ÅRSRAPPORT 2013 KOMMUNE: GJØVIK

Transkript

1 1 RAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM ÅRSRAPPORT 2013 KOMMUNE: GJØVIK

2 2 Årsrapportering Formål: Rapporteringen skal: dokumentere og formidle resultater og metodikk i Boligsosialt utviklingsprogram overfor oppdragsgivere lokalt og sentralt, andre kommuner og aktører utenfor programmet være et styringsverktøy og dokumentasjonsgrunnlag for drøfting av strategivalg, framdrift og økonomi mellom oppdragsgivere og programledelse lokalt i den enkelte kommune og sentralt i Husbanken. Rapporteringen danner grunnlag for videreutvikling av programmet lokalt og sentralt, og for politikkutforming danne grunnlag for oppfølgingsmøte av samarbeidsavtalen og program- og aktivitetsplan mellom oppdragsgivere - politisk/administrativ ledelse i kommunen og Husbanken. Møtet holdes i kommunene. Frist: Rapporteringen leveres innen hvert år. Innhold: Rapporteringen omfatter rapportering på programmets hovedmål, delmål og lokale mål. Rapporteringen gjelder for programåret. Generell programinformasjon Programnavn: Boso Boligsosialt Utviklingsprogram Kommune : 0502 Gjøvik kommune Programleder: Elin Heier Jorstad Programansvarlig: Cecilie Schnell-Larsen Programstart: Rapporteringsår: 2013 Rapporteringsdato: Utfylt av: Cecilie Schnell-Larsen / Atle Granrud Telefon: / E-post: atle.granrud@nav.no

3 3 1.1 Anskaffe og beholde bolig 1. Rapportering på hovedmål Hovedmål Flere vanskeligstilte på boligmarkedet har egnede boliger Status behov pr Status behov pr A. Antall husstander uten eid eller leid bolig Dette omfatter husstander som bor ute, bor i akutt- og døgnovernatting, bor i krisesenter, bor i gjennomgangsbolig (midlertidig bolig), skal utskrives fra institusjon eller løslates fra fengsel innen 2. mnd., bor hos venner og kjente. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) Formålet med disse kolonnene er å vise til en utvikling/resultat i lys av behov. Antall husstander som har fått egnet bolig i løpet av året Tallene i kolonnen vil ikke nødvendigvis være sammenfallende med resultat fra kolonnene til venstre. Eventuelle kommentarer Opplysninger knyttet til behov og resultater som belyser tallmaterialet nærmere, eksempelvis om det er spesielle målgrupper kommunen har prioritert.. Her kan også inngå forklaringer på eventuell usikkerhet ved tallene, eller årsakssammenhenger. Som eksempelvis utvikling på boligmarked, endringer i regelverk og virkemiddelbruk etc. Tallene er basert på informasjon fra søknader om kommunal bolig. Tallene er nødvendigvis ikke helt korrekte, da man i dialog med søkere ofte opplever at de har fått løst boligproblemet ved annen løsning selv. B. Antall husstander med fare for å miste boligen Dette omfatter husstander som er begjært utkastet, er uten gyldig leiekontrakt, har for høye boutgifter. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) Tallmateriale hentet fra søknader om kommunal bolig, samt opplysninger/søknader fremmet av saksbehandlere ifm kontakt med brukere. C. Antall husstander med uegnet bolig Tallmateriale hentet fra søknader om kommunal bolig samt i fm Dette omfatter husstander som bor i boliger med dårlig fysisk standard, som bor i boliger som ikke er utformet etter deres spesielle behov, eller som bor i for liten bolig. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) kontakt med bruker herunder ergo-fysioterapitjenesten i kommunen. Samlet resultat innenfor 1.1. Vurder samlet resultatoppnåelse i lys av overordna mål og strategier for boligsosialt utviklingsprogram: Er det spesielle tiltak/virkemidler som har bidratt til flere egnede boliger? Særskilt prioritert område Særskilt prioritert område Status behov pr Status behov pr Antall husstander som har fått egnet bolig i løpet av året Eventuelle kommentarer

