RAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM. 15. JANUAR 2013 ÅRSRAPPORT 2012 KOMMUNE: Gjøvik

Transkript

1 1 RAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM 15. JANUAR 2013 ÅRSRAPPORT 2012 KOMMUNE: Gjøvik

2 2 Årsrapportering Formål: Rapporteringen skal: dokumentere og formidle resultater og metodikk i Boligsosialt utviklingsprogram overfor oppdragsgivere lokalt og sentralt, andre kommuner og aktører utenfor programmet være et styringsverktøy og dokumentasjonsgrunnlag for drøfting av strategivalg, framdrift og økonomi mellom oppdragsgivere og programledelse lokalt i den enkelte kommune og sentralt i Husbanken. Rapporteringen danner grunnlag for videreutvikling av programmet lokalt og sentralt, og for politikkutforming danne grunnlag for oppfølgingsmøte av samarbeidsavtalen og program- og aktivitetsplan mellom oppdragsgivere - politisk/administrativ ledelse i kommunen og Husbanken. Møtet holdes i kommunene. Frist: Årsrapportering leveres hvert år. Innhold: Årsrapporteringen omfatter rapportering på programmets hovedmål, delmål og lokale mål. Rapporteringen gjelder for programåret. Programnavn: Boligsosialt utviklingsprogram Kommune: Gjøvik kommune Programleder: Ola Brenner Jordet Programansvarlig: Cecilie Schnell - Larsen Programstart: Rapporteringsår: 2012 Rapporteringsdato: Utfylt av: Ola Brenner Jordet Telefon: E-post: Ola.brenner.jordet@nav.no Generell programinformasjon

3 3 1. Rapportering på hovedmål Hovedmål Flere vanskeligstilte på boligmarkedet har egnede boliger Resultat: Antall husstander som har fått egnet bolig i løpet av året Status Status Eventuelle kommentarer 1.1 Anskaffe og beholde bolig behov behov Opplysninger knyttet til behov og resultater som belyser pr. pr. tallmaterialet nærmere, eksempelvis om det er spesielle målgrupper kommunen har prioritert.. Her kan også inngå forklaringer på eventuell usikkerhet ved tallene, eller årsakssammenhenger. Som 12 eksempelvis utvikling på boligmarked, endringer i regelverk og virkemiddelbruk etc. A. Antall husstander uten eid eller leid bolig Tallene er basert på informasjon gjengitt i søknader om kommunal Dette omfatter husstander som bor ute, bor i akutt- og døgnovernatting, bor i krisesenter, bor i gjennomgangsbolig (midlertidig bolig), skal utskrives fra institusjon eller løslates fra fengsel innen 2. mnd., bor hos venner og kjente. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) Formålet med disse kolonnene er å vise til en utvikling/resultat i lys av behov. Tallene i kolonnen vil ikke nødvendigvis være sammenfallende med resultat fra kolonnene til venstre. bolig. Resultatet er påvirket av tidsperspektivet tallene er hentet i fra. Behov pr vil kunne være i ferd med å bli løst i overgangen 2012 / 2013 og er således villedende som sammenligningsgrunnlag (NB: Resultatet er ikke sammenfallende mht. til de to kolonnene) B. Antall husstander med fare for å miste boligen Dette omfatter husstander som er begjært utkastet, er uten gyldig leiekontrakt, har for høye boutgifter. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) C. Antall husstander med uegnet bolig Dette omfatter husstander som bor i boliger med dårlig fysisk standard, som bor i boliger som ikke er utformet etter deres spesielle behov, eller som bor i for liten bolig. