15. JANUAR 2013 ARSRAPPORT 2012 KOMMUNE: Asker

Transkript

1 15. JANUAR 2013 ARSRAPPORT 2012 KOMMUNE: Asker

2 2 Årsrapportering Formål: Rapporteringen skal: dokumentere og formidle resultater og metodikk i Boligsosialt utviklingsprogram overfor oppdragsgivere lokalt og sentralt, andre kommuner og aktører utenfor programmet være et styringsverktøy og dokumentasjonsgrunnlag for drøfting av strategivalg, framdrift og økonomi mellom oppdragsgivere og programledelse lokalt i den enkelte kommune og sentralt i Husbanken. Rapporteringen danner grunnlag for videreutvikling av programmet lokalt og sentralt, og for politikkutforming danne grunnlag for oppfølgingsmøte av samarbeidsavtalen og program- og aktivitetsplan mellom oppdragsgivere - politisk/administrativ ledelse i kommunen og Husbanken. Møtet holdes i kommunene. Frist: Årsrapportering leveres hvert år. Innhold: Årsrapporteringen omfatter rapportering på programmets hovedmål, delmål og lokale mål. Rapporteringen gjelder for programåret. Generell programinformasjon Programnavn: Boligsosialt utviklingsprogram Kommune : Asker Programleder: Christine Frantzen Programansvarlig: Leder av Sosialtjenesten, Kari Madssen Pro ramstart: November 2010 Rapporteringsår: 2013 Rapporteringsdato: Utfylt av: Christine Frantzen Telefon: E-post: christine.frantzen asker.kommune.no

3 1. Rapportering på hovedmål Hovedmål Flerevanskeligstiltepå boligmarkedethar egnede boliger 1.1 Anskaffe og beholde bolig A. Antall husstander uten eid eller leid bolig Status Status behov behov pr. pr NAV ca. 50 A) NAV ca.50 B) ØBO Resultat: Antall husstander som har fått egnet bolig i løpet av året Eventuelle kommentarer Opplysninger knyttet til behov og resultater som belyser tallmaterialet nærmere, eksempelvis om det er spesielle målgrupper kommunen har prioritert.. Her kan også inngå forklaringer på eventuell usikkerhet ved tallene, eller årsakssammenhenger. Som eksempelvis utvikling på boligmarked, endrin er i re elverk o virkemiddelbruk etc. NAV: Det er krevende for kommunen å ha oversikt over det totale antall husstander uten eid/leid bolig til enhver tid. Dette skyldes at kommunen ikke har egnede dataverktøy til formålet. Dette omfatter husstander som bor ute, bor i akutt- og døgnovernatting, bor i krisesenter, bor i gjennomgangsbolig (midlertidig bolig), skal utskrives fra institusjon eller løslates fra fengsel innen 2. mnd., bor hos venner og kjente. Jfr. kate orier for kartle in av bostedsløse o vanskeli stilte. Formålet med disse kolonnene er å vise til en utvikling/resultat i lys av behov. Tallene i kolonnen vil ikke nødvendigvis være sammenfallende med resultat fra kolonnene til venstre. NAV har oversikt over hvor mange som har fått innvilget midlertidig bolig til enhver tid, samt hvor mange som er registrert som UFB. Dette tallet vil likevel ikke gi det totale bilde av husstander uten eid/leid bolig. Kartleggingen gjennomført av NIBR i uke vil gi et riktigere bilde av antall bostedsløse totalt i Asker kommune. Videre vil opprettelse av boligkontor gi samlet oversikt over kommunens totale antall bostedsløse. Økonomi og boligseksjonen (ØB0): Antallet omfatter personer som har søkt kommunal bolig, og som oppfyller kommunens botidskrav. 35 husstander som fikk kommunal bolig i 2012 var opprinnelig UFB B. Antall husstander med fare for å miste boligen Dette omfatter husstander som er begjært utkastet, er uten gyldig leiekontrakt, har for høye boutgifter. Jfr. kate orier for kartle in av bostedsløse o vanskeli stilte. Asker kommune har pr i dag ikke oversikt over det totale antallet husstander med fare for å miste boligen om det skal regnes med alle i befolkningen som er uten gyldig leiekontrakt, eller har for høye boutgifter. Når det 'elder fravikelser har vi føl ende å

