RAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM. ÅRSRAPPORT 2013 KOMMUNE: Bærum

Transkript

1 1 RAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM ÅRSRAPPORT 2013 KOMMUNE: Bærum

2 2 Årsrapportering Formål: Rapporteringen skal: dokumentere og formidle resultater og metodikk i Boligsosialt utviklingsprogram overfor oppdragsgivere lokalt og sentralt, andre kommuner og aktører utenfor programmet være et styringsverktøy og dokumentasjonsgrunnlag for drøfting av strategivalg, framdrift og økonomi mellom oppdragsgivere og programledelse lokalt i den enkelte kommune og sentralt i Husbanken. Rapporteringen danner grunnlag for videreutvikling av programmet lokalt og sentralt, og for politikkutforming danne grunnlag for oppfølgingsmøte av samarbeidsavtalen og program- og aktivitetsplan mellom oppdragsgivere - politisk/administrativ ledelse i kommunen og Husbanken. Møtet holdes i kommunene. Frist: Rapporteringen leveres innen hvert år. Innhold: Rapporteringen omfatter rapportering på programmets hovedmål, delmål og lokale mål. Rapporteringen gjelder for programåret. Programnavn: Boligsosialt utviklingsprogram Kommune : Bærum Programleder: Fra Nitika Dhall Programansvarlig: Programstart: 2010 Rapporteringsår: 2013 Rapporteringsdato: Utfylt av: Einar Kindberg Telefon: / E-post: eki@baerum.kommune.no Generell programinformasjon

3 3 1. Rapportering på hovedmål Hovedmål Flere vanskeligstilte på boligmarkedet har egnede boliger Status Status Antall husstander Eventuelle kommentarer 1.1 Anskaffe og beholde bolig behov behov som har fått egnet Opplysninger knyttet til behov og resultater som belyser pr pr. bolig i løpet av året tallmaterialet nærmere, eksempelvis om det er spesielle målgrupper kommunen har prioritert.. Her kan også inngå forklaringer på eventuell usikkerhet ved tallene, eller årsakssammenhenger. Som eksempelvis utvikling på boligmarked, endringer i regelverk og virkemiddelbruk etc. A. Antall husstander uten eid eller leid bolig 160 Per måletidspunkt uke 48/2012. jfr NIBRs nasjonale kartlegging. Dette omfatter husstander som bor ute, bor i akutt- og døgnovernatting, bor i krisesenter, bor i gjennomgangsbolig (midlertidig bolig), skal utskrives fra institusjon eller løslates fra fengsel innen 2. mnd., bor hos venner og kjente. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) Formålet med disse kolonnene er å vise til en utvikling/resultat i lys av behov. Tallene i kolonnen vil ikke nødvendigvis være sammenfallende med resultat fra kolonnene til venstre. På boligkontorets egen ventelisteregistrering for tildeling av bolig er det 25 husstander uten fast bolig. En bredere kartlegging i booppfølgingstjenestene av bostedsløse med boligsosiale utfordringer fant vi 131 personer, herav 64 med begrenset evne til å mestre et boforhold. B. Antall husstander med fare for å miste boligen Dette omfatter husstander som er begjært utkastet, er uten gyldig leiekontrakt, har for høye boutgifter. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) C. Antall husstander med uegnet bolig Dette omfatter husstander som bor i boliger med dårlig fysisk standard, som bor i boliger som ikke er utformet etter deres spesielle behov, eller som bor i for liten bolig. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) En nærmere kartlegging viser at: 3 utkastelser grunnet manglende innbetalt husleie 5 i fare for utkastelse/utkastelse grunnet problematisk oppførsel. 24 uten gyldig husleiekontrakt, herav17 som vil bli forlenget. 57 begjæringer om fravikelse på grunn av manglende betalt husleie Samlet resultat innenfor 1.1. Vurder samlet resultatoppnåelse i lys av overordna mål og strategier for boligsosialt utviklingsprogram: Er det spesielle tiltak/virkemidler som har bidratt til flere egnede boliger? Særskilt prioritert område Særskilt prioritert område Status behov pr Status behov pr Antall husstander som har fått egnet bolig i løpet av året Eventuelle kommentarer Antall barnefamilier med boligbehov Gjelder samlet antall husstander i alle boligsituasjoner (A, B og C.) * *tallet kan henføres til antall tildelte kommunale utleieboliger.

