RAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM. ÅRSRAPPORT 2013 KOMMUNE: Asker

Transkript

1 1 RAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM ÅRSRAPPORT 2013 KOMMUNE: Asker

2 2 Årsrapportering Formål: Rapporteringen skal: dokumentere og formidle resultater og metodikk i Boligsosialt utviklingsprogram overfor oppdragsgivere lokalt og sentralt, andre kommuner og aktører utenfor programmet være et styringsverktøy og dokumentasjonsgrunnlag for drøfting av strategivalg, framdrift og økonomi mellom oppdragsgivere og programledelse lokalt i den enkelte kommune og sentralt i Husbanken. Rapporteringen danner grunnlag for videreutvikling av programmet lokalt og sentralt, og for politikkutforming danne grunnlag for oppfølgingsmøte av samarbeidsavtalen og program- og aktivitetsplan mellom oppdragsgivere - politisk/administrativ ledelse i kommunen og Husbanken. Møtet holdes i kommunene. Frist: Rapporteringen leveres innen hvert år. Innhold: Rapporteringen omfatter rapportering på programmets hovedmål, delmål og lokale mål. Rapporteringen gjelder for programåret. Programnavn: Boligsosialt utviklingsprogram Kommune : Asker Programleder: Christine Frantzen Programansvarlig: Leder av Sosialtjenesten Bente Hildre Programstart: 2010 Rapporteringsår: 2013 Rapporteringsdato:28/ Utfylt av: Christine Frantzen Telefon: E-post: christine.frantzen@asker.kommune.no Generell programinformasjon

3 3 1.1 Anskaffe og beholde bolig 1. Rapportering på hovedmål Hovedmål Flere vanskeligstilte på boligmarkedet har egnede boliger Status behov pr A. Antall husstander uten eid eller leid bolig 20 kommunale utleieboliger Dette omfatter husstander som bor ute, bor i akutt- og døgnovernatting, bor i krisesenter, bor i gjennomgangsbolig (midlertidig bolig), skal utskrives fra institusjon eller løslates fra fengsel innen 2. mnd., bor hos venner og kjente. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) Status behov pr omsorgs Boliger og kommunale boliger/ 21 om man teller bare kommunale utleieboliger Formålet med disse kolonnene er å vise til en utvikling/resultat i lys av behov. Antall husstander som har fått egnet bolig i løpet av året Tallene i kolonnen vil ikke nødvendigvis være sammenfallende med resultat fra kolonnene til venstre. Eventuelle kommentarer Opplysninger knyttet til behov og resultater som belyser tallmaterialet nærmere, eksempelvis om det er spesielle målgrupper kommunen har prioritert.. Her kan også inngå forklaringer på eventuell usikkerhet ved tallene, eller årsakssammenhenger. Som eksempelvis utvikling på boligmarked, endringer i regelverk og virkemiddelbruk etc. Tallet er hentet fra venteliste kommunale utleieboliger. Det er en sterk økning i antall utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten. Disse er ofte i behov av andre typer boliger enn det kommunen pr dags dato har. Dermed fylles ventelistene opp til tross for at det fristilles boliger ved f.eks hjelp av Startlånprosjektet. Ved utvikling av en den differensiert boligkjeden er denne typen boliger derfor prioritert, men boligbygging tar tid! B. Antall husstander med fare for å miste boligen 6 Tallet er hentet fra venteliste kommunale Dette omfatter husstander som er begjært utkastet, er uten gyldig leiekontrakt, har for høye boutgifter. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) utleieboliger C. Antall husstander med uegnet bolig Dette omfatter husstander som bor i boliger med dårlig fysisk standard, som bor i boliger som ikke er utformet etter deres spesielle behov, eller som bor i for liten bolig. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) 8 Tallet er hentet fra venteliste kommunale utleieboliger Samlet resultat innenfor 1.1. Vurder samlet resultatoppnåelse i lys av overordna mål og strategier for boligsosialt utviklingsprogram: Er det spesielle tiltak/virkemidler som har bidratt til flere egnede boliger? Prosjekt ung i bolig (18-23 år): Av 58 henvendelser har 28 bostedsløse fått bistand til å inngå leie av bolig i det private leiemarked. Startlånprosjektet «Leie til eie» har bistått med tett oppfølging i hele låneprosessen. 23 husstander hvorav 2 bostedsløse og 13 husstander i kommunal bolig (10 barnefamilier) kjøpte egen bolig ved hjelp av prosjektet.