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) Tallene har særlig hovedtyngde i leieforhold som er i ferd med å gå ut derav står søker i fare for å miste sin bolig Tallene er basert på informasjon gjengitt i søknader vedrørende ønske om leie av kommunal bolig. Tallene kan være noe misvisende til årsakssammenheng i forhold til benevnelsen: «uegnet bolig». I tillegg kan sammenligningsgrunnlaget avvike noe fra reelle og faktiske behov. Samlet resultat innenfor 1.1. Tallene oppgitt i tabell 1.1 viser en nedgang i antall husstander som har fått egent bolig i løpet av året. I henhold til merknadene gjøres det oppmerksom på at tallene må leses gitt ut ifra riktig sammenheng. Sammenlikningen sier lite om statusbehov ved er blitt løst eller om de fortsatt er med innenfor oppgitte tall pr Tallene gir for øvrig en indikasjon på at Gjøvik kommune bør arbeide strategisk og målrettet i programarbeidet for å kunne tilby egnede boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette gjelder spesielt pkt. B (antall husstander med fare for å miste boligen) og pkt. C (antall husstander med uegnet bolig). Særskilt prioritert område i 2013 Særskilt prioritert område Status behov pr Status behov pr Resultat: Antall husstander som har fått egnet bolig i løpet av året Eventuelle kommentarer Antall barnefamilier med boligbehov Gjelder samlet antall husstander i alle boligsituasjoner (A, B og C.) Tallmateriale for statusbehov pr vedrørende antall barnefamilier med boligbehov er ikke tilgjengelig pr. dags dato.

4 4 1.2 Kvalitet på boliger, bomiljø og bo oppfølging * Økt boligkvalitet * Bedre bomiljø *Økt kvalitet på bistand til boligsøkere og beboere Gjøvik boligstiftelse har gjennom 2012 brukt betydelige ressurser til oppussing av den kommunale boligmassen. Av totalt 930 leiligheter er det investert tilsammen 8,5 millioner på vedlikehold noe som tilsvarer 19870,- kr. pr enhet. I tillegg er det i Gjøvik kommune pr. 2012/ 2013 igangsatt et større vedlikeholdsprosjekt av 48 kommunale utleieboliger. Dette har en stipulert kostnadsramme på ca. 13 millioner kroner. Hovedsakelig dreier rehabiliteringen seg om utskifting av vinduer / ytterdører, etterisolering og oppgradering av bad / kjøkken. Gjøvik og Omegn Boligbyggelag planlegger å bygge leiligheter på Biri (et lite tettsted utenfor Gjøvik sentrum). I den anledning har det i «Bosoarbeidet» blitt diskutert ulike boligsosiale faktorer, samt fremtidig behov for boliger og bosetning av flyktninger. Diskusjon rundt husleiekonsekvenser og eventuelle behov knyttet til leiligheter for flyktninger og barnefamilier vil bli videreført og vurdert inn i år Det har i tillegg blitt jobbet med forslag om å bygge 6 enheter til HVPU samt 4 ytterligere enheter for vanskeligstilte på boligmarkedet. 1 stk enebolig har blitt revet og gjenoppbygd som tomannsbolig, samt at det forventes gjenoppbygging av en kommunal bolig i forbindelse med en totalbrann i Rapportering på delmål Delmål A Det boligsosiale arbeidet er kunnskapsbasert, utviklingsrettet, og av høy faglig kvalitet A.1. Kunnskap om boligbehov Gjøvik kommune manglet en tilfredsstillende totaloversikt over kommunale disponerte boliger når foranalysen i programmet ble gjennomført våren/ sommeren I løpet av inneværende år har det blitt utarbeidet en enkel oversikt over den kommunale boligmassen - som pr. dags dato forvaltes gjennom Gjøvik og Omegn Boligbyggelag. Oversikten baseres på følgende indikatorer: størrelse, pris, antall rom og beliggenhet. Det vil i gjennomføringsføringsfasen bli satt ressurser på en mer omfattende kartlegging i forhold til: tilpasning, standard på leilighetene og brukergrupper mht. til ulike bomiljøer. Et av hovedmålene i programplanen for BOSO er å ha utarbeidet en boligsosial boligplan for neste 4-års periode. Planen skal spesielt legge til rette for hvordan den eksisterende kommunale boligmassen skal se ut i fremtiden med hensyn til tilpasning og spredning. Arbeidet med den totale boligoversikten vil blant annet ligge til grunn i dette planarbeidet.