4 4 1.2 Kvalitet på boliger, bomiljø og bo oppfølging * Økt boligkvalitet * Bedre bomiljø *Økt kvalitet på bistand til boligsøkere og beboere Beskriv innsats og resultatoppnåelse innenfor ett eller flere av målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan være: Fysisk opprusting av boligmassen og forbedring fellesareal og uterom. Lokalisering/integrering av botilbud i egnede bomiljø. Nærmiljø- og bomiljøtiltak, vaktmestertjeneste, bomiljøarbeider mv. Oppfølging av boligsøker og beboere mv., innflyttingsrutiner, praktisk veiledning for å ta vare på boligen. Økt boligkvalitet: Ved kjøp tilstrebes en spredt etablering av boliger. Baderom skal ha opplegg for vaskemaskin. Ledige boliger søkes oppgradert med funksjonalitet i hht til dagens standard. Gjengs leie er innført med formål å tilbakeføre økte midler til utbedring/standardheving. Bedre bomiljø: Det er gjennomført en omfattende kartlegging av forholdet mellom Vestre Hauger bolig og natthjem og omgivelsene/naboer. Det er etablert en naboskapsgruppe som har vist seg effektiv mht å redusere konfliktnivået. 20 kommunale utleieboliger er under oppføring på Åsterud og også her er det etablert dialog med nabolag som bidrar til økt kommunikasjon og dialog. Pilot Housing First er utredet av rådmannen og vedtatt politisk. Det skal startes opp som pilot med 6-8 deltakere. Tiltaket vil gi en mindre lokal bomiljøbelastning enn en samlokalisert løsning. Økt kvalitet på bistand til boligsøkere og beboere: De med de største utfordringer knyttet til psykisk helse, rusavhengighet og atferdsproblemer gis oppfølging av fagpersonell fast tilnyttet botiltaket.i tillegg gis ca 1000 beboere ambulant oppfølging. Oppfølging gis, basert på en kartlegging av behov, og kan inneholde, praktisk botrening, motivasjon og støttesamtaler eller oppfølging av et behandlingstiltak i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. I 2013 er booppfølging i Bærum kommune beskrevet i en egen utredning. I tillegg er booppfølging i praksis slik den leveres i 3 bemannede boliger og 4 enheter for ambulante fagtjenester kartlagt.

5 5 2. Rapportering på delmål Delmål A - Kunnskapsrettet Det boligsosiale arbeidet er kunnskapsbasert, utviklingsrettet, og av høy faglig kvalitet A.1. Kunnskap om boligbehov Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være kommunens arbeid med å få bedre oversikt over boligbehov, eks systemer for å kartlegge vanskeligstilte gruppers boligbehov: I løpet av 2013 er det vunnet erfaringer med å bruke en «boligtrapp» der utleieboligene, lagt i flere trinn eller nivå, og leietakere, etter kartlegging og oppfølgingsbehov, er knyttet opp mot det boligtilbudet som samlet sett gir den beste løsningen. Erfaringen er at boligtilbudet i større grad må skreddersys og suppleres med etableringen av et tyngre helse/omsorgstilbud som etableres i en egen enhet. Boligsøkere kartlegges og boligbehovet vurderes mot alle boligsosiale virkemidler og tiltak. Det benyttes et kartlegginsgskjema som boligkontret har utarbeidet i samarbeid med oppfølgingstjenestene. A.2. Kunnskap om bruk av boligsosiale virkemidler Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette gjelder alle boligsosiale virkemidler som kommunen rår over, og ikke eksempelvis kun økonomiske virkemidler. Nøkkeltall utarbeidet av kommunen viser en aktiv bruk av boligsosiale virkemidler og tiltak. Dette viser at behovet som fanges opp er stort. Det må likevel erkjennes at de etablerte bolig- og oppfølgingstiltak ikke når alle. Behovskartleggingen kan bli bedre og tiltakene kan bli mer målrettet. I 2013 har kommunen arbeidet med å få økt kunnskap om hva dette handler om. Denne kunnskapen legges nå til grunn for boligsosial innsats for A.3. Intern kompetanseheving Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være ulike former for kompetanseutviklingsarbeid internt. For eksempel innsats og resultater med felles faglig plattform for boligsosialt arbeid, booppfølging (Ev. i samarbeid med andre kommuner/ aktører.) Rekruttering for å dekke kompetansebehov i organisasjonen mv.. Boligkontoret har utviklet nytt saksbehandlings/arkivsystem. Det har vært gjennomført LEAN prosesser med mål om å forbedre samarbeid og arbeidsflyt mellom eiendomsfunksjonene og tildelingsfunksjonene, der det konkrete målet er å redusere uønsket tomgang av utleieboliger. Det er i fagtjenesteapparatet en kontinuerlig intern kompetanseheving, jfr utfordring beskrevet i A2. For 2014 vil oppmerksomheten bli mer rettet mot felles kompetanseheving, knyttet til felle beskrevne utfordringer. A.4. Annet arbeid med kunnskap og kompetanse *Kunnskap om organisering av det boligsosiale arbeidet *Etablering av nettverk for kunnskaps- og erfaringsdeling * Eventuelt annet Beskriv innsats og resultater i programåret innenfor ett eller flere av målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan være: kunnskapsgrunnlag om ansvar-, roller- og oppgavefordeling på strategisk og operativt nivå i kommunen, nettverk og læringsarenaer for kunnskaps- og erfaringsdeling- internt og med andre kommuner/fagmiljø mv.