4 4 Se vedlagt Rapport. Særskilt prioritert område Særskilt prioritert område Status behov pr Status behov pr Antall husstander som har fått egnet bolig i løpet av året Eventuelle kommentarer Antall barnefamilier med boligbehov Gjelder samlet antall husstander i alle boligsituasjoner (A, B og C.) 8 7 Gjelder kommunale utleieboliger 1.2 Kvalitet på boliger, bomiljø og bo oppfølging * Økt boligkvalitet * Bedre bomiljø *Økt kvalitet på bistand til boligsøkere og beboere Beskriv innsats og resultatoppnåelse innenfor ett eller flere av målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan være: Fysisk opprusting av boligmassen og forbedring fellesareal og uterom. Lokalisering/integrering av botilbud i egnede bomiljø. Nærmiljø- og bomiljøtiltak, vaktmestertjeneste, bomiljøarbeider mv. Oppfølging av boligsøker og beboere mv., innflyttingsrutiner, praktisk veiledning for å ta vare på boligen. Lokalisering/integrering Ved kommunestyrets behandling av Handlingsprogram (HP) ble det avsatt 15 mill. kroner årlig til boliger til sosialt vanskeligstilte. Kommunestyret vedtok en årlig økning på 15 mill. kroner, slik at årlig kostnadsramme er satt til 30 mill. kroner. Differensierte boliger for mennesker med rusrelaterte utfordringer er et satsningsområde. For å «matche» den enkeltes skiftende tjenestebehov må kommunens boligportefølje være variert. Kommunestyret har gjennom Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) vedtatt å etablere en kjede av ulike boligpolitiske og sosialfaglige virkemidler blant annet gjennom bevillingene i handlingsprogrammet. Dette er satt i system gjennom en plan for opprettelse av ulike boligtyper med varierende grad av bo-oppfølging. En differensiert boligkjede. Dette må også sees i sammenheng med kommuneplanens boligbyggeprogram, som fokuserer på utbygging av boenheter av varierende størrelse og pris spredt i ulike deler av kommunen. En slik spredning vil også få en positiv effekt på intensjonen om å spre de kommunale boligene til ulike bomiljø. Midler avsatt til hybelhus for ungdom, i første omgang for enslige mindreårige flyktninger, forutsettes også dekket av bevilgningen i HP. Annet innkjøp av boliger tiltenkt flyktninger og andre vanskeligstilte foretas i ordinært boligmarked i tråd med intensjonen om spredning. Nærmiljø og bomiljøtiltak Leietakerne og ansatte i kommunens tjenesteapparat meldte bekymring for leietakernes helse og sikkerhet i et kommunalt boligområde preget av et utrygt bomiljø med mye rus, kriminalitet og en utslitt bygningsmasse. Kommunen opprettet samarbeid mellom aktuelle faginstanser og leietakerne for å bedre

