SLUTTRAPPORT KOMMUNE: Lørenskog. Leveres innen 31. juni for pulje 1 kommunene SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM

Transkript

1 SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM SLUTTRAPPORT 2015 KOMMUNE: Lørenskog Leveres innen 31. juni for pulje 1 kommunene 1

2 Formål med sluttrapport: Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i Boligsosialt utviklingsprogram med vekt på virkninger av programarbeidet. Har programsatsingen ført til at flere vanskeligstilte har fått en egnet bolig? Dokumentere verktøy og metodikk for erfarings- og kunnskapsoverføring til andre kommuner 1. Hovedkonklusjoner implementering og videreutvikling Her er vi ute etter en oppsummering av hovedkonklusjonene fra tidligere årsrapporter, jfr punkt 4.2 Hvilke aktiviteter/resultater fra programarbeidet er (fast) implementert i kommunen på strategisk og operativt nivå? (Her vil vi at dere beskriver kort de viktigste tiltakene: Dette kan være organisatoriske tiltak herunder samarbeidsrutiner med eksterne aktører/brukere og forankring i relevante planer, kunnskapsrettede tiltak, tiltak knyttet til helhetlig virkemiddelbruk) God forankring av det boligsosiale arbeidet i kommunen gjennom ny helse- og omsorgsplan og utarbeidelse av ny boligplan for perioden Bruk av kartleggingsverktøy som gir oversikt over personer uten egnet fast bolig. Dette benyttes av alle tjenestesteder. Det tas ut statistikk for internt bruk hvert kvartal. En bo-oppfølger er ansatt i rustjenesten for å gi hjelp til å beholde bolig. Boligplanen som har vært grunnlaget for aktiviteten i BOSO-perioden skal rulleres. Den skal følge Helse- og omsorgsplan Det er etablert en stilling som markedskontakt. Denne er foreløpig videreført for egne midler ut Markedskontakten gir råd og veiledning til personer som etableres i privat boligmarked. Det holdes boligsøkerkurs hver måned for å gi råd og veiledning til privat boligmarked. Det er inngått samarbeid med foreldregrupper med barn med nedsatt funksjonsevne med tanke på etablering i egen bolig. Enten eiet eller leiet via kommunen. Det gjennomføres kartleggingssamtaler 6 måneder før kontrakts utløp i kommunale utleieboliger. Dette for å gi råd og veiledning om leie til eie. Boligmagasinet sendes ut to ganger i året til alle leietakere i kommunale boliger, brukerorganisasjoner, administrasjon og politisk ledelse. Dette inneholder lett informasjon og små artikler fra kommunen. Det er laget informasjonsbrosjyre til alle styrer i borettslag og sameier for å opplyse om boligsosialt arbeid. Lørenskog kommune er læringsagent for kommunene på Nedre Romerike. Det har vært gjennomført 8 nettverksmøter med veldig godt oppmøte. Økonomiverktøyet «Sjef i eget liv» ble presentert for alle rektorer og matte-lærere på ungdomsskoletrinnet. Det ble veldig godt mottatt. Det skal etableres 4-6 småhus for personer med tung rus- psykiatri. Dette er i prosjektfasen og beregnes ferdig våren Fremskaffelse av flere kommunale bolig gjennom økte investeringsmidler og avtale med private utleiere Bruk av tilvisningsavtaler er godkjent av kommunestyret og vil bli iverksatt i løpet av 2015 Antall stillinger som er blitt tilført det boligsosiale arbeidet i kommunen som en følge av programmet: En markedskontakt En booppfølger i rustjenesten Andre ressurser som er blitt tilført det boligsosiale arbeidet i kommunen som en følge av programmet: Økte investeringsmidler til boligfremskaffelse 2