4 4 rapportere: Totalt 17 mislighold er sendt til fravikelser: 12 mislighold er oppgjort (utestående er betalt og saken frafalt) 5* fravikelser er gjennomført, hvorav 1 er på overvåking 4 er oppgjort/fraveket * I ett av disse tilfellene er leietaker død C. Antall husstander med uegnet bolig Dette omfatter husstander som bor i boliger med dårlig fysisk standard, som bor i boliger som ikke er utformet etter deres spesielle behov, eller som bor i for liten bolig. Jfr. kate orier for kartle in av bostedsløse Oq vanskeliøstilte.) Kommunen har ikke oversikt over dette. Dette skyldes manglende dataverktøy som samler opplysningene om de enkelte husstandene. I dag sitter hver enkelt virksomhet på informasjon om dette. Boligkontoret, med beregnet oppstart , vil ha som oppgave å samle disse opplysningene og til enhver tid ha oversikt over antall i de ulike kategoriene. Men kommunen vil aldri kunne ha full oversikt over dette om man også skal medregne rivate boli er. Samlet resultat innenfor 1.1. Vurder samlet resultatoppnåelse i lys av overordna mål og strategier for boligsosialt utviklingsprogram: Er det spesielle tiltak/virkemidler som har bidratt til flere egnede boliger? Særskilt prioritert område Særskilt prioritert område i 2013 Status Status behov behov pr pr Resultat: Antall husstander som har fått egnet bolig iløpetavåret Eventuelle kommentarer Antall barnefamilier med boligbehov Gjelder samlet antall husstander i alle boligsituasjoner (A, B og C.)

5 5 1.2 Kvalitet på boliger, bomiljø og bo oppfølging * Økt boligkvalitet * Bedre bomiljø *Økt kvalitet på bistand til boligsøkere og beboere Beskriv innsats og resultatoppnåelse innenfor ett eller flere av målområdene over som er s esielt rei vant for kommunen Dette kan være: Fysisk opprusting av boligmassen og forbedring fellesareal og uterom. Lokalisering/integrering av botilbud i egnede bomiljø. Nærmiljø- og bomiljøtiltak, vaktmestenjeneste, bomiljearbeider mv. Oppfølging av boligsøker og beboere mv., innflyttingsrutiner, praktisk veiledning for å ta vare på boligen. Asker kommune ved Boligsosialt utviklingsprogram har i 2012 utredet muligheter og begrensninger i et i bomiljø bestående av utelukkende kommunalt eide boliger. Prosjektet er forankret i Eiendomsforvaltningen (EF) men også beboere og ansatte fra ulike virksomheter innen helse- og omsorg deltar i prosjektgruppen. Teknisk vurdering av bygningsmassen konkluderte med tidsmessig utdaterte bygninger og at bruken av området bør revurderes. Bomiljøet ble utredet ved hjelp av beboerundersøkelse. Ansatte fra virksomhetene som leverer helse og omsorgstjenester til beboerne foretok en spørreundersøkelse om trivsel og utfordringer. Svarene fra beboerne ble sortert i «strakstiltak» for å bedre bomiljøet umiddelbart og forslag til utvikling av området på lang sikt. Strakstiltakene; vakthold, oppussing av vaskekjellere, utebelysning, treffsted/servicerom for beboere og ansatte i kommunen samt snekring av utepaviljong for sosiale sammenkomster, er nå godt i gang. De langsiktige forslagene til revurdering av bruken av området gikk i hovedsak ut på å planlegge for differensiering og noe økning av boligmassen. Det vil si øke antall boenheter men med en balansert variasjon av vanlige utleieleiligheter og boliger med heldøgns bemanning. Det foreligger nå arkitekttegnet skisseforslag til nye boliger utarbeidet på grunnlag av beboerforslagene og de ansattes vurderinger. Ved utarbeidelse av skisseforslaget er det også tatt hensyn til kommunens kartlegging av bolig- og tjenestebehov fo personer med rus- og psykiske problemer. Behovene som fremkommer i kartleggingen samsvarer med forslaget om å utvikle flere og mer differensierte boliger. Videre utvikling av eiendommen vil bli finansiert gjennom avsatte investeringsmidler i kommunens handlingsprogram til boligsosial utbygging.