6 6 Kommunene har vært en aktiv deltaker i ulike arrangement i regi av Husbanken. Både sektorutvalg og administrasjon har deltatt i eksterne fagseminarer. Det viktigste tema har vært Housing First. Kommunen har også hatt deltakere i læringsnettverk, bl. a med tema startlån og botilskudd. Delmål B - Organisatorisk Det boligsosiale arbeidet er godt forankret og gjennomført med aktiv samhandling med brukere og eksterne samarbeidsaktører B.1. Forankret boligsosialt arbeid på strategisk og operativt nivå Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være i form av integrering av mål, strategier og tiltak i boligsosialt arbeid inn i formelle plandokumenter og budsjetter Boligsosialt arbeid i kommunen er forankret til kommunalsjefnivå for innsatsområdene helse/sosial, pleie/omsorg og eiendomsfunksjonen. Den mer operative innsatsen er forankret på tjenesteledernivå. Innsatsen er beskrevet i en handlingsplan som revideres forløpende samsvarende med arbeidet som gjøres på de respektive innsatsområdene. Tiltak som utløser økonomiske disposisjoner, eller som antas å ha konsekvenser for politikkutformingen legges fram som egen politiske saker. B.2. Klargjort ansvar-, rolle- og oppgaveplassering på strategisk og operativt nivå. Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være ulike former for organisatoriske og andre -tiltak for å oppnå en bedre og mer helhetlig boligsosial innsats. Der innsatsen berører flere tjenester har en tjenesteleder fått hovedansvaret for utviklingsarbeidet. Ett eksempel på dette er arbeidet med boligtrappen der leder av boligkontoret har hovedansvaret og leder for booppfølging og ledere for bemannede boliger psykisk helse har et supplerende ansvar. B.3. Internt og eksternt samarbeid Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være samarbeid med, andre kommuner, brukere og frivillige organisasjoner, andre statlige aktører, private aktører og/eller annet. Som nevnt gir BOSO samarbeidet nyttig og nødvendig kontakt med andre kommuner i region Øst. I tillegg har kommunen kontakt med Kirkens Bymisjon, bl.a. om planlegging av botilbudet på Åsterud. Trondheim kommune har ytt verdifulle bidrag til arbeidet med å utvikle et mer differensiert bo og booppfølgingstilbud. Dette vil bli fulgt opp med en studietur i Det er etablert fagsamarbeid med Lisboa om metodikk knyttet til HF B.4. Annet arbeid med forankring- og samarbeid *Utvikling av rutiner og systemer. * Samfinansiering av tiltak/aktiviteter med andre. *Eventuelt annet Beskriv innsats og resultater i programåret innenfor ett eller flere av de målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan eksempelvis være: Rutiner og systemer for samordning og koordinering eks tildeling for å sikre boligflyt. Rutiner og samarbeid for å redusere antallet utkastelser og begjæringer, restanser på lån og husleie. Rutiner og samarbeid med helseforetak og kriminalomsorg for å sikre egnet bolig. Informasjon til innbyggere og samarbeidspartnere om bostøtte, startlån og tilskudd osv.

