RAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM ÅRSRAPPORT 2014 KOMMUNE:BÆRUM

Transkript

1 1 RAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM ÅRSRAPPORT 2014 KOMMUNE:BÆRUM

2 2 Årsrapportering Formål: Rapporteringen skal: dokumentere og formidle resultater og metodikk i Boligsosialt utviklingsprogram overfor oppdragsgivere lokalt og sentralt, andre kommuner og aktører utenfor programmet være et styringsverktøy og dokumentasjonsgrunnlag for drøfting av strategivalg, framdrift og økonomi mellom oppdragsgivere og programledelse lokalt i den enkelte kommune og sentralt i Husbanken. Rapporteringen danner grunnlag for videreutvikling av programmet lokalt og sentralt, og for politikkutforming danne grunnlag for oppfølgingsmøte av samarbeidsavtalen og program- og aktivitetsplan mellom oppdragsgivere - politisk/administrativ ledelse i kommunen og Husbanken. Møtet holdes i kommunene. Frist: Rapporteringen leveres innen hvert år. Innhold: Rapporteringen omfatter rapportering på programmets hovedmål, delmål og lokale mål. Rapporteringen gjelder for programåret. Programnavn: Boligsosialt utviklingsprogram Kommune: Bærum Programleder: Kommunalsjef Kristin Nilsen Programansvarlig: Spesialrådgiver Einar Kindberg Programstart: 2009 Rapporteringsår: 2014 Rapporteringsdato: Utfylt av: Einar Kindberg Telefon: / E-post: eki@baerum.kommune.no Generell programinformasjon

3 3 1. Rapportering på hovedmål Hovedmål Flere vanskeligstilte på boligmarkedet har egnede boliger Status Status Antall husstander Eventuelle kommentarer 1.1 Anskaffe og beholde bolig behov behov som har fått egnet Opplysninger knyttet til behov og resultater som belyser pr pr. bolig i løpet av året tallmaterialet nærmere, eksempelvis om det er spesielle målgrupper kommunen har prioritert.. Her kan også inngå forklaringer på eventuell usikkerhet ved tallene, eller årsakssammenhenger. Som eksempelvis utvikling på boligmarked, endringer i regelverk og virkemiddelbruk etc. A. Antall husstander uten eid eller leid bolig Merk at tallene ikke kan sees i sammenheng. 160 refererer til Dette omfatter husstander som bor ute, bor i akutt- og døgnovernatting, bor i krisesenter, bor i gjennomgangsbolig (midlertidig bolig), skal utskrives fra institusjon eller løslates fra fengsel innen 2. mnd., bor hos venner og kjente. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) Formålet med disse kolonnene er å vise til en utvikling/resultat i lys av behov. Tallene i kolonnen vil ikke nødvendigvis være sammenfallende med resultat fra kolonnene til venstre. bostedsløshetsrapporteringen. 20 er boligkontorets registrerte antall bostedsløse. 114 er tildelte velferdsboliger i løpet av B. Antall husstander med fare for å miste boligen Dette omfatter husstander som er begjært utkastet, er uten gyldig leiekontrakt, har for høye boutgifter. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) I 2014 ble det gjennomført 3 utkastelser grunnet manglende husleie-innbetaling. Det kan i tillegg opplyses at det ble sendt 79 begjæringer om utkastelse til namsmannen og at 4 sto i fare for utkastelse grunnet atferdsproblemer. 100 er et anslag på leietakere som har betalingsvansker, men der løsning også finnes uten at namsmannen kobles til saken. Det kan også opplyses at ved utgangen av året mottok ca 240 personer hjelp til å disponere egne ytelser for løpende husleieinnbetaling. I januar 2012 var husleierestansen (forfalt med mer enn 30 dager) på 1.1 mill. kr. Samme tid i 2015 var den på 0,6 mill. kr. C. Antall husstander med uegnet bolig Dette omfatter husstander som bor i boliger med dårlig fysisk standard, som bor i boliger som ikke er utformet etter deres spesielle behov, eller som bor i for liten bolig. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) Eiendomsforvaltningen har i 2014 fått økte rammer for boligvedlikehold. Antall ledige boliger (i gjennomsnitt) klare til ny leietaker falt det siste året fra 40 til 37. Det betyr bedre utnyttelse av boligmassen. Samlet resultat innenfor 1.1. Vurder samlet resultatoppnåelse i lys av overordna mål og strategier for boligsosialt utviklingsprogram: Er det spesielle tiltak/virkemidler som har bidratt til flere egnede boliger? Det viktigste virkemiddelet er flere kommunale utleieboliger. Særskilt prioritert område

