. Det vil komme en skriftlig rapport med begrepsavklaringer og forslag til analysemodeller som vil treffe ulike behov på nasjonalt og institusjonelt nivå. Modellene vil være allment tilgjengelige. Første delen av arbeidet vil være ferdig i november Utvalget ønsker dette arbeidet velkommen, og mener at den planlagte presentasjonsformen vil gjøre at dette blir brukt. Det er nyttig at alle institusjoner tar ut data fra samme database. Utvalget understrekte betydningen av at kvaliteten på dataene som legges inn i basen må være god. Utvalget tar saken til orientering. Sak 15/10 Internasjonalisering Hvordan og i hvilken retning bør Europeisk høyere utdanning utvikle seg, og hvordan er vi med på å påvirke dette? Beslutninger på europeisk nivå vil i neste omgang virke inn på oss selv. Hvordan jobber UHR strategisk i forhold til hvilke retning Europeisk høyere utdanning utvikler seg? Hvilken rolle skal UHRs utdanningsutvalg ha? Hvordan ønsker vi å påvirke utviklingen? Ola Stave informerte om aktuelle internasjonal begivenheter og trender, og innledet til diskusjon. EU 2020 vil foreligge i juli. Det viktigste for Norge er å forholde seg til Bolognaprosessen: Det er her vi kan påvirke mest. Kunnskapsdepartementet er hovedaktør og følger alle prosessene. Det som skjer i Bologna kan følges opp tettere i de sakene vi velger. EUA er en viktig arena der vi kan bidra, påvirke og holde oss informert. EUA arrangerer ulike typer seminar og møter som alle UHR-medlemmer kan delta på. UH-sektoren kan sannsynligvis bli mer bevisst på å delta på aktuelle arenaer, også nordiske, og UHR kan bli bedre til å spre informasjon om aktuelle møteplasser. Kan utvalget involvere seg mer på utdanningsområdet ved for eksempel å ta offisielle standpunkt i forhold til EUAs Life Long Learning Policy? Fra diskusjonen:

4 Det er viktig å debattere internasjonale spørsmål, slik at vi vet hvor vi står når vi for eksempel utarbeider strategier og når vi diskuterer mer tekniske saker. En kartlegging av hvordan internasjonalisering blir ivaretatt på de ulike institusjonene vil kunne være nyttig. Det kan på sikt være aktuelt å sette ned en gruppe som belyser ulike utfordringer vi ser på det internasjonale området, og som ser nærmere på om vi kan utvikle et felles begrepsapparat. Det er store variasjoner i utfordringer for ulike typer institusjoner, og størrelse og ressurser vil selvsagt også spille inn. Utvalget ønsker å ta saken opp på nytt til høsten med fokus på livslang læring. Saken tas opp på møte 14. september med fokus på livslang læring. Sak 16/10 ECTS Users Guide En arbeidsgruppe som har vurdert oppføling av endringer i ECTS Users Guide anbefaler at det utarbeides en karaktertabell i Grunnlag for vitnemål, Transcript of Records og i karakterutskrift. Gruppen anbefaler videre at det blir fastsatt retningslinjer som normerer studentene sin arbeidstid til timer per studieår og timer per studiepoeng innen høyere utdanning. Utdanningsutvalget takker utvalget for arbeidet. Utvalget slutter seg til arbeidsgruppens vurdering om at det er viktig at ordningene er forankret i institusjonene og at rapporten bør sendes på høring i sektoren. Utdanningsutvalget slutter seg til arbeidsgruppens vurdering av at ordningene bør forankres i UH-sektoren, og sender rapporten på høring før saken tas opp på nytt i utdanningsutvalget. Sak 17/10 Praksiskvalitet UHRs seks fagstrategiske organer for helse- og sosialfagutdanning oppnevnte en arbeidsgruppe som i utarbeidet og gjennomførte en omfattende kartleggingsundersøkelse av visse sider ved praksisstudiene ved til sammen 115 studieprogram fordelt på 33 UH-institusjoner og 21 profesjonsutdanninger. Undersøkelsen peker bl.a. på svakheter ved koordinering og samarbeid mellom UH-sektoren og aktuelle fagsektorer. Det foreslås en rekke tiltak for å bedre koordineringen og dermed oppnå økt kvalitet i praksisstudiene. Utvalget mener vi har fått en god rapport som peker på viktige utfordringer. Behovet for tydeligere lovfesting av et medansvar for utdanning for aktørene i alle relevante sektorer og endelige avklaringer om finansiering av praksisstudier, ble trukket fram som hovedmomenter. Dette må sikres gjennom et tettere samarbeid primært mellom Kunnskapsdepartementet (KD), Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLID) og Arbeidsdepartementet (AD). Videre må man sikre gode og mer standardiserte samarbeidsavtaler på flere nivå og innenfor alle arenaer der praksisstudier er aktuelt.

