Utdanningsutvalget. Forfall: Studiedirektør Monica Bakken, UiO Trine Oftedal, NSO. Fra UHRs sekretariat: Rachel Glasser

Transkript

1 Utdanningsutvalget Medlemmer: prorektor Berit Kjeldstad, NTNU (nestleder) studiedirektør Heidi Adolfsen, UiT møtte for studiedirektør Monica Bakken, UiO studie- og forskningsdirektør Jan Atle Toska, UiN studiedekan Øystein Lund, MF studiesjef Kjetil Solvik, NMH prorektor Inger-Åshild By, NIH rektor Steinar Nebb, HiNT prorektor Olgunn Ransedokken, HiAO (leder) studiesjef Marina Trogen Hansen, HiH André Christiansen, NSO, møtte for Trine Oftedal, NSO Nils Magne Killingberg, NSO Forfall: Studiedirektør Monica Bakken, UiO Trine Oftedal, NSO Fra UHRs sekretariat: Rachel Glasser Fungerende leder i FS, Anne-Lise Lande, møtte under sak 25/12 fra kl UH-ped gruppen v/leder Gunn Engelsrud og sekretær Hans Erik Lefdal møtte under sak 27/12 fra kl

2 Referat Møtedato: 18. september 2012 Møtetid: kl Møtested: UHR, Pilestredet 46 b, 6. etg. Forslag til saksliste Sak 22/12 Godkjenning av innkalling og sakliste Sak 23/12 Digitalisering og fleksibel læring Dialog med KD (notat ettersendes) Sak 24/12 Ekspertgruppe for digital vurdering og eksamen. Sak 25/12 UU og FS dialog og oppfølging av felles saker Sak 26/12 Rapportering til DBH Organisering og sortering av fagområder Sak 27/12 UH-pedagogikk møte med leder og sekretær for arbeidsgruppe Sak 28/12 Frafall i studier det underrepresenterte kjønn Sak 29/12 10 år siden kvalitetsreformen ble innført - konferanse Sak 30/12 Orienteringssaker Sak 31/12 Eventuelt Sak 22/12 Godkjenning av innkalling og sakliste Utdanningsutvalget godkjente innkalling og sakliste Sak 23/12 Digitalisering og fleksibel læring Saksdokumenter: Utkast til notat fra Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet (KD) ønsket å diskutere et notat om digitalisering og fleksibel læring med Utdanningsutvalget, men måtte melde forfall til møtet. Utdanningsutvalget (UU) mener det foreløpige notatet fra KD gir en grundig, poengtert og oversiktlig presentasjon av dagens ulike tiltak innen digitalisering i norsk høyere utdanning. Som notatet viser har regjeringen store ambisjoner gjennom Digital agenda Norge 1 der målet er at Norge skal ligge i front internasjonalt i å utvikle en digital forvaltning. I forbindelse med Kvalitetsreformen fra 2003 var det store forventninger til IKT som didaktisk virkemiddel for bedre læring for studentene og som en mulighet for utdanningsinstitusjonene til å tilby undervisning til studenter i alle deler av landet. Målene kan ikke sies å være innfridd og det har stått litt stille i høyere utdanning i forhold til i videregående opplæring. Det er store variasjoner mellom institusjonene. 1 Se: 2