7 7 Det er utarbeidet rutiner og retningslinjer knyttet til søknad om bolig eller annet boligsosialt virkemiddel. Oppgave boligforvalterne ivaretar, som vedlikehold og inn og utflytting er nå beskrevet i egen rutine. Rutiner for håndtering av varslede utkastelser er utarbeidet og sikrer samarbeid mellom gjeldsrådgivning ved boligkontoret og NAV. Det er utarbeidet egen rutiner for håndtering av klagesaker knyttet til innføring av gjengs leie, for løpende samarbeid med politi i enkeltsaker og for bruk av et samhandlingsteam for forsterket booppfølging. Det er innført rutine for trekk i trygd for dekning av husleie. Delmål C - Økonomisk Det boligsosiale arbeidet er planlagt og gjennomført med effektiv bruk av virkemidler C.1. Økonomiske virkemidler Tall kan hentes fra annen rapportering til Husbanken Resultat i løpet av året Eventuelle kommentarer Opplysninger som belyser tallmaterialet nærmere Antall fullfinansierte boligkjøp med startlån Herav antall med fastrente 69 Ca 40 % er finansiert med fastrente Antall boligkjøp hvor startlån utgjør del av finansiering (samfinansierte boligkjøp) 86 Antall boligkjøp med startlån, boligtilskudd 33 Antall startlån som har muliggjort overgang fra kommunalt disponert bolig til egen 21 eid bolig Antall tilskudd til tilpasning, ev. sammen med startlån, benyttet til private boliger 7 Antall bostøttemottakere Januar 1719 C.2. Kommunalt disponerte boliger, søknader og tildelinger Tall kan hentes fra kommunens rapportering til KOSTRA Antall kommunalt disponerte boliger 1877 Antall fremskaffede kommunalt disponerte boliger med tilsagn om boligtilskudd 30 NB. Kostratall for 2013 foreligger ikke Dette er tall fra kommunens egen registrering * tallet 30 er summen av denne kolonnen og kolonnen under. Antall fremskaffede kommunalt disponerte boliger med tilsagn om investeringstilskudd Antall nye søknader om kommunalt disponerte boliger 531 Inklusiv boliger med service (BMS) Antall nye tildelinger av kommunal utleiebolig 363 Inklusiv boliger med service

8 8 C.3 Samlet/helhetlig resultatoppnåelse Vurder resultatoppnåelse i lys av mål og strategier i lokalt programarbeid Aktuelle problemstillinger kan eksempelvis være: Er enkelte målgrupper spesielt prioritert for virkemidlene? Har resultatoppnåelse på enkelte særskilte virkemidler vært særlig gunstig eventuelt hvorfor? Hvordan har sambruk av særskilte virkemidler gitt gunstig resultatoppnåelse? Har bruk av boligvirkemidler gitt redusert utgifter til sosialhjelp, hospitsovernatting mv? Hvordan brukes økonomisk rådgivning og eks frivillige forvaltningsavtaler for at flere vanskeligstilte skal kunne få og beholde en bolig? Hvordan brukes det private utleiemarkedet? Her kan det også sies noe om antallet som har søkt og som fyller kriteriene for å få kommunalt disponert bolig og lån, men som ikke har fått pga mangel på bolig/virkemidler. Arbeidet med boligsosiale utfordringer i Bærum er basert på en bred kartlegging. I 2013 er ansvaret for det løpende arbeidet overført fra Eiendom til Helse og sosial. Det å ha en bolig å bo i og det å kunne mestre hverdagen som beboer er fortsatt hovedutfordringen. I 2013 har kommunen vunnet erfaring med hvordan dialog og samhandling med nærmiljø kan redusere konfliktnivå til eksisterende og planlagte botiltak. Vi har kartlagt bostedsløse i antall og hvordan de mestrer egen bosituasjon. Vi har beskrevet behovet for nye, supplerende tilbud til de mest vanskeligstilte og vet mer om hvordan dette kan og bør realiseres i årene som kommer. 3. Rapportering på lokale mål Måloppnåelse 3.1 Gjeldende mål og ev. strategier Oppgi mål og ev. strategier iht. til aktuell programplan Vi velger her å ta inn den tabellen som er utarbeidet som vedlegg til søknad om kompetansetilskudd Det blir da litt overlapping med teksten over. I et langsiktig programarbeid løper det enkelte år litt over i hverandre. Tema Oppnådd Gjenstående/prioriterte oppdrag. Anskaffelse av boliger. Bruk av øk. virkemidler Forvalting boliger Internt samarbeid er kartlagt. Eksisterende samarbeidsavtaler er gjennomgått og behov for nye er vurdert. Rutiner for fremskaffelse av private leieforhold er gjennomgått. Det er gjennomført en omfattende LEAN-prosess med mål om å redusere ledighet av utleieboliger. Forvalteransvaret er tydeliggjort og adskilt fra booppfølging. Samarbeidsavtale beskriver grensesnittet. Et tverrsektorielt samarbeid for det langsiktige, strategisk arbeidet med framskaffelse/anskaffelse er tatt inn i utkast til ny samarbeidsavtale punkt 2. I arbeidet med nye differensierte botilbud er målet å tilby rett bolig til rett bruker. Selve bokonseptet, beliggenheten og oppfølgingstilbudet skal sees i sammenheng. Aktuelle prosjekter nå er velferdsboliger på Åsterud, Solberg og Slependen. Plassering av kommunale botilbud ute i nærmiljøene har vist seg å generere kraftige prosesser. Det arbeides derfor med strategi for nærmiljødialog /medvirkning nærmiljøtiltak. Ferdigstilles Etablere ny løsning for organisering og dimensjonering. Ferdigstilles 1. halvår 2014.