6 6 2. Rapportering på delmål Delmål A Det boligsosiale arbeidet er kunnskapsbasert, utviklingsrettet, og av høy faglig kvalitet A.1. Kunnskap om boligbehov Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være kommunens arbeid med å få bedre oversikt over boligbehov, eks systemer for å kartlegge vanskeligstilte gruppers boligbehov: Asker kommune foretok høsten 2011 en framskriving av bolig- og tjenesteutviklingen til mennesker med nedsatt funksjonsevne for årene Utviklingen av bo- og tjenestetilbudene som følge av rapporten videreføres gjennom Boligsosialt utviklingsprogram og ved rullering av kommunens handlingsprogram. Kommunen foretok også våren 2012 en kartlegging av bolig- og tjenestebehov for personer med rus- og/eller psykiske problemer. Resultatet har gitt grunnlag for utvikling av en differensiert boligkjede for målgruppen. Høsten 2012 vedtok Asker kommunestyre å doble investeringsmidlene til sosial boligutvikling. De avsatte midlene er nedfelt i en prioriteringsplan som i hovedsak baserer seg på bolig- og tjenestebehov kartleggingen våren A.2. Kunnskap om bruk av boligsosiale virkemidler Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette gjelder alle boligsosiale virkemidler som kommunen rår over, og ikke eksempelvis kun økonomiske virkemidler. Programgruppen har informert i kommunestyrets temamøte om det boligsosiale utviklingsprogrammets helhetlige strategier for måloppnåelse og derav behovet for en differensiert kommunal bolig- og oppfølgingskjede. Det er gjennomført felles studietur for politikere og ansatte til Turningpoint Scotlands konferanse om metoden «Housing first». Det er gjennomført to ekskursjoner til områder med en høy andel kommunale boliger. Kommunens ledelse og ansatte fra ulike fagområder var invitert. Målet var å tilføre kunnskap om boligene og bomiljøene til ulike nivåer og fagområder i kommuneorganisasjonen. De «tilreisende» fikk møte bomiljøvaktmester og beboere for omvisning og samtaler. Programleder for boligsosialt utviklingsarbeid deltar I «Arbeidsgruppe bollgpolitikk», en av flere arbeidsgrupper som deltar i planprosessen for revidering av kommuneplanep. Ved dette har forståelsen for hvordan gjennomføring av kommunens generelle boligpolitikk påvirker det boligsosiale feltet øket. Planlegging av boligsosiale moduler i kommunens kompetanseplan helse og omsorg er påbegynt. Opplæringen starter høsten 2013.

