RAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM. 15. JANUAR 2013 ÅRSRAPPORT 2012 KOMMUNE: Bærum

Transkript

1 1 RAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM 15. JANUAR 2013 ÅRSRAPPORT 2012 KOMMUNE: Bærum

2 2 Årsrapportering Formål: Rapporteringen skal: dokumentere og formidle resultater og metodikk i Boligsosialt utviklingsprogram overfor oppdragsgivere lokalt og sentralt, andre kommuner og aktører utenfor programmet være et styringsverktøy og dokumentasjonsgrunnlag for drøfting av strategivalg, framdrift og økonomi mellom oppdragsgivere og programledelse lokalt i den enkelte kommune og sentralt i Husbanken. Rapporteringen danner grunnlag for videreutvikling av programmet lokalt og sentralt, og for politikkutforming danne grunnlag for oppfølgingsmøte av samarbeidsavtalen og program- og aktivitetsplan mellom oppdragsgivere - politisk/administrativ ledelse i kommunen og Husbanken. Møtet holdes i kommunene. Frist: Årsrapportering leveres hvert år. Innhold: Årsrapporteringen omfatter rapportering på programmets hovedmål, delmål og lokale mål. Rapporteringen gjelder for programåret. Programnavn: Boligsosialt utviklingsprogram Kommune : Bærum Programleder: Odd Hunsdal Programansvarlig: Tore Justad Programstart: 2009 Rapporteringsår: 2013 Rapporteringsdato: Utfylt av: Einar Kindberg/Odd Landsverk Telefon: E-post: eki@baerum.kommune.no Generell programinformasjon

3 3 1.1 Anskaffe og beholde bolig 1. Rapportering på hovedmål Hovedmål Flere vanskeligstilte på boligmarkedet har egnede boliger Status behov pr A. Antall husstander uten eid eller leid bolig 177 Dette omfatter husstander som bor ute, bor i akutt- og døgnovernatting, bor i krisesenter, bor i gjennomgangsbolig (midlertidig bolig), skal utskrives fra institusjon eller løslates fra fengsel innen 2. mnd., bor hos venner og kjente. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) Status behov pr Formålet med disse kolonnene er å vise til en utvikling/resultat i lys av behov. Resultat: Antall husstander som har fått egnet bolig i løpet av året Tallene i kolonnen vil ikke nødvendigvis være sammenfallende med resultat fra kolonnene til venstre. Eventuelle kommentarer Opplysninger knyttet til behov og resultater som belyser tallmaterialet nærmere, eksempelvis om det er spesielle målgrupper kommunen har prioritert.. Her kan også inngå forklaringer på eventuell usikkerhet ved tallene, eller årsakssammenhenger. Som eksempelvis utvikling på boligmarked, endringer i regelverk og virkemiddelbruk etc. 177 er antall brutto innrapportterte til NIBRs kartlegging av bostedsløse. Her kan det foreligge dobbeltregistreringer. Endelig tall vil ikke foreligge før juni B. Antall husstander med fare for å miste boligen Det er gjennomført 6 utkastelser fra kommunale boliger i 2012, 4 grunnet husleierestanse og 2 grunnet brudd på husordensregler. Dette omfatter husstander som er begjært utkastet, er uten gyldig leiekontrakt, har for høye boutgifter. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) Opplysninger ut over dette vil foreligge når NIBR fremlegger sine tall i juni. C. Antall husstander med uegnet bolig Dette omfatter husstander som bor i boliger med dårlig fysisk standard, som bor i boliger som ikke er utformet etter deres spesielle behov, eller som bor i for liten bolig. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) Avventer tall fra Boligkontoret/NAV. En mulig kilde er kategori 9.3 i kartlegging bostedsløse vedr personer bosatt i pensjonat, hybelhus, campingvogn etc. Samlet resultat innenfor 1.1. Vurder samlet resultatoppnåelse i lys av overordna mål og strategier for boligsosialt utviklingsprogram: Er det spesielle tiltak/virkemidler som har bidratt til flere egnede boliger? Bærum kommune har ett årsverk som er øremerket til å anskaffe private leieforhold for vanskeligstilte. Det avholdes også leietakerkurs 2-3 ganger pr. år for denne målgruppen. Årsverket fylles av en tidligere eiendomsmegler som i snitt skaffer til veie ca. 1,5 leieforhold pr. uke. Det er relevant å vurdere en styrkning av denne tjenesten i Særskilt prioritert område i 2013 Særskilt prioritert område Status behov pr Status behov pr Resultat: Antall husstander som har fått egnet bolig i løpet av året Eventuelle kommentarer