5 5 forholdene. På leietakernes oppfordring ble det opprettet vakthold, oppussing av vaskekjellere, og gatebelysning. En «serviceleilighet» ble pusset opp og fungerer som treffsted mellom leietakerne og ansatte. Treffstedet drives to dager i uken i turnus, med ansatte fra flere ulike virksomheter samt Kirkens feltarbeid. Leietakerne melder om et roligere bomiljø og bedre kontakt med hjelpeapparatet. Ansatte rapporterer om lavere terskel for samarbeid virksomhetene i mellom og større grad av forebygging i klientarbeidet. Erfaringene fra tiltaket er overførbare til arbeidet i det flerfaglige bo-oppfølgingsteamet. Fysisk opprustning Eiendomsforvaltningen konkluderte med at bygningsmassen idet nevnte området var utdatert og moden for sanering. Det er foretatt et mulighetsstudie for hvordan utnytte tomten på en bedre måte. I kommunens økonomiske handlingsplan er det satt av midler til gjennomføring av saneringen og utvikling innen Kjennskap til leietakerne vil være til uvurderlig nytte når utflytting og omplassering på grunn av rehabilitering skal iverksettes 2. Rapportering på delmål Delmål A - Kunnskapsrettet Det boligsosiale arbeidet er kunnskapsbasert, utviklingsrettet, og av høy faglig kvalitet A.1. Kunnskap om boligbehov Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være kommunens arbeid med å få bedre oversikt over boligbehov, eks systemer for å kartlegge vanskeligstilte gruppers boligbehov: BOLIGBEHOV FUNKSJONSHEMMEDE I forbindelse med planlegging av bygging av ny omsorgsbolig for utviklingshemmede (se HP) ble arbeidet med brukergruppen utvidet i En arbeidsgruppe jobbet høsten 2013 med hvordan organisering av fremtidige boligbehov skal kategoriseres. Det er nå laget rutine for å legge inn fremtidig boligbehov i Gerica som sak 193 for utviklingshemmede og sak 194 for personer med nevropsykiatriske tilstander. Disse listene skal blant annet brukes i planleggingen av ny omsorgsbolig for utviklingshemmede. Arbeidsgruppe som skal jobbe med planleggingen av det nye boligprosjektet hadde sitt første møte Det er Boligkontoret som leder gruppen. Som følge av behov for kartlegging er det satt i gang et arbeid med å gå gjennom nåværende venteliste sammen med Vedtakskontoret. Dette møte blir avholdt januar -14. Dette blir gjort for å få mer kunnskap om søkerne, oppdatere status og se på sammensetning av behov. Resultat fra møte blir brukt inn i planlegging av ny omsorgsbolig for utviklingshemmede. Det samles også inn data om beboere som per dags dato bor i omsorgsbolig for utviklingshemmede. På denne måten vil arbeidsgruppen få konkrete data som kan brukes i planleggingen av ny omsorgsbolig for utviklingshemmede.

6 6 Det ble laget rutine for koordinering i forbindelse med private boliger til utviklingshemmede. Denne vil være aktuell å bruke ved private boligbyggeinitiativ. ANNEN KARTLEGGING BOLIGBEHOV Asker kommune har vært i kontakt med Oslo kommune angående GOBO, det nye datasystemet for boligsosialt arbeid. Asker kommune har blitt enig med Oslo om at vi skal følge med på videre utvikling av systemet og å delta i møter med for eksempel Bærum kommune for å se på samarbeidsmuligheter og erfaringsutveksling. FORENKLING AV SAKSBEHANDLINGSPROSESSER I forbindelse med opprettelse av Boligkontoret har Asker også undersøkt andre IKT systemer som kan forenkle saksbehandlingsprosessene for kommunale utleieboliger og gi bedre muligheter for rapportering, samhandling internt i kommunen, og kartlegging av boligbehov. Endelige avgjørelser avventer konklusjoner fra omorganiseringen av helse og omsorgsavdelingen og Norsk Designråds prosjekt. A.2. Kunnskap om bruk av boligsosiale virkemidler Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette gjelder alle boligsosiale virkemidler som kommunen rår over, og ikke eksempelvis kun økonomiske virkemidler. Arbeidsstrukturene i BOSO programmet har ført til bredere kunnskap om ulike typer boligsosiale virkemidler i hele kommuneorganisasjonen Økonomi og boligsekjsjonen har holdt informasjon om økonomiske virkemidler for brukere av aktivitetssenteret i avdeling psykisk helse Husbanken har holdt informasjon i Eiendomsforvaltningen om tilskuddsordninger I Serviceleiligheten i Gudolf Blakstadsvei får leietakerne i området informasjon om så mangt- også boligsosiale virkemidler A.3. Intern kompetanseheving Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være ulike former for kompetanseutviklingsarbeid internt. For eksempel innsats og resultater med felles faglig plattform for boligsosialt arbeid, booppfølging (Ev. i samarbeid med andre kommuner/ aktører.) Rekruttering for å dekke kompetansebehov i organisasjonen mv.. Det er rekruttert egne prosjektledere som koordinerer utviklingsarbeidet knyttet til tjenesteutviklingen; Bolighjelpen, Boligutvikling, Ung i Bolig og kompetansemoduler. Flerfaglig ambulant bo-oppfølgingsteam: Våren 2012 innhentet Asker kommune informasjon om samtidige bolig- og tjenestebehov for innbyggere med rus- og/eller psykiske problemer, som ikke bodde i egen bolig, eller hadde vansker med å beholde boligen sin. Av totalt 112 kartlagte disponerte 62 en bolig men strevet i boforholdet og stod i fare for å miste boligen. De resterende 50 ble kategorisert som bostedsløse som også hadde problemer med det å beholde en bolig. For å forhindre ytterligere bostedsløshet er det etablert et flerfaglig bo-oppfølgingsteam (vår 2014) med utspring i det allerede eksisterende bo-teamet i Seksjon rustiltak. De kartlagtes situasjon (rus + psykisk lidelse+ ungdom) avdekket behov for flerfaglig kompetanse i arbeidet. Teamet er derfor tilført ressurser fra psykososialt team. Videre yter ambulant team psykisk helse i Barne- og familieenheten, praktisk bistand ved overføring av ungdommer derfra. Det utarbeides også en plan for kompetanseoverføring i form av et undervisningsopplegg som kan benyttes både av dette teamet og andre ansatte i kommunen og

