ÅRSRAPPORT 2013 KOMMUNE: Fredrikstad

Transkript

1 1 RAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM ÅRSRAPPORT 2013 KOMMUNE: Fredrikstad

2 2 Årsrapportering Formål: Rapporteringen skal: dokumentere og formidle resultater og metodikk i Boligsosialt utviklingsprogram overfor oppdragsgivere lokalt og sentralt, andre kommuner og aktører utenfor programmet være et styringsverktøy og dokumentasjonsgrunnlag for drøfting av strategivalg, framdrift og økonomi mellom oppdragsgivere og programledelse lokalt i den enkelte kommune og sentralt i Husbanken. Rapporteringen danner grunnlag for videreutvikling av programmet lokalt og sentralt, og for politikkutforming danne grunnlag for oppfølgingsmøte av samarbeidsavtalen og program- og aktivitetsplan mellom oppdragsgivere - politisk/administrativ ledelse i kommunen og Husbanken. Møtet holdes i kommunene. Frist: Rapporteringen leveres innen hvert år. Innhold: Rapporteringen omfatter rapportering på programmets hovedmål, delmål og lokale mål. Rapporteringen gjelder for programåret. Generell programinformasjon Programnavn: Boligsosialt utviklingsprogram Kommune : Fredrikstad Programleder: Anita Gretland Karlsen Programansvarlig: Nina Tangnæs Grønvold, kommunalsjef for seksjon helse og velferd. Programstart: Rapporteringsår: 2013 Rapporteringsdato: Utfylt av: Anita G. Karlsen Telefon: E-post: anka@fredrikstad.kommune.no

3 3 1.1 Anskaffe og beholde bolig 1. Rapportering på hovedmål Hovedmål Flere vanskeligstilte på boligmarkedet har egnede boliger Status behov pr Status behov pr Antall husstander som har fått egnet bolig i løpet av året A. Antall husstander uten eid eller leid bolig Se kommentarfelt Dette omfatter husstander som bor ute, bor i akutt- og døgnovernatting, bor i krisesenter, bor i gjennomgangsbolig (midlertidig bolig), skal utskrives fra institusjon eller løslates fra fengsel innen 2. mnd., bor hos venner og kjente. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) Formålet med disse kolonnene er å vise til en utvikling/resultat i lys av behov. Tallene i kolonnen vil ikke nødvendigvis være sammenfallende med resultat fra kolonnene til venstre. Eventuelle kommentarer Opplysninger knyttet til behov og resultater som belyser tallmaterialet nærmere, eksempelvis om det er spesielle målgrupper kommunen har prioritert.. Her kan også inngå forklaringer på eventuell usikkerhet ved tallene, eller årsakssammenhenger. Som eksempelvis utvikling på boligmarked, endringer i regelverk og virkemiddelbruk etc. 294 personer er totalt mottatt henvist til Sosial Boligformidler. Av disse er det 283 henvisninger fra Nav. Resultat etter kontakt: Bosatt i private boliger 53 Bosatt i kommunale boliger 18 Skaffet bolig selv 73 Fått startlån 6 Bosatt i trygdebolig 1 Henlagt ikke aktuell 67 B. Antall husstander med fare for å miste boligen 34? Dette omfatter husstander som er begjært utkastet, er uten gyldig leiekontrakt, har for høye boutgifter. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) C. Antall husstander med uegnet bolig 42 Vi har pr totalt 42 familier med til sammen 119 barn som har behov av annen bolig av Dette omfatter husstander som bor i boliger med dårlig fysisk standard, som bor i boliger som ikke er utformet etter deres spesielle behov, eller ulike årsaker. som bor i for liten bolig. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse De fleste familier er sekundærflyktninger, d.v.s. bosatt og vanskeligstilte.) i en annen kommune i Norge og flyttet til Fredrikstad etter 5 år. Årsaker kan være trangbodd, oppsagt, uegnet bolig, dårlig bolig barn blir syke og også noen uten fast bolig som bor hos venner og bekjente.