4 Antall barnefamilier med boligbehov Gjelder samlet antall husstander i alle boligsituasjoner (A, B og C.) Jfr bostedsløshetskartleggingen pkt 5.1 og 6.1 som foreligger i juni. 1.2 Kvalitet på boliger, bomiljø og bo oppfølging * Økt boligkvalitet * Bedre bomiljø *Økt kvalitet på bistand til boligsøkere og beboere Beskriv innsats og resultatoppnåelse innenfor ett eller flere av målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan være: Fysisk opprusting av boligmassen og forbedring fellesareal og uterom. Lokalisering/integrering av botilbud i egnede bomiljø. Nærmiljø- og bomiljøtiltak, vaktmestertjeneste, bomiljøarbeider mv. Oppfølging av boligsøker og beboere mv., innflyttingsrutiner, praktisk veiledning for å ta vare på boligen. Booppfølging, oppfølging i boligen starter når bruker har flyttet inn i sin tildelte bolig. Booppfølging iverksettes i samråd med bruker ut fra brukers behov for bistand, individuelt tilpasset. Booppfølging kan inndeles i 3 hovedområder: 1) Botrening som handler om å mestre de praktiske ferdighetene. 2) Motivasjon og støttearbeid. 3) Behandling og rehabilitering. Arbeidsgruppen ser at disse 3 områdene har flytende overganger og utarbeider en booppfølgingstrapp for å strukturere og tydeliggjøre roller, ansvar og oppgaver i forhold til disse områdene.

5 5 2. Rapportering på delmål Delmål A Det boligsosiale arbeidet er kunnskapsbasert, utviklingsrettet, og av høy faglig kvalitet A.1. Kunnskap om boligbehov Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være kommunens arbeid med å få bedre oversikt over boligbehov, eks systemer for å kartlegge vanskeligstilte gruppers boligbehov: Det er utarbeidet et forslag til forbedret skjema kartlegging av boligbehov og oppfølgingsbehov i egen bolig (praktiske boferdigheter). Det gjenstår arbeid for et endelig utkast kan realitetsbehandles. Arbeidet og ansvaret for dette er lagt til leder av Boligkontoret. Boligkontoret saksbehandler til enhver tid søknader om bolig eller boligvirkemidler. På grunnlag av dette er det behovene som kanaliseres gjennom Boligkontoret registrert og saksbehandlet. Et bearbeidet kartleggingsskjema vil konkretisere på en bedre måte hva bolig- og oppfølgingsbehovet i realiteten handler om. Det jobbes også med å revidere kriterier for tildeling av kommunale boliger samt et forbedret ikt-verktøy for administrasjon av kommunale boliger. Videreføring av dette arbeidet er nå overført linjeledelsen. A.2. Kunnskap om bruk av boligsosiale virkemidler Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette gjelder alle boligsosiale virkemidler som kommunen rår over, og ikke eksempelvis kun økonomiske virkemidler. Kommunen har en egen oppfølgingstjeneste (Rus- og psykososial oppfølging) som skal håndtere bruker i bolig med oppfølgingsbehov. Organisering av disse ressursene samt en faglig plattform for arbeidet er under utarbeidelse. Arbeidet er overført og forankret i linjeledelsen (tjenesteleder). Det er utarbeidet en ny garantiordning for kommunale/private leieforhold som implementeres 1. halvår Det er utarbeidet nye rutiner og dimensjonering - disponering av stønader (kommunale og statlige stønader samt ordning for direkte trekk til dekning av husleie). Implementering av nye rutiner er forankret i linjeledelsen. Prosjet Bo-Løs, et prosjekt finansiert av fylkesmannen, har jobbet med bostedsløshetsproblematikk. Prosjektmedarbeiderne har jobbet med å skaffe boliger til en utvalgt gruppe bostedsløse samt forebygging av utkastelser. Prosjektet har også bidratt i arbeidet med forvaltning av stønader. Nye kriterier/rutiner for tildeling/praksis knyttet til kriseboliger er under utarbeidelse og vil sluttføres våren Ansvar for sluttføring og implementering er lagt til linjeledelsen (Boligkontoret). Ansvar og rolle knyttet til forvalterrollen (verdisikring av bolig) er tydeliggjort ved at brukerrelatert oppfølging er skilt ut som et eget innsatsområde og hefter ikke lenger ved forvalterrollen slik den nå er definert.