3 KDs oversikt bekrefter behovet for en mer helhetlig koordinering av mange gode tiltak som er satt i verk. Selv om sektoren skal ta sin del av ansvaret for å møte dagens utfordringer på feltet, savner utvalget større tydelighet, helhetstenkning og et bedre virkemiddelapparat fra KDs side. UU har tatt digitalisering og læring opp med den nyopprettede UH-ped gruppen, og feltet vil være et viktig fokusområde videre for UU i dialog med bl.a. Norgesuniversitetet og e-campus. Det er ønskelig å diskutere virkemiddelapparatet for å skape endringer innen høyere utdanning med KD. Utviklingen innen forskning de siste 30 årene viser at virkemidler er viktige. I dag er mye overlatt til ildsjel aktivitet, og det er viktig å få utvikling av nye former for læring som en del av systemtenkningen på lærestedene. Det bør være en naturlig del av ledelsesansvaret og ha en tydelig strategi for å øke statusen til undervisning og læring i en digital verden. Med mer status for fleksibel læring vil vi kunne få økt volum og bedre kvalitet. UU fremhevet at det burde kunne gis såkalte utdanningssemestre slik det i dag innvilges forskningssemester innen forskning. Et utdanningssemester kunne brukes til for eksempel å forske på hva som gir god læring. Gode rammebetingelser/incentiver og prestisje/status er grunnleggende for å få fart på utviklingsarbeidet på dette feltet. Mange institusjoner har et stort regionalt ansvar og fleksibel utdanning gjør at en kan møte regionene på en annen måte enn før. Vi får en ny studentgruppe som er eldre enn før, som har vært eller er i arbeidslivet, som ofte er meget motiverte og som presterer godt. Det skjer mye bra på institusjonene med mange spennende «cases», og det kunne vært interessant å forske mer på nye metoder for undervisning og læring som anvendes i dag. Slike cases vil kunne deles og være til inspirasjon for andre. UUs leder og sekretær forsøker å få et møte med KD for å diskutere strategiske satsninger, strukturelle og kapasitetsmessige hensyn og incentiver. Har departementet riktig virkemiddelapparat? Kan departementet ta initiativ til mer forskning på feltet? Hvilken rolle skal NOKUT ha når det gjelder krav til IKT? Det bør vurderes om saken skal løftes inn for UHRs styre, slik at det ev. kan komme en bestilling fra UHRs styre til departementet om mer handling innen digitalisering og fleksibel læring. UU ber den nyopprettede UH-ped gruppen om å vurdere en mulig erfaringskonferanse om fleksibel læring. 3

4 UUs leder og sekretær får fullmakt til å be om et møte med KD for å gi innspill til mottatt notat, og rapporterer tilbake til UU på neste møte. Leder vurderer om saken bringes inn for UHRs styre. Utvalget opprettholder dialogen med UH-pedgruppen om digitalisering og læring, og foreslår at gruppen arrangerer en erfaringskonferanse. Sak 24/12 Saksdokumenter: Saksnotat fra Norgesuniversitetet Ekspertgruppe for digital vurdering Norgesuniversitetet (NUV) har tatt initiativ til at det nedsettes en digital ekspertgruppe for digital vurdering og eksamen og inviterer Utdanningsutvalget til samarbeid. Utvalget er positive til at det etableres en ekspertgruppe for digital vurdering, og mener initiativet vil være en videreføring og konkretisering av diskusjoner Utdanningsutvalget har hatt om digitalisering av UH-sektoren på sitt interne seminar, i utvalgsmøter og i notat til UHRs representantskapsmøte. Det er et stort område, og en ekspertgruppe kan bidra til nasjonal koordinering. Gruppen bør være en ressursgruppe, og ikke en nasjonal styringsgruppe. I mandatet bør det tydeliggjøres hva gruppen skal brukes til og ulike problemstillinger skisseres. Utfordringer bør synliggjøres. Det bør også vurderes en tidshorisont i mandatet, og det er ønskelig at ekspertgruppen rapporterer tilbake til UU og NUV på angitt tidspunkt slik at videre arbeid kan vurderes. Utvalget pekte på at det er mye fagpersonale foreslått som medlemmer i gruppen, og mener det er viktig at også administrativt personale er representert. Utvalget ønsker å få forslag til mandat og gruppesammensetning tilbake før gruppen settes ned. Dette kan gjøres på neste utvalgsmøte eller som e-post sak, avhengig av tidsaspektet. Sekretær undersøker dette nærmere med direktør for Norgesuniversitetet. Utdanningsutvalget, ved leder og sekretær, jobber videre sammen med Norgesuniversitetet for å få satt ned en ekspertgruppe for digital vurdering og eksamen, og til å utarbeide et mandat i tråd med diskusjonen i møtet. Mandatet og gruppesammensetning sendes Utdanningsutvalget for kommentarer før ekspertgruppen nedsettes. UHRs administrasjonsutvalg inviteres med i arbeidet. Sak 25 /12 Forholdet Utdanningsutvalget og Felles studentsystem På maimøtet i UU ble forholdet mellom utvalget og Felles Studentsystem (FS) tatt opp som eventuelt sak, og det ble vedtatt å invitere FS til dialog. 4