4 4 Særskilt prioritert område Status behov pr Status behov pr Antall husstander som har fått egnet bolig i løpet av året Eventuelle kommentarer Antall barnefamilier med boligbehov Gjelder samlet antall husstander i alle boligsituasjoner (A, B og C.) Kvalitet på boliger, bomiljø og bo oppfølging * Økt boligkvalitet * Bedre bomiljø *Økt kvalitet på bistand til boligsøkere og beboere Beskriv innsats og resultatoppnåelse innenfor ett eller flere av målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan være: Fysisk opprusting av boligmassen og forbedring fellesareal og uterom. Lokalisering/integrering av botilbud i egnede bomiljø. Nærmiljø- og bomiljøtiltak, vaktmestertjeneste, bomiljøarbeider mv. Oppfølging av boligsøker og beboere mv., innflyttingsrutiner, praktisk veiledning for å ta vare på boligen. Antall kommune velferdsboliger er økt med 35. Detter er boliger av god kvalitet og med god standard. Den totale boligmassen på 1949 boliger har varierende kvalitet, men følges opp kontinuerlig og fyller kriteriene for en trygg og sikker bolig. Avsatte midler til vedlikehold prioriteres slik at sikkerhet, verdibevring og innvendig kvalitet veier tyngst og ytre vedlikehold minst. Avsatt beløp for vedlikehold i 2014 er større enn tidligere år. Ved leietakerskifte kontrolleres og utbedres boliger med feil og mangler. Det er fattet politiske vedtak om å kjøpe boliger i hele kommunen. Hensikten er å unngå uheldig opphopning i enkelte nærområder. Det er også fattet vedtak om strategier og prinsipper for samarbeid med naboskap og nærmiljø ved etablering av større boligprosjekter. Målet er å unngå konflikter som motarbeider normalisering og integrering. Av antall velferdsboliger, 890 ligger 75 % i vestre Bærum. Av boliger innkjøp i 2014 ligger halvparten i østre Bærum og denne trenden ønskes opprettholdt.

5 5 2. Rapportering på delmål Delmål A - Kunnskapsrettet Det boligsosiale arbeidet er kunnskapsbasert, utviklingsrettet, og av høy faglig kvalitet A.1. Kunnskap om boligbehov Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være kommunens arbeid med å få bedre oversikt over boligbehov, eks systemer for å kartlegge vanskeligstilte gruppers boligbehov: Behovsplan for bo- og behandlingssentre, omsorgsboliger og velferdsboliger er utarbeidet og vedtatt. Denne er lagt til grunn for utarbeidelse av investeringsplan og strategi for å tette gapet mellom registret boligbehov og kommunens boligtilbud/bruk av boligsosiale virkemidler. Endringer i behov oppstår også årlig, blant annen behovet for botilbud til flyktninger som må løses i tillegg til det langsiktige behovet. A.2. Kunnskap om bruk av boligsosiale virkemidler Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette gjelder alle boligsosiale virkemidler som kommunen rår over, og ikke eksempelvis kun økonomiske virkemidler. Igangsatt Housing First prosjekt gir kunnskap om ny metodikk for boligtildeling og booppfølging. Eget oppfølgingsprosjekt tilknyttet innflytting i 4 «skjeve hus» er også etablert. A.3. Intern kompetanseheving Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være ulike former for kompetanseutviklingsarbeid internt. For eksempel innsats og resultater med felles faglig plattform for boligsosialt arbeid, booppfølging (Ev. i samarbeid med andre kommuner/ aktører.) Rekruttering for å dekke kompetansebehov i organisasjonen mv.. Vår viktigste satsning er metodisk opplæring av Housing First metodikken, blant annet ved systematisk veiledning fra Universitetet i Lisboa. A.4. Annet arbeid med kunnskap og kompetanse *Kunnskap om organisering av det boligsosiale arbeidet *Etablering av nettverk for kunnskaps- og erfaringsdeling * Eventuelt annet Beskriv innsats og resultater i programåret innenfor ett eller flere av målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan være: kunnskapsgrunnlag om ansvar-, roller- og oppgavefordeling på strategisk og operativt nivå i kommunen, nettverk og læringsarenaer for kunnskaps- og erfaringsdeling- internt og med andre kommuner/fagmiljø mv. Kontakten med Asker kommune er styrket i Internt er samarbeidet med eiendomsfunksjonene og pleie og omsorgstjenestene styrket, særlig på overordnet nivå. Det er igangsatt et arbeid med å utvikle boligkonsepter som skreddersyr løsning for ulike målgrupper. Å se nytt potensial i eksisterende bygg og anlegg som ikke lenger er hensiktsmessig ift sin opprinnelige målgruppe står nå på dagsorden.