3 Hvilke aktiviteter foreligger det planer om å implementere? Bruk av tilvisningsavtaler for å hjelpe personer inn i privat leiemarked Fast stilling for markedskontakt Ferdigstille prosjekt med 4-6 småhus for personer med tung rus- og psykiatri med bemanning Programmet er et utviklingsarbeid. Hvordan og på hvilke områder ser kommunen at det fortsatt er utviklingsbehov og behov for nytenkning? Har kommunen noen refleksjoner over hvordan jobbe med dette? Det arbeides med ny boligplan Denne skal følge Helse- og omsorgsplanen Det boligsosiale arbeidet er forankret i H/O-planen. Identifiser og beskriv de mest kritiske faktorene/barrierene for en god videreføring og videreutvikling av programarbeidet. Mangel på bevilgninger slik at igangsatte arbeider ikke blir videreført. Det er spesielt viktig med personressurser for å fortsette arbeidet mot privat boligmarked, både leie og eie. Dette gjelder eventuelle nedskjæringer i investeringsmidler. Forankring i styringsgruppen har vært veldig viktig med tanke på synliggjøring av boligsosialt arbeid. Dette videreføres ikke etter BOSO-perioden. 3

4 2. Rapportering på Hovedmål og Delmål c - Økonomisk Flere vanskeligstilte på boligmarkedet har egnede boliger og det boligsosiale arbeidet er planlagt og gjennomført med effektiv bruk av virkemidlene Hovedmål og delmål c er slått sammen. Hensikten er å få fram statistikk og tall som kommunen har oversikt over og som ikke er tilgjengelig i Husbankens statistikk. 2 a Kommunalt disponerte boliger delmål C.2 Utvikling kommunalt disponerte boliger År 2010 År 2011 År 2012 År 2013 År 2014 *Antall kommunalt disponerte boliger Antall nye boliger med tilskudd til utleieboliger Antall nye boliger med investeringstilskudd Antall nye søknader om kommunalt disponerte boliger Antall nye tildelinger av kommunal utleiebolig Annen informasjon om kommunale boliger (rapporteres i noen grad i KOSTRA). Antall avslag på kommunal bolig Antall på venteliste for bolig *Antall boliger tildelt utenom definisjon KOSTRA Er det inngått nye samarbeidsformer, avtaler med utbyggere/private utleiere? Utover vanlige investeringer til kjøp av kommunale boliger, benyttes også innleie fra private. Kommunestyret har vedtatt bruk av tilvisningsavtaler. * Definisjon av kommunalt disponert bolig 2 b Eierstrategier Fra leie til eie delmål C 1 Antall startlån som har muliggjort overgang fra kommunalt disponert bolig til egen eid bolig. Spesifisert med antall for de som har overtatt kommunal bolig. Antall husstander kommunal fra kommunal leie til eie med startlån Antall husstander kommunal fra kommunal leie til eie med startlån og tilskudd Antall overtatt kommunal bolig 4

5 c Antall bosatte barnefamilier - hovedmålet 1.1 Bosatte år År år år barnefamilier Antall Hvordan har kommunen jobbet med å bosette barnefamilier i programperioden? Her er den kvalitative beskrivelsen viktig, fordi vi vet at flere kommuner ikke har konkretet tall på dette. Det foreligger ikke tall på antall bosatte barnefamilier. De store kommunale utleieboligene blir benyttet til barnefamilier. Disse tildeles når de er ledige. Startlån og eventuelt tilskudd prioriteres til familier med barn. 2 d Bostedsløsekartleggingen hovedmål 1.1 a Hvordan har kommunen jobbet med å bosette bostedsløse i programperioden? Kommunen har arbeidet etter modell «Housing first». Ca 30 personer med rus- og psykiatri problemer er bosatt i perioden. Dette er personer helt uten bolig og eller uegnet bolig. Definisjon bostedsløs: - husstander som bor ute, bor i akutt- og døgnovernatting, bor i krisesenter, bor i gjennomgangsbolig (midlertidig bolig), skal utskrives fra institusjon eller løslates fra fengsel innen 2. mnd., bor hos venner og kjente. NIBR kartleggingen for analyse av bostedsløse i 2012 inkluderte samtlige programkommuner, og ble et 0-punkt for noen kommuner. Dersom kommunen har analyse, opplys med tall og tekst hvordan utviklingen i kommunen har vært i etterkant: 2 e Begjæringer og utkastelser -utvikling i perioden Utkastelser År 2011 År 2012 År 2013 År 2014 Antall 6 begjæringer 0 utkastelser 8 begjæringer 2 utkastelser Er antallet utkastelser redusert og kan dere beskrive årsaker? Antall begjæringer og utkastelser har vært stabilt lave i perioden. 2 f Økt boligkvalitet - Bedre bomiljø - Økt kvalitet på bistand til boligsøkere og beboere - hovedmål 1.2 Beskriv innsats og resultatoppnåelse innenfor ett eller flere av målområdene som er spesielt relevant for kommunen. Dette kan være: Målområde Aktivitet Resultat Fysisk opprusting av boligmassen og forbedring fellesareal og uterom. Lokalisering/integrering av botilbud i egnede bomiljø. Eget kartleggingsverktøy for oversikt over utført og planlagt vedlikehold. Ivaretas av driftog vedlikeholdsansvarlig ved Boligkontoret Det tas hensyn til den enkelte beboers behov for beliggenhet og størrelse på boligen. Det unngås for mange kommunale boliger i samme oppgang /blokk. Godt vedlikehold innvendig i kommunale boliger. Stabile boforhold med få klager fra beboer og nærmiljø. 5

