RAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM ÅRSRAPPORT 2012

Transkript

1 1 RAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM ÅRSRAPPORT 2012

2 2 Årsrapportering Formål: Rapporteringen skal: dokumentere og formidle resultater og metodikk i Boligsosialt utviklingsprogram overfor oppdragsgivere lokalt og sentralt, andre kommuner og aktører utenfor programmet være et styringsverktøy og dokumentasjonsgrunnlag for drøfting av strategivalg, framdrift og økonomi mellom oppdragsgivere og programledelse lokalt i den enkelte kommune og sentralt i Husbanken. Rapporteringen danner grunnlag for videreutvikling av programmet lokalt og sentralt, og for politikkutforming danne grunnlag for oppfølgingsmøte av samarbeidsavtalen og program- og aktivitetsplan mellom oppdragsgivere - politisk/administrativ ledelse i kommunen og Husbanken. Møtet holdes i kommunene. Frist: Årsrapportering leveres hvert år. Innhold: Årsrapporteringen omfatter rapportering på programmets hovedmål, delmål og lokale mål. Rapporteringen gjelder for programåret. Generell programinformasjon Programnavn: Krafttak for vanskeligstilte på boligmarkedet Kommune : HAMAR Programleder: MIGUEL DA LUZ Programansvarlig: RÅDMANN Programstart: 2009 Rapporteringsår: 2012 Rapporteringsdato: Utfylt av: Terje Pedersen/ Hege Boberg Nyjordet / Miguel da Luz Telefon: E-post: boligsosial-avdeling@hamar.kommune.no

3 3 1.1 Anskaffe og beholde bolig 1. Rapportering på hovedmål Hovedmål Flere vanskeligstilte på boligmarkedet har egnede boliger Status behov pr Status behov pr Resultat: Antall husstander som har fått egnet bolig i løpet av året A. Antall husstander uten eid eller leid bolig Dette omfatter husstander som bor ute, bor i akutt- og døgnovernatting, bor i krisesenter, bor i gjennomgangsbolig (midlertidig bolig), skal utskrives fra institusjon eller løslates fra fengsel innen 2. mnd., bor hos venner og kjente. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) Formålet med disse kolonnene er å vise til en utvikling/resultat i lys av behov. Tallene i kolonnen vil ikke nødvendigvis være sammenfallende med resultat fra kolonnene til venstre. Eventuelle kommentarer Opplysninger knyttet til behov og resultater som belyser tallmaterialet nærmere, eksempelvis om det er spesielle målgrupper kommunen har prioritert.. Her kan også inngå forklaringer på eventuell usikkerhet ved tallene, eller årsakssammenhenger. Som eksempelvis utvikling på boligmarked, endringer i regelverk og virkemiddelbruk etc. I tillegg kommer 28 som ble bosatt i private boliger. Bosettings- og inkluderingskontoret bosetter privat, her finnes ikke eksakt tallmateriale (ca 10). B. Antall husstander med fare for å miste boligen Dette omfatter husstander som er begjært utkastet, er uten gyldig leiekontrakt, har for høye boutgifter. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) C. Antall husstander med uegnet bolig Dette omfatter husstander som bor i boliger med dårlig fysisk standard, som bor i boliger som ikke er utformet etter deres spesielle behov, eller som bor i for liten bolig. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) Sikre tall finnes ikke Tallene er usikre. Samlet resultat innenfor 1.1. Vurder samlet resultatoppnåelse i lys av overordna mål og strategier for boligsosialt utviklingsprogram: Er det spesielle tiltak/virkemidler som har bidratt til flere egnede boliger? Særskilt prioritert område Særskilt prioritert område i 2013 Status behov pr Status behov pr Resultat: Antall husstander som har fått egnet bolig i løpet av året Eventuelle kommentarer Antall barnefamilier med boligbehov Gjelder samlet antall husstander i alle boligsituasjoner (A, B og C.) 5 + Registreres fra 2013