6 6 A.3. Intern kompetanseheving Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være ulike former for kompetanseutviklingsarbeid internt. For eksempel innsats og resultater med felles faglig plattform for boligsosialt arbeid, booppfølging (Ev. i samarbeid med andre kommuner/ aktører.) Rekruttering for å dekke kompetansebehov i organisasjonen mv.. Gjennomført Boso-Lab I og II. (arena for deling av kunnskap og erfaring i det boligsosiale arbeidet). Tema har vært booppfølging i begge samlingene. Boligkontoret har jobbet systematisk med opplæring knyttet til forvaltning av Husbankens boligsosiale virkemidler. Det er også utarbeidet Intervjuguide - Kartleggings- og veiledningssamtale. Boso Bærum engasjerte en student i 30 % stilling i Hun har blant annet jobbet med nøkkeltall/produksjonsindikatorer i Boso-arbeidet samt utarbeidet en intervjuguide for brukerintervjuer. Hun skriver utover dette en master i bolig og helse, der hun har intervjuet brukere i Bærum kommune. Intern kompetanseheving skjer ikke minst i arbeidsgruppene, der felles refleksjoner og konkret oppgaveløsning skjer på tvers av tjeneste- og kompetanseområder. A.4. Annet arbeid med kunnskap og kompetanse *Kunnskap om organisering av det boligsosiale arbeidet *Etablering av nettverk for kunnskaps- og erfaringsdeling * Eventuelt annet Beskriv innsats og resultater i programåret innenfor ett eller flere av målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan være: kunnskapsgrunnlag om ansvar-, roller- og oppgavefordeling på strategisk og operativt nivå i kommunen, nettverk og læringsarenaer for kunnskaps- og erfaringsdeling- internt og med andre kommuner/fagmiljø mv. BosoNytt (med lenker til aktuelle artikler med mer), BosoLab, årsrapporteringsmal og andre møter med Husbanken. Etablert et styringsdokument i utviklingsarbeidet som ivaretar prosess, struktur og (strategisk) retning. Praktisert medarbeiderskap der alle har et ansvar for helheten. Innledende samtaler med Asker med mål om å samarbeide på aktuelle temaer jf. Invitasjon til gruppe booppfølging. Deltakelse på seminar i Asker vedr. framtidig boligforsyning. En person i kommunen tar videreutdanning innen by- og stedsutvikling, der NIMBY inngår som et aktuelt tema. Bruk av LEAN metodikk i forbedring av arbeidsprosesser der flere interessenter inngår (istandsetting og tildeling av boliger). Delmål B Det boligsosiale arbeidet er godt forankret og gjennomført med aktiv samhandling med brukere og eksterne samarbeidsaktører B.1. Forankret boligsosialt arbeid på strategisk og operativt nivå Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være i form av integrering av mål, strategier og tiltak i boligsosialt arbeid inn i formelle plandokumenter og budsjetter Strategisk nivå: kommunen utarbeidet en boligmelding (boligmelding 2.0) i 2010 som fortsatt gjelder. Generelt har boligbygging fått økt (stor) oppmerksomhet i arbeidet med revisjon av kommuneplanen. Befolkningsvekst og boligpolitikk vil være et sentralt tema i kommuneplanen For øvrig gjelder føringer