4 4 Samlet resultat innenfor 1.1. Vurder samlet resultatoppnåelse i lys av overordna mål og strategier for boligsosialt utviklingsprogram: Er det spesielle tiltak/virkemidler som har bidratt til flere egnede boliger? Særskilt prioritert område Særskilt prioritert område Status behov pr Status behov pr Antall husstander som har fått egnet bolig i løpet av året Eventuelle kommentarer Antall barnefamilier med boligbehov Gjelder samlet antall husstander i alle boligsituasjoner (A, B og C.) Se kommentarer under punkt c over. 1.2 Kvalitet på boliger, bomiljø og bo oppfølging * Økt boligkvalitet * Bedre bomiljø *Økt kvalitet på bistand til boligsøkere og beboere Beskriv innsats og resultatoppnåelse innenfor ett eller flere av målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan være: Fysisk opprusting av boligmassen og forbedring fellesareal og uterom. Lokalisering/integrering av botilbud i egnede bomiljø. Nærmiljø- og bomiljøtiltak, vaktmestertjeneste, bomiljøarbeider mv. Oppfølging av boligsøker og beboere mv., innflyttingsrutiner, praktisk veiledning for å ta vare på boligen. Hele boligmassen er gjennomgått. Vedlikeholdsbehovet er kartlagt og det legges nå planer for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet, hva som skal prioriteres osv. Miljøvaktmester - prøveprosjekt over 3 år. Bakgrunnen for igangsetting var at kommunen hadde store utfordringer i forhold til mange klager fra naboer om tilstanden i og rundt noen av de kommunalt eide boliger. En miljøvaktmester er ansatt i prosjektstilling. I tillegg er det opprettet et å samarbeide med Nav ift. til personer som har behov av arbeidspraksis. Kommunen har også en vaktmester med arbeidsoppgaver ift. bosetting av flyktninger. Dette er team med sammenfallende oppgaver. Miljøvaktmester har ansvar for spesiell oppfølging til tolv adresser hvor kommunen har etablert boliger for vanskeligstilte. I tillegg til har han et ansvar for psykiatriboligene i kommunen. Det var i oppstarten behov for mye opprydding utenfor boligene. Beboerne ble kontaktet med lapp i postkassa, der de fikk tilbud om bistand for å fjerne gjenstander inne i og utenfor boligen. I noen av boligene var det ingen respons, andre steder var beboerne nysgjerrige, tok kontakt og deltok på dugnad. Mange av beboerne har etterhvert også ryddet inne i boligen sin og de ringer når det har behov for hjelp.

5 5 Rundt disse adressene er det nå ryddig, fritt for søppel og gress og busker er klippet. Naboklagene har stilnet, det har ikke vært en eneste klage etter at prosjektet startet. Den negative omtalen har nå blitt positiv. Miljøvaktmester er med på kontraktsmøte ved innflytting i boligen.. Ny sesong er nå i gang. Det er behov for nye dugnader, i år skal vi invitere enda mere, og prøve å få til arbeidsdugnader med flere beboere som bistår. Vi er i ferd med å etablere kontakt med ny person i arbeidspraksis ved Nav. Forrige avtale er avsluttet. Miljøvaktmesterprosjektet har gjort at beboerne og ansatte i kommunen har fått en person på henvende seg til. «Ung i bolig» og «Samfunnskontakten», som begge var prosjekter tidligere, med oppgaver hhv. å bistå unge vanskeligstilte på boligmarkedet med å finne bolig og etablere seg, og å følger opp bomiljøer, løser klagesituasjoner og bidrar til inkludering i nærmiljøet for folk med særlige utfordringer, rus og psykiatri, er nå integrert i ordinær drift. Vi har i oppstart et prosjekt som skal se på organiseringen og bruken av personalet for tjenester til personer med rus og/eller psyk. utfordringer i våre kommunale boliger. Dette gjelder bl.a det som i dag heter miljøarbeidertjenesten og psykiatritjenesten. Prosjektet skal utarbeide et saksforberedende utredningsarbeid som omhandler framtidige behov for tjenester til mennesker med rus og psykiske lidelser, - investering, organisering og drift. Prosjektets primærmålgruppe er rusavhengige og de med samtidig rus- og psykiske lidelser (ROP) med omfattende bistandsbehov. I ny boligsosial hplan er det også forslag til styrking av disse tjenestene.