7 7 A.3. Intern kompetanseheving Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være ulike former for kompetanseutviklingsarbeid internt. For eksempel innsats og resultater med felies faglig plattform for boligsosialt arbeid, booppfølging (Ev. i samarbeid med andre kommuner/ aktører. Rekrutterin for å dekke kom etansebehov i or anisas'onen mv.. De tverrfaglige i arbeidsgruppene (11 stk.) som har oppstått i arbeidet med boligsosialt utviklingsprogram, har vært og er en meget virksom form for kompetanseutvikling I det boligsosiale arbeidet. Rekruttering av prosjektledere til ulike tjenesteutviklende prosjekter har styrket kompetansen innen områdene virkemiddelbruk og boligframskaffelse (Startlånsprosjektet, Ung i bolig og «Boligjakten»/Frivillighetsprosjektet). Rekruttering av ansatte (to prosjektstillinger, 2 år) til seksjon rustiltaks boteam styrker bo-oppfølgingen for denne brukergruppen. A.4. Annet arbeid med kunnskap og kompetanse *Kunnskap om organisering av det boligsosiale arbeidet *Etablering av nettverk for kunnskaps- og erfaringsdeling * Eventuelt annet Beskriv innsats og resultater i programåret innenfor ett eller flere av målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan være: kunnskapsgrunnlag om ansvar-, roller- og oppgavefordeling på strategisk og operativt nivå i kommunen, nettverk og læringsarenaer for kunnskaps- og erfaringsdeling- internt og med andre kommuner/fagmiljø mv. Ansatte fra Asker kommune deltar jevnlig på Bærum kommunes BOSO-lab. Det er avholdt agenda seminar om boligpolitikk for å belyse problemstillinger rundt utvikling av en bevisst boligstrategi for de «middels» vanskeligstilte (unge etableringsfasen, enslige forsørgere, enslige etter samlivsbrudd, personer med lavere inntekter, offentlige ansatte mv.). På seminaret deltok ansatte og politikere fra Asker, andre programkommuner, private utbyggere, boligbyggelag, Stiftelsen ungdomsboliger, Husbanken og andre interesserte. Deimål B Det boligsosiale arbeidet er godt forankret og gjennomført med aktiv samhandling med brukere og eksterne samarbeidsaktører B.1. Forankret boligsosialt arbeid på strategisk og operativt nivå Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være i form av inte refin av mål, strate ier o tiltak i boli sosialt arbeid inn i formelle landokumenter buds'etter Programplanens Hovedmål I: «Asker kommune har Innen 2015 ufformet og iverksatt en overordnet boligpolitikk som danner grunnlag for et differensiert boligmønster og en bredt sammensatt befolkning innen 2030», integreres I revidert kommuneplan. Som en føl e av vedtatt pro ramplan for Boll sosialt utviklin s ro ram vedtok kommunest ret i 2012 å doble de årli e investerin smidlene til boli sosial

8 8 utbygging over kommunens Handlingsprogram i de fire kommende år. B.2. Klargjort ansvar-, rolle- og oppgaveplassering på strategisk og operativt nivå. Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være ulike former for or anisatoriske o andre -tiltak for å o nå en bedre o mer helhetli boli sosial innsats. Dt opprettes en stilling tilknyttet rådmannens stab for ivaretakelse av det boligsosiale arbeidet på strategisk nivå. Stillingen vil bli operativ ved avvikling av Boligsosialt utviklingsprogram Det opprettes et boligkontor ut fra en-dør-inn prinsippet Målet er en oversiktlig boligtjeneste som gjør det det er enkelt for innbyggerne å orientere seg boligspørsmål. I tillegg vil en slik organisering gi bedre organisering av det boligsosiale arbeidet med helhetlige og koordinerte tjenester. Tilgjengelige virkemidler benyttes derved optimalt og kommunens ressurser utnyttes best mulig. Oppfølgingstjenestene styrkes ved organisering av tverrfaglig bo-oppfølgingsteam. Teamet forventes operativt Rullerende opplæring i boligsosialt arbeid og virkemidler integreres i Helse og omsorgsavdelingens kompetanseplan. Iverksettes høsten B.3. Internt og eksternt samarbeid Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være samarbeid med, andre kommuner, brukere o frivilf e or anisas oner, andre statli e aktører, rivate aktører eller annet. Prosjektet «Boligjakten- frivillige som ressurs i boligsosialt arbeid», er et samarbeld mellom sosialtjenesten og frivilligheten i Asker. Prosjektet er opprettet for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet ved boliganskaffelse ved å tilby følge til visning for eie eller leie. Prosjektet tilbyr også oppfølging etter innflytting. Prosjektleder ble ansatt høsten 2012 med oppstart I arbeidet med opprettelse av Boligkontor er personer som har benyttet seg av kommunens tjenester på velen mot boliganskaffelse blitt intervjuet. Deres erfaringer og råd er hensyntatt i nedfelte planer for opprettelse av boligkontoret. I områdeutviklingen av et større område med utelukkende kommunale boliger er beboerne involvert både i forhold til rådgivning og I form av deltakelse i prosjektgruppen som utreder stedet (pkt.1.2). B.4. Annet arbeid med forankring- og samarbeid *Utvikling av rutiner og systemer. * Samfinansiering av tiltak/aktiviteter med andre. *Eventuelt annet Beskriv innsats og resultater i programåret innenfor ett eller flere av de målområdene over som er s esielt relevant for kommunen Dette kan eksempelvis være: Rutiner og systemer for samordning og koordinering eks tildeling for å sikre boligflyt. Rutiner og samarbeid for å redusere antallet utkastelser og begjæringer, restanser å lån husleie. Rutiner o samarbeid med helseforetak o kriminalomsor for å sikre e net boli Informa bn til innb ere o samarbeids artnere om bostøtte, startlån o tilskudd osv. Sosialtjenestens Økonomi og boligavdeling har innført jevnlige informasjons møter med fastlegene. Dette oppfattes som svært nyttig.