7 7 i årlige handlingsprogram (for eksempel anskaffelser av boliger ift behov) samt Ruspolitisk handlingsplan. Bosoarbeidet rapporteres halvårlig til sektorutvalg Bistand og omsorg (BIOM). BIOM gav tilslutning til styringsdokument Beslutningsmyndighet knyttet til konkrete forslag i utviklingsarbeidet har vært lagt til styringsgruppen bestående av tjenesteledere fra alle involverte tjenester. Prosjekteiere har vært kommunalsjef for Helse- og sosiale tjenester, Eiendom og Pleie- og omsorgstjenester. Deltakelse og bidrag på diverse samlinger i regi av Husbanken. Operativt nivå: 8 arbeidsgrupper har jobbet med konkrete oppdrag, bestilt av linjeledelsen. Gruppene har vært bredt sammensatt, både med hensyn til organisatorisk tilhørighet og kompetanse. Beslutningsgrunnlag, utarbeidet i gruppene har blitt lagt fram i styringsgruppen. Fra har det av prosjekteierne blitt besluttet å legge ansvaret for sluttføring av oppdragene (arbeidsgruppe 3 8) til linjeledelsen. B.2. Klargjort ansvar-, rolle- og oppgaveplassering på strategisk og operativt nivå. Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være ulike former for organisatoriske og andre -tiltak for å oppnå en bedre og mer helhetlig boligsosial innsats. Styringsdokument 2012 fokuserer dette innsatsområdet. Se også punktet over (B.1.) og 3.1 under. B.3. Internt og eksternt samarbeid Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være samarbeid med, andre kommuner, brukere og frivillige organisasjoner, andre statlige aktører, private aktører og/eller annet. Boso - Bærum har hatt kontakt med andre BOSO kommuner, herunder Asker, Lørenskog og Lillehammer, men kontakten har ikke inngått i en formell samarbeidsstruktur. Det interne samarbeidet i kommunen har vært strukturert i arbeidsgrupper som har jobbet med konkrete oppdrag. Her kan også nevnes et konstruktivt samarbeid med Rambøll. Rus- og psykososial oppfølging har inngått samarbeid med Asker kommune og Grorud bydel for å utvikle struktur og tydeliggjøring av hva booppfølging innebærer. I tillegg åpner Bærum kommune for å inngå samarbeid med frivillige og ideelle organisasjoner i drift av booppfølging, fra full drift til delt ansvar og drift. B.4. Annet arbeid med forankring- og samarbeid *Utvikling av rutiner og systemer. * Samfinansiering av tiltak/aktiviteter med andre. *Eventuelt annet Beskriv innsats og resultater i programåret innenfor ett eller flere av de målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan eksempelvis være: Rutiner og systemer for samordning og koordinering eks tildeling for å sikre boligflyt. Rutiner og samarbeid for å redusere antallet utkastelser og begjæringer, restanser på lån og husleie. Rutiner og samarbeid med helseforetak og kriminalomsorg for å sikre egnet bolig. Informasjon til innbyggere og samarbeidspartnere om bostøtte, startlån og tilskudd osv. Prosjekt Bo-Fri. Arbeidsmetodikk og veileder er utarbeidet. Trondheim kommune prøver denne ut. Annonsering i Bæringen vedr. Husbankens økonomiske virkemidler. Etablering og informasjon om kommunal bostøtte og gjengs leie. Fra leie til eie politisk vedtak om å tilby kommunale leietakere kjøp av leid bolig. 4 leietakere er tilbudt og tatt imot tilbud om kjøp av bolig i Prosjekt BO-Løs er et prosjekt finansiert gjennom Fylkesmannen rettet mot bostedsløshet. Prosjektet samarbeider tett med BOSO. Prosjektet har i 2012 hatt spesielt fokus på å redusere utkastelser fra kommunale boliger. Det har vært tett samarbeid mellom Namnsfogden, Eiendom, NAV, Sosialfaglige tjenester og Boligkontoret. Det jobbes med å få på plass rutiner for trekk i trygd til husleie. Det er en reduksjon i antall begjæringer og utkastelser i Prosjektet tok kontakt med alle som hadde vedvarende husleierestanser, med tilbud om bistand til å finne løsninger. (se også A.2.)