4 4 Antall barnefamilier med boligbehov Gjelder samlet antall husstander i alle boligsituasjoner (A, B og C.) Tallmateriale fra søknader samt kontakt med brukere. 1.2 Kvalitet på boliger, bomiljø og bo oppfølging * Økt boligkvalitet * Bedre bomiljø *Økt kvalitet på bistand til boligsøkere og beboere Beskriv innsats og resultatoppnåelse innenfor ett eller flere av målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan være: Fysisk opprusting av boligmassen og forbedring fellesareal og uterom. Lokalisering/integrering av botilbud i egnede bomiljø. Nærmiljø- og bomiljøtiltak, vaktmestertjeneste, bomiljøarbeider mv. Oppfølging av boligsøker og beboere mv., innflyttingsrutiner, praktisk veiledning for å ta vare på boligen. Gjøvik boligstiftelse bruker betydelige ressurser til oppussing av den kommunale boligmassen. Det er investert tilsammen 13,5 millioner på vedlikehold. Det ble i 2012 igangsatt et større vedlikeholdsprosjekt av 48 kommunale utleieboliger som er ferdigstilt i Dette hadde en kostnadsramme på ca. 13 millioner kroner. Hovedsakelig dreier rehabiliteringen seg om utskifting av vinduer / ytterdører, etter-isolering og oppgradering av bad / kjøkken. Med GBS er det ifm «Bosoarbeidet» blitt diskutert ulike boligsosiale faktorer, samt fremtidig behov for boliger og bosetning av flyktninger. Diskusjon rundt husleiekonsekvenser og eventuelle behov knyttet til leiligheter for flyktninger og barnefamilier er videreført og vurdert inn i år Det har i tillegg blitt jobbet med forslag om å bygge 6 enheter til HVPU samt 4 ytterligere enheter for vanskeligstilte på boligmarkedet. 1 stk enebolig har blitt revet og gjenoppbygd som tomannsbolig, samt at det er gjenoppbygget en kommunal bolig i forbindelse med en totalbrann i 2012 denne er klar for innflytting mars 2014 og skal da benyttes til 4 barnefamilier. Det er innkjøpt 2 større boliger i fm bosetting av flyktninger hhv familier på 8 og 13 personer. GBS ble rammet av nok en storbrann i 2013 hvor et boligkompleks med 8 boenheter ble totalskadet. Disse er skaffet andre boliger, og gjenoppbygging er startet på slutten av 2013.