9 9 Delmål C Det boligsosiale arbeidet er planlagt og gjennomført med effektiv bruk av virkemidler C.1. Økonomiske virkemidler Resultati Eventuelle kommentarer Tall kan hentes fra annen rapportering til Husbanken løpet av Opplysninger som belyser tallmaterialet nærmere året Antall fullfinansierte boligkjøp med startlån Herav antall med fastrente Antall boligkjøp hvor startlån utgjør del av finansiering (samfinansierte boligkjøp) Antall boligkjøp med startlån, boligtilskudd 78 Antall startlån som har muliggjort overgang fra kommunalt disponert bolig til egen 4 eid boli Antall tilskudd til tilpasning, ev. sammen med startlån, benyttet til private boliger 1 *Tallene kan ikke hentes ut fra startsak/startrap. Det lar seg ikke gjøre å hånd telle dette i etterkant. Dersom nøkkeltallene må fremskaffes senere år, bør HB lage en rapport i startsak som viser aktuelle data, evt. må det hånd telles, men da må kommunen ha beskjed før årets start. 78 antall utbetalte lån inneholder alle utbetalte lån. Ikke bare boligkjøp. Tallet inkluderer delutbetalinger ved boligkjøp og refinansiering for å beholde bolig. Antall bostøttemottakere Januar (termin 12/12) C.2. Kommunalt disponerte boliger, søknader og tildelinger Tall kan hentes fra kommunens ra orterin til KOSTRA Antall kommunalt disponerte boliger *872 Termin 12/2012. Antall innvilgede saker ved første behandling. *Asker kommune eier 792 boliger (inkludert Asker eiendomsforvaltning AS, en stiftelse som eier boliger (84) men er kommunal.) Antall fremskaffede kommunalt disponerte boliger med tilsagn om boligtilskudd 0 Antall fremskaffede kommunalt disponerte boliger med tilsagn om 0 investeringstilskudd Antall nye søknader om kommunalt disponerte boliger 392 Antall nye tildelinger av kommunal utleiebolig er søknader til alle boligtyper. 220 var til kommunal utleieboli tidsbe renset kontrakt 89 tildelinger (nye) for alle boligtyper, 27 nye tildelinger for kommunal utleieboll C.3 Samlet/helhetlig resultatoppnåelse Vurder resultatoppnåelse i lys av mål og strategier i lokalt programarbeid Aktuelle problemstillinger kan eksempelvis være: Er enkelte målgrupper spesielt prioritert for virkemidlene? Har resultatoppnåelse på enkelte særskilte virkemidler vært særlig gunstig eventuelt hvorfor? Hvordan har sambruk av særskilte virkemidler gitt gunstig resultatoppnåelse? Har bruk av boligvirkemidler gitt redusert utgifter til sosialhjelp, hospitsovernatting mv? Hvordan brukes økonomisk rådgivning og eks frivillige forvaltningsavtaler for at flere vanskeligstilte skal kunne få og beholde en bolig? Hvordan brukes det private utleiemarkedet? Her kan det også sies noe om antallet som har søkt o som Iler kriteriene for å få kommunalt dis onert boli o lån, men som ikke har fått a man el å boli Ivirkemidler. Asker kommune benytter virkemidlene til målgruppen varig vanskeligstilte på boligmarkedet. Mange med rusproblemer, psykiske lidelser og flyktninger har i 2012 kjøpt seg bolig. Fire av disse leide kommunal bolig ved kjøpstidspunktet. Ni var bostedsløse ved kjøpstidspunktet. Blant de bostedsløse som har kjøpt bolig var det personer med husstander som ikke klarte å fornye lelekontrakt, flyttet fra sted til sted grunnet samlivsbrudd etc. De fleste har kjøpt bolig uten tilskudd, men med betin else om 20 års fastrente. Noen få har fått tilskudd i tille til lån.