5 Fungerende leder i FS, Anne-Lise Lande, møtte til dialog med utvalget. FS orienterte om FS som samarbeidstiltak med et styre og årsmøte, og institusjonene som oppdragsgivere. FS er opptatt av å ha en god dialog: Det er mange grenseoppganger og saker det er viktig å samarbeide om. Hvordan skal forholdet være mellom FS og UHR systemet? Hvem setter premissene? Det skjer mye standardisering som institusjonene må innrette seg etter. Hvem bestemmer vesentlige problemstillinger? Det er viktig å ha en god dialog mellom systemene og samarbeidsformer som ikke er for tungvinte. Både UU og FS må spørre seg hva som er av prinsipiell viktighet og hva som er av mer pragmatisk art. UU spurte om hvordan kommunikasjonen mellom institusjonene og FS er. Hvordan ønsker FS at institusjonene skal påvirke og komme med forslag til definisjoner av det som skal registreres? Hva er for eksempel en digital, fleksibel utdanning, og hvordan registreres den i FS? Når går en utdanning over til å bli digital og/eller fleksibel? FS nedsetter egne ekspertgrupper, for eksempel for godkjenning, med representanter fra institusjonene. Disse gruppene opererer på detaljnivå. I tillegg har FS planleggingsgrupper som hjelper med drift og overordnete spørsmål. Lande orienterte om den relativt nye Fagpersonweben som innehar en del muligheter noen har savnet fra MSTAS. Her kan undervisningspersonale gå inn å følge opp studentene. FS er i dag et Samarbeidstiltak. Det diskuteres andre måter å organisere FS på, for eksempel som et foretak. Det er en fordel at det er sektoren selv som eier FS, blant annet for å få en god balansegang mellom institusjonelle løsninger og rasjonalisering. Det jobbes med å gjøre FS-data mer anvendelig, også for ledelsen. LIST har ikke blitt mye brukt, og FS jobber nå med å anskaffe et nytt verktøy. Målet med et nytt verktøy vil være økt brukervennlighet, og mer tilgjengelige data. Planen er å ha nytt rapportverktøy på plass innen mars UU mener betydningen av FS som virkemiddel for ledelsen bare vil bli større og større, og det er viktig å ha gode tall. Det vil alltid være gi og ta i standardiseringsarbeid, men økt standardisering og mindre særordninger vil være en stor fordel for mobilitet. Samtidig bør det være en god balanse mellom administrative system og faglige hensyn, og visse justeringer/tilpasninger bør være mulige. FS oppdaterte også utvalget når det gjelder status for noen felles saker: Mal for vitnemål: Styret i FS gjorde nylig vedtak om å implementerer malen og at muligheten for å skrive ut vitnemål utenom mal fjernes etter hvert. FS avventer noen siste avklaringer vedrørende malen, før de kan si mer om når malen blir klar. Felles mal for karakterutskrifter: FS trenger beskrivelse av karaktersystemet fra UHR før malen er klar. Malen kan gå til test i oktober om de får inn tekst. 5

6 Lande orienterte også om andre prosjekt som USIT har fått midler til: Ny godkjenningsdatabase (erstatter gamle NAG), ny godkjenningsmodul i FS (kommer før ny NAG database). Den nye godkjenningsmodulen, som forventes ferdig i oktober, skal fremme mobilitet på tvers av institusjonene, mer utveksling av data og mindre papir. Det skal også komme et system for å samordne rutiner for juks og annullering av eksamen og utestengte studenter: RUST. RUST testes internt i oktober og skal være ferdig 12. desember i år. Det jobbes også med å få på plass en vitnemålsdatabank som skal være ferdig i slutten av oktober. Utdanningsutvalget opprettholder dialogen med FS og får besøk av FS på utvalgets møter med ujevne mellomrom. Sak 26 /12 Organisering og sortering av fagområder Saksdokumenter: Notat fra seniorrådgiver Eirik Lien, NTNU Saken var en oppfølging fra møte i UU mai der en arbeidsgruppe ble satt ned for å se nærmere på dagens inndeling/kategorisering av fag i Database for høyere utdanning (DBH). Hvem bestemmer hva DBH skal ha av data, og organiseringen av dette? Tallene brukes i strategiske øyemed både i Kunnskapsdepartementet og i institusjonene. Kunnskapsdepartementet er eier av DBH og bestemmer hvordan DBH skal være. Er det departementet som er adressant for saken i første omgang? Inndelingen i DBH er ikke funksjonell i dag og bør ses på med et helhetlig blikk (i dag utgjør for eksempel HF-fag én gruppe, mens tanntekniker er en annen). Sammensatte fag er også et problem. Når en først tar en gjennomgang bør en også se på hvordan fag deles inn i andre databaser og på hvordan mulighetene er for samordning. Det kan også være internasjonale prosesser på gang, som det er viktig å henge seg på tidlig. Også vitenskapsdisiplinene er trolig modne for revisjon og bør vurderes i denne sammenheng. Ved å gå dypere inn i materien kan vi få til en kartlegging og foreslå hvordan arbeidet tas videre. Utvalget ønsker først, via UHRs styre, å drøfte saken med departementet og høre om det eksisterer planer om å foreta seg noe på dette feltet, og eventuelt i dialog med hvem. Leder og sekretær får fullmakt til å utarbeide sak til UHRs styre basert på dokumentene og diskusjon i utvalget, med anmodning om å ta saken videre til Kunnskapsdepartementet. 6