7 7 i DPS. Kunnskapsoverføring fra Høgskolen i Buskerud (HIBU) sitt pågående forskningssamarbeid med kommunen vil også gi verdifull kunnskap i utviklingen av teamet. A.4. Annet arbeid med kunnskap og kompetanse *Kunnskap om organisering av det boligsosiale arbeidet *Etablering av nettverk for kunnskaps- og erfaringsdeling * Eventuelt annet Beskriv innsats og resultater i programåret innenfor ett eller flere av målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan være: kunnskapsgrunnlag om ansvar-, roller- og oppgavefordeling på strategisk og operativt nivå i kommunen, nettverk og læringsarenaer for kunnskaps- og erfaringsdeling- internt og med andre kommuner/fagmiljø mv. Asker kommune er læringsagent for læringsarena Startlån Asker kommune har vært pådriver for og deltatt i en flerkommunal gruppe som har arbeidet for å klargjøre hva innholdet i begrepet «booppfølging» innebærer. Asker kommunes boligsosiale utviklingsprogram har bidratt med informasjon om programarbeidet til programkommunene i samtlige av Husbankens regioner. Delmål B - Organisatorisk Det boligsosiale arbeidet er godt forankret og gjennomført med aktiv samhandling med brukere og eksterne samarbeidsaktører B.1. Forankret boligsosialt arbeid på strategisk og operativt nivå Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være i form av integrering av mål, strategier og tiltak i boligsosialt arbeid inn i formelle plandokumenter og budsjetter Programplanens mål er integrert i kommuneplanen og i kommunens økonomiske handlingsprogram. Se også vedlagt Rapport B.2. Klargjort ansvar-, rolle- og oppgaveplassering på strategisk og operativt nivå. Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være ulike former for organisatoriske og andre -tiltak for å oppnå en bedre og mer helhetlig boligsosial innsats. Opprettelse av Boligkontor 2014/15 Opprettelse av rådgiver for det boligsosiale feltet på strategisk nivå fra 2015 Iverksetting av boligkjeden prosjektleder for boligutvikling ansatt for 2 årfra oktober 2013.