6 6 2. Rapportering på delmål Delmål A - Kunnskapsrettet Det boligsosiale arbeidet er kunnskapsbasert, utviklingsrettet, og av høy faglig kvalitet A.1. Kunnskap om boligbehov Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være kommunens arbeid med å få bedre oversikt over boligbehov, eks systemer for å kartlegge vanskeligstilte gruppers boligbehov: Vi har i forbindelse med utarbeidelsen av boligsosial hplan hatt en oppdatert kartlegging av boligbehov til alle brukergrupper. Disse vedlikeholdes fortløpende og vi ønsker å ha en årlig gjennomgang og oppdatering i de kommende årene. A.2. Kunnskap om bruk av boligsosiale virkemidler Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette gjelder alle boligsosiale virkemidler som kommunen rår over, og ikke eksempelvis kun økonomiske virkemidler. Det er generelt god kunnskap om bruk av virkemidlene. Bruken av de økonomiske virkemidlene framkommer slik i virksomhetens årsrapport: Startlån/Tilskudd Utbedringstilskudd midler fordel Utbedringstilskudd antall 40 Etableringstilskudd midler fordelt/utbetalt Etableringstilskudd midler fordelt, men ikke utbetalt Startlån antall innvilget 168 Startlån utbetalt Startlån- innvilget ikke utbetalt (forhåndsgodkjenning) Startlån til refinansiering antall saker 13 Startlån antall avslag 177 Startlån - antall aktive lån 962 A.3. Intern kompetanseheving Beskriv innsats og resultatoppnåelse

7 7 Dette kan være ulike former for kompetanseutviklingsarbeid internt. For eksempel innsats og resultater med felles faglig plattform for boligsosialt arbeid, booppfølging (Ev. i samarbeid med andre kommuner/ aktører.) Rekruttering for å dekke kompetansebehov i organisasjonen mv.. A.4. Annet arbeid med kunnskap og kompetanse *Kunnskap om organisering av det boligsosiale arbeidet *Etablering av nettverk for kunnskaps- og erfaringsdeling * Eventuelt annet Beskriv innsats og resultater i programåret innenfor ett eller flere av målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan være: kunnskapsgrunnlag om ansvar-, roller- og oppgavefordeling på strategisk og operativt nivå i kommunen, nettverk og læringsarenaer for kunnskaps- og erfaringsdeling- internt og med andre kommuner/fagmiljø mv. Internt i kommunen arbeider vi ut fra følgende ansvars- og oppgavefordeling i det boligsosiale programmet: Styringsgruppen: Kommunalsjefene for hhv. Seksjon helse og velferd, seksjon samfunn og miljø og regulering og teknisk drift, hovedtillitsvalgt og hovedverneombud. Gruppen vedtar de årlige aktivitetsplanene og øvrige tiltak i programmet. Gjennomføringen delegeres til programgruppen for gjennomføring. Programgruppen: Representanter for de tre seksjonene nevnt over pluss seksjon økonomi og organisasjon og NAV.. Gruppen er en ressurs og medspiller for programlederfunksjonen og er vesentlig for å sikre helhet og arbeidet. Gruppen er ansvarlig for gjennomføring av akt.planene og utarbeider og ajourfører disse. Programleder: Har det daglige ansvaret for framdriften. Deltar på mange strategiske arenaer/møtepunkter i kommunen for å sikre det boligsosiale aspektet. Programorganisasjonen - og prosessene sikrer det at det er mange som er involvert løpende i programmet. Rammene legges i årlig handlingsplan og budsjett. Forslag til ny boligsosial handlingsplan ble ferdigstilt i Er til politisk behandling, med endelig vedtak i Bystyret Utarbeidelse av planen er en del av vårt boligsosiale program, og utarbeidelsen av planen har vært gjennomført i boso-organisasjonen. Programleder har ført planen i pennen. Planen blir et viktig kunnskapsgrunnlag og «oppskrift» for videre arbeid. Den inneholder tiltak, prioriteringer og ansvars- og rollefordeling. Planen med vedtatte tiltak skal være førende for arbeidet med kommunedelplanene for hhv. bolig, folkehelse og helse og velferd, og for det videre arbeidet i prosjekt «Innovativ velferdsteknologi». Programlederne for boligsosialt utviklingsprogram har etablert eget nettverk i Østfoldkommunene. Representanter fra Husbanken, fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune deltar i nettverksmøtene. I 2013 ble forprosjekt «Innovasjon i boligetablering og tjenester» gjennomført i regi av nettverket. Forprosjektet har gitt oss oversikt over nåsituasjonen, og konkretisert viktige funn i en sluttrapport for prosjektet som skal bedre tjenestene i kommunene. I rapporten foreslås 10 tiltak til forbedringer for boligsøkeres økonomi og behovet for tjenester. Fredrikstad har allerede inkludert noen av tiltaksforslagene i ny boligsosial handlingsplan