5 5 A.2. Kunnskap om bruk av boligsosiale virkemidler Gjøvik kommune hadde for få år siden 20 millioner i utlån. Pr har det blitt lånt ut totalt 70 millioner (10 millioner av disse var et etterslep / tilsagn fra 2011). Midlene er for øvrig lånt ut både til full og delfinansiering av bolig. GK har et tapsfond på ca. 2,6 millioner kroner, og dette er udisponert pr. dags dato. A.3. Intern kompetanseheving I Gjøvik kommune har man jobbet med intern boligsosial kompetanseheving ved først og fremst å ha videreformidlet den kunnskapen programleder / programansvarlig har fått gjennom samlinger og arrangementer i Husbanken. I tillegg til dette har det i kommunen blitt iverksatt og gjennomført samlinger mht. arbeidsfeltet innenfor boligsosialt arbeid, rus /psykisk helse. Her har kartleggingsarbeidet gjennomført mht. brukere med sammensatte behov vært spesielt nyttig. Ved dette arbeidet har man fått en oversikt over hvem som er involvert i de ulike fasene og i hvilke tjenesteområder det kan foreligge boligsosiale samarbeidsutfordringer. I tillegg ble det i 2012 avholdt en større intern konferanse der ulike saksbehandlere fra Helse og Omsorg og NAV møttes for å diskutere ulike boligsosiale utfordringer og oppgaver som går på tvers av ulike tjenesteområdene. A.4. Annet arbeid med kunnskap og kompetanse *Kunnskap om organisering av det boligsosiale arbeidet *Etablering av nettverk for kunnskaps- og erfaringsdeling * Eventuelt annet Gjøvik kommune har sammen med andre BOSOkommuner i Hedmark og Oppland (Ringsaker, Lillehammer, Kongsvinger, Elverum og Hamar) opprettet et nettverk gjennom programperioden der det i løpet av 2012 har blitt avholdt 2 møter. Disse nettverkssamlingene er et forum for kunnskap- og erfaringsdeling i forhold til det arbeidet som utøves av programleder i hver kommune. Samarbeidet har vært særlig nyttig i forhold til at ulike kommuner er på forskjellig ståsteder / faser i programmet og at man derfor kan dra nytte av hverandres erfaringer i forhold til det arbeidet som gjøres. I tillegg har det i rapporteringsåret blitt avholdt en startlånkonferanse i regi av Husbanken - på Nav sine lokaler i Gjøvik kommune. Tema på denne samlingen var blant annet kunnskap og erfaringsdeling i forhold til tildeling og behandling av startlån. Delmål B Det boligsosiale arbeidet er godt forankret og gjennomført med aktiv samhandling med brukere og eksterne samarbeidsaktører B.1. Forankret boligsosialt arbeid på strategisk og operativt nivå Det viktigste og mest betydningsfulle arbeidet som har blitt gjennomført i forhold til forankring av det boligsosiale arbeidet i kommunen i løpet av har vært utarbeidelse og administrativ/ politisk behandling av programplanen. Planen ble behandlet og vedtatt i HOV (utvalg for helse og omsorg velferd), formannskap og til slutt i Gjøvik kommunestyre. Visjon, hovedmål og strategier for arbeidet som skal gjennomføres i perioden har blitt innarbeidet i kommunens samfunnsdel og vil bli en del av Gjøviksamfunnets ambisjon for utvikling.