6 Nærmiljø- og bomiljøtiltak, vaktmestertjeneste, bomiljøarbeider mv. Oppfølging av boligsøker og beboere mv., innflyttingsrutiner, praktisk veiledning for å ta vare på boligen. Bedre informasjon og dialog mellom styrer i borettslag og sameier Rustjenesten har oppfølging med miljøarbeidere. Det er laget informasjonshefte om boligsosialt arbeid til styrer i borettslag og sameier. Ved innflytting får beboer en omvisning i boligen, samt informasjonsmappe med kontaktpersoner, viktige informasjon om boligen / nærmiljø og husordensregler. Det er laget info brosjyre om boligkontorets alle arbeidsoppgaver + hvordan ha et godt naboforhold Miljøarbeidere trygger boligsituasjonen og bidrar til stabile boforhold. Informasjon mellom kommunen og styrene bidrar til økt forståelse for boligsosialt arbeid. Bedre integrering i boligen og nærmiljøet. Godt mottatt. God dialog mellom boligkontor og borettslag/sameier 2 g Det boligsosiale arbeidet er planlagt og gjennomført med effektiv bruk av virkemidler. Vurder resultatoppnåelse i lys av mål og strategier i lokalt programarbeid delmål C.3 Selv om Husbanken disponerer statistikk over økonomiske virkemidler og utvikling på dette området, ber vi kommunene besvare følgende: Spørsmål Er enkelte målgrupper spesielt prioritert for virkemidlene? Har resultatoppnåelse på enkelte særskilte virkemidler vært særlig gunstig eventuelt hvorfor? Hvordan har sambruk av særskilte virkemidler gitt gunstig resultatoppnåelse? Har bruk av boligvirkemidler gitt redusert utgifter til sosialhjelp, hospitsovernatting mv? Hvordan brukes økonomisk rådgivning og eks frivillige forvaltningsavtaler for at flere vanskeligstilte skal kunne få og beholde en bolig? Vurdering I Boligplanen er personer med rus/psykiatri spesielt prioritert. Som et virkemiddel har kommunen bevilget mer til kjøp av boliger til gruppen rus / psykiatri Økte investeringsmidler sammen med tilskudd fra Husbanken til kjøp av kommunale boliger bidratt til flere boliger til denne gruppen. Personer på hospits har gått noe ned i siste del av perioden. Dette vurderes av NAV når vedtak fattes på kommunal utleiebolig 6