9 9 Boligbehov Tildeling Ny garantiordning Kriseboliger Forvaltning av stønader Booppfølging Innledende drøftinger er gjennomført. Kriterier til tildeling er gjennomgått. Tildelingsprosessen er kompliser og forutsetter god dialog med anskaffer. LEANprosessen har derfor sett på tildeling. Er utredet og implementert både på NAV (private leieforhold) og Boligkontoret (kommunale leieforhold) Første utkast til ny rutine foreligger Behov for dimensjonering og rutiner for forvaltning er gjennomgått og beskrevet. Det teoretiske grunnlaget for booppfølging er nøye beskrevet. Det er utarbeidet forslag til oppgave og ansvarsfordeling. Det arbeides med en omfattende kartlegging av boligbehov som skal omsettes i differensierte botiltak. Arbeidet rettes mot bostedsløse og andre som pt ikke har en hensiktsmessig bosituasjon. Både kartleggingen av bostedsløse i 2012 og andre registreringer i egen regi benyttes som kildemateriale. Første leveranse Knyttes til punktet overfor. Det må sees nærmere på om vi har gode kriterier som sikrer god bruk av differensierte botiltak. Det er identifisert leietakere som trenger et justert tilbud. Virkningene av ny garantiordning bør evalueres. Leveranse ved utgang Arbeidet videreføres i en bredere gjennomgang knyttet til at natthjemstilbud og midlertidig botilbud sees i sammenheng. Retningen på dette er en økning i midlertidig botilbud og en reduksjon i antall akutte overnattingsplasser. Første leveranse Det skal sees på uttrekk av NAV-stønader for dekning av kommunal husleie. Frist Det gjennomføres nå en kartlegging av utført booppfølging og hvilke utfordringer som oppleves i det utførende arbeidet. Fokus rettes mot oppfølging som virkemiddel for styrket mestring av boforholdet på de områder bruker selv opplever svikt. Det tas sikte på å utvikle ambulant booppfølging og erstatte stedlig bemanning der dette er hensiktsmessig. Målet er videre å gjøre den ambulante oppfølgingen mer robust ved å koordinere ressursene og øke tilbudet på kveld og helg. Leveranse ved utgang Innsats og måloppnåelse Beskriv og vurder måloppnåelse og ev. avvik i planer Vår erfaring er at endringer i form av rutineforbedringer, justering av innsats og prioriteringer og innsalg av helt nye måter å levere tjenester på tar tid. Ved å etablere en helhetlig plan, koordinere innsatsen og sørge for involvering av berørte, legges grunnlaget for en ønsket utvikling. Nye impulser utenfra bidrar, men det krever ofte gode prosesser som sikrer intern forståelse og tilslutning.