6 6 B.2. Klargjort ansvar-, rolle- og oppgaveplassering på strategisk og operativt nivå. I Gjøvik kommune har man valgt å organisere arbeidet gjennom en arbeidsgruppe og en styringsgruppe som jobber kontinuerlig med BOSO. I styringsgruppen sitter Nav leder (programansvarlig), kommunalsjef (rådmannens representant), Helse og omsorgssjef og avdelingsleder for boligtjenester i Nav. I arbeidsgruppen har det vært totalt 4 representanter - fra både helse og omsorg / Nav. Ved denne type organisering av arbeidet har man oppnådd et tydelig ansvar og rollefordeling mellom det strategiske og operative nivået i arbeidet som gjøres i programmet. I tillegg har programansvarlig et rapporteringsansvar til rådmannens ledergruppe for det Boligsosiale utviklingsprogrammet som gjennomføres i kommunen. B.3. Internt og eksternt samarbeid Internt: I forbindelse med Boligsosialt utviklingsprogram i Gjøvik kommune er det blitt opprettet kontakt med STYRK prosjektet (rehabilitering av voksne rusfrie og ungdom i aktiv rus), GOBB (Gjøvik og omegn boligbyggelag) og Gjøvik boligstiftelse. I tillegg har følgende vært involvert i ulike prosesser i arbeidet: Rådet for funksjonshemmede, internasjonalt råd, LAR, Cafe kampen Blå kors og DPS Gjøvik. Følgende resultat er oppnådd: Gråsoneforum (felles tildelingsmøte mellom Nav / Helse og omsorg), implementering av halvårlig samarbeidsmøte mellom NAV og GOBB, avholdt møte mht. boligsosialt kunnskapsløft («bli kjent» seminar med deltakere fra ulike tjenesteområder) og utført kartleggingsarbeid mellom ulike boligsosiale tjenesteområder. Eksternt: Enkelte nabokommuner i Gjøvikregionen har delt boligsosial kunnskap, spesielt i forhold ideer rundt muligheter for regionalt samarbeid. B.4. Annet arbeid med forankring- og samarbeid *Utvikling av rutiner og systemer. * Samfinansiering av tiltak/aktiviteter med andre. *Eventuelt annet For å redusere antall utkastelser i kommunale boliger i Gjøvik er det opprettet en tett dialog mellom GOBB/ GBS og tildelingskontoret mht. til restanser på utleieforhold. Når boligtjenesten blir kontaktet av forvalter er det et mål å få løst saken uten at beboer blir kastet ut av bolig. Et annet arbeid som er av stor betydning når det gjelder samarbeid mellom de to aktørene, er at man med jevne mellomrom vurderer leietakere i kommunal bolig der man ønsker å se på hvilke personer som har mulighet til å kunne kvalifisere til startlån / eventuelt annet leieforhold. Ved bruk av lån/tilskudd har ca. 10 personer fått kjøpt seg bolig i 2012 (et par av dem har søkt selv, de andre har saksbehandler hatt kontakt med). GK har da frigitt boliger, samtidig som fra leie til eie har vært en målsetting. Flere av disse har vært barnefamilier. De nevnte familiene har inntekt enten i form av lønn eller trygdeytelser, og så vidt bra inntekt at de er i stand til å betjene boutgiftene.