7 3. Rapportering på delmål A: Kunnskapsrettet Det boligsosiale arbeidet er kunnskapsbasert, utviklingsrettet og av høy faglig kvalitet Jf punkt 2 a i årsrapporteringsmalen o Kunnskap om boligbehov o Kunnskap om bruk av boligsosiale virkemidler o Intern kompetanseheving o Annet arbeid med kunnskap og kompetanse Kort beskrivelse av viktigste resultater for hele programperioden for delmål a her: Kartleggingsverktøyet som er utviklet av Boligkontoret er innarbeidet i alle tjenestesteder. Deling av opplysninger mellom tjenestedene ble godkjent av Datatilsynet høsten Det boligsosiale arbeidet i perioden er forankret i Boligplan vedtatt av kommunestyret i sak 01/2013. I ny Helse- og omsorgsplan for er det boligsosiale arbeidet beskrevet med ett eget kapittel. Det er under arbeid ny Boligplan for perioden Utover dette benyttes Husbankens økonomiske virkemidler som startlån, de forskjellige tilskuddsordninger og bostøtte. Fra ble bolig, rus og psykisk helse organisert under en virksomhet. Det ble i november 2014 arrangert en virksomhetssamling med fokus på boligsosialt arbeid. Dette var kunnskapsdeling innenfor de ulike tjenesteområdene. Det er arrangert 8 nettverkssamlinger for kommuner på Nedre Romerike. Disse møtene har ført til deling av kompetanse og utveksling av erfaringer. Rustjenesten har blitt tilført ett årsverk i 2014, spesielt arbeid med booppfølging. Boligkontoret har ved ansettelse av markedskontakt i prosjektstilling, fått bosatt flere i privat boligmarked. Det holdes også månedlige boligsøkerkurs for å hjelpe personer til å finne egnet bolig. Det er i perioden avholdt 3 boligkonferanser hvor politikere og administrative ledere, samt brukerorganisasjoner deltok. Her var det også deltagelse fra nettverkskommunene. Ved utgivelse av «Boligmagasinet» gis det råd og veiledning til beboere i kommunale boliger. Lørenskog kommune er deltager i Askers nettverksmøter om startlån. Hvilke suksessfaktorer har vært mest sentrale for resultatoppnåelsen? Forankring i kommunens ledelse ved at rådmann og kommunaldirektør deltar i BOSO styringsgruppe. Boligplanen vedtatt av kommunestyret. Tre store boligkonferanser med politisk og administrativ ledelse som deltagere. Nettverksmøtene med kommunene på Nedre Romerike har ført til kunnskapsløft for boligsosialt arbeid. Programsamlingene hos Husbanken har vært samlingspunkt for faglig påfyll. Husbanken har også gitt god rådgivning og kunnskapsdeling. 7

8 4. Rapportering på delmål B: Organisatorisk Det boligsosiale arbeidet er godt forankret og gjennomført med aktiv samhandling med brukere og eksterne samarbeidsaktører Jf punkt 2 b i årsrapporteringsmalen: o Forankret boligsosialt arbeid på strategisk og operativt nivå o Klargjort ansvar, rolle og oppgaveplassering på strategisk og operativt nivå o Internt og ekstern samarbeid, annet arbeid med forankring og samarbeid o Annet arbeid med forankring- og samarbeid o Brukerorienterte tjenester se eget punkt nederst? (Det kan være retningslinjer og rutiner for tildeling av bolig mmm) Kort beskrivelse av viktigste resultater for hele programperioden for delmål b her: Det er satt fokus på fremskaffelse av boliger til personer med rus / psykisk lidelse. Økte investeringsmidler har gitt mulighet for fremskaffelse av flere kommunale boliger. Det er også inngått langsiktige leieavtaler med privat utbygger for fremskaffelse av flere boliger. Her er det gitt tilskudd fra Husbanken. Bruk av tilvisningsavtaler er politisk behandlet og vil bli igangsatt i Det gjennomføres månedlige tildelingsmøte for kommunale boliger og tjenester knyttet til disse. På tildelingsmøtene deltar alle tjenestestedene. Lørenskog kommune har som «læringsagent» avholdt 8 nettverksmøter for kommuner på Nedre Romerike. Dette har gitt et kunnskapsløft og et tettere samarbeid mellom kommunene. Det er også gjennomført tre boligkonferanser i perioden. Lørenskog deltar på nettverksmøter om startlån i Asker. Hvilke suksessfaktorer har vært mest sentrale for resultatoppnåelsen? Sammenslåing til en virksomhet, bidrar til tettere samarbeid med rus- og psykisk helse, og samlokaliserte boliger. Boligkontoret er også samlokalisert med mottak- og utredningskontoret som fatter alle vedtak om omsorgsboliger og tjenester innenfor hjemmet. Gjennom programarbeidet ser vi at kommunene har en mer brukerorientert praksis. Beskriv eksempler på hvordan dette er gjort, det kan være på strategisk nivå, eller direkte dialog med bruker for å medvirke til å finne en egnet bolig og bedre tjenester. Ved å gjennomføre månedlige tildelingsmøter hvor alle tjenestesteder er tilstede, blir riktig bolig og tjenester vedtatt. Kartlegging av bosituasjon 6 måneder før utløp av leiekontrakt i kommunal bolig, gir mulighet til råd og veiledning om fremtidig bosituasjon. Ansettelse av markedskontakt har vært viktig for å hjelpe til å finne egnet bolig i privat boligmarked. 8