5 Problemstillingene gjelder sannsynligvis også for praksis på andre fagområder, som for eksempel lærerutdanningen og PPU. Mye tyder på at det finnes store hull når det gjelder kvalitetssikring av praksis, selv om praksisevaluering skal være en viktig del av institusjonenes kvalitetssikringssystem. Studentene pekte på at mange studenter på reise langt til sin praksisplass, noe som kan føre til en vanskelig økonomisk situasjon og frafall. Lærestedene bør også tydeliggjøre overfor studentene hva som er hensikten med praksis i profesjonsstudiene, og hvilken rolle studenten har. En begrunnelse for hvorfor man har praksis er også viktig overfor departement og samarbeidspartnere. Utvalget støtter forslagene i rapporten og ønsker å løfte saken til å gjelde for hele praksisfeltet. Utvalget er gjort kjent med at UHRs styre 15. april behandlet saken, og at det i referatet heter at styret slutter seg til fremsatte forslag. I tillegg til å peke på behovet for et mer samordnet lovverk og tettere samarbeid på tvers av departement, ser styret det som viktig at både fagmiljøer, ledelsen ved institusjonene og de andre aktuelle fagsektorene arbeider aktivt for å bedre samarbeidet på tvers av fagmiljøene, institusjonene og nivåene. Utdanningsutvalget ønsker å be styret om å sende ut et brev til institusjonene og informere om sine synspunkt. Utdanningsutvalget tar saken opp på nytt 30. november, med hele praksisfeltet som tema, og inviterer Trine Grønn til dette møtet. Utvalget ber UHRs styre om å sende ut et brev til institusjonene med informasjon om styrets synspunkt. Sak 18/10 Livslang læring Etter- og videreutdanning Er norsk høyere utdanning tilstrekkelig tilgjengelig og inkluderende overfor nye typer studenter, og er livslang læring en selvfølelig del av institusjonens virksomhet? Dette er et viktig felt. I Sverige blir etter- og videreutdanning omtalt som den 3. uppgiften, noe som nok også er tilfelle i Norge. Temaet berører mange utfordringer der noen stikkord er tilbud/etterspørsel, fleksibilitet, manglende ressurser i allerede pressede fagmiljø, konkurranse fra det private og ansvarsforhold. Utvalget ønsker å ta saken opp igjen til høsten. Utdanningsutvalget setter livslang læring på agendaen 14. september, og ber Jan Atle om å forberede saken.