7 7 Delmål C Det boligsosiale arbeidet er planlagt og gjennomført med effektiv bruk av virkemidler C.1. Økonomiske virkemidler Tall kan hentes fra annen rapportering til Husbanken Resultat i løpet av året Eventuelle kommentarer Opplysninger som belyser tallmaterialet nærmere Antall fullfinansierte boligkjøp med startlån Herav antall med fastrente Antall boligkjøp hvor startlån utgjør del av finansiering (samfinansierte boligkjøp) 28 Antall boligkjøp med startlån, boligtilskudd 11 x) Dette er allerede rapportert via startrapp. Konferert med Husbanken vedrørende fremskaffelse av dette tallet. Antall startlån som har muliggjort overgang fra kommunalt disponert bolig til egen X) eid bolig Antall tilskudd til tilpasning, ev. sammen med startlån, benyttet til private boliger 8 Antall bostøttemottakere Januar Husstander som har søkt / mottatt en eller flere ganger. Tall hentet ut i fra 1455 statistikkbanken v/ Husbanken. C.2. Kommunalt disponerte boliger, søknader og tildelinger Tall kan hentes fra kommunens rapportering til KOSTRA Antall kommunalt disponerte boliger (x) 930 Antall fremskaffede kommunalt disponerte boliger med tilsagn om boligtilskudd 0 Antall fremskaffede kommunalt disponerte boliger med tilsagn om 0 investeringstilskudd Antall nye søknader om kommunalt disponerte boliger 302 Antall nye tildelinger av kommunal utleiebolig 116 (x) Totalt 930 kommunale boliger driftes og forvaltes gjennom Gjøvik boligstiftelse (GBS). Gjøvik og Omegn boligbyggelag er pr. dags dato forretningsfører for stiftelsen. Fordeling: 450 boliger tildeles av Helse og Omsorg, 362 boliger fordeles gjennom NAV og 118 boliger tildeles gjennom Sykehuset Innlandet. C.3 Samlet/helhetlig resultatoppnåelse Vurder resultatoppnåelse i lys av mål og strategier i lokalt programarbeid Målgrupper som spesielt er prioritert mht. startlån er unge i startfasen og flyktninger m/ barn. Spesielt utslagsgivende har privatbankenes krav om 15% egenkapital vært noe som har påvirket tallene innenfor fullfinansierte og samfinansierte boligkjøp i I tillegg har man i GK løst og prioritert utfordringer i forhold til startlånsmottakere mht. personer med rus/ psykiske lidelser. Virkemidler for å kunne løse disse sakene har blant annet vært bruk av refinansiering (eks. fare for tvangssalg) med sikkerhet i bolig og/ eller bruk av tilskuddsmidler. GK praktiserer ikke avdragsfrihet når det gjelder startlånsordningen. Ved boligtildelingskontoret i NAV har tildeler en betydningsfull rolle i forhold til å jobbe med søkere og beboere i kommunal bolig ut mot det private leiemarked. Det jobbes kontinuerlig med feltet - særlig gjelder dette søkere som ikke oppfyller kravene for kommunal bolig eller der kommunen ikke har disponible eller egnede boliger for utleie.

8 8 3. Rapportering på lokale mål Måloppnåelse 3.1 Gjeldende mål og ev. strategier Gjøvik kommune har med bakgrunn i tverrpolitisk drøfting og gjennomført dialogkonferanse utarbeidet totalt 6 strategier for det boligsosiale arbeidet. 1) Gjøvik kommune skal bistå og hjelpe så mange som mulig til å etablere seg i egen, eid bolig. 2) Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte skal i størst mulig grad være spredt i ulike bydeler og grender, og skal gjennomgående være i ordinære bomiljøer. 3) De som ikke er i stand til å etablere seg i eller beholde sin bolig skal ha tilbud om oppfølgingstjenester tilpasset deres individuelle behov, i henhold til gjeldende lovverk. 4) For å ha et bærekraftig boligsosialt arbeid fremover i tid skal Gjøvik kommune tilpasse nåværende og fremtidig boligmasse på best mulig måte ovenfor de vanskeligstilte på boligmarkedet. 5) De hovedmålgruppene som skal prioriteres i programfasen er husstander med rus og / eller psykiske helseproblemer, samt flyktninger. Innenfor disse gruppene prioriteres barnefamiliene. 6) GK skal styrke kompetansen på ansatt og organisasjonsnivå på det boligsosiale feltet. Ved programslutt skal kommunen ha - Utviklet og igangsatt gode bistand - og veiledningsrutiner for vanskeligstilte på boligmarkedet med fokus på «Fra leie til eie». Herunder bruk av Husbankens virkemidler. - Utarbeidet en boligsosial boligplan for neste 4- års periode. Planen skal spesielt legge til rette for hvordan den eksisterende kommunale boligmassen skal se ut i fremtiden med hensyn til tilpasning og spredning. - Videreutviklet og igangsatt tilfredsstillende oppfølgingstjenester i bolig til vanskeligstilte. - Gjennomført kompetansehevende tiltak med de ansatte som jobber på det boligsosiale feltet.