8 8 Tverrfaglig booppfølgingsteam - operativt vår 2014 Se også vedlagt Rapport Boligsosialt arbeid i Asker B.3. Internt og eksternt samarbeid Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være samarbeid med, andre kommuner, brukere og frivillige organisasjoner, andre statlige aktører, private aktører og/eller annet. Asker kommune bruker design for å utvikle nytt boligkontor Prosjektet inngår som en del av gjennomføringen i Boligsosialt utviklingsprogram, og Norsk Designråd har fått tilskudd fra Husbanken til å bidra med å innhente riktig kompetanse for å hjelpe Asker med dette. Målet med utviklingsprosjektet er å etablere et helhetlig boligkontor med utgangspunkt i brukernes behov. For å ivareta brukerperspektivet skal designmetodikk og tjenestedesignkompetanse benyttes i utviklingen av det nye boligkontoret og de boligsosiale tjenestene. Oppstart vår B.4. Annet arbeid med forankring- og samarbeid *Utvikling av rutiner og systemer. * Samfinansiering av tiltak/aktiviteter med andre. *Eventuelt annet Beskriv innsats og resultater i programåret innenfor ett eller flere av de målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan eksempelvis være: Rutiner og systemer for samordning og koordinering eks tildeling for å sikre boligflyt. Rutiner og samarbeid for å redusere antallet utkastelser og begjæringer, restanser på lån og husleie. Rutiner og samarbeid med helseforetak og kriminalomsorg for å sikre egnet bolig. Informasjon til innbyggere og samarbeidspartnere om bostøtte, startlån og tilskudd osv. Eiendomsforvaltningen og de helse og sosialfaglige tjenestene har i løpet av året arbeidet systematisk for å bedre rutiner og systemer for samordning og koordinering, eks tildeling for å sikre boligflyt: 1. Nye retningslinjer for tildeling av kommunale boliger: En tverrfaglig arbeidsgruppe drøftet forslag til nye retningslinjer for tildeling av kommunale utleieboliger, bolig med service og bolig med heltidstjenester. Hovedintensjonen med endringer i retningslinjer er å sørge for at de mest trengende får tildelt bolig, og at kommunen får en økt fleksibilitet til å utnytte den eksisterende boligmassen. Foreslåtte endringer vil sannsynligvis øke boligkapasiteten for vanskeligstilte på boligmarkedet dersom en oppnår økt sirkulasjon i boligmassen. Gruppens forslag skal ut på høring 2. Flyktningeboliger: En arbeidsgruppe har sett på prosesser rundt tildeling og saksbehandling av bolig til ny nyankomne flyktninger. Hovedintensjon er å identifisere forbedringsmuligheter i tildeling av boliger slik at flyktninger er i stand til å leie eller eie på egen hånd etter kontrakt perioden går ut. Nyankomne flyktninger bosettes i Asker kommune etter avtale med Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi). I dag er boligmassen delt slik at noen boliger er øremerket flyktninger. Arbeidsgruppen har blant annet utarbeidet tekst til vedtak for flyktningeboliger som setter fokus på at kommunale boliger er et tilbud for kun 5 år og at kontrakter ikke kan fornyes. Gruppen har blitt enig og praksis har blitt gjennomført slik at Eiendomsforvaltningen sender ut brev som varsler om at kontrakten skal gå ut, ett år i forkant av leiekontraktens sluttdato istedenfor det vanlige 6 mnd. I denne perioden skal flyktninger kunne få tilbud om råd og veiledning slik at de kan komme videre i sin boligkarriere.

9 9 4. Boplan: En tverrfaglig arbeidsgruppe er i gang med å utvikle Boplan. Kommunale boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet skal ordinært være et midlertidig tilbud. For at så mange som mulig skal hjelpes til å etablere seg i egen eide eller leide boliger skal vi innføre Boplan. Alle som blir tildelt en kommunal bolig skal ha en egen plan med vekt på hvordan de skal komme seg videre på boligmarkedet og hvilken bistand de skal motta fra navngitt tjenesteområde i kommunen for å mestre det. Asker og Oslo kommuner skal samarbeid om opprettelsen av Boplan. EIERMØTE Strategisk nivå Kommunaldirektørene har innført «eiermøte» hvor de i samarbeid håndterer samspillet mellom Eiendom, Plan og bygg, Helse og omsorg og oppvekstområdet i utvikling av differensiert boligkjede. Delmål C - Økonomisk Det boligsosiale arbeidet er planlagt og gjennomført med effektiv bruk av virkemidler C.1. Økonomiske virkemidler Tall kan hentes fra annen rapportering til Husbanken Resultat i løpet av året Eventuelle kommentarer Opplysninger som belyser tallmaterialet nærmere Antall fullfinansierte boligkjøp med startlån Herav antall med fastrente (88 %) Antall boligkjøp hvor startlån utgjør del av finansiering (samfinansierte boligkjøp) 12 Antall boligkjøp med startlån, boligtilskudd 3 Antall startlån som har muliggjort overgang fra kommunalt disponert bolig til egen 13 eid bolig Antall tilskudd til tilpasning, ev. sammen med startlån, benyttet til private boliger 1 Av antall fullfinansierte saker hadde 8 noe egenkapital Disse tre er også med blant de 43 som har fullfinansiert og de 38 som har fastrente Antall bostøttemottakere Januar C.2. Kommunalt disponerte boliger, søknader og tildelinger Tall kan hentes fra kommunens rapportering til KOSTRA Antall kommunalt disponerte boliger Antall fremskaffede kommunalt disponerte boliger med tilsagn om boligtilskudd 802