7 Sak 27/12 arbeidsgruppe UH-pedagogikk møte med UUs nyetablerte Saksdokumenter: Universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse, utredning fra Norsk nettverk for universitets- og høgskolepedagogikk UUs nyopprettede arbeidsgruppe for UH-pedagogikk hadde sitt første møte 4. mai i år, og avholdt sitt 2. møte 13. og 14. september. UU ønsker å ha en innledende dialog med gruppen for å få en samforståelse av mandat og arbeidsoppgaver. Leder av arbeidsgruppen Professor Gunn Engelsrud, Norges idrettshøgskole og nestleder og sekretær Seksjonsleder Hans Erik Lefdal, UMB, møtte til dialog. Gunn Engelsrud fortalte om arbeidet i gruppen etter to møter: Gruppen lager et fundament for videre arbeid ved å se på sentrale dokument: Én ph.d.-grad for fremtidens behov, Universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse, Dannelsesaspekter i utdanning og FoU+Utdanning = Sant. Hvordan virker anbefalingene i disse rapportene faktisk inn i våre utdanninger? Hva kan de bety for kvalitet i utdanningene, i undervisning og læring, at forslagene realiseres? Arbeidsgruppen og utdanningsutvalget drøftet hvordan vi kan gjøre utdanning tydeligere i UH-sektoren og løfte fram resultater for å gi utdanning mer status. Hva er kriterier for hva som er god utdanning? Kommer man fram til kriterier kan disse brukes av ledere inn i sine vurderinger etc. Samfunnet utenfor lærestedene er sterke premissleverandører: Hvordan påvirker det den pedagogiske hverdagen? Det er krevende å være fagperson når både standardisering og skreddersøm forventes. Vi har i dag et organisatorisk og pedagogisk mangfold, og det er mange veier til målet. Å sette mangfoldet i system krever ledelse. Det må skapes arenaer i UH-systemet for å utvikle pedagogikk, og for å få didaktiske diskusjoner. Utfordringer knyttet til IKT og læringsutbytte kan være ett tema til slike møteplasser. Betydningen av mer FoU på utdanning og hva som gir best mulig læring ble fremhevet i møtet. Hvordan finner god læring sted? Forskningsrådets program Utdanning2020 har hovedfokus på lærerutdanning, og dette er ikke nok. Institusjonene trenger bedre rammebetingelser for å kunne forske på egen utdanning. Slik FoU-aktivitet bør være internasjonal, og bør inkludere både studenter og ledelse. Betydningen av å få opp statusen til det å undervise ble fremhevet: Vi trenger flere insentiver. Muligheten for et utdanningssemester, eller undervisningssemester, ble lansert igjen (jfr. sak 23/12). Hvordan få til de gode prosjektene og de gode utdanningssemestrene? 7