9 Innsats og måloppnåelse Beskriv og vurder måloppnåelse og ev. avvik i planer Når det gjelder måloppnåelse i gjennomføringen av programmet i GK bærer arbeidet preg av at man i 2012 har vært i overgangen mellom planfasen til å gå inn i gjennomføringsfasen. Forarbeidet og kunnskapsgrunnlaget har vært det viktigste arbeidet i 2011 (1.år) og det ble også videreført et godt stykke inn i 2012 (2.år). I forhold til politisk vedtatt programplan og definerte hovedmål og strategier kan følgende vurderes i henhold til måloppnåelse ( ref. pkt. 3.1): 1. hovedmål: - Gjøvik kommune jobber kontinuerlig med utvikling og levering av gode bistand og veiledningsrutiner for vanskeligstilte på boligmarkedet. I denne forbindelse har man i BOSO arbeidet i 2012 vektlagt blant annet oppdatering av rutiner for tildeling av startlån og tilskudd. Tidligere utarbeidede rutiner fra 2000 var gått ut på dato og man ser på dette arbeidet som viktig i forhold til kommunens klagebehandling/ klageutvalg. Retningslinjer er pr. februar ute på høring og vil bli politisk behandlet i løpet av våren Vedtaksbasert tildeling vil også komme som et eget delprosjekt i 2013 når rutinene har kommet på plass. - Det jobbes kontinuerlig med leietakere i kommunal bolig - med fokus på «fra leie til eie». Som nevnt i pkt. B4 har man i Gjøvik kommune frigitt boliger ved å ha jobbet aktivt med blant annet barnefamilier. 2. hovedmål: - I sammenheng med at GK har satt seg et mål om å ha utarbeidet en boligsosial boligplan for neste 4- årsperiode (etter programslutt) ligger det blant annet en betingelse i at bakgrunnsmateriale/ kunnskapsgrunnlag må være ferdig utarbeidet. Blant annet avhenger denne prosessen av oversiktsarbeidet som utføres i forbindelse med den totale kommunale boligmassen. I tillegg vil det i dette arbeidet bli viktig å evaluere tidligere aktuelle vedtatte handlingsplaner (ruspolitisk og boligsosial handlingsplan) i kommunen. Det foreligger et avvik vedrørende dette punktet mht. det bakgrunnsmaterialet som optimalt sett burde ha vært ferdigstilt i overgangen til gjennomføringsfasen i programmet. Samtidig er arbeidet med hovedmålet avhengig av flere planlagte delprosjekter blant annet vil en prosjektgruppe som er blitt opprettet pr. første halvår 2013 bli betydningsfull. 3.hovedmål Videreutvikling og igangsettelse av tilfredsstillende oppfølgingstjenester i bolig til vanskeligstilte er en av de viktigste satsningsområdene i BOSO for Gjøvik kommune. Spesielt med hensyn til husstander med rus / psykiske helseproblemer og flyktninger (innenfor disse gruppene skal barnefamilier prioriteres). Dette er et pågående arbeid som det jobbes med, der ytterligere konkretisering av rammer og definerte deltiltak vil bli utarbeidet i løpet av vårhalvåret Arbeidsgruppen som er en del av BOSO satsningen i kommunen er tverrfaglig sammensatt med deltakere fra Gjøvik DPS, STYRK prosjekt, LAR og representant for kvalifiseringsprogrammet. 4. hovedmål I GK har det gjennom hele BOSO perioden vært et bevisst fokus på å gjennomføre kompetansehevende tiltak med de ansatte som jobber på det boligsosiale feltet. Spesielt har samlingene/ programsamlingene i regi av Husbanken vært betydelig og ikke minst veiledende for økt kompetanse og kunnskapsutvikling på det boligsosiale feltet. Gjennom 2012 har det blitt gjennomført flere samlinger internt i kommunen med ulik vinkling og temaer til gjeldende felt. I tillegg ble det i oktober 2012 arrangert en todagers innlandssamling med opptil 7 deltakere fra hver kommune der det blant annet ble lagt opp til tverrkommunale gruppearbeider med temaer innenfor startlån, forvaltning tildeling og booppfølgning. I sammenheng med dette kan det også nevnes at Gjøvik kommune i 2012 søkte om tilskudd til å påta seg en rolle som lokal læringsagent (regionalt kompetanseløft). Aktuelle kommuner for et slikt type samarbeid er de 4 øvrige i Gjøvikregionen: Søndre Land, Nordre Land, Vestre Toten og Østre Toten. Dette arbeidet vil ha sannsynligvis ha en oppstart i løpet av sommeren / høsten 2013.