10 10 Antall fremskaffede kommunalt disponerte boliger med tilsagn om investeringstilskudd Antall nye søknader om kommunalt disponerte boliger 21/61 Kommunale utleiebolig og trygdebolig/hc-bolig, bolig med service og omsorgsbolig med heldøgnstjeneste Antall nye tildelinger av kommunal utleiebolig 82 C.3 Samlet/helhetlig resultatoppnåelse Vurder resultatoppnåelse i lys av mål og strategier i lokalt programarbeid Aktuelle problemstillinger kan eksempelvis være: Er enkelte målgrupper spesielt prioritert for virkemidlene? Har resultatoppnåelse på enkelte særskilte virkemidler vært særlig gunstig eventuelt hvorfor? Hvordan har sambruk av særskilte virkemidler gitt gunstig resultatoppnåelse? Har bruk av boligvirkemidler gitt redusert utgifter til sosialhjelp, hospitsovernatting mv? Hvordan brukes økonomisk rådgivning og eks frivillige forvaltningsavtaler for at flere vanskeligstilte skal kunne få og beholde en bolig? Hvordan brukes det private utleiemarkedet? Her kan det også sies noe om antallet som har søkt og som fyller kriteriene for å få kommunalt disponert bolig og lån, men som ikke har fått pga mangel på bolig/virkemidler. Margrethe 3. Rapportering på lokale mål Måloppnåelse 3.1 Gjeldende mål og ev. strategier Oppgi mål og ev. strategier iht. til aktuell programplan Viser til vedlagt Rapport om Boligsosialt arbeid i Asker kommune Innsats og måloppnåelse Beskriv og vurder måloppnåelse og ev. avvik i planer Viser til vedlagt Rapport om Boligsosialt arbeid i Asker kommune

11 11 4. Rapportering på læring, formidling og videreføring 4.1. Læring/formidling A. Hva har i størst grad bidratt til måloppnåelse i arbeidet som har overføringsverdi til andre kommuner? Beskriv forhold som har vært særlig viktige for måloppnåelsen. Dette kan være knyttet til aktiviteter, metoder, ledelse, samarbeid, økonomi o.l. Programleders deltakelse i kommuneplanarbeidet og planavdelingens deltakelse i programgruppe BOSO har ført til at det boligsosiale feltet har fått en sentral plass i kommuneplanens samfunnsdel. Programstrukturen - med øverste ledelse i kommuneadministrasjonen (rådmannens ledergruppe) som utgangspunkt for styringsgruppene, virksomhetsledere i prosjektgruppene og tverrfaglige arbeidsgrupper på tvers av virksomhetene. Foranalyse og lokal bolig- og tjenestebehovskartlegging har gitt godt grunnlag for prioriteringer i utforming av differensiert boligplan basert på behov. Planen er integrert i kommunens økonomiske handlingsprogram (HP). Brukermedvirkning i utforming av tiltakene har gitt korreksjon og retning slik at aktivitetene er spisset mot behovet og dermed treffer godt. Ansettelser av prosjektkoordinatorer (Startlånsprosjektet, Bolighjelpen, Ung i Bolig, Boligutvikling, Kompetanseutvikling). Gir fremdrift og konkrete resultater. B. Hvordan er resultater og erfaringer fra programarbeidet formidlet og delt internt? Beskriv forhold som har vært særlig viktige i arbeidet Informasjonsmøter om fremdriften i programmet virksomhetene. Workshop for virksomhetene under overskriften «boligsosial kompetanseutvikling». Mål: informere om arbeidet så langt og invitere de ansatte til å bidra med ønsker/ideer til hvordan innrette den boligsosiale kompetanseutviklingen videre. Informasjon om fremdrift i programmet gitt i HOS komiteen Informasjon om bolig og tjenesteutvikling rus/psykisk helse gitt i Bygningsrådet. Informasjon om startlånsordningen gitt på møter i Aktivitetshuset (psykisk helse).