8 UU og arbeidsgruppen diskuterte hvordan vi kan ta rapporten Universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse videre. UH-ped gruppen foreslår en forskriftsendring som tydeliggjør hva som kreves av basiskompetanse. Hva mener vi med dokumentert relevant kompetanse? Hva menes med dokumentajon? UU ønsker seg skriftlig innspill fra arbeidsgruppen før saken tas videre. Selv om det er tynt det som står i forskriften i dag ble det stilt spørsmål om det er andre måter å gå videre på. Ved for eksempel å lage et dokument, en UHR rapport, som kan spres til sektoren vil en kanskje kunne inspirere til større endring ved å vektlegge dette som noe kreativt og morsomt å jobbe med. En rapport som legger vekt på praksis og handling vil trolig være vel så effektfullt som en forskriftsendring. Utdanningsutvalget takker for innspill og ser fram til videre dialog og konstrukivt samarbeid. Sak 28/12 Frafall i studier Det underrepresenterte kjønn Saksdokumenter: Brev fra Likestillings- og Inkluderingsrådet v/høgskolen Stord/Haugesund til UU av 2. juli 2012 UU mottok 2. juli i år et brev fra Likestillings- og Inkluderingsrådet ved Høgskolen Stord/Haugesund som tar opp hva som skjer med det underrepresenterte kjønn etter at de har påbegynt sine studier. Likestillings- Inkluderingsrådet ved Høgskolen Stord/Haugesund tar opp en viktig sak, som utvalget mener rådet kan jobbe mer med lokalt, men anser ikke dette som en sak for Utdanningsutvalget. Frafallsproblematikk på nasjonalt plan er en viktig sak som utvalget vil ta opp i større bredde ved en senere anledning. Leder og sekretær får fullmakt til å utforme svarbrev til Likestillings og Inkluderingsrådet ved Høgskolen Stord/Haugesund Sak 29/12 10 år siden kvalitetsreformen ble innført - konferanse I 2013 er det ti år siden kvalitetsreformen ble innført, og UHRs sekretariat foreslår en konferanse forankret i Utdanningsutvalget for å markere begivenheten. 8

9 Utvalget er positive til at sektoren arrangerer en konferanse, og ønsker at det skal være sektorens egen markering. Det ble foreslått en todagers konferanse sent i mai. Politisk kan dette også være en god tid å ha arrangementet på, og vi kan blant annet ha en større paneldebatt med politikere etc. Konferansen kunne legge et grunnlag for en ny evaluering av reformen, og også for kommende innspill om en utdanningsmelding. Utvalget ønsker en konferanse som stiller spørsmål ved hva som har skjedd med kvalitet siden innføringen av reformen, og som er rettet mot det vitenskapelige miljøet og de faglige tilsatte. Hvordan kan vi løfte frem de gode utdannerne? Hvordan får vi til FoU-basert utdanning? Konferansen bør være fremtidsrettet og opptatt av nye perspektiver når det gjelder hva vi etterspør når det gjelder kvalitet. Det kom forslag om å få en innleder som ser oss utenfra, også i et internasjonalt perspektiv. Hvordan definerer vi kvalitet i dag, ti år etter reformen? Har reformen bidratt til at vi har fått mer helhetlige utdanninger? Fleksibel læring, utdanningsledelse og internasjonal studentmobilitet ble også nevnt som aktuelle tema. Det vil være mulig å trekke frem en del punkter fra notatet Utdanning 2020 som det kan bygges videre på i planleggingen. Utvalget ønsker en programkomité som blant annet består av fire fra UU, inkludert NSO, og to fra Forskningsutvalget. Leder og sekretær får fullmakt til å sette ned en programkomité som arrangerer en konferanse våren Sak 30/12 Orienteringssaker 1. Fra UHR og UU a) UHRs representantskapsmøte november om kompetansebehov. Generalsekretær Ola Stave orienterte. Skisse for UUs parallellsesjon sendes utvalget for innspill. b) Utdanningsmelding. Generalsekretær Ola Stave orienterte. Vedlegg: Utklipp fra referat fra UHRs styremøte 28. august. c) Vitnemålsdatabase d) Veiledningen Forsikrings- og erstatningsrettslige spørsmål vedrørende studenter i universitets- og høgskolesektoren. Se: 2. Fra KD a) Evalueringen av kvoteordningen Vedlegg: Brev fra KD av Fra andre 9

10 a) Vox: Høring om kompetanseframskrivingsmodell Se: 3. Konferanser og seminarer Avholdte konferanser: a) The Social Contract of Higher Education:EAIR 34th Annual Forum 2012, Stavanger, Norway, 5-8 September 2012 b) EAIE konferanse i Dublin september Kommende konferanser: a) NTNU og UHR arrangerer konferanse om utdanningsledelse i Trondheim 24. og 25. september. b) Jusseminar i Kunnskapsdepartementet 26. september c) UHRs karaktersamling planlagt 26. oktober 2012 d) UHRs konferanse om dannelse i utdanning, planlagt 14. og 15. mars Internasjonalt a) EUA raport: Mobility: Closing the gap between policy and practice. Maunimo: Mapping university mobility of staff and students. Se: b) Orientering fra HØGUT-møte september. Olgunn Ransedokken orienterte. Utdanningsutvalget tar sakene til orientering. 10