4 4 1.2 Kvalitet på boliger, bomiljø og bo oppfølging * Økt boligkvalitet * Bedre bomiljø *Økt kvalitet på bistand til boligsøkere og beboere Beskriv innsats og resultatoppnåelse innenfor ett eller flere av målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan være: Fysisk opprusting av boligmassen og forbedring fellesareal og uterom. Lokalisering/integrering av botilbud i egnede bomiljø. Nærmiljø- og bomiljøtiltak, vaktmestertjeneste, bomiljøarbeider mv. Oppfølging av boligsøker og beboere mv., innflyttingsrutiner, praktisk veiledning for å ta vare på boligen. Boligkvalitet: Forsøker å være mer bevisst på dette ved innkjøp (via byggforvaltningen), kommunen har årlig HMS-gjennomgang av boliger, samt sjekkliste ved utskiftninger. Vedlikeholdsetterslepet er kjent via boligplanen. Boligsosial avd. har bedt rådmannen se på muligheter for at midler (inntil 20 mill kr.) ved salg av boliger blir pløyd tilbake til vedlikehold og boligframskaffelse. Økt kvalitet på bistand til boligsøkere og beboere: Kommunen forsøker å øke kvaliteten på dette ved helhetlig bruk av alle boligvirkemidler (innført eget saksbehandlerteam), samt å innføre faseinndelt og vedtaksbasert oppfølging. Bedre bomiljø: Det er iverksatt arbeid for å fremskaffe mer egnet bolig til 8 mennesker med ROP-lidelser. Saken behandles politisk vår Det er avsatt midler i økonomi- og handlingsplanen. Det er i tillegg - i samarbeid med NAV - leid inn boliger via private aktører for å møte behovet for boliger til akutt beredskap, såkalte gjennomgangsboliger.

5 5 2. Rapportering på delmål Delmål A Det boligsosiale arbeidet er kunnskapsbasert, utviklingsrettet, og av høy faglig kvalitet A.1. Kunnskap om boligbehov Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være kommunens arbeid med å få bedre oversikt over boligbehov, eks systemer for å kartlegge vanskeligstilte gruppers boligbehov: I påvente av egnet saksbehandlingsverktøy, er det utarbeidet egen database. Den er ikke fullgod med hensyn til alle etterspurte måldata. Det jobbes kontinuerlig med forbedringer. Vi har fokus på kartlegging og registrering. Vår utstrakt utadrettet virksomhet overfor både brukere og samarbeidspartnere har bidratt til økt kompetanse om og innsikt i boligbehov. A.2. Kunnskap om bruk av boligsosiale virkemidler Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette gjelder alle boligsosiale virkemidler som kommunen rår over, og ikke eksempelvis kun økonomiske virkemidler. Vi har fokus på intern opplæring og samhandling/samarbeid omkring virkemiddelbruk. A.3. Intern kompetanseheving Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være ulike former for kompetanseutviklingsarbeid internt. For eksempel innsats og resultater med felles faglig plattform for boligsosialt arbeid, booppfølging (Ev. i samarbeid med andre kommuner/ aktører.) Rekruttering for å dekke kompetansebehov i organisasjonen mv.. Vi har hatt intern opplæring i 2012, med bl.a. jurist på områdene forvaltningsrett, forskrift for tildeling av kommunal bolig, startlån, bostøtte. Vi har rekruttert nye medarbeider for å dekke behovet for sakebehandlere, og som ekstra ressurs på grunn av høyt sykefravær.