8 8 Delmål B - Organisatorisk Det boligsosiale arbeidet er godt forankret og gjennomført med aktiv samhandling med brukere og eksterne samarbeidsaktører B.1. Forankret boligsosialt arbeid på strategisk og operativt nivå Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være i form av integrering av mål, strategier og tiltak i boligsosialt arbeid inn i formelle plandokumenter og budsjetter Forslag til ny boligsosial handlingsplan ble ferdigstilt i Er til politisk behandling, med endelig vedtak i Bystyret Utarbeidelse av planen er en del av vårt boligsosiale program, og utarbeidelsen av planen har vært gjennomført i boso-organisasjonen. Programleder har ledet arbeidet og ført planen i pennen. Planen blir et viktig kunnskapsgrunnlag og «oppskrift» for videre arbeid. Den inneholder tiltak, prioriteringer og ansvars- og rollefordeling. Planen med vedtatte tiltak skal være førende for arbeidet med kommunedelplanene for hhv. boligpolitikk, folkehelse og helse og velferd og på ulike nivåer og områder. B.2. Klargjort ansvar-, rolle- og oppgaveplassering på strategisk og operativt nivå. Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være ulike former for organisatoriske og andre -tiltak for å oppnå en bedre og mer helhetlig boligsosial innsats. Det er gjennomført ny organisering av både boligtildelingen og boligforvaltningen. Boligtildeling: All bolig og tjenestetildeling skjer fra i virksomhet «Tildelingskontoret» i Seksjon Helse og velferd. Tidligere skjedde boligtildelingen i mange avdelinger/virksomheter, avhengig av brukergrupper. Den nye organiseringen skal sikre at det alltid er oppdaterte oversikter og et helhetsbilde, i forhold til ledighet i boliger og brukernes behov. Det skal være brukerens behov der og da som skal gjelde, ikke hvilken «type» bolig som er ledig. Boligforvaltning: All framskaffelse av og forvaltning av kommunale boliger skjer fra i ny virksomhet «Boligforvaltning- og utvikling» i seksjon for regulering og teknisk drift. Virksomheten har ansvar for forvaltning av alle kommunale boliger og framskaffelse av boliger etter bestilling fra Tildelingskontoret. B.3. Internt og eksternt samarbeid Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være samarbeid med, andre kommuner, brukere og frivillige organisasjoner, andre statlige aktører, private aktører og/eller annet. Programlederne for boligsosialt utviklingsprogram har etablert eget nettverk i Østfoldkommunene. Representanter fra Husbanken, fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune deltar i nettverksmøtene. Se mer under punkt A4. Samarbeid med Husbanken nettverk m.m.