5 5 2. Rapportering på delmål Delmål A - Kunnskapsrettet Det boligsosiale arbeidet er kunnskapsbasert, utviklingsrettet, og av høy faglig kvalitet A.1. Kunnskap om boligbehov Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være kommunens arbeid med å få bedre oversikt over boligbehov, eks systemer for å kartlegge vanskeligstilte gruppers boligbehov: Gjøvik kommune manglet en tilfredsstillende totaloversikt over kommunale disponerte boliger når foranalysen i programmet ble gjennomført våren/ sommeren I løpet av 2013 har det blitt utarbeidet en totaloversikt over den kommunale boligmassen - som pr. dags dato forvaltes gjennom Gjøvik og Omegn Boligbyggelag. Oversikten baseres på følgende indikatorer: størrelse, pris, antall rom og beliggenhet. Det vil i gjennomføringsføringsfasen bli satt ressurser på en mer omfattende kartlegging i forhold til: tilpasning, standard på leilighetene og brukergrupper mht. til ulike bomiljøer. Et av hovedmålene i programplanen for BOSO er å ha utarbeidet en boligsosial boligplan for neste 4-års periode. Planen skal spesielt legge til rette for hvordan den eksisterende kommunale boligmassen skal se ut i fremtiden med hensyn til tilpasning og spredning. Arbeidet med den totale boligoversikten vil blant annet ligge til grunn i dette planarbeidet. Det er nedsatt en arbeidsgruppe på slutten av 2013 som skal arbeide med fremskaffelse av boliger herunder turnover og vurdering av hvor boliger bør være geografisk plassert, bosetting av ulike grupper etc. Ytterligere en arbeidsgruppe er satt ned for å komme med forslag/utrede oppfølging i boliger. Begge arbeidsgruppene skal avgi rapport i mars A.2. Kunnskap om bruk av boligsosiale virkemidler Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette gjelder alle boligsosiale virkemidler som kommunen rår over, og ikke eksempelvis kun økonomiske virkemidler. Gjøvik kommune lånte ut 56,25 mill kr i Rammen var på 60 mill, men man fikk ikke utbetalt hele summen fra Husbanken. Det er søkt om 100 mill kr i 2014, som er behandlet av Kommunestyret med positivt vedtak. Midlene er for øvrig lånt ut både til full og del-finansiering av bolig. GK har et tapsfond på ca. 2,6 millioner kroner, og dette er udisponert pr. dags dato. Gjøvik kommune merker stor pågang av søknader, og behandling av disse er delegert fra Formannskapet til Behandlingsutvalget- A.3. Intern kompetanseheving Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være ulike former for kompetanseutviklingsarbeid internt. For eksempel innsats og resultater med felles faglig plattform for boligsosialt arbeid, booppfølging (Ev. i samarbeid med andre kommuner/ aktører.) Rekruttering for å dekke kompetansebehov i organisasjonen mv.. I Gjøvik kommune har man jobbet med intern boligsosial kompetanseheving ved først og fremst å ha videreformidlet den kunnskapen programleder / programansvarlig har fått gjennom samlinger og arrangementer i Husbanken. I tillegg til dette har det i kommunen blitt iverksatt og gjennomført samlinger mht. arbeidsfeltet innenfor boligsosialt arbeid, rus /psykisk helse. Her har kartleggingsarbeidet gjennomført mht. brukere med sammensatte behov vært spesielt nyttig. Ved dette arbeidet har man fått en oversikt over hvem som er involvert i de ulike fasene og i hvilke tjenesteområder det kan foreligge boligsosiale samarbeidsutfordringer. Det har vært avholdt konferanse vedr tilskuddsordningene. Gjøvik kommune har iverksatt arbeide som læringsagent innen boligtilskudd. Det ble i slutten av 2013 planlagt fremdrift på arbeidet, og arbeidsgruppen begynner i februar 2014 sitt arbeide.