6 6 A.4. Annet arbeid med kunnskap og kompetanse *Kunnskap om organisering av det boligsosiale arbeidet *Etablering av nettverk for kunnskaps- og erfaringsdeling * Eventuelt annet Beskriv innsats og resultater i programåret innenfor ett eller flere av målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan være: kunnskapsgrunnlag om ansvar-, roller- og oppgavefordeling på strategisk og operativt nivå i kommunen, nettverk og læringsarenaer for kunnskaps- og erfaringsdeling- internt og med andre kommuner/fagmiljø mv. Innført egne fagmøter (obligatorisk for hele avdelingen) for drøfting av ulike saker. Eget kurs i regi av Lindorff. KBL-konferansen. Deltakelse i Fylkesmannens nettverk for oppfølgingstjenester i bolig. Kurs i regi av Husbanken. Egen opplæring i startlån hos Husbanken. Kurs og opplæring utad for eksempel dagskurs snart voksen (til pårørende), to ganger i året. Bosøtte og boligvirkemidler til Sykehuset-Innlandet v/habiliteringstjenesten i Hedmark. Kurs/møter med politiske miljøer i Hamar, Kommunenes sentralforbund (nyansatte i flyktningstjenesten). Nettverk mellom programledere i kommunene i innlandet som deltar i programmet. Delmål B Det boligsosiale arbeidet er godt forankret og gjennomført med aktiv samhandling med brukere og eksterne samarbeidsaktører B.1. Forankret boligsosialt arbeid på strategisk og operativt nivå Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være i form av integrering av mål, strategier og tiltak i boligsosialt arbeid inn i formelle plandokumenter og budsjetter Godt forankret strategisk, det arbeides kontinuerlig for å forankre boligsosialt arbeid på operativt nivå. Benyttet ekstern coach for å bidra til teambygging og forankring internt i kommunen. B.2. Klargjort ansvar-, rolle- og oppgaveplassering på strategisk og operativt nivå. Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være ulike former for organisatoriske og andre -tiltak for å oppnå en bedre og mer helhetlig boligsosial innsats. Det utarbeides skriftlige grensesnittbeskrivelser mot samarbeidende enheter internt (innfordring, byggforvaltning, bosettings- og inkluderingskontoret, økonomiavdelingen. Praksis har vist at muntlige avtaler ikke holder.

7 7 B.3. Internt og eksternt samarbeid Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være samarbeid med, andre kommuner, brukere og frivillige organisasjoner, andre statlige aktører, private aktører og/eller annet. Se tidligere beskrivelse. Oppgaveplassering og samarbeid omkring helhetlig bruk av virkemidler ved bosetting av flyktninger er prioritert område. B.4. Annet arbeid med forankring- og samarbeid *Utvikling av rutiner og systemer. * Samfinansiering av tiltak/aktiviteter med andre. *Eventuelt annet Beskriv innsats og resultater i programåret innenfor ett eller flere av de målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan eksempelvis være: Rutiner og systemer for samordning og koordinering eks tildeling for å sikre boligflyt. Rutiner og samarbeid for å redusere antallet utkastelser og begjæringer, restanser på lån og husleie. Rutiner og samarbeid med helseforetak og kriminalomsorg for å sikre egnet bolig. Informasjon til innbyggere og samarbeidspartnere om bostøtte, startlån og tilskudd osv. Etablert faste møter med NAV og bosettings- og inkluderingskontoret. Kontaktmøter med kriminalomsorgen, kontaktmøter med kirkens sosialtjeneste, DPS/LAR. For boligsosial avdeling er det viktigste som har skjedd i 2012 at det har blitt etablert et saksbehandlerteam slik at sårbarheten er redusert og at man i større grad har fått et fagmiljø å spille på. Det vil gi økt mulighet for helhetlig bruk av boligvirkemidler. Avdelingen har også fått på plass avtale med innfordringen vedr. utkastelse. Avtalen går ut på at Boligsosialavdelinge er "banksjef" i forhold til startlån og oppsigelse ved mislighold av lån. Arbeidet med å etablere bygging av åtte boliger for ROP-pasienter, vi er i startfasen. Kommunen skal også prøve ut delt eierskapsmodell, direktebosetting av flyktninger ved bruk av startlån og boligskolekonseptet er også så smått startet opp.