9 9 Fredrikstad kommune deltar i programsamlinger og andre fora og samlinger som Husbanken har tilrettelagt for. Det er viktig og nødvendig å møte andre kommuner i regionen. Det er nyttig for programlederfunksjonen, men også i forhold til å få med seg erfaringer og nyttige tips inn i arbeidet. Husbanken har lagt til rette for at Østfold har en fast representant fra Husbanken som vi samarbeider med. For vårt fylke er Husbanken representert ved Siri Sandbu Det oppleves som svært positivt og er med for å øke kompetansen og forståelsen for særegenheter i kommunene. Det gir alle trygghet til å drøfte forskjellige kryss/prioriteringer, noe som er nødvendig for å sikre konkrete tiltak inn i mot spesifikke lokale forhold. Det kan føre til at vår kommune foretar andre prioriteringer enn øvrige kommuner. Fredrikstad kommune samarbeider tett med Stiftelsen Blå Kors, Fredrikstad blant annet på det boligsosiale området. Stiftelsen driver, på vegne av kommunen, Ilaveien bosenter med 30 boenheter brukere med rus og/eller psykiske utfordringer. Senteret er nå over ti år gammelt og vi er inne i en evaluerings- og endringsprosess for å tilpasse tilbudet til dagens virkelighet. Bl.a har vi ved hjelp av midler fra Fylkesmannen i Østfold igangsatt prosjekt for oppbygging av ny mottaks- og utredningsenhet til 10 ROP - pasienter, ved senteret. B.4. Annet arbeid med forankring- og samarbeid *Utvikling av rutiner og systemer. * Samfinansiering av tiltak/aktiviteter med andre. *Eventuelt annet Beskriv innsats og resultater i programåret innenfor ett eller flere av de målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan eksempelvis være: Rutiner og systemer for samordning og koordinering eks tildeling for å sikre boligflyt. Rutiner og samarbeid for å redusere antallet utkastelser og begjæringer, restanser på lån og husleie. Rutiner og samarbeid med helseforetak og kriminalomsorg for å sikre egnet bolig. Informasjon til innbyggere og samarbeidspartnere om bostøtte, startlån og tilskudd osv. Tett samarbeid med kemnerkontoret og namsmannen vedr. å hindre utkastelser. Innført rutiner i samarbeid med kemnerkontoret, om direktetrekk av husleier for beboere på bosenter for rusmiddelmisbrukere, på samme måte som for beboere i andre av kommunens heldøgsboliger. Faste samarbeidsmøter mellom lederne for de to nye virksomhetene innarbeidet fra Delmål C - Økonomisk Det boligsosiale arbeidet er planlagt og gjennomført med effektiv bruk av virkemidler C.1. Økonomiske virkemidler Tall kan hentes fra annen rapportering til Husbanken Resultat i løpet av året Eventuelle kommentarer Opplysninger som belyser tallmaterialet nærmere