6 6 A.4. Annet arbeid med kunnskap og kompetanse *Kunnskap om organisering av det boligsosiale arbeidet *Etablering av nettverk for kunnskaps- og erfaringsdeling * Eventuelt annet Beskriv innsats og resultater i programåret innenfor ett eller flere av målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan være: kunnskapsgrunnlag om ansvar-, roller- og oppgavefordeling på strategisk og operativt nivå i kommunen, nettverk og læringsarenaer for kunnskaps- og erfaringsdeling- internt og med andre kommuner/fagmiljø mv. Gjøvik kommune har sammen med andre BOSO-kommuner i Hedmark og Oppland (Ringsaker, Lillehammer, Kongsvinger, Elverum og Hamar) opprettet et nettverk gjennom programperioden der det i løpet av 2013 har blitt avholdt 3 møter. Disse nettverkssamlingene er et forum for kunnskap- og erfaringsdeling i forhold til det arbeidet som utøves av programleder i hver kommune. Samarbeidet har vært særlig nyttig i forhold til at ulike kommuner er på forskjellig ståsteder / faser i programmet og at man derfor kan dra nytte av hverandres erfaringer i forhold til det arbeidet som gjøres. Det er i tillegg kontakt mellom de ulike programlederne. Kommunestyret vedtok i 2013 nye tildelingsregler for kommunale boliger. Dette sikrer søker rettigheter bl a ift klage, samt at det nå er en ryddig prosess i søknadsgangen. Kommunestyret vedtok i 2013 oppdaterte retningslinjer for tildeling av startlån og tilskudd. Delmål B - Organisatorisk Det boligsosiale arbeidet er godt forankret og gjennomført med aktiv samhandling med brukere og eksterne samarbeidsaktører B.1. Forankret boligsosialt arbeid på strategisk og operativt nivå Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være i form av integrering av mål, strategier og tiltak i boligsosialt arbeid inn i formelle plandokumenter og budsjetter Visjon, hovedmål og strategier for arbeidet som skal gjennomføres i perioden har blitt innarbeidet i kommunens samfunnsdel og vil bli en del av Gjøviksamfunnets ambisjon for utvikling «Gjøvik inn i framtida» B.2. Klargjort ansvar-, rolle- og oppgaveplassering på strategisk og operativt nivå. Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være ulike former for organisatoriske og andre -tiltak for å oppnå en bedre og mer helhetlig boligsosial innsats. I Gjøvik kommune har man valgt å organisere arbeidet gjennom en arbeidsgruppe og en styringsgruppe som jobber kontinuerlig med BOSO. I styringsgruppen sitter Nav leder (programansvarlig), kommunalsjef (rådmannens representant), Helse og omsorgssjef og avdelingsleder for boligtjenester i Nav. I arbeidsgruppen har det vært totalt 4 representanter - fra både helse og omsorg / Nav. Ved denne type organisering av arbeidet har man oppnådd et tydelig ansvar og rollefordeling mellom det strategiske og operative nivået i arbeidet som gjøres i programmet. I tillegg har programansvarlig et rapporteringsansvar til rådmannens ledergruppe for det Boligsosiale utviklingsprogrammet som gjennomføres i kommunen. B.3. Internt og eksternt samarbeid Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være samarbeid med, andre kommuner, brukere og frivillige organisasjoner, andre statlige aktører, private aktører og/eller annet. Internt: I forbindelse med Boligsosialt utviklingsprogram i Gjøvik kommune er det blitt opprettet kontakt med STYRK prosjektet (rehabilitering av voksne rusfrie og ungdom i