10 10 4. Rapportering på læring, formidling og videreføring 4.1. Læring/formidling A. Hva har i størst grad bidratt til måloppnåelse i arbeidet som har overføringsverdi til andre kommuner? Beskriv forhold som har vært særlig viktige for måloppnåelsen. Dette kan være knyttet til aktiviteter, metoder, ledelse, samarbeid, økonomi o.l. Vår erfaring fra 2013 er at det er nødvendig å ha en ressurs/person som koordinerer plan og pågående arbeid. Dette gir kontinuitet og bidrar til at alle involverte oppdateres jevnlig. Vår andre erfaring er at mye kunnskap om behov finnes på det operative nivå og utviklingsarbeidet må basere seg på dette. B. Hvordan er resultater og erfaringer fra programarbeidet formidlet og delt internt? Beskriv forhold som har vært særlig viktige i arbeidet Dette er et ansvar som løpende påhviler tjenesteleder.tidligere har vi laget kvartalisvise informasjonsnotater. Dette vurderes gjenopptatt i Dette er dessverre gjort i for liten grad C. Hvordan er resultater og erfaringer fra programarbeidet formidlet eksternt? Beskriv forhold som har vært særlig viktige i arbeidet D. Er det barrierer som har vært til hinder for høyere/raskere måloppnåelse? Beskriv eventuelle barrierer i forhold til eksterne samarbeidsparter, herunder statlige aktører, Husbankens virkemidler og lignende

11 11 Det er nok først og fremst de begrensinger vi selv setter som hindrer eller forsinker egen måloppnåelse. Et mål må derfor være å tenke mer nytt, 4.2. Videreføring av arbeidet Deltagere i tidlige stadier av programarbeidet kan også beskrive planlagte tiltak A. Hva er gjort for å oppnå forankring og tydeliggjøring av boligsosialt arbeid på strategisk og operativt nivå etter avsluttet programperiode? Herunder blant annet - integrering av mål, strategier og tiltak for arbeidet i strategiske plandokumenter og budsjetter. Arbeidet skal munne ut i bedre tjenester, levert av et mer kunnskapsrikt og bedre koordinert tjenesteapparat. Vi skal ha etablert en dialog med befolkning og innbyggere som gjør det enklere å etablere boligsosiale botiltak. Vi skal lage bedre beskrivelser av utfordringer og løsningsforslag i kommunens handlingsprogram. B. Hva er gjort for å ha oppdatert kunnskapsgrunnlag om boligbehov etter avsluttet programperiode? Dette kan eksempelvis være et etablering av IKT-systemer for kartlegging av behov og lignende Vi skal ha på plass rutiner som sikrer kunnskapsdeling og samarbeid og anskaffe ved behov oppdatert og hensiktsmessig teknologi. C. Hva er gjort for å sikre et oppdatert kunnskapsgrunnlag om bruk av boligsosiale virkemidler etter avsluttet programperiode? Et oppdatert kunnskapsgrunnlag er ikke en sluttleveranse, men en løpende leveranse. Kunnskap er ferskvare som stadig må fornyes. Et levende programarbeid sikrer det. D. Hva er gjort for å sikre forankret og planmessig kompetanseheving internt? Som punktet over, men deling av kunnskap står sentralt her.

12 12 E. Hva er gjort for å sikre god samhandling internt og eksternt? Dette er også en løpende utfordring. Det jobbes med dette hver dag intern og ekstern når vi løfter fra satsninger og behov for påfyll. 5. Rapportering på økonomi Pr. aktivitet og totalt: Regnskap Regnskap Aktivitet 1 (programledelse og kompetanse- Utvikling) Budsjett Tilskudd fra HB (kompetansetilskudd) Egen finansiering kommunen Annen finansiering TOTALT Avvik totalt (+/-) Tilskudd HB Avvik (+/-) Aktivitet 2 Aktivitet 3 Aktivitet 4 Totalt Samlet oversikt over hele programperioden: Tilskudd fra Husbanken Egenfinansiering fra kommunen Annen finansiering Overføring av ubrukte Husbank midler

13