10 10 Antall fullfinansierte boligkjøp med startlån Herav antall med fastrente Antall boligkjøp hvor startlån utgjør del av finansiering (samfinansierte boligkjøp) Antall boligkjøp med startlån, boligtilskudd Vi har ikke disse tallene lett tilgjengelig. Det rapporteres løpende til Husbanken på hvert av virkemidlene, men tallene er ikke samlet. Må evt. ettersendes. Antall startlån som har muliggjort overgang fra kommunalt disponert bolig til egen eid bolig Antall tilskudd til tilpasning, ev. sammen med startlån, benyttet til private boliger Antall bostøttemottakere Januar Januartallene 2014 er: 2565 Antall saker lest Antall saker innvilget Årstallene for 2013 er: Antall saker lest Antall saker innvilget C.2. Kommunalt disponerte boliger, søknader og tildelinger Tall kan hentes fra kommunens rapportering til KOSTRA Antall kommunalt disponerte boliger 998 Antall fremskaffede kommunalt disponerte boliger med tilsagn om boligtilskudd kommunale utleieboliger ( Begbyveien) Antall fremskaffede kommunalt disponerte boliger med tilsagn om? investeringstilskudd Antall nye søknader om kommunalt disponerte boliger 522 Dette er tallet fra spørsmål 28 på KOSTRA skjema 13. Det framkommer ikke der om det er nye søknader. Spørsmål 29 på samme skjema spør også om «nye» søknader, der definert som søknader fra husstander som ikke bodde i kommunalt disponert utleiebolig på søkertidspunktet. Det tallet var 428 i vår kommune. Antall nye tildelinger av kommunal utleiebolig 193 Tallet oppgir husstander, jfr. svar på KOSTRA skjema 13, spørsmål 32. C.3 Samlet/helhetlig resultatoppnåelse Vurder resultatoppnåelse i lys av mål og strategier i lokalt programarbeid Aktuelle problemstillinger kan eksempelvis være: Er enkelte målgrupper spesielt prioritert for virkemidlene? Har resultatoppnåelse på enkelte særskilte virkemidler vært særlig gunstig eventuelt hvorfor? Hvordan har sambruk av særskilte virkemidler gitt gunstig resultatoppnåelse? Har bruk av boligvirkemidler gitt redusert utgifter til sosialhjelp, hospitsovernatting mv? Hvordan brukes økonomisk rådgivning og eks frivillige forvaltningsavtaler for at flere vanskeligstilte skal kunne få og beholde en bolig? Hvordan brukes det private utleiemarkedet? Her kan det også sies noe om antallet som har søkt og som fyller kriteriene for å få kommunalt disponert bolig og lån, men som ikke har fått pga mangel på bolig/virkemidler.

11 11 3. Rapportering på lokale mål Måloppnåelse 3.1 Gjeldende mål og ev. strategier Oppgi mål og ev. strategier iht. til aktuell programplan 1. Programledelse og drift Aktiviteten gjennomføres som planlagt. Vi har i 2013 jobbet etter samme modell som tidligere år, jfr. organiseringen. Flere ressurspersoner er engasjert i arbeidet, noen løpende, andre inne vedr. spesielle oppgaver og temaer. Programgruppen ble reetablert etter sommeren pga. flere som hadde sluttet i kommunen, nye begynt. Det var også behov for å se på sammensetningen av gruppen og det ble hentet inn tilleggskompetanse. Styringsgruppen ble første del av året ledet av konstituert kommunalsjef for helse og velferd, fra høsten av kommunalsjefen, som kom tilbake etter permisjon. Arbeidet med ny boligsosial handlingsplan, er gjennomført i programorganisasjonen. 2. Kompetanse, brukermedvirkning og informasjonstiltak Flere av kommunens ansatte og politikere har deltatt på boligsosiale møter og konferanser i 2013, men deltagelse har vært begrenset pga. mange store oppgaver, omorganisering osv. Programleder har deltatt på programledersamlinger, kurs i tjenestedesign og andre arrangementer tilknyttet programmet. Er engasjert i mange prosesser og prosjekter innad i organisasjonen, for å ivareta det boligsosiale «blikket». Det er gitt innspill til folkeheleplanen som er under utarbeidelse, med mål om at det boligsosiale aspektet også vil bli tatt med som en viktig faktor der. Brukermedvirkning er i liten grad gjennomført. Eldreråd og råd for personer med nedsatt funksjonsevne har behandlet og avgitt uttalelser til forslag til ny boligsosial handlingsplan. 3. Helhetlig boligsosialt arbeid i ny organisasjon utvikle rutiner og modeller Det er gjennomført ny organisering av både boligtildelingen og boligforvaltningen. Boligtildeling: All bolig og tjenestetildeling skjer fra i virksomhet «Tildelingskontoret» i Seksjon Helse og velferd. Tidligere skjedde