7 7 aktiv rus), GOBB (Gjøvik og omegn boligbyggelag) og Gjøvik boligstiftelse. I tillegg har følgende vært involvert i ulike prosesser i arbeidet: Rådet for funksjonshemmede, internasjonalt råd, LAR, Cafe kampen Blå kors og DPS Gjøvik. Følgende resultat er oppnådd og blir videreført i 2014: Gråsoneforum (felles tildelingsmøte mellom Nav / Helse og omsorg), implementering av halvårlig samarbeidsmøte mellom NAV og GOBB, avholdt møte mht. boligsosialt kunnskapsløft («bli kjent» seminar med deltakere fra ulike tjenesteområder) og utført kartleggingsarbeid mellom ulike boligsosiale tjenesteområder. Eksternt: Enkelte nabokommuner i Gjøvikregionen har delt boligsosial kunnskap, spesielt i forhold ideer rundt muligheter for regionalt samarbeid. B.4. Annet arbeid med forankring- og samarbeid *Utvikling av rutiner og systemer. * Samfinansiering av tiltak/aktiviteter med andre. *Eventuelt annet Beskriv innsats og resultater i programåret innenfor ett eller flere av de målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan eksempelvis være: Rutiner og systemer for samordning og koordinering eks tildeling for å sikre boligflyt. Rutiner og samarbeid for å redusere antallet utkastelser og begjæringer, restanser på lån og husleie. Rutiner og samarbeid med helseforetak og kriminalomsorg for å sikre egnet bolig. Informasjon til innbyggere og samarbeidspartnere om bostøtte, startlån og tilskudd osv. For å redusere antall utkastelser i kommunale boliger i Gjøvik er det opprettet en tett dialog mellom GOBB/ GBS og tildelingskontoret mht. til restanser på utleieforhold. Når boligtjenesten blir kontaktet av forvalter er det et mål å få løst saken uten at beboer blir kastet ut av bolig. Et annet arbeid som er av stor betydning når det gjelder samarbeid mellom de to aktørene, er at man med jevne mellomrom vurderer leietakere i kommunal bolig der man ønsker å se på hvilke personer som har mulighet til å kunne kvalifisere til startlån / eventuelt annet leieforhold. Ved bruk av lån/tilskudd har ca. 10 personer fått kjøpt seg bolig i 2012 (et par av dem har søkt selv, de andre har saksbehandler hatt kontakt med). GK har da frigitt boliger, samtidig som fra leie til eie har vært en målsetting. Flere av disse har vært barnefamilier. De nevnte familiene har inntekt enten i form av lønn eller trygdeytelser, og så vidt bra inntekt at de er i stand til å betjene boutgiftene. Delmål C - Økonomisk Det boligsosiale arbeidet er planlagt og gjennomført med effektiv bruk av virkemidler C.1. Økonomiske virkemidler Tall kan hentes fra annen rapportering til Husbanken Resultat i løpet av året Eventuelle kommentarer Opplysninger som belyser tallmaterialet nærmere Antall fullfinansierte boligkjøp med startlån Herav antall med fastrente Antall boligkjøp hvor startlån utgjør del av finansiering (samfinansierte boligkjøp) 56 Antall boligkjøp med startlån, boligtilskudd 7 Antall startlån som har muliggjort overgang fra kommunalt disponert bolig til egen 0 eid bolig Antall tilskudd til tilpasning, ev. sammen med startlån, benyttet til private boliger

8 8 Antall bostøttemottakere Januar C.2. Kommunalt disponerte boliger, søknader og tildelinger Tall kan hentes fra kommunens rapportering til KOSTRA Antall kommunalt disponerte boliger 945 Antall fremskaffede kommunalt disponerte boliger med tilsagn om boligtilskudd 2 Antall fremskaffede kommunalt disponerte boliger med tilsagn om 0 investeringstilskudd Antall nye søknader om kommunalt disponerte boliger 324 Antall nye tildelinger av kommunal utleiebolig 189 C.3 Samlet/helhetlig resultatoppnåelse Vurder resultatoppnåelse i lys av mål og strategier i lokalt programarbeid Aktuelle problemstillinger kan eksempelvis være: Er enkelte målgrupper spesielt prioritert for virkemidlene? Har resultatoppnåelse på enkelte særskilte virkemidler vært særlig gunstig eventuelt hvorfor? Hvordan har sambruk av særskilte virkemidler gitt gunstig resultatoppnåelse? Har bruk av boligvirkemidler gitt redusert utgifter til sosialhjelp, hospitsovernatting mv? Hvordan brukes økonomisk rådgivning og eks frivillige forvaltningsavtaler for at flere vanskeligstilte skal kunne få og beholde en bolig? Hvordan brukes det private utleiemarkedet? Her kan det også sies noe om antallet som har søkt og som fyller kriteriene for å få kommunalt disponert bolig og lån, men som ikke har fått pga mangel på bolig/virkemidler. 3. Rapportering på lokale mål Måloppnåelse 3.1 Gjeldende mål og ev. strategier Oppgi mål og ev. strategier iht. til aktuell programplan Utarbeidelse av rutiner for tildeling av kommunale utleieboliger samt for behandling av søknader om startlån/tilskudd er gjennomført, og disse har vært til politisk behandling i hovedutvalg, formannskap og kommunestyre og vedtatt i Det er innført vedtaksbasert tildeling av boliger som bl a styrker rettssikkerheten til søkerne. Gråsoneforum er videreført dette fanger opp brukere/søkere som evnt risikerer å falle mellom ulike tjenesteområders behandling av tjenester. Spissing av boligsosiale tiltak hvor man har begynt med gruppen rusmisbrukere i ft egen bolig. Kartlegging av den kommunale boligmassen er gjennomført, og dette er synliggjort i kartoversikt, samt at man nå har de aller fleste data om samtlige boliger - og dette er til stor hjelp for videre vurdering av boligmasse og bosetting i de ulike boligene. Halvårsmøter er opprettholdt mellom Gjøvik kommune og GBS, - noe som har bedret mulighetene for å fremskaffe nye boliger. Opprettelse av tverrfaglige arbeidsgrupper som skal utarbeide konkrete tiltak innenfor bolig og oppfølgingstjenester, samt gjennomstrømning i kommunale utleieboliger (herunder