10 10 Det er tett samarbeid mellom rådgiver for startlån, økonomisk rådgiver og forvalter av inntekt. Alle tjenestene er organisert sammen og sammen med tildeling av kommunalt disponerte boliger. Det tette samarbeidet medfører at en fanger opp aktuelle boligkjøpere flere steder. Asker kommune etablerte også 1. september et prosjekt utvidet bruk av startlån hvor vanskeligstilte som søker startlån også får tilbud om bistand også til kjøpsprosessen. Dette arbeidet viser allerede gode resultater, og hittil I 2013 har tre kommunale leietakere og en bostedsløs kjøpt egen bolig gjennom prosjektet. Ingen har fått avslag på startlån grunnet manglende midler. Kommunale boliger er en utfordring. En del av våre boligsøkere er i behov av en kommunal bolig ikke aktuelle for privat boligmarked. Privat boligmarked I Asker består I hovedsak av sokkelleiligheter/hybler. For å kunne tilby kommunal bolig til dem som virkelig trenger det, gjøres det nå et aktivt arbeid for å fange opp kommunale leletakere som kan klare å kjøpe egen bolig. 3.Rapportering på lokale mål Måloppnåelse 3.1 Gjeldende mål og ev. strategier Oppgi mål og ev. strategier iht. til aktuell programplan Prioriterte strate ier 2012 Tiltak/strate i Fremdrift Helhetli kartle in av boli - o o føl in sbehov hos vanskeli stilte å boli markedet G'ennomført Gjennomgang av den strukturelle organiseringen av det boligsosialearbeidet og utvikling Pågår av arbeidsmetoder som ir bedre utn else av boli sosiale virkemidler å o erativt nivå Utviklin av bo- o boli fa samhandlin skom etanse På år Inte rerin av Boli sosial handlin s lan i kommune lanens samfunnsdel På år Forankrin av det boli sosiale feltet å olitisk strate isk o o erativt nivå i kommunen G'ennomført 3.2. Innsats og måloppnåelse Beskriv og vurder måloppnåelse og ev. avvik i planer Måloppnåelsen er i stort som forventet etter fremdriftsplanen og uten større avvik. SE OGS AKTIVITETSPLAN 2013.