6 6 Delmål B - Organisatorisk Det boligsosiale arbeidet er godt forankret og gjennomført med aktiv samhandling med brukere og eksterne samarbeidsaktører B.1. Forankret boligsosialt arbeid på strategisk og operativt nivå Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være i form av integrering av mål, strategier og tiltak i boligsosialt arbeid inn i formelle plandokumenter og budsjetter Bolig og tjenesteutfordringer samles nå i sektorbeskrivelser i Handlingsprogrammet. Mål og resultater er beskrevet konkret. B.2. Klargjort ansvar-, rolle- og oppgaveplassering på strategisk og operativt nivå. Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være ulike former for organisatoriske og andre -tiltak for å oppnå en bedre og mer helhetlig boligsosial innsats. Innsatsområder med tilknytning til hverandre er samlet i ny organisasjonsløsning innen helse og sosiale tjenester. Dette danner rammeverk for en gjennomgang av oppdrag og ansvar på avdelingsnivå. Funksjonene til boligkontoret, eiendomsavdelingen, tildelingskontoret og det sentrale dokumentsenteret skal gjennomgås. Arbeidet med dette går over i B.3. Internt og eksternt samarbeid Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være samarbeid med, andre kommuner, brukere og frivillige organisasjoner, andre statlige aktører, private aktører og/eller annet. Kontakten med Asker kommune er styrket i BOSO nettverket har fortsatt tema og kompetanse som er nyttig for vår kommunes håndtering av utfordringene. B.4. Annet arbeid med forankring- og samarbeid *Utvikling av rutiner og systemer. * Samfinansiering av tiltak/aktiviteter med andre. *Eventuelt annet Beskriv innsats og resultater i programåret innenfor ett eller flere av de målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan eksempelvis være: Rutiner og systemer for samordning og koordinering eks tildeling for å sikre boligflyt. Rutiner og samarbeid for å redusere antallet utkastelser og begjæringer, restanser på lån og husleie. Rutiner og samarbeid med helseforetak og kriminalomsorg for å sikre egnet bolig. Informasjon til innbyggere og samarbeidspartnere om bostøtte, startlån og tilskudd osv. Vi har lagt grunnlaget for å samle relevante opplysninger om boligbehov og boligbruk i Plania som et felles elektronisk hjelpeverktøy. Det er også igangsatt et arbeid for å innføre GOBO som saksbehandlingsverktøy for boligkontorets saksbehandling. Det arbeides nå tverrfaglig med utbyggingsoppdragene der helse- og sosial følger hele prosjekteringen sammen med prosjekt og boligenheten i eiendomsavdelingen. Dette sikrer en gjennomgående ivaretakelse av normalisering og integrering. Arbeidet med omgivelsesrelaterte utfordringer, naboskaps og nærmiljøarbeid støttes nå av en utarbeidet egen rutine.