8 8 Delmål C Det boligsosiale arbeidet er planlagt og gjennomført med effektiv bruk av virkemidler C.1. Økonomiske virkemidler Tall kan hentes fra annen rapportering til Husbanken Antall fullfinansierte boligkjøp med startlån Herav antall med fastrente Antall boligkjøp hvor startlån utgjør del av finansiering (samfinansierte boligkjøp) Antall boligkjøp med startlån, boligtilskudd Antall startlån som har muliggjort overgang fra kommunalt disponert bolig til egen eid bolig Antall tilskudd til tilpasning, ev. sammen med startlån, benyttet til private boliger Resultat i løpet av året Eventuelle kommentarer Opplysninger som belyser tallmaterialet nærmere Dette er allerede rapportert på i Startsak og er tilgjengelig for Husbanken. Antall bostøttemottakere Januar avslag = 1051 saker totalt 1010 C.2. Kommunalt disponerte boliger, søknader og tildelinger Tall kan hentes fra kommunens rapportering til KOSTRA Antall kommunalt disponerte boliger 521* Antall fremskaffede kommunalt disponerte boliger med tilsagn om boligtilskudd 13** *Innbefatter ikke omsorgsboliger, trygdeboliger eller boliger med heldøgns bemanning. **13 boliger, 14 boenheter Antall fremskaffede kommunalt disponerte boliger med tilsagn om investeringstilskudd 0 (ikke kjent for boligsosial avd). Antall nye søknader om kommunalt disponerte boliger 243 Antall nye tildelinger av kommunal utleiebolig 37 C.3 Samlet/helhetlig resultatoppnåelse Vurder resultatoppnåelse i lys av mål og strategier i lokalt programarbeid Aktuelle problemstillinger kan eksempelvis være: Er enkelte målgrupper spesielt prioritert for virkemidlene? Har resultatoppnåelse på enkelte særskilte virkemidler vært særlig gunstig eventuelt hvorfor? Hvordan har sambruk av særskilte virkemidler gitt gunstig resultatoppnåelse? Har bruk av boligvirkemidler gitt redusert utgifter til sosialhjelp, hospitsovernatting mv? Hvordan brukes økonomisk rådgivning og eks frivillige forvaltningsavtaler for at flere vanskeligstilte skal kunne få og beholde en bolig? Hvordan brukes det private utleiemarkedet? Her kan det også sies noe om antallet som har søkt og som fyller kriteriene for å få kommunalt disponert bolig og lån, men som ikke har fått pga mangel på bolig/virkemidler. De mest vanskeligstilte er prioriterte målgrupper for virkemidlene. Sluttrapporten ved evalueringen av Boligsosialt utviklingsprogram (Møreforsking, 2013) viser at programkommunene har svak foranking av det boligsosiale nedover og utover i organisasjonen. Dette viser seg å stemme med situasjonen i Hamar kommune. I rapporten vises også at kommunen har utfordringer med å få de økonomiske virkemidlene til å fungere i sammenheng. Det ser ut til å gjelde spesielt for gruppene som har størst utfordringer på boligmarkedet. Hamar har fått til god forankring av det boligsosialt arbeid i ledelse men har ikke nådd målet med å skaffe nok egnede boliger til