11 11 4. Rapportering på læring, formidling og videreføring 4.1. Læring/formidling A. Hva har i størst grad bidratt til måloppnåelse I arbeidet som har overføringsverdi til andre kommuner? Beskriv forhold som har vært særlig viktige for måloppnåelsen. Dette kan være kn et til aktiviteter, rmtoder, tedelse, samarbeid, økonomi Kartlegging av samtidige bolig- og tjenestebehov har vært en forutsetning for utvikling av en differensiert boligkjede og treffsikker gjennomføring av det boligsosiale utviklingsprogrammet. Uten kunnskap om hvilke boligtyper og individuelle støttefunksjoner (tjenester) som skal til for at den enkelte skal kunne beholde boll en, kan man heller ikke 'ennomføre en virksom boli utviklin. Programmet er presentert 1kommunestyrets tematime B. Hvordan er resultater og erfaringer fra programarbeidet formidlet og delt internt? Beskriv forhold som har vært særlig viktige i arbeidet Rådmannens ledergruppe mottar jevnlige oppdateringer om fremdrift og resultater i programarbeidet Kommuneplangruppen har fått presentasjon av programmet Programgruppen informeres jevnlig om fremdrift og resultater 1de forskjellige programprosjektene Alle programmets tverrfaglige arbeidsgrupper er informert om det helhetlige programarbeidet C. Hvordan er resultater og erfaringer fra programarbeldet formidlet eksternt? Beskriv forhold som har vært særlig viktige i arbeidet D. Er det barrierer som har vært til hinder for høyere/raskere måloppnåelse? Beskriv eventuelle barrierer i forhold til eksterne samarbeidsparter, herunder statlige aktører, Husbankens virkemidler og lignende Her kan nevnes at det kan ta lang tid å få regulert tomter ogleller prosjektert boligprosjekter til vanskeligstilte.

12 Videreføring av arbeidet Deltagere i tidlige stadier av programarbeidet kan også beskrive plantagte tiltak A. Hva er gjort for å oppnå forankring og tydeliggjøring av boligsosialt arbeid på strategisk og operativt nivå etter avsluttet programperiode? Herunder blant annet - integrering av mål, strategier og tiltak for arbeidet i strategiske plandokumenter og budsjetter. Jmf. pkt. B1 og B2 B. Hva er gjort for å ha oppdatert kunnskapsgrunnlag om boligbehov etter avsluttet programperiode? Dette kan eksempelvis være et etablering av 1KT-systemer for kartlegging av behov og lignende Asker kommune har bidratt med erfaringer fra intern kartlegging av bolig- og tjenestebehov til bruk ved utarbeiding av nytt felles kartleggingsverktøy for kommunen. Det nye verktøyet vil i fremtiden bli tatt 1bruk av Asker kommune for rullerende oppdatering av bolig- og tjenestebehov. C. Hva er gjort for å sikre et oppdatert kunnskapsgrunnlag om bruk av boligsosiale virkemidler etter avsluttet programperiode? Det kommende boligkontoret viii samarbeld med den planlagt opprettede «boligstillingen» i rådhuset og kommunens FoU enhet få ansvar for å sikre rullerende oppdatering av kunnskapsgrunnlaget. D. Hva er gjort for å sikre forankret og planmessig kompetanseheving internt? E. Hva er gjort for å sikre god samhandling internt og eksternt? Jmf. pkt. A2, A3, A4 og 4.1,B

13 13 5. Rapportering på økonomi Pr. aktivitet og totalt: Re nska 2012 Regnskap Budsjett Tilskudd fra HB (kompetansetitskudd Egen finansiering kommelen Annen finansiering * Se under TOTALT Avvik totalt (+1-) Tilskudd HB Avvik +/ - Aktivitet (programledelse og kompetanse- Egen utvikling) ( ) ( ) AktMtet 2 Organisering og forankring ( ) (30 00) Aktivitet Operativt boligsosialt arbeid - bedre utnyttelse av boligsosiale virkemidler ( ) ( ) Totalt ( ) * Annen finansiering: Tilskudd til kartlegging av bolig- og tjenestebehov fra Fylkesmannen

14 Samlet oversikt over hele programperioden ÅR Taskuddfra Husbanken Egenfinansiedngfra kommunen Overføringav ubrukte Husbankmidler (tilskudd fra Fylkesmannen)