9 9 fra leie til eie). Det er fattet vedtak i kommunestyret om at 2 engasjementstillinger i Styrkprosjektet gjøres om til faste stillinger (inkl bevilgning av midler), og disse er det ansatt personer i. Det er fattet vedtak i kommunestyret om at 1 stilling innen LAR gjøres om til fast stiling (inkl bevilgning av midler), og det er ansatt person i stillingen. Det er etablert møteplan for å evaluere og gjennomføre kartlegging av bruker med sammensatte behov ift bolig/bosituasjon. Det er igangsatt planlegging av prosjekt vedr læringsagent da innen tilskudd Innsats og måloppnåelse Beskriv og vurder måloppnåelse og ev. avvik i planer Samling for BOSO-kommunene innlandet ble ikke gjennomført, og årsaken var at Hamar og Lillehammer pga personalsituasjonen ikke fant kunne gjennomføre dette. Etablering av kommunikasjonsrutiner/ordning i kommunen skjer løpende, men en planmessig gjennomføring sammen med nyansatt kommunikasjonsrådgiver er ikke igangsatt. Årsaken er at kommunen nå har begynt arbeidet med nye inter-/intranettsider, og man ser dette inn i dette arbeidet.

10 10 4. Rapportering på læring, formidling og videreføring 4.1. Læring/formidling A. Hva har i størst grad bidratt til måloppnåelse i arbeidet som har overføringsverdi til andre kommuner? Beskriv forhold som har vært særlig viktige for måloppnåelsen. Dette kan være knyttet til aktiviteter, metoder, ledelse, samarbeid, økonomi o.l. Igangsetting av enkel boligskole for flyktninger i introduksjonsprogrammet. Man har bedret samarbeidet og bestreber at søkere skal få raskt svar og ikke falle mellom stoler. B. Hvordan er resultater og erfaringer fra programarbeidet formidlet og delt internt? Beskriv forhold som har vært særlig viktige i arbeidet God samhandling på tvers av tjenesteområder. Informasjon internt i tjenesteområdene. Viktig også de gode relasjonene man har fått ift GBS. Ringsaker kommune ble invitert til personalsamling for hele Nav Gjøvik om hvordan de arbeider innen boligområdet herunder boligskoleprosjektet. C. Hvordan er resultater og erfaringer fra programarbeidet formidlet eksternt? Beskriv forhold som har vært særlig viktige i arbeidet D. Er det barrierer som har vært til hinder for høyere/raskere måloppnåelse? Beskriv eventuelle barrierer i forhold til eksterne samarbeidsparter, herunder statlige aktører, Husbankens virkemidler og lignende Det var planlagt større offensiv ift å få flere fra leie til eie, men liten forutsigbarhet i utlånsmidler fra Husbanken vanskeliggjorde dette arbeidet. At midler for inneværende år først utbetales i april skaper også unødvendige flaskehalser i arbeidet. Usikkerhet rundt tilskudds% ift etableringstilskudd kommunale utleieboliger gjør at boligstiftelsen har måtte ta strenge vurderinger før boliger kan kjøpes inn, noe som har medført at flere søkere har stått på venteliste. Dårligere vilkår ift bostøtte fra Husbanken gjør at flere faller ut av ordningen tak på maksimale boutgifter og inntektstak burde vært hevet betydelig. Det oppleves at flere søkere må ha supplerende økonomisk sosialhjelp for å klare utgiftene, og flere kunne ha fått egen eid bolig dersom bostøttevilkårene hadde blitt endret.