9 9 vanskeligstilte på boligmarkedet. Spesielt gjelder det for de aller vanskeligst stilte, og i særdeleshet de som krever et koordinert tjenestetilbud på tvers av fag og sektorer, og et godt tilpasset boligtilbud ofte personer med problemer knyttet til rus og/eller psykiske lidelser. Det er også en tendens til at vanskeligstilte blir avhengige av supplerende sosialhjelp for å klare å bo. Disse problemstillingene skal Hamar kommune sette på dagsorden i det videre program- og gjennomføringsarbeidet. 3.Rapportering på lokale mål Måloppnåelse 3.1 Gjeldende mål og ev. strategier Oppgi mål og ev. strategier iht. til aktuell programplan Delmål A: Bedre måloppnåelse og gjennomføringsevne i boligsosialt arbeid Programledelse Kompetanseheving Kunnskapsutvikling Organisering av arbeidet Metodeutvikling Delmål B: Bedre dekning av behovet for bolig og booppfølgingstjenester for vanskeligstilte på boligmarkedet Booppfølging og bomiljøtiltak Fremskaffelse av boliger Samarbeid 3.2. Innsats og måloppnåelse Beskriv og vurder måloppnåelse og ev. avvik i planer Programledelse: Hamar kommune har oppnådd en god forankring og fokus på boligsosialt arbeid på strategisk nivå. Boligsosialt arbeid er integrert i strategiske plandokumenter og økonomi og handlingsplan. Kompetanseheving: Kurs i Motiverende Intervju : En person har deltatt. Avvik skyldes kapasitetsspørsmål. Dette er fortsatt på dagsorden og blir videreført. Se Gjennomført Regionalkonferanse. Videre arbeid og tilnærmingen ivaretas innen rammen av læringsagentrollen. Hamar deltok og bidro med foredrag i KBL- konferanse. Hamar deltok i Røros- konferanse. Hamar deltok i boligsosial lederkonferanse. BOSO- nettverket i innlandet er etablert og Hamar er aktiv bidragsyter.

10 10 Kunnskapsutvikling: Avvik. Vi avventer resultater fra den nasjonale kartlegging før vi gjør noe lokalt. Videreføres. Tilsagn om startlån ligger på samme nivå som tidligere. Avviket knyttes til manglende kapasitet og behov for mer kompetanse i førstelinje. For å få til økt bruk av startlån skal vi iverksette tiltak knyttet til punkter 1A og 1B i aktivitetsplan for 2013 og programplan for Kunnskap og kompetanse om Husbankens virkemidler ivaretas i regional læringsagentrollen. Seminarer for kunnskapsutveksling knyttet til boligsosialt har ikke blitt gjennomført. Dette skyldes manglende kapasitet. Ivaretas under punkt 1C i aktivitetsplan for Organisering: Vi har etablert rutiner for saksbehandling og dette har gitt økt kvalitet. Vi har utarbeidet maler. Vi har fått til bedre saksflyt. Vi bruker EQS (Extend Quality System) som er kommunens webbasert kvalitets- og styringssystem. Vi avventer programmet GOBO. Vi har vurdert å ta det i bruk. Metodeutvikling: Innføring av vedtaksbasert tildeling av booppfølgingstjenester er gjennomført. Effektivisering av saksbehandling ved hjelp av LEAN- metoden er utsatt. LEAN metode skal brukes i arbeid med bostøtte fra høsten av når bemanningen er på plass. Bedre rullering i den kommunale boligmassen ble vedtatt av formannskapet i sak 13/1140. Det er vedtatt at bevilgningsrammen til nyanskaffelse og rehabilitering av boliger, jfr. boligplanens pkt. 4.3 og 4.7 økes med 20 mill. kr. i Utgiftsøkningen dekkes inn ved økt salgsinntekt av eksisterende boliger. Denne rullering vil bidra til at flere kan eie egen bolig. Effekten kan ikke måles på nåværende tidspunkt. Booppfølging og bomiljøtiltak Tiltenkt Boligskole for innvandrere utvides til å gjelde også andre målgrupper. Dette arbeidet vil bli gjort i tilknytning til etablering av Hamar læringssenter ( Voksenskole) fra høsten Etablering av åtte nye boliger med oppfølging tilpasset brukere med dobbeltdiagnose er startet. Metode for Brukermedvirkning blir ivaretatt i prosjektet. Samarbeid Etablering av seks akuttboligenheter er igangsatt. Det har ikke blitt et regionalt samarbeid om dette prosjektet. Den regionale tilnærmingen vil likevel bli ivaretatt i senere prosjekter.