10 10 4. Rapportering på læring, formidling og videreføring 4.1. Læring/formidling A. Hva har i størst grad bidratt til måloppnåelse i arbeidet som har overføringsverdi til andre kommuner? Arbeidet med Boligsosialt utviklingsprogram i Gjøvik kommunen 2012 har i stor grad dreid seg om å forankre det boligsosiale arbeidsfeltet og hva som faktisk ligger i selve begrepet. Kunnskapsutviklig og kompetanseløft har derfor vært viktige faktorer i arbeidet. I tillegg har det vært fokus på å få de ulike administrative utfordringene på plass - deriblant det pågående arbeidet rundt vedtaksbasert tildeling og rutiner for tildeling av kommunal bolig i NAV ( ref. pkt. 3.2). For å kunne oppnå størst mulig utvikling og engasjement rundt det boligsosiale arbeidet i kommunen har både politisk behandlet programplan og ulike treffpunkt på tvers av tjenesteområder vært essensielle tiltak. Ulike utfordringer mht. samarbeidet mellom NAV og Helse og Omsorg har vært et fokusområde på bakgrunn av funn gjort i foranalysen, utført av Rambøll pr. våren / sommeren I tillegg har det vist seg å være viktig å kunne inkludere førstelinjetjenesten og det arbeidet som foregår her. I denne sammenheng har gjennomført nettverkssamling mellom kommunene i innlandet vist seg å være spesielt matnyttig. B. Hvordan er resultater og erfaringer fra programarbeidet formidlet og delt internt? Resultater og erfaringer fra programarbeidet er formidlet og delt gjennom ulike kanaler internt i kommunen. Interne samlinger der det boligsosiale aspektet har vært tema kan konkluderes med å ha vært den viktigste erfaringsarenaen når det gjelder dette. Deltakelse på ulike arrangement v/ regi Husbanken har også vært en viktig kilde for kunnskap og kompetanseløft. Her har ulike personer med administrativt og politisk ansvar i Gjøvik kommune deltatt og således fått god forståelse og mulighet for videreformidling av det boligsosiale feltet. C. Hvordan er resultater og erfaringer fra programarbeidet formidlet eksternt? Ekstern formidling av det boligsosiale arbeidet når det gjelder erfaringer og resultater fra programarbeidet har foregått gjennom å ha delt kunnskap gjennom ulike boligsosiale samlinger og nettverk, (jf. pkt. 3.2). Ekstern formidling vil bli en større del av BOSO-satsningen med tanke på det arbeidet som starter i forhold til regionalt kompetanseløft våren / sommeren D. Er det barrierer som har vært til hinder for høyere/raskere måloppnåelse? - Husbanken kunne hatt en mer aktiv rolle ut programkommunen i løpet av Oppfølgning av mål / strategier/ status i kommunene kunne være et verktøy for å kunne bidra til bedre måloppnåelse og et enda bedre samarbeid. - Forankring av det boligsosiale arbeidet på administrativt og politisk nivå er noe som det må jobbes kontinuerlig med i kommunen.