9 5. Læring, erfaringsdeling og formidling Jf punkt 4.1 a og b i årsrapporteringsmal Hva fra programarbeidet deres har overføringsverdi til andre kommuner? Dette kan være knyttet til aktiviteter, metoder, samarbeid, organisering, retningslinjer, maler og sjekklister, økonomi. Beskriv dette kort, gjerne punktvis Gjennomføring av nettverksmøter har gitt kunnskapsdeling og samarbeid mellom kommunene på Nedre Romerike. Utarbeidelse av kartleggingsverktøy både for vedlikehold av boliger og kartleggingsverktøy for oversikt over bostedsløse. Gjennomføring av månedlige boligsøkerkurs med utarbeidelse av bolig-cv. Tildelingsmøter hvor alle tjenesteder er tilstede gir mulighet for å fatte vedtak om bolig og tjenester. Brosjyre til styret i borettslag og sameier om boligsosialt arbeid Er resultater og erfaringer fra programarbeidet publisert på nett eller i annen skriftlig form? Beskriv kort punktvis, eventuelt lenke til: Oppdatert informasjon på kommunens nettsider. Noen arrangementer har vært publisert, for eksempel presentasjon av «Sjef i eget liv» for ungdomsskolene. Utgivelse av boligmagasin vår og høst. Markedskontaktens arbeid med boligsøkerkurs annonseres på kommunens Facebook-side. Noen nettverksmøter og alle boligkonferansene har vært referert på intranett. Romerikes Blad har skrevet om boligsosialt arbeid via BOSO, og Er det etablert noen nye samarbeidsarenaer på tvers for å se de ulike velferdsområdene i sammenheng? For eksempel i form av regionale eller kommunale nettverk, med andre statlige aktører enn Husbanken, DPS, fengsel, barnevern, NAV) Samarbeidsavtale og retningslinjer er utarbeidet for samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten innenfor rus- og psykisk helse og kommunen. Dersom kommunen har vært læringsagent, hva har vært erfaringene og suksessene? Det er avholdt 8 nettverksmøter for kommuner på Nedre Romerike. Det har vært stor deltagelse og interesse for temaene som har vært tatt opp. Nettverksmøtene blir også en arena for erfaringsutveksling mellom kommunene. Ved at kommunene møtes 2 ganger per år, oppnås et kontaktnett som er lett å benytte og man deler erfaringer av hverandre i daglig arbeid. Hvilke læringstiltak vurderer kommunene har vært viktigst for å gi økt kompetanse internt i kommunen? På nettverksmøtene har sektorene internt i kommunen deltatt. Dette har ført til erfaringsutveksling og tettere samarbeid. Månedlige tildelingsmøter av boliger og tjenester. Den fysiske utformingen av boligkontorets lokaler med åpent kontorlandskap har ført til tettere samarbeid og innføring i alles arbeidsoppgaver. 9

10 6. Deling av verktøy, metodikk og gode eksempler med andre kommuner Jf punkt 4 c i årsrapporteringsmal Her ønsker vi maler, kartleggingsverktøy, retningslinjer, rutiner, prosessbeskrivelser enten i form av lenker eller som separate vedlegg til rapporteringen. Husbanken vil vurdere om dette kan gå inn i Husbanken.no, Boligsosial veileder/veiviser etc. Alternativt: Vi tar kontakt slik at erfaringene gjort i programarbeidet kan tas inn i Veiviseren Bolig for velferd. Kartlegging av vedlikehold i kommunale boliger (excell) kan ikke deles uten tillatelse fra rettighetshaver Kartleggingsverktøy for boligbehov og oppfølging (excell) kan ikke deles uten tillatelse fra rettighetshaver Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger vedlagt Boligsøkerkurs med Bolig-CV vedlagt Informasjonsbrosjyre til styrer i borettslag og sameier - vedlagt 10