8 8

9 9 Delmål C Det boligsosiale arbeidet er planlagt og gjennomført med effektiv bruk av virkemidler C.1. Økonomiske virkemidler Tall kan hentes fra annen rapportering til Husbanken Antall fullfinansierte boligkjøp med startlån Herav antall med fastrente Antall boligkjøp hvor startlån utgjør del av finansiering (samfinansierte boligkjøp) Antall boligkjøp med startlån, boligtilskudd Antall startlån som har muliggjort overgang fra kommunalt disponert bolig til egen eid bolig Antall tilskudd til tilpasning, ev. sammen med startlån, benyttet til private boliger Resultat i løpet av året Eventuelle kommentarer Opplysninger som belyser tallmaterialet nærmere Resultatene ettersendes når de er klare. Antall bostøttemottakere Januar 2012 C.2. Kommunalt disponerte boliger, søknader og tildelinger Tall kan hentes fra kommunens rapportering til KOSTRA Antall kommunalt disponerte boliger Antall fremskaffede kommunalt disponerte boliger med tilsagn om boligtilskudd Antall fremskaffede kommunalt disponerte boliger med tilsagn om investeringstilskudd Antall nye søknader om kommunalt disponerte boliger Antall nye tildelinger av kommunal utleiebolig Resultatene ettersendes når de er klare. C.3 Samlet/helhetlig resultatoppnåelse Vurder resultatoppnåelse i lys av mål og strategier i lokalt programarbeid Aktuelle problemstillinger kan eksempelvis være: Er enkelte målgrupper spesielt prioritert for virkemidlene? Har resultatoppnåelse på enkelte særskilte virkemidler vært særlig gunstig eventuelt hvorfor? Hvordan har sambruk av særskilte virkemidler gitt gunstig resultatoppnåelse? Har bruk av boligvirkemidler gitt redusert utgifter til sosialhjelp, hospitsovernatting mv? Hvordan brukes økonomisk rådgivning og eks frivillige forvaltningsavtaler for at flere vanskeligstilte skal kunne få og beholde en bolig? Hvordan brukes det private utleiemarkedet? Her kan det også sies noe om antallet som har søkt og som fyller kriteriene for å få kommunalt disponert bolig og lån, men som ikke har fått pga mangel på bolig/virkemidler. Bærum kommune har ikke kommet langt nok i gjennomføringsfasen til å gi en samlet og helhetlig framstilling av resultatoppnåelsen. Det er for øvrig andre punkter i rapporteringen som beskriver delvise måloppnåelser innenfor enkelte innsatsområder.

10 10 3.Rapportering på lokale mål Måloppnåelse 3.1 Gjeldende mål og ev. strategier Oppgi mål og ev. strategier iht. til aktuell programplan I henhold til styringsdokument 2012 er det jobbet med følgende mål/strategier i 2012: Det har vært sentralt for Bærum kommune å tydeliggjøre primæroppgavene i det boligsosiale arbeidet, blant annet for å utvikle en felles rolle- og ansvarsforståelse. Primæroppgavene har vært som følger: Anskaffelse/Forvaltning Anskaffelse av kommunale boliger Forvaltning av boligmasse (utvendig/innvendig) Innkreving av husleie Kommunal bostøtte Statlige lån og tilskuddsordninger Bistand til inngåelse av private leieforhold Primæroppgaver knyttet til BOSO-arbeidet Tildeling av kommunale boliger Saksbehandling knyttet til søknad om kommunal bolig, herunder vedtak om tildeling. Gjelder både omsorgs- og velferds-boliger. Booppfølging Oppfølging av brukere som trenger bistand til å bo og bevare sitt boforhold. Overordnete mål har vært å lykkes best mulig i å: Dekke boligmangelen til utsatte grupper ved å anskaffe hensiktsmessige og tilpassede boliger. Tildele rett bolig til rett person. Sikre enkeltbeboer god booppfølging. 8 arbeidsgrupper har jobbet med utgangspunkt i følgende arbeidstitler (oppdrag) med dertil tilhørende delmål:

11 11 1. Anskaffelse av boliger og bruk av boligsosiale virkemidler i anskaffelsesprosessen 2. Forvaltning av kommunale boliger 3. Tildeling av bolig i forhold til boligbehov utvikle beste praksis 4. Tildeling av bolig - saksbehandling og administrative rutiner 5. Kriseboliger (akuttløsning for de som ikke har bolig) 6. Vurdere ny garantiordning ved inngåelse av private leieforhold 7. Utvikle ny ordning for tvungen og frivillig forvaltning av stønader. 8. Booppfølging (hvis ønskelig kan styringsdokument 2012 og foreløpig måloppnåelse for arbeidsgruppenes innsats oversendes) 3.2. Innsats og måloppnåelse Beskriv og vurder måloppnåelse og ev. avvik i planer Oppdrag 1 pågår. Et betydelig arbeid knyttet til strategiske boliganskaffelser vil pågå i Bærum kommune vil vurdere om dette arbeidet skal inngå i en forlenget samarbeidsavtale (BOSO) med Husbanken. Oppdrag 2 er i en avslutningsfase. Forvalterrollen er avklart. Organisatorisk innplassering av kommunens forvaltere forventes besluttes våren Oppdrag 3 avsluttes i BOSO regi. Det videre arbeid med boligbehov ivaretas av Boligkontoret. Oppdrag 4 pågår. Det er laget forslag til justerte tildelingskriterier. Aktuelle juridiske problemstillinger er under avklaring. Oppdraget sluttføres av linjeledelsen (Boligkontoret) Oppdrag 5 pågår. Et forslag foreligger. NAV har fått i oppdrag å legge fram sluttrapport og implementerer endelig forslag. Oppdrag 6 er avsluttet. Implementering pågår. Oppdrag 7 er avsluttet. Boligkontoret har fått i oppdrag å implementere forslag til rutiner. Tilleggsoppdrag om direkte husleietrekk i stønader skal utredes og gjennomføres i regi av Boligkontoret. Oppdrag 8: et teoretisk faggrunnlag for framtidig booppfølging utarbeides våren Organisering og samhandlingsrutiner knyttet til booppfølging skal etableres i 2013, og ledes av tjenesteleder for Rus- og psykososial oppfølging. Når det gjelder måloppnåelse og avvik utover dette kan følgende erfaringer deles: I 2011/2012 ble det gjennomført en omfattende omorganisering av helse- og sosiale tjenester som krevde mye oppmerksomhet fra berørte tjenesteenheter. Fokus handlet naturlig nok om organisasjonbygging/tjenesteutvikling for disse tjenesteenhetene i denne perioden. Boso oppdraget, som også handler om tjenesteutvikling, fikk av den grunn mindre oppmerksomhet. I 2012 ble det også besluttet å prøve ut LEAN metodikk for å effektivisere arbeidsprosser innen tildeling og ferdigstillelse av boliger. Denne metodikken er arbeidsintensiv og også relevant i BOSO sammenheng. Kostnaden var imidlertid at det oppsto en konkurranse om ressurser i 6 mnd. Dette medførte at enkelte arbeidsgrupper ble nødt til å nedprioritere arbeidet med sine BOSO oppdrag.

12 12 4. Rapportering på læring, formidling og videreføring 4.1. Læring/formidling A. Hva har i størst grad bidratt til måloppnåelse i arbeidet som har overføringsverdi til andre kommuner? Beskriv forhold som har vært særlig viktige for måloppnåelsen. Dette kan være knyttet til aktiviteter, metoder, ledelse, samarbeid, økonomi o.l. Erfaringer så langt er at Bærum kommune oppnår suksess i utviklingsarbeidet på følgende premisser: Etablering av god struktur og prosessuelle forløp i utviklingsarbeidet er av avgjørende betydning. Bruk av arbeidsgruppemetodikk med tydelig beskrevne oppdrag er et egnet verktøy, likeså oppfølgings- og rapporteringspunkter i utviklingsforløpet. Oppsummert kan det sies at følgende formel kan uttrykke hva som må til for å lykkes (suksess) i endrings- og innovasjonsarbeid: Suksess = Behov x Løsning x Ildsjel x Team x Forankring Behovet (utfordringene) har blitt ivaretatt gjennom et omfattende kartleggingsarbeid/foranalyse i BOSO. Forslag til løsninger blir produsert i arbeidsgrupper/team. For å lykkes med oppgaven(e) trengs det som regel også en ildsjel. Oppgaven/utfordringen må eies (forankres), ikke bare av ansvarlige ledere, men av alle som jobber med den. Et kritisk punkt i alt utviklingsarbeid er evne til å fatte beslutninger til rett tid og sted og med riktig beslutningsgrunnlag. Uten dette vil et hvert endringsarbeid neppe medføre ny og ønsket praksis. I et sammensatt arbeidsfelt er dette ekstra krevende siden lederskapet vil være mangfoldig og med flere, og ofte ulike interesser. B. Hvordan er resultater og erfaringer fra programarbeidet formidlet og delt internt? Beskriv forhold som har vært særlig viktige i arbeidet BosoNytt (lokalt info notat om framdriften/viktige hendelser/artikler osv. i BOSO arbeidet). BosoLab (lokal arena for kunnskapsdeling, der eksterne også blir invitert inn). Prosjektgruppen (rapporteringsarena for arbeidsgruppene (arbeidsgruppeledere) samt en arena for koordinering av det totale arbeidet) En viktig utfordring i BOSO er uklarheter knyttet til roller og ansvar. BosoNytt og BosoLab har vært relevante tiltak for å jobbe med ansvar og roller. En tydeliggjøring av roller og ansvar og forhåndsdefinerte primæroppgaver har vært et sentralt konsept/logikk og forsøkt introdusert i alle arbeidsgruppene og forelagt styringsgruppen jevnlig. Å tydeliggjøre roller og ansvar i et sammensatt arbeidsfelt innebærer kontinuerlig langsiktig jobbing og krever felles samhandlings- og ledelsearenaer. C. Hvordan er resultater og erfaringer fra programarbeidet formidlet eksternt? Beskriv forhold som har vært særlig viktige i arbeidet