7 7 Delmål C - Økonomisk Det boligsosiale arbeidet er planlagt og gjennomført med effektiv bruk av virkemidler C.1. Økonomiske virkemidler Tall kan hentes fra annen rapportering til Husbanken Resultat i løpet av året Eventuelle kommentarer Opplysninger som belyser tallmaterialet nærmere Antall fullfinansierte boligkjøp med startlån Herav antall med fastrente 61 Antall boligkjøp hvor startlån utgjør del av finansiering (samfinansierte boligkjøp) 5 Antall boligkjøp med startlån, boligtilskudd 66 Antall startlån som har muliggjort overgang fra kommunalt disponert bolig til egen 10 eid bolig Antall tilskudd til tilpasning, ev. sammen med startlån, benyttet til private boliger 7 Antall bostøttemottakere Januar 1638 i C.2. Kommunalt disponerte boliger, søknader og tildelinger Tall kan hentes fra kommunens rapportering til KOSTRA Antall kommunalt disponerte boliger 1949 Antall fremskaffede kommunalt disponerte boliger med tilsagn om boligtilskudd 29 50% fikk lån med fastrente, dette er økt fra 40% pga gunstig lånesats på fastrentelån, samt behov for stabilitet for låntaker. Kommunen har redusert antall innvilgede toppfinansieringer, da private banker i stor grad ikke aksepterer toppfinansiering i form av startlån kombinert med annet boliglån. Dette medfører reduksjon i antall tilfelle med samfinansierte boligkjøp. I tillegg har kommunen i tråd med Husbankens retningslinjer ikke lenger innvilget lån til unge i etableringsfasen, med mindre de er langvarig vanskeligstilte. Det ble innvilget 93 forhåndstilsagn i 2014, det er imidlertid færre som har klart å gjennomføre kjøp av bolig, som følge av at det er et begrenset antall nøkterne boliger på markedet i kommunen. Personer med innvilget forhåndstilsagn konkurrerer om de samme boligene i stor grad, i tillegg er kommunens eiendomsavdeling også en aktiv part i forhold til å kjøpe nøkterne boliger til kommunale utleieboliger. 890 velferdsboliger. Vi har fått inn en ny kategori lavprisboliger på Fornebu øremerket ungdom i alder år i arbeidsforhold med lav inntekt. Vi har valgt å ikke innregne disse ivelferdsboligantallet da tildelingskriteriene er forskjellige. De 29 boligene med tilsagn må suppleres med 2 innkjøpte uten innsendt søknad og 4 skjeve hus med innvilget lån og tilskudd med der tilsagnsbrev mangler. Antall fremskaffede kommunalt disponerte boliger med tilsagn om 0 investeringstilskudd Antall nye søknader om kommunalt disponerte boliger 432 Av disse var 215 søknader om velferdsbolig. Dette er tall for søknader fra personer som ikke har kommunal utleiebolig. Antall nye tildelinger av kommunal utleiebolig 306 Av disse var 151 tildelte velferdsboliger C.3 Samlet/helhetlig resultatoppnåelse Vurder resultatoppnåelse i lys av mål og strategier i lokalt programarbeid Aktuelle problemstillinger kan eksempelvis være: Er enkelte målgrupper spesielt prioritert for virkemidlene? Har resultatoppnåelse på enkelte særskilte virkemidler vært særlig gunstig eventuelt hvorfor? Hvordan har sambruk av særskilte virkemidler gitt gunstig resultatoppnåelse? Har bruk av boligvirkemidler gitt redusert utgifter til sosialhjelp, hospitsovernatting mv? Hvordan brukes økonomisk rådgivning og eks frivillige forvaltningsavtaler for at flere vanskeligstilte skal kunne få og beholde en bolig? Hvordan brukes det private utleiemarkedet? Her kan det også sies noe om antallet som har søkt og som fyller kriteriene for å få kommunalt disponert bolig og lån, men som ikke har fått pga mangel på bolig/virkemidler.

8 8 3. Rapportering på lokale mål Måloppnåelse 3.1 Gjeldende mål og ev. strategier Oppgi mål og ev. strategier iht. til aktuell programplan Programlederfunksjonen har vært ivaretatt med 0,5 åv gjennom hele året. Programutvikling er et løpende arbeid: Boligtrappen er videreutviklet og booppfølging, med tanke på økt ambulant oppfølging, er utredet. Under kunnskapsutvikling og læring er Housing First prosjektet vårt viktigste enkelttiltak. Prosjektet er nå nær fullskala dimensjonering. Alle boliger som trengs er på plass og prosjektstillingene er besatt. Øvrige grep for et differensiert kommunalt bo og oppfølgingstilbud realiseres i tråd med vedtak i handlingsprogram og investeringsplan. I 2014 er det jobbet spesielt med Åsterudboligene, skjeve hus på Slependen, og velferdsboligbygg på Solberg. Grepet leie til eie er videreført. I løpet av de tre siste årene er 26 kommunale utleieboliger overdratt til leietakerne. Dialog- og kommunikasjonsverktøy brukt overfor nabolag og i nærmiljøprosesser er utarbeidet og politisk vedtatt. Lavprisboliger prøves ut på Fornebo for målgruppe unge (20-25) i arbeid. På generell basis er konseptet tatt inn i beskrivelser av sosial infrastruktur for utbyggingsområdene Fossum og Sandvika. Brukerstyrte trygghetsplass er opprettet i spesialisthelsetjenesten. Natthjemstilbudet er under utredning. Etterspørselen har falt. Det er igangsatt et konkret arbeid med å vurdere behov for og realisering av et økt antall fullverdige midlertidige botilbud Innsats og måloppnåelse Beskriv og vurder måloppnåelse og ev. avvik i planer