11 Videreføring av arbeidet Deltagere i tidlige stadier av programarbeidet kan også beskrive planlagte tiltak A. Hva er gjort for å oppnå forankring og tydeliggjøring av boligsosialt arbeid på strategisk og operativt nivå etter avsluttet programperiode? Herunder blant annet - integrering av mål, strategier og tiltak for arbeidet i strategiske plandokumenter og budsjetter. Det arbeides løpende med å implementere arbeidet i den daglige driften, med spesielt fokus på rutiner/møtepunkter mellom ulike aktører. Det skal arbeides med ny boligsosial handlingsplan som skal vedtas politisk. Det er vedtatt plan for integrering og inkludering (fagplan, 2013). Bolig og bosituasjon har sentral plass i kommuneplanens samfunnsdel. B. Hva er gjort for å ha oppdatert kunnskapsgrunnlag om boligbehov etter avsluttet programperiode? Det tenkes en bedret informasjonsflyt når nye inter-/intranett er igangsatt. Dette kan eksempelvis være et etablering av IKT-systemer for kartlegging av behov og lignende C. Hva er gjort for å sikre et oppdatert kunnskapsgrunnlag om bruk av boligsosiale virkemidler etter avsluttet programperiode? Intern informasjon og kursing. D. Hva er gjort for å sikre forankret og planmessig kompetanseheving internt? Løpende informasjon til ansatte, hvor også GBS trekkes med. Repr for GBS har hatt informasjon i politiske fora, samt vil ha informasjon for ansatte på personalmøter.

12 12 E. Hva er gjort for å sikre god samhandling internt og eksternt? 5. Rapportering på økonomi Pr. aktivitet og totalt: Regnskap Regnskap Utarbeide rutiner for tildeling av kommunal bolig v/nav. Oppdatere retningslinjer for tildeling av Husbankens låneog tilskuddsordninger til boligformål. Innføring av vedtaksbasert tildeling. Videreføring av Gråsoneforum (felles Budsjett Tilskudd fra HB (kompetansetilskudd) Egen finansiering kommunen Annen finansiering TOTALT Avvik totalt (+/-) Tilskudd HB Avvik (+/-)

13 13 tildelingsmøte mellom NAV/ HO) i Gjøvik kommune. Spisse boligsosiale tiltak med hensyn til evaluering av boligsosial handlingsplan ( 2004) og ruspolitisk handlingsplan. Kartlegging av den kommunale boligmassen. Opprettholde halvårsmøter mellom Gjøvik kommune /Gjøvik boligstiftelse Opprettelse av tverrfaglig arbeidsgruppe som skal jobbe direkte med feltet. Opprette rutiner for oppfølgning mht. gjennomstrømning og muligheten fra leie til eie for beboere i kommunal utleiebolig. Videreføring av 2 stillinger i Styrk prosjekt Videreføring av Øvrige kommunale budsjett Øvrige

14 14 stilling innenfor LAR. kommunale budsjett Evaluere og gjennomføre kartleggingsmøte med hensyn til brukere med sammensatte boligsosiale tjenestehbehov. Kommunisere og formidle kunnskap innenfor boligsosialt arbeid utad i kommunen Programledelse og kompetanse- Utvikling Kompetanseheving Kunnskapsutvikling Organisering av arbeidet Metodeutvikling Sum Samlet oversikt over hele programperioden: Tilskudd fra Husbanken Egenfinansiering fra kommunen Annen finansiering Overføring av ubrukte Husbank midler

15