11 11 4. Rapportering på læring, formidling og videreføring 4.1. Læring/formidling A. Hva har i størst grad bidratt til måloppnåelse i arbeidet som har overføringsverdi til andre kommuner? Beskriv forhold som har vært særlig viktige for måloppnåelsen. Dette kan være knyttet til aktiviteter, metoder, ledelse, samarbeid, økonomi o.l. Forankring av programmet, etablering av saksbehandlerteam som reduserer sårbarheten (høsten 2012), Coaching med ekstern veileder, typeforståelse og trekke veksler på hverandres ulikheter. Systematisk samarbeid med Husbanken. B. Hvordan er resultater og erfaringer fra programarbeidet formidlet og delt internt? Beskriv forhold som har vært særlig viktige i arbeidet Resultater og erfaringer fra programarbeidet er i alt for liten grad formidlet internt, dette har mest sannsynlig bidratt til uklarhet i roller og forventninger på det operative planet i forhold til samarbeidspartnere. Avdelingen har foreløpig ikke blitt det navet i boligsosialt arbeid som man kan tenke seg er naturlig. Er i prosess for å bedre dette. C. Hvordan er resultater og erfaringer fra programarbeidet formidlet eksternt? Beskriv forhold som har vært særlig viktige i arbeidet I alle møter med eksterne samarbeidspartner som tidligere beskrevet i dette skjemaet. Det har i liten grad vært planlagt mediestrategi eksternt, dette skyldes kapasitet. D. Er det barrierer som har vært til hinder for høyere/raskere måloppnåelse? Beskriv eventuelle barrierer i forhold til eksterne samarbeidsparter, herunder statlige aktører, Husbankens virkemidler og lignende Styringsgruppa for boligsosialt utviklingsprogram burde og kunne vært bedre oppdatert faglig og bedre forberedt på etableringen av boligsosial avdeling, - slik at forventningspresset på å levere fra dag 1 hadde blitt mindre. Organisasjonen var ikke tilstrekkelig forberedt som helhet, medførte mye motstand og etter hvert utskiftninger av personell, noe som har forsinket prosessen. Avdelingen merker fortsatt gnisninger mot samarbeidende enheter på grunn av uklarhet i forventninger og grensesnitt og manglende forståelse for det boligsosiale arbeidet. Det er et omfattende og komplekst sammensatt fagfelt som berører mange aspekter og mange samarbeidende enheter. Manglende styringssystemer og saksbehandlingssystemer, høy grad av sårbarhet har bidratt til barrierer. Når det gjelder virkemiddelbruken, er bostøtte trukket fram internt som komplisert i forhold til både regelverk, dokumentasjon og søkerprosess. Mange brukere har ikke de ressursene som kreves og dette medfører at saksbehandler må gjøre hele jobben på vegne av brukeren for å komme i mål, dette går igjen ut over kapasitet. Det samme kan til dels sies om startlån.

12 12

13 Videreføring av arbeidet Deltagere i tidlige stadier av programarbeidet kan også beskrive planlagte tiltak A. Hva er gjort for å oppnå forankring og tydeliggjøring av boligsosialt arbeid på strategisk og operativt nivå etter avsluttet programperiode? Herunder blant annet - integrering av mål, strategier og tiltak for arbeidet i strategiske plandokumenter og budsjetter. Dette er en kontinuerlig prosess vi jobber med. B. Hva er gjort for å ha oppdatert kunnskapsgrunnlag om boligbehov etter avsluttet programperiode? Dette kan eksempelvis være et etablering av IKT-systemer for kartlegging av behov og lignende Det jobbes med å etablere systemer for dataoppdatering og behovs-/ressurskartlegging. C. Hva er gjort for å sikre et oppdatert kunnskapsgrunnlag om bruk av boligsosiale virkemidler etter avsluttet programperiode? Dette er en integrert del av Boligsosialavdelingens oppgaveportefølje. D. Hva er gjort for å sikre forankret og planmessig kompetanseheving internt? Dette er en integrert del av Boligsosialavdelingens oppgaveportefølje. E. Hva er gjort for å sikre god samhandling internt og eksternt? Dette er en integrert del av Boligsosialavdelingens oppgaveportefølje.