9 9 4. Rapportering på læring, formidling og videreføring 4.1. Læring/formidling A. Hva har i størst grad bidratt til måloppnåelse i arbeidet som har overføringsverdi til andre kommuner? Beskriv forhold som har vært særlig viktige for måloppnåelsen. Dette kan være knyttet til aktiviteter, metoder, ledelse, samarbeid, økonomi o.l. At vi har arbeidet med mange ulike utfordringer knyttet til fremskaffelse av flere kommunale utleieboliger. B. Hvordan er resultater og erfaringer fra programarbeidet formidlet og delt internt? Beskriv forhold som har vært særlig viktige i arbeidet Gjennom kontakt mellom programansvarlige og ledelse strategisk og operativt C. Hvordan er resultater og erfaringer fra programarbeidet formidlet eksternt? Beskriv forhold som har vært særlig viktige i arbeidet Gjennom samlinger, ved deltakelse og gjennom innlegg. Ved enkeltvis kontakt med andre kommuner. D. Er det barrierer som har vært til hinder for høyere/raskere måloppnåelse? Beskriv eventuelle barrierer i forhold til eksterne samarbeidsparter, herunder statlige aktører, Husbankens virkemidler og lignende

10 10 I noen enkeltsaker kan dialogen og det løpende samarbeidet med Husbanken bli bedre Videreføring av arbeidet Deltagere i tidlige stadier av programarbeidet kan også beskrive planlagte tiltak A. Hva er gjort for å oppnå forankring og tydeliggjøring av boligsosialt arbeid på strategisk og operativt nivå etter avsluttet programperiode? Herunder blant annet - integrering av mål, strategier og tiltak for arbeidet i strategiske plandokumenter og budsjetter. Det jobbes godt med samarbeidsutvikling på tvers i kommunen basert på felles mål relatert til boligsosiale innsatser. B. Hva er gjort for å ha oppdatert kunnskapsgrunnlag om boligbehov etter avsluttet programperiode? Dette kan eksempelvis være et etablering av IKT-systemer for kartlegging av behov og lignende Behovsplanen for langsiktige behovsdekning er på plass. Løpende arbeid med handlingsprogram og investeringsplan realiserer tiltakene. C. Hva er gjort for å sikre et oppdatert kunnskapsgrunnlag om bruk av boligsosiale virkemidler etter avsluttet programperiode? Bolig som innsatsområde skal inngå i kommunens helhetlige planverk som inneholder arealdisponeringer, samfunnsutvikling og tjenesteutvikling D. Hva er gjort for å sikre forankret og planmessig kompetanseheving internt? Her kan vi bli bedre.

11 11 E. Hva er gjort for å sikre god samhandling internt og eksternt? Kunnskapsdeling og samordning av oppgaveløsning. 5. Rapportering på økonomi Pr. aktivitet og totalt: Regnskap Regnskap Aktivitet 1 (programledelse) Aktivitet 2 (kompetanse- Utvikling) Tilskudd fra HB Egen Annen Avvik totalt Tilskudd HB Budsjett (kompetanse- finansiering finansiering Avvik tilskudd) kommunen TOTALT (+/-) (+/-) Aktivitet 3 Aktivitet 4 Totalt Samlet oversikt over hele programperioden: Tilskudd fra Husbanken 2011 Egenfinansiering fra kommunen Annen finansiering Overføring av ubrukte Husbank midler

12 Merknad til økonomirapportering. Vi ligger etter med utbetalingsanmodningene knyttet til innvilgede kompetansemidler for 2012, 2013 og I vårt regnskap for 2014 med kontorstreng for BOSO har vi belastet tilskuddsmidler fra Husbanken med kr Dette ønsker vi ført mot tilskuddet innvilget i Resten av tilskuddet fra 2012, (899) samt tilskuddet for 2013 og 2014 tenker vi benyttet i 2015 og videre. Vi legger derfor ikke opp til en egen søknad i 2015 om mer kompetansetilskudd. Utgifter til en eventuell sluttevaluering tas også fra tidligere innvilgede midler. Kommunens utgifter til egen finansiert innsats er ikke ført mot BOSO objektet, men er å finne i regnskapstall for tjenesteinnsatsen i Helse og sosial avdelingen og eiendomsavdelingen knyttet til de prosjekter og oppgaver som er beskrevet i årsrapporten. Siden denne ikke er oppsummert er det satt 0 i kolonnen.