12 12 C. Hvordan er resultater og erfaringer fra programarbeidet formidlet eksternt? Beskriv forhold som har vært særlig viktige i arbeidet Konferanse: «Boligpolitikk Rom for billige boliger i Asker»? Asker kommune inviterte til en minikonferanse om boligpolitikk i sammenheng med at kommuneplan for Asker ble lagt ut ute til offentlig ettersyn og høring: Et sentralt tema i forslag til kommuneplan er boligpolitikk. Her er det et mål om å øke boligbyggingen fra 285 boliger til 350 boliger i året. I tillegg er det et mål om å om legge til rette for 50 rimelige boliger i snitt per år, rettet inn mot lavinntektsgrupper, førstegangsetablerere og småhusholdninger. Formålet med minikonferansen er å diskutere kommunens muligheter og handlingsrom for å tilrettelegge for disse 50 rimelige boligene årlig. Det boligsosiale arbeidet i Asker kommune er formildet på flere konferanser i regi av Husbanken region øst. Askers Boligsosiale utviklingsprogram er også formidlet på programkommunesamlinger i Husbankens regioner Vest- og Midt Norge. Programkommunene i Region Nord var på studietur våren 2013 for å få informasjon om programarbeidet i Asker og i Drammen. I Juni 2014 har Husbanken region sør invitert Asker kommune til å informere om sitt boligsosiale arbeid for sine programkommuner. Deler av programarbeidet er presentert på BOSO-Oslo sin programkonferanse. Flora kommunes Bustadsosiale velferdsprogram inviterte Asker kommunes programleder til å holde presentasjon av eget program som eksempel og inspirasjon på sin «kommunedag» i november Norsk Designråd har publisert artikkel om Asker som pilotkommune i arbeidet med tjenestedesign ved opprettelse av Boligkontor i kommunen. Asker kommune er læringsagent i Startlån for kommuner i østlandsregionen og kommunens arbeidsmetoder inne dette området blir formidlet på samlingene. D. Er det barrierer som har vært til hinder for høyere/raskere måloppnåelse? Beskriv eventuelle barrierer i forhold til eksterne samarbeidsparter, herunder statlige aktører, Husbankens virkemidler og lignende Innsigelser i reguleringssak Skustadgata (ettervernboliger rus) har ført forsinkelser i realisering av byggeprosjektet. Omorganisering av helse og omsorgsfeltet samt påvente avsamarbeid med Norsk Designråd har ført til at oppstart av Boligkontoret blir forsinket.