12 12 boligtildeling i mange avdelinger/virksomheter, avhengig av brukergrupper. Den nye organiseringen skal sikre at det alltid er et helhetsbilde i forhold til ledighet i boliger og brukernes behov. Det skal være brukerens behov der og da som skal gjelde, ikke hvilken «type» bolig som er ledig. Boligforvaltning : All framskaffelse av og forvaltning av kommunale boliger skjer fra i ny virksomhet «Boligforvaltning- og utvikling» i seksjon for regulering og teknisk drift. Virksomheten har ansvar for forvaltning av alle kommunale boliger og levere boliger etter bestilling fra Tildelingskontoret. Det ble i liten grad plass for systematisk jobbing med å utvikle rutiner og modeller i 2013, fordi den nye organisasjonen skulle etableres og finne sin form. Tiltaket vil få økt fokus i Videreføre prosjekt «miljøvaktmester» - styrking av bo oppfølging Svært god erfaring med dette tiltaket. (se pkt. 1.2) Stillingen ble i 2013 overført organisatorisk til virksomhet boligforvaltning og utvikling i seksjon regulering og teknisk drift. 5. Prøveprosjekt mobile boliger Det er gjort diverse sonderinger for å iverksette tiltaket, men det ble ikke landet. I Vi har nå flere aktuelle tomteområder vi ser på til dette bruket og planlegging foregår i disse dager. 6. Fullføre gjennomgang av boligmassen. Arbeidet ble gjennomført i seksjon for regulering og tekniske drift i løpet av høsten Det er dels benyttet ekstern bistand, og dels egne ressurser til gjennomgangen av de ca. tusen boligene. Kun noen få gjenstår ved inngangen til Disse vil bli gjennomgått i løpet av første kvartal i år. Det foreligger nå en omfattende oversikt over alle våre kommunale boliger, arealer, vedlikeholdsbehov osv. 7. Felles Østfoldprosjekt - delfinansiering Forprosjektet ble fullført i 2013 og rapport forelå i november. Ekstern prosjektleder og arbeidsgrupper med deltagere fra hver av kommunene har gjort et stort og omfattende arbeid og kommet med anbefalinger til videre arbeid. Et viktig resultat av forprosjektet er nettopp at sentrale personer i fagmiljøene med ansvar innen: Økonomiske virkemidler i boligsosialt arbeid, booppfølging og identifisering av særskilte brukergrupper, fra alle kommunene, har arbeidet sammen og skapt et felles forståelsesgrunnlag og forankring for framtidig samarbeid/erfaringsutveksling. Dette er innovativ kompetanseutvikling, som er noe av det viktigste resultat fra forprosjektet. Fredrikstad kommune har tatt med de viktigste anbefalingene inn i ny boligsosial hplan og vil igangsette tiltak i henhold til dette.

13 Innsats og måloppnåelse Beskriv og vurder måloppnåelse og ev. avvik i planer Status og måloppnåelse framkommer i punkt 3.1. Vi vurderer at, sett i lys av store endringer i organisasjonen og store økonomiske utfordringer i kommunen, er måloppnåelsen god på flere av områdene. Store grep som omorganisering av boligforvaltning og boligtildeling, kartlegging av boligmassen, ny boligsosial handlingsplan og forprosjekt i Østfold, er gjennomført. Fredrikstad kommune er på vei mot en helhetlig boligsosial tenkning i hele organisasjonen, ved at temaet blir viktige elementer i nye kommunedelplaner og seksjonene deltar i arbeidet på tvers. Vi har fortsatt en vei å gå i forholdt til tid for gjennomføring av boligprosjekter, og ikke minst når det gjelder planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av nok og gode tjenester til personene som bor i våre boliger.

14 14 4. Rapportering på læring, formidling og videreføring 4.1. Læring/formidling A. Hva har i størst grad bidratt til måloppnåelse i arbeidet som har overføringsverdi til andre kommuner? Beskriv forhold som har vært særlig viktige for måloppnåelsen. Dette kan være knyttet til aktiviteter, metoder, ledelse, samarbeid, økonomi o.l. At program og aktivitetsplan er behandlet og vedtatt på høyeste nivå politisk. At arbeidet er forankret hos rådmannen gjennom at en kommunalsjef leder styringsgruppen og ytterligere to kommunalsjefer sitter i styringsgruppen. At deltagerne i programgruppa, representerer fire kommunale seksjoner og at NAV er representert. At ny organisering av både boligtildeling og boligforvaltning er gjennomført. At ny boligsosial handlingsplan er ferdigstillet og fremmet til politisk behandling.(vedtas endelig ) B. Hvordan er resultater og erfaringer fra programarbeidet formidlet og delt internt? Beskriv forhold som har vært særlig viktige i arbeidet På flere måter: Via programgruppedeltagerne ut i egen virksomhet/organisasjon. Deltagelse i møter og relaterte prosjekter i kommunen Gjennom hplan og budsjettprosessen og vedtatt plan. Info i ulike fora. I møter med eksterne samarbeidspartnere Gjennom arbeidet med ny boligsosial handlingsplan. C. Hvordan er resultater og erfaringer fra programarbeidet formidlet eksternt? Beskriv forhold som har vært særlig viktige i arbeidet Kommunens nettsider Lokalmedia i noen grad Via arbeidet med ny boligsosial handlingsplan

15 15 D. Er det barrierer som har vært til hinder for høyere/raskere måloppnåelse? Beskriv eventuelle barrierer i forhold til eksterne samarbeidsparter, herunder statlige aktører, Husbankens virkemidler og lignende Ikke opplevd dette i 2013, men ser for oss at de skjerpede krav fra Husbanken vedrørende normalisering, integrering, antall enheter på et sted osv. kan bli en barriere for å få gjennomført vedtatte boligprosjekter Videreføring av arbeidet Deltagere i tidlige stadier av programarbeidet kan også beskrive planlagte tiltak A. Hva er gjort for å oppnå forankring og tydeliggjøring av boligsosialt arbeid på strategisk og operativt nivå etter avsluttet programperiode? Se under punkt B1 Herunder blant annet - integrering av mål, strategier og tiltak for arbeidet i strategiske plandokumenter og budsjetter. B. Hva er gjort for å ha oppdatert kunnskapsgrunnlag om boligbehov etter avsluttet programperiode? Dette kan eksempelvis være etablering av IKT-systemer for kartlegging av behov og lignende Vi har i forbindelse med utarbeidelsen av boligsosial hplan hatt en oppdatert kartlegging av boligbehov til alle brukergrupper. Disse vedlikeholdes fortløpende. og vi ønsker å ha en årlig gjennomgang og oppdatering i de kommende årene. C. Hva er gjort for å sikre et oppdatert kunnskapsgrunnlag om bruk av boligsosiale virkemidler etter avsluttet programperiode? Ikke jobbet spesielt med foreløpig.

16 16 Det løpende arbeidet, samhandling og samkjøring av planer, utarbeidelse av boligsosial handlingsplan, kommende kommuneldelsplaner etc. medvirker til å sikre dette. D. Hva er gjort for å sikre forankret og planmessig kompetanseheving internt? Viser til svar under flere andre punkter i rapporten, f.eks. 3.1 og 4b E. Hva er gjort for å sikre god samhandling internt og eksternt? Viser til svar under flere andre punkter i rapporten, f.eks. B3 og A4 5. Rapportering på økonomi Regnskapsrapport for 2013 vedlegges. Den viser oversikt over budsjett og forbruk. Revisorattestert regnskap ettersendes så snart det er behandlet i kommunerevisjonen Samlet oversikt over hele programperioden: Tilskudd fra Husbanken Egenfinansiering fra kommunen Annen finansiering Overføring av ubrukte Husbank midler Tilsagn = Utbetalt = Tilsagn: Foreløpig utbetalt:

17