6 Sak 19/10 Faglige tilbakemeldinger underveis i studiet Studentenes Landsforbund ønsker med sitt innspill å sette fokus på faglige tilbakemeldinger, utover tradisjonelle tilbakemeldinger ved eksamen. Utdanningsutvalget ber den nye studentorganisasjonen forberede en sak med konkrete bestillinger til høstens møte. Utdanningsutvalget ber NSO om å forberede saken til møte 14. september. Sak 20/10 Orienteringssaker 1. Fra UHR a) Kvalifikasjonsrammeverket: Oppfølging av kvalifikasjonsrammeverket Brev av til UHRs faglige underorgan Høring av forslag til læringsutbyttebeskrivelser for fag- og yrkeskompetanse og innpassing av fag- og yrkeskompetanse i et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Seminar om ph.d. og kvalifikasjonsrammeverket (se konferanser under) Brevene over kan lastes ned her: b) Revidert arbeidsplan for Utdanningsutvalget Vedlegg: Arbeidsplan (følger som eget vedlegg til innkallingen) c) Dannelsesaspekter i høyere utdanning Arbeidsgruppe Vedlegg: Mandat d) Oppnevning av GSU-utvalg (NB! Feil navn i brevet: Astrid Revheim skal være Astrid Revhaug) Vedlegg: Brev av til NOKUT e) Studietur for Utdanningsutvalget programkomiteen orienterer f) UUs leder og nestleder var invitert til møte med FU 15. april. De to utvalgene diskuterte FoUbasert utdanning og ph.d. og kvalifikasjonsrammeverket. Utvalgene oppsummerte med at det er ønskelig med jevnlige møter fortrinnsvis hvert semester og knyttet til konkrete saker. Aktuelle saker for samarbeid er midlertidige stillinger og internasjonalisering. 2. Internasjonalt a) Sverige: Høgskoleverket har et fuskeregister som viser hvor mange studenter som blir tatt og straffet for juks ved universiteter og høyskoler. KD opplyser til Universitas 28. april at det vil komme et veiledningsskriv, og at det også kan bli aktuelt å føre en nasjonal juksestatistikk. Vedlegg: Se 3. Fra Kunnskapsdepartementet a) Brev av : Spørsmålet om det kan kreves politiattest fra utenlandske studenter Vedlegg: Brev av b) Brev av : Spørsmål om politiattest for studenter som skal ut i praksis Vedlegg: Brev av med brev fra KD til Justis- og politidepartementet som vedlegg c) Brev av fra KD til Forskningsrådet: Oppdragsbrev til Norges forskningsråd om Kunnskapssenter for utdanning Vedlegg: Brev av

7 d) Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2010 Vedlegg: Rapporten kan lastes ned her: sjon-1.0.pdf 4. Konferanser og seminarer a) Karaktersamling 28. oktober 2010 og seminar om vurderingsformer 29. oktober, Scandic Oslo Airport b) Seminar om ph.d. og kvalifikasjonsrammeverket Arbeidsgruppe er nedsatt c) Coimbragroup: Fellesgradskonferanse på Solstrand Per Aarvik, KHiB, deltok for Utdanningsutvalget og informerte om konferansen. d) LMU-seminar vil arrangeres i september Til sak 1 c): Kjetil deltar fra Utdanningsutvalget, sammen med Olgunn, i arbeidsgruppen som skal se på dannelsesaspekter i høyere utdanning. Til sak 1 d): Utvalget ble bedt om å sende forslag til vararepresentanter til sekretær Til sak 1 e): Utdanningsutvalget legger høstens studietur i tilknytning til møtet 14. september. Studieturen blir fra september i Stockholm, med forbehold om at tidspunktet passer for det svenske Högskoleverket. Sekretær sender ut mer informasjon om kort tid. Til sak 3 a) Sekretær undersøker uklarhet i brev mht. hva som menes med botid. Til sak 4 c) Det er mange strukturelle hindringer i Europa for inngåelse av fellesgrader. Utdanningsutvalget bør vurdere om det er kommet nye momenter som bør inn i /komme i tillegg til veiledningen som ble utarbeidet om fellesgrader. Momenter som kan underbygge behovet for at UU tar saken opp med hensikt å komme med bestilling til KD for revisjon av regelverk: Nasjonale strukturelle hindringer for fellesgrader Nasjonale forskjeller på ansettelsesvilkår Nasjonale regler hindrer ansettelser MA-program; Uensartet regelverk om Tuition Fee fører til underfinansiering for den norske delen av en fellesgrad. Institusjonene får ikke kreditert oppnådde studiepoeng på tilfredsstillende måte i den resultatbaserte finansieringsmodellen Ph.d.-program; Ansettelseregler får heller ikke uttelling i rbo Utdanningsutvalget tar sakene til orientering med de merknadene som fremkom. Sak 11/10 Eventuelt Videreutdanningenes plassering i kvalifikasjonsrammeverket Utdanningsutvalget har mottatt et brev fra prorektorforumet om videreutdanningenes plassering i kvalifikasjonsrammeverket Utdanningsutvalget sender svarbrev til prorektorforumet om at saken vil bli tatt opp på møte i utvalget 14. september

8