13 Videreføring av arbeidet Deltagere i tidlige stadier av programarbeidet kan også beskrive planlagte tiltak A. Hva er gjort for å oppnå forankring og tydeliggjøring av boligsosialt arbeid på strategisk og operativt nivå etter avsluttet programperiode? Herunder blant annet - integrering av mål, strategier og tiltak for arbeidet i strategiske plandokumenter og budsjetter. Utvikling av det boligsosiale feltet er forankret i kommuneplan, økonomisk handlingsprogram, rapport om utvikling av lokalt rusarbeid. Det er vedtatt at det boligsosiale feltet vil få en sentral plass i kommunens kommende rus- og psykiatriplan Det er vedtatt å videreføre programlederrollen i form av en rådgiverstilling innen bolig på strategisk nivå etter programslutt i Opprettelsen av boligsosiale kompetansemoduler vil ivareta rullerende opplæring og oppdatering på feltet etter programslutt. B. Hva er gjort for å ha oppdatert kunnskapsgrunnlag om boligbehov etter avsluttet programperiode? Dette kan eksempelvis være et etablering av IKT-systemer for kartlegging av behov og lignende Samarbeid NFU-Asker kommune «flere, bedre og billigere boliger til funksjonshemmede»: Asker kommune innledet i juni 2013 et løpende samarbeid med Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) avdeling Asker, vedrørende boligframskaffelse til målgruppen utviklingshemmede. Hensikten med møtene har vært å komme fram til et forslag til hvordan NFU og Asker kommune samarbeide for skaffe flere, bedre og billigere boliger til utviklingshemmede i Asker kommune. Med andre ord; hvordan kombinere målgruppens behov med kommunens mulighetsrom. Gruppens konklusjon og anbefaling er å opprette en kommunal koordinerings-/veiledningsfunksjon mellom kommunens tjenester, innbyggerne og andre aktører, som skal: Sikre tidlig innsats og helhetlig ivaretakelse av prosessen mot bolig, utvikle rutiner og operative metoder for måloppnåelse og samle/ nyttiggjøre erfaringer fra tidligere utbyggingsprosjekter. Funksjonen foreslås organisert i det kommende Boligkontoret. Inntil det vedtatte Boligkontoret er en realitet opprettes en prosjektstilling finansiert gjennom BOSO programmet og tilknyttet økonomi og boligseksjonen, som skal avklare rådgivningsfunksjonens konkrete oppgaver og ressursbehov, samt klargjøre for implementering i boligkontorets drift. Prosjekt Ung i bolig, Bolighjelpen, Startlånprosjektet: Det vil bli fremmet forslag om videreføring av stillingen i ordinær drift etter prosjektslutt. Stillingen planlegges i så tilfelle lagt til det nye Boligkontoret. Rullerende kartleggingsverktøy boligbehov: Økonomi og boligseksjonen utreder ulike kartleggingsverktøy (bla. GOBO) for bruk i Asker kommune. Det er ikke konkludert hvilket verktøy som er mest hensiktsmessig for Asker enda. Når dette er avgjort vil verktøyet implementeres i Boligkontoret.

14 14 C. Hva er gjort for å sikre et oppdatert kunnskapsgrunnlag om bruk av boligsosiale virkemidler etter avsluttet programperiode? Å skape betingelser for kompetansebygging gjennom kontinuerlig læring for alle, er kanskje en av de viktigste utfordringene for de som har det strategiske lederansvaret på det boligsosiale området i kommunen. For å kunne ha en aktiv kompetanseoppbygging etablerer Asker kommune et opplæringssystem som sikrer at opparbeidet og ny kompetanse spres ut til organisasjonsmedlemmene. Arbeidet er forankret i «Strategisk plan for kompetanseutvikling i helse og omsorgssektoren i Asker», Egen prosjektleder er ansatt for å utarbeide metoden og for å implementere i organisasjonen. Oppstart forventes høsten D. Hva er gjort for å sikre forankret og planmessig kompetanseheving internt? I tillegg til ovenstående er de tverrfaglige arbeidsgruppene i program organisasjonen naturlige kilder til kompetanseheving internt. Ved å arbeide på denne måten foregår det en kontinuerlig læring mellom faggruppene. E. Hva er gjort for å sikre god samhandling internt og eksternt? Se ovenstående samt vedlagt rapport om boligsosialt arbeid i Asker kommune Rapportering på økonomi Pr. aktivitet og totalt: Regnskap Regnskap Aktivitet 1 (programledelse og kompetanse- Utvikling) Aktivitet 2 Kunnskapsgrunnla g Budsjett Tilskudd fra HB (kompetansetilskudd) Egen finansiering kommunen Annen finansiering TOTALT Avvik totalt (+/-) Tilskudd HB Avvik (+/-)

15 15 Aktivitet 3 Videreutvikle arbeidsmetoder og organisering (operativt) Aktivitet 4 Iverksette differensiert boligkjede HB: Egen: ** Totalt = ** Merknad: Overførte midler fra 2012, kr er ikke overført kommunen enda og derfor ikke hensyntatt i dette regnskapet. Samlet oversikt over hele programperioden: Tilskudd fra Husbanken Egenfinansiering fra Annen finansiering Overføring av ubrukte kommunen Husbank midler