13 13 Rapportering til Husbanken, deling av styringsdokument med andre kommuner, deltakelse på seminarer/konferanser. D. Er det barrierer som har vært til hinder for høyere/raskere måloppnåelse? Beskriv eventuelle barrierer i forhold til eksterne samarbeidsparter, herunder statlige aktører, Husbankens virkemidler og lignende Bærum kommunen har tidlig i programarbeidet signalisert at kommunen har kjennetegn (markedssituasjonen/prisnivå på boliger med mer) som gjør det vanskelig å utnytte Husbankens økonomiske virkemidler sammenlignet med en del andre kommuner. Det har vært ønskelig å beskrive dette og evt. foreslå tiltak som kan være relevante. Dette har vi ennå ikke maktet, men vil forsøke om komme tilbake med konkrete innspill på et senere tidspunkt Videreføring av arbeidet Deltagere i tidlige stadier av programarbeidet kan også beskrive planlagte tiltak A. Hva er gjort for å oppnå forankring og tydeliggjøring av boligsosialt arbeid på strategisk og operativt nivå etter avsluttet programperiode? Se B.1. over. Herunder blant annet - integrering av mål, strategier og tiltak for arbeidet i strategiske plandokumenter og budsjetter. B. Hva er gjort for å ha oppdatert kunnskapsgrunnlag om boligbehov etter avsluttet programperiode? Dette kan eksempelvis være et etablering av IKT-systemer for kartlegging av behov og lignende Kommunen har iverksatt opplæringstiltak samt bestilt videreutvikling av funksjoner i Plania (ikt system for adm. av kommunale boliger), blant annet for å øke omløpshastighet av kommunale utleieboliger. Arbeidet med å etablere et kartleggingssystem for boligbehov fortsetter, og er forankret ved Boligkontoret. C. Hva er gjort for å sikre et oppdatert kunnskapsgrunnlag om bruk av boligsosiale virkemidler etter avsluttet programperiode? Det avholdes løpende kursing/kompetansehevning ved Boligkontoret vedr. bruk av Husbankens økonomiske virkemidler og interne rutiner/prosedyrer. Nye/reviderte rutiner er etablert, for eksempel garantiordning for private leieforhold (rutinehåndboken, NAV). Se pkt. B. og C. over. D. Hva er gjort for å sikre forankret og planmessig kompetanseheving internt?

14 14 E. Hva er gjort for å sikre god samhandling internt og eksternt? Arbeidsgrupper på tvers av tjenestesteder, BosoLab. Samhandling med Husbanken, bl.a. i utvikling av ny rapporteringsmal. 5. Rapportering på økonomi Pr. aktivitet og totalt: (Ferdig økonomrapport ettersendes om kort tid) Regnskap Regnskap Aktivitet 1 (programledelse og kompetanse- Utvikling) Aktivitet 2 ( Roller og ansvar og kompetanse og boligunderskudd ) Aktivitet 3 ( Bostedsløse) Aktivitet 4 ( Felles faglig plattform for boligoppfølging ) Totalt Budsjett Tilskudd fra HB (kompetansetilskudd) Egen finansiering kommunen Annen finansiering TOTALT Avvik totalt (+/-) Tilskudd HB Avvik (+/-) Prosjektet er tatt ut av Boso da finansiering er basert på midler fra Fylkesmannen

15 15 Samlet oversikt over hele programperioden: Tilskudd fra Husbanken Egenfinansiering fra kommunen Annen finansiering Overføring av